ingrid gurine

Hva skal det bli av meg?

  • 02.01.2012 - 11:26

Hei, og godt nyttår! : )

Jeg har fått spørsmål om jeg ikke kan skrive litt om hva jeg vil bli og hvilke studier jeg går/skal gå på. Det er egentlig et litt vanskelig spørsmål, for jeg er nærmest to personer når det kommer til dette. Jeg ønsker å ta en utdanning som jeg kan leve meg frem til pensjonistalder, med mulighet for forfremmelse og videreutvikling. Jeg ønsker å bli noe stort, men samtidig føler jeg at jeg ikke kan det. Jeg er én av altfor mange som ikke alltid finner livet like enkelt å leve, og tanken på karriere og fremtid ser ikke alltid like lys ut. Noen ganger er det en enkel løsning som frister mest, slik som å fortsette som assistent på sykehjem. Derimot er tankegangen en helt annen når jeg "har det bra", og da ønsker jeg meg nærmest for mye. Jeg har slitt igjennom dette halvåret med studier, bare for å finne ut at jeg faktisk kan mer enn jeg tror og at ingen forventer at jeg skal kunne alt. Så planen er å fortsette med samfunnsvitenskap, og ikke ta den enkle vei.

På lørdag reiser jeg på en fem ukers studietur til Tanzania, før jeg i slutten av februar er tilbake i Kristiansand for å fullføre årsstudiumet jeg tar i Utviklingsstudier. Forhåpentligvis så består jeg, og kan ta sommerferie med god samvittighet. Deretter skal jeg ta meg et etterlengtet friår mens jeg arbeider for fullt slik at jeg kan tjene nok penger til å arbeide som frivillig i et utviklingsland i 1-2 måneder. Hvilket er enda ikke helt fastlagt, men land jeg vurderer er Ghana, Etiopia og India.

Etter sommeren 2013 håper jeg på at jeg starter på en bachelorgrad i Afrikastudier ved NTNU i Trondheim. Det frister å ta en mastergrad ved The School of Oriental and African Studies, da innen afrikastudier. Jeg må derimot se hvordan det går med meg, og hvordan jeg takler studielivet. Dersom alt går min vei, er håpet å få jobb i enten UD eller NUPI, og i mine senere år arbeide i FN. Man må nesten bare vente og se... :-)



Om det blir innen arbeid eller pengestøtte, så skal jeg i alle fall sørge for at flest mulig barn her på jord får mulighet til å ta utdanning, til å gå til sengs mette og til å ha tak over hodet og klær på kroppen.

"Don't pat the lions"

  • 06.09.2011 - 19:04

Hei!

Dagen i dag begynte med en aldir så liten forelesning av ingen andre enn Jonas Gahr Støre - utenriksministeren. Han snakket om Norge sin posisjon i verden, hvilke ressurser vi har, vårt forhold til Russland samt mye annet. Han er definitivt min favorittpolitiker (til tross for at han tilhører "feil" parti), så det var ganske kjekt å møte ham. Norges beste politiker, spør du meg ;-) 


(Veldig dårlig bilde, beklager det)

Etterpå bar det avsted på informasjonsmøte om feltkurs. I det studiet jeg tar er det lagt opp til en femukers studietur til et utviklingsland for å se fattigdom og utvikling med egne øyne, for å få et annet perspektiv enn det man får av bare å høre om problemene. Jeg hadde lenge planer om at det var Indonesia jeg ville reise til, men etter å ha tenkt meg om nøye har jeg heller endt opp med å ville reise til Tanzania. Grunnen er at jeg er 110% sikker på at det er Afrika og afrikas problemer og utvikling jeg ønsker å jobbe med. Da vil det være positivt å ha vært i Afrika flere ganger, sett og opplevd miljøet, kulturen og fattigdommen. Selv om Indonesia virker som et fantastisk land å reise til, vil jeg ikke få noe utav turen med tanke på fremtidig karriere. Så da blir det Tanzania! 
I likhet med da vi var i Kenya, skal vi også på safari i Tanzania (man kan vel ikke besøke Afrika uten å være med på en?). Han som skal reise med oss ville gjøre oppmerksom på at selv om det kan gå en løve forbi deg på nært hold, var den vill. "Don't pat the lions" med andre ord. 

For vel et år siden eller noe slikt, skrev jeg et innlegg under kategorien "Jeg vil reise til" som handlet om ei øy utenfor Tanzania med navn Mafia. Kanskje jeg får muligheten til å realisere den reisen om et halvt års tid? 
Lurer forresten på om jeg skal begynne opp igjen med den kategorien. Hva sier dere? :-)  


Av stedene på bildet husker jeg at vi skal innom Dar es Salaam, Dodoma, Iringa, Zanzibar, Moshi og Arusha.

Har du vært i Tanzania?

Heisann og hopsann!

  • 23.06.2011 - 15:50

...plutselig er det sommer!

Torsdag gjorde jeg mitt siste strev på videregående da jeg hadde muntlig eksamen i engelsk. Mandag fikk jeg utskrift av karakterene mine, og i går og i dag har resultatene fra de tre skriftlige eksamenene tikket inn på skolearena. Merkelig nok fikk jeg lik karakter på både sidemål og hovedmål (norsk) hvorav førstnevnte mildt sagt gikk drittdårlig og sistnevnte relativt bra. Sensorer kan jammen meg dette med å forvirre!
Bedre ble det ikke da jeg tidligere i dag fikk resultatet på den tredje og siste skriftlige eksamenen jeg hadde - i geofag 2. Jeg følte jeg var såååå flink og svarte slik jeg skulle og det jeg skulle og alt det der - karakteren sa noe annet. Jeg er litt skuffet, med andre ord. But life goes on, er det ikke det de sier?

Tiden flyr. Snart har jeg bursdag, og vil aldri mer være atten år lengre. Trist, men også litt greit. Nærmer meg halveis til førti, skummelt - snart blir jeg gammel og grå. MEN har mye å oppleve før den tid :-) Som ei dame på jobben sa til meg - jeg har mange gode år foran meg. Nå går tida mest til gruing over om jeg kommer inn på utviklingsstudiet (årsstudium) i Kristiansand til høsten. Studiet har kun 10 (!) plasser, så jeg kjenner det knytter seg i magen med tanke på at 51 stykker har det på førsteplass. Kryss fingrer og tær for meg!

Planen er å prøve å blogge litt mer. Jeg har ikke helt motivasjonen for tida (og har vel ikke hatt den på en stund, noe dere tydelig kan se på den elendige oppdateringen min). Spennende saker har skjedd rundt om i verden, men jeg har ikke orket å dele det med dere. Håper dere har klart å oppdatere dere selv de siste månedene, hoho. Uansett; jeg skal bli bedre (tror jeg) :-) Stay tuned for more.



Har du hatt eksamen?

Det er tid for muntlig eksamen.

  • 14.06.2011 - 19:43



Jeg kom opp i engelsk litteratur og kultur, som forøvrig er et drittfag jeg ikke valgte frivillig, og faget jeg IKKE ville komme opp i. Heldige meg, liksom. Lykken var derfor stor da jeg fikk den ene oppgava jeg ville ha - om den ene forfatteren og perioden som faktisk var interessant. Charles Dickens og viktoriatiden here I come <3

Eksamen med eller uten bok?

  • 03.05.2011 - 17:46

Helt siden jeg fikk høre at man kan ha med seg alle hjelpemidler på eksamen har jeg frydet meg. Helt til jeg faktisk hadde en. Å få ei oppgave hvor alt du skal skrive står i boka di, er ikke bare bare. Hvordan skal du skrive det om? Hvordan kan du i det hele tatt skrive noe som læreren/sensor tror du kan selv? Alt står jo i boka! Og boka har du jo foran deg, og dette vet lærer/sensor.
For meg er dette et dilemma. Jeg hadde min første eksamen med bok, skrev og skrev med egne ord, fra egne tanker og alt, brukte boka mest til å finne frem til ulike definisjoner. Allikevel ble svaret mitt temmelig likt det som stod i boka, bare plottet ned, forkortet og lagt til rette for oppgaven (boka var jo tross alt kilden til mine kunnskaper!). Jeg visste virkelig hva jeg skulle skrive, så jeg kan ikke ha skrevet feil, og jeg følte - som sagt - at jeg skrev mine egne ord og tanker. Karakteren viste noe annet.
Da jeg i går skulle ha en ny slik prøve (heldagsprøve), og vi fikk ha bok og alle mulige hjelpemidler, ble jeg helt demotivert. Alt som skulle skrives i oppgava (bortsett fra én del-oppgave, som var ei drøftingsoppgave) stod i boka. Jeg visste knapt hva jeg skulle skrive. Skulle jeg gjøre som forrige gang? Det viste seg jo ikke å være vellykket! Så satt jeg der, med null tro på meg selv. Gleder meg til resultatet, kan du si!

Det jeg vil frem til er at det i bunn og grunn kanskje ikke alltid er det beste å ha med seg hjelpemidler på prøver. Hva sier du?

I dag går søknadsfristen for studier ut!

  • 15.04.2011 - 20:47

Klokka 23.59 i kveld går fristen for å velge hvilke studier en ønsker å søke på til høsten, ut. Etter dette kan man fremdeles endre rekkefølge på de valgte studiene (ti til sammen), men man kan ikke tilføre nye studier.
Jeg fullførte nettopp min søknad. Den ble seende slik ut:

  1. Utviklingsstudiet (årsstudium) ved UiA
  2. Utviklingsstudier (bachelor) ved UiA
  3. Internasjonale studier (bachelor) ved UiO
  4. Statsvitenskap (bachelor) ved UiO
  5. Statsvitenskap (bachelor) ved UiA
  6. Statsvitenskap (bachelor) ved UiS
  7. Historie (bachelor) ved UiS
  8. Rettsvitenskap (bachelor) ved UiA
  9. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. klasse ved UiS
  10. Sykepleierutdanning ved UiS


Har du søkt? : )



I dag hadde russen vannkrig. Jeg var pingle på sidelinja, men det var da moro det også (hoho). "Krigen" ble filmet, og kan sees her.

"Flere pøbler inn i den videregående skolen" - kunnskapsministeren.

  • 09.03.2011 - 17:51

Hei hei!
Jeg befinner meg nå i Grieghallen i Bergen på Elevtinget 2011's tredje dag. Etter seks timers debattering og nærmere to timers votering over politisk måldokument, er det snart dukket for en ny timeslang debatt og votering over Elevorganisasjonen sitt arbeidsprogram. Alle hjerter gleder seg.

I mellomtiden har vi derimot hatt noe i alle fall jeg anser som staselig besøk. Vår alles kunnskapsminister og mitt parti's "overhode" gjestet Elevtinget. Her snakket hun om hva hun anser som bra og dårlig ved den norske skolen, hva som kan gjøres bedre og hva som er viktigst. Det ble blant annet nevnt hvor viktig kunnskap er for framtida, problemer ved dagens ungdomsskole, mangelen på læreplass, dårlige rådgivere i den videregående skolen, frafall og mobbing. Mye bra, med andre ord!
Etter at Halvorsen hadde holdt sin hilsningstale var det duket for spørsmål. Etter skuffelsen i går over at jeg ikke fikk stilt mine spørsmål da, ble jeg overlykkelig over å bli valgt ut blant de 17 (troor jeg det var) som fikk stille spørsmål.

Hva stilte jeg så spørsmål om?
Hehe, dere som har fulgt meg en stund vet at jeg har skrevet en laaang rekke innlegg mer eller mindre om noe som kalles Pøbelprosjektet. Dette var noe som "kom ramlende over hode på meg", men som viste seg å være utrolig interessant og engasjerende. Jeg ønsket derfor å spørre kunnskapsministeren om hva hun syntes om Pøbelprosjektet (som holder til i Stavanger/Sandnes, og om hun trodde det var reelt å få til et slikt prosjekt på nasjonalt basis.
Jeg ble ganske fornøyd med svaret; hun har vært på Pøbelprosjektet og sitt, samtidig som hun har sett andre lignende prosjekter andre stetder i landet. Det er et godt tiltak, synes hun, men målet er jo såklart at det Pøbelprosjektet og andre slike prosjekter prøver på og får til, er noe som den videregående skolen skal få til.
Hun kom til og med med et slagord; "Flere pøbler inn i den videregående skolen".

Kort og greit er målet en tilpasset skole for alle hvor færrest mulig faller av, og hvor selv de "dårligste" blir tatt vare på, får den oppfølginga de trenger og fullfører utdanninga si og får en god og sikker jobb.

Du kan lese om Pøbelprosjektet her

BILDER KOMMER NÅR JEG HAR FÅTT DEM INN PÅ DATAEN!

Skole skole skole

  • 03.12.2010 - 15:31

Enda en uke er over, og juleferien (som jeg presterte å kalle sommerferie i dag, dumma) nærmer seg med stormskritt. Dette semesteret har jeg kun én prøve igjen. Det skal bli deilig å kunne fokusere på andre ting enn bare lekselesing og pugging hele tiden. Man blir temmelig lei av det til slutt!

I år er jeg avgangselev, dette er mitt siste år på videregående. For dere som ikke vet det, så går jeg allmennfaglig linje, og vil derfor ikke ha noen som helt utdannelse når jeg er ferdig med videregående. Jeg må studere videre. For meg går det helt fint, jeg elsker å lære og har gledet meg til studietidene siden jeg var tolv år, men over halve trinnet er godt lei skole. Ikke rart, vi har trossalt gått på skolen i snart tretten år! Da har man jammen meg lov til å ta seg ett års pause...



Jeg derimot, satser på å begynne å studere med en gang. Hvorfor utsette skolegangens høydepunkt enda et år? For et par uker siden fant jeg også ut hva jeg ønsket å studere. Var ganske glad da; fant endelig et studium som passet meg. Det hadde både en smule samfunnsfag, en smule historie, en smule jus og en smule internasjonal forståelse (samt en smule økonomi, noe som er det eneste negative ved studiet). Det er dessverre ikke bare meg som har funnet ut at dette studiet er topp. Studiet, som har 60 plasser, er visst utrolig populært. Hva skjer med studier med få plasser og mange søkere? Jo, de er vanskelige å komme inn på! Glad og fornøyd over å ha funnet mitt studie, kikket jeg i søkehåndboka for å finne ut hva snittet var. *kremt, joda. Det var... høyt. Da mener jeg skyhøyt, høyere-enn-jus-høyt (og da er det høyt!). Kun psykologi ved UiO og medisin slo mitt studium, som hadde et snitt på 54.5 (!). Med andre ord så må jeg virkelig jobbe hardt dette året!

Studiet jeg snakker om heter Internasjonale Studier, og er ved universitetet i Oslo. Om man kan si det om studier, så "tok det meg med storm".

"Hvorfor angrep USA egentlig Irak? Hvordan hadde verden sett ut i dag om Cuba-krisen hadde fått en annen utgang? Er det sant at forskjellene i verden øker? Hvor mye påvirker EØS-avtalen Norge? Dette studiet vil gi deg kompetanse i internasjonal politikk, - historie, - økonomi og folkerett." - UiO sine nettsteder

Ettersom snittet er skyhøyt (i alle fall synes jeg det), må jeg finne frem til alternative studier slik at jeg kan studere noen lunde det samme en annen plass om jeg ikke skulle komme inn. Dette er ikke skryt, men studiet er ikke helt utenfor rekkevidde, men mangel på ekstrapoeng skremmer meg litt (av 4 mulige har jeg 1.5).



Noen som vet om et internasjonalt studium de kan anbefale meg? Tips mottas med glede!

For å lese mer om internasjonale studier ved UiO, trykk her.

Remain calm, even when your life is changing

  • 09.08.2010 - 16:25
Hei!

Jeg sitter her noe smånervøs. Det har på en måte nettopp gått skikkelig opp for meg at om én uke er jeg avgangselev! Neste mandag begynner jeg på siste året mitt på studiespesialiserende. Dette er året som virkelig kommer til å avgjøre resten av livet mitt. Kommer karakterene mine til å være gode nok for å komme inn på det studiet jeg vil? Kommer jeg i det hele tatt til å finne ut hvilket studium jeg vil gå!? Det er så altfor mange retninger jeg kan gå - og så klart vil jeg studere dem alle like mye! Håpløst..
Min nervøsitet overfor studiene har kommet til uttrykk titt og ofte her på bloggen. Er det så merkelig da, når jeg tenker på det så å si 24/7?
Har du problemer med å forstå omfanget? Les gjerne Evig student, takk! og Lita jente, store tanker.




Er jeg klar for å ta fatt på mitt siste år på videregående?
Ny sekk er kjøpt inn, notatblokk er klar, motivasjon på topp, Jeg elsker å lære! Problemet ligger i hodet mitt. Jeg liker ikke konseptet skole. Jeg vet så inderlig godt at jeg hadde lært så mye mer om jeg hadde studert på egenhånd! Dette irriterer meg i timene, og skaper en smule ukonsentrasjon. På tide å lære seg å akseptere at ting ikke alltid er slik man ønsker at det skal være?

Forrige skoleår studerte jeg kroppsøving på egenhånd. I år er målet å studere spansk nivå 3 ettersom jeg ikke får mulighet til å ta dette på skolen min. Kommer det til å gå? Ikke vet jeg, men satser i alle fall på å kjøpe inn skolebøkene i faget!

Begynner du på skole neste uke?
Hva begynner du på?

Lita jente, store tanker

  • 27.06.2010 - 20:56
Jeg passerer ikke én eneste dag uten å tenke over fremtiden. Hva jeg skal bli, hvor jeg ska bo, hvordan jeg har det. Jeg er utrolig nervøs, funderer over hvorvidt jeg kommer til å takle voksenlivet. Nå er alt så trygt og godt, jeg bor hjemme og går på skole. Jeg trenger ikke være redd for å miste skoleplassen, jeg har jo rett på den. Jeg må også tilføye, at situasjonen jeg skrev om her, skal være løst nå. Forhåpentligvis blir det da Vardafjell vgs på meg siste året også! Å gå på skole er trygt og godt, ting er lagt opp for deg. Du trenger ikke lure på hva du skal ta deg til ettersom læreplanen og timeplanen sier det meste. Som arbeidstaker har du derimot mye mer ansvar, og det kreves en god del mer av deg. Uansett hva du jobber med og hvor du jobber, blir det stilt krav til deg som det forventes at du lever opp til.

Ettersom jeg går studiespesialiserende har jeg X antall år igjen før jeg kommer meg ut i yrkeslivet for fullt. Studier er noe jeg både gruer og gleder meg til; jeg gleder meg til å kunne studere det jeg interesserer meg for i dybden og bli mer selvstendig, men jeg gruer meg til alle kravene. Kommer jeg til å opprettholde mine gode studieteknikker? Kommer jeg til å klare studiet?
Som jeg skrev i ett av mine første innlegg (som du kan lese her), har jeg enda ikke bestemt meg for hva jeg skal studere. Det er så utrolig mye jeg vil, og jeg vet ikke hva jeg vil mest. I tillegg er jeg redd for at studiet skal være alt for krevende, og psyke meg ned i stedet for å fylle meg med positiv energi. Hva om studiet er lett, men å arbeide som det er krevende? Jeg har lærerstudier på lista over ting jeg vil studere, men har blitt fortalt at læreryrket er altfor krevende for meg. Hvordan kan jeg vite hva som vil være best for meg å både studere og jobbe som?

Jeg har i to år nå jobbet deltid innenfor helsesektoren, og det har fått meg interessert i å gå sykepleien. Dette er noe jeg aldri før har tenkt på, men som jeg har fått sansen for via jobben min på et omsorgssenter. Jeg vet at jeg kan bedre, og jeg vet at jeg vil satse bedre, men samtidig er det så trygt og godt å holde seg til det man er kjent med.



Hvis jeg ser bort i fra all tvil jeg har om meg selv, så vil fremtiden min se noen lunde slik ut:
- Jeg går ut fra videregående med et godt snitt som jeg er fornøyd med.
- Jeg begynner på Utviklingsstudier ved universitet i Agder (bachelorstudium)
- Etter fullført bachelor går jeg videre til mastergrad i Development Studies
- Som ferdig utdannet får jeg jobb innenfor en organisasjon, f.eks. Røde kors.
- Som godt voksen blir jeg ansatt av FN, helst UNDP (United Nations Development Program)  : ) Suuupert!
- Så blir jeg statsminister når partiet mitt har arbeidet seg større enn AP!

Det er lov å drømme....

Så kommer tvilen inn; studiet er en god del på engelsk, og jeg har mistet troen på engelsken min etter at jeg ikke fikk karakteren jeg ønsket på eksamen. Det suger, hvorfor kan ikke ting bare bli som man ønsker?

Kanskje jeg bare får se hva som kommer. Prøve å ikke tenke så mye på det, og bare la ting skje. Det sies jo at det er bestemt hva man skal her i verden, og da bør vel ting komme av seg selv?
Jeg får bare lene meg godt tilbake, og ta livet som det kommer...


HAKUNA MATATA

Jeg står uten skoleplass!

  • 23.06.2010 - 16:41
Dumme meg har klart å søkt feil på vigo! Jeg bor i Hordaland fylkeskommune, og går på skole i Rogaland fylkeskommune. Førstnevnte kjøper plasser av sistnevnte. I min iver etter å få unnagjort søkingen, har jeg klart å søkt meg til Rogaland fylkeskommune. Dette fikk jeg vite i dag, da skolen min ringte meg. Etter å ha ventet i en halv time kom jeg endelig gjennom på telefon til inntakskontoret i Bergen. Alt de hadde å fortelle meg var at dette var dumt. Joda, så nå må jeg vente til 8. juli før jeg får vite hva som kommer til å skje til høsten. Supert!
Kort sagt; sucks to be me atm.

Jeg er jammen meg glad for at jeg ikke bor i Kina!

  • 18.06.2010 - 23:37
Ok, landet har sikkert mye flott å by på, men når det kommer til skolegang er ikke Kina landet jeg ville hatt på førsteplass.

I løpet av skoleåret har vi hatt en utvekslingsstudent fra Kina på skolen vår, og i dag på avslutningen fikk vi høre et lite utdrag fra hennes skoledag. Den begynner halv åtte om morgenen og varer til halv syv om kvelden! Når hun kommer hjem, skulle man jo nesten tro at leksene var unnagjort og at hun kunne bruke kvelden på å dyrke seg selv eller hva det måtte være hun skulle ha lyst til, men nei; leksene hennes tar i gjennomsnitt fire timer å gjennomføre, noe som vil si at jenta sitter og gjør lekser fra halv syv til halv elleve. Hadde du klart det samme?



Jenta har kost seg i Norge, og nytt stort av den friheten norske ungdommer har. Hvor store konsekvenser får man i Norge om leksene ikke blir gjort? Det varierer såklart fra skole til skole, men på min skole er det pytt pytt, en anmerkning i boka og ferdig med det. Leksene som ikke har blitt gjort, forblir ugjort, og man lærte dessverre ikke noe om dette temaet. Fortsetter dette, kommer man inn i en ond sirkel og sliter med å bestå i faget (i verste fall fagene). Videre blir snittet lavt, du kommer ikke inn der du vil og ender opp i kassa på Rimi.

Ok, dette er vel et worst case scenario, men tror du kinesiske skolelever sliter med det samme? Ettersom jeg har forstått det, er det mange kinesere som tar høyere utdanning. De er ettertraktede i sitt eget land, sitt eget kontinent, men også ellers i verden. Internasjonale bedrifter søker etter kinesiske (og generelt asiatiske) arbeidere ettersom de har rykte på seg for å være arbeidsomme, lojale og flittige. Nordmenn er derimot late, lite engasjert i arbeidet og ofte klagende. Kanskje det er på tide å gjøre noen drastiske forandringer i den norske skolen?

Selv er jeg en skoleglad jente, og ser frem til de minst fire årene jeg har igjen. Som skrevet her kunne jeg godt tenkt meg å studere hele livet, og viet meg mye kunnskap som jeg kunne delt med andre. Standpunktkarakterene jeg gikk ut med i år er de  beste jeg har hatt til nå på videregående, men jeg vil satse enda høyere det kommende skoleåret. Har man kinesere med elleve timer skole fem dager i uka (+ åtte timer hver lørdag) er gode resultater avgjørende for din fremtidige jobb i dagens globaliserte samfunn.




I'm just saying...

Kunst & håndverk - The Love Of My Life

  • 04.05.2010 - 19:06
Jeg kan ikke skryte på meg å ha vært den flinkeste eleven i kunst og håndverk. På barneskolen nektet jeg som oftest å gjøre ALT som hadde med tegning å gjøre - hvilket inkluderer sløyd (hvor man må tegne skisser), maling, tegning og ja, det meste! Jeg slapp unna med dette, ettersom jeg kunne (kan) bli veldig vrang om jeg ikke fikk det slik som jeg ville.

På ungdomsskolen var det derimot ikke like lett, men jeg strevde meg da gjennom! Beste verket mitt må være "veska" vi strikket i åttende klasse. Jeg kunne bruke den som tubetopp!!!!! Jah... 2+. Alle de andre jentene i klassen (vi strikket alle det samme) fikk femmer... Jeg er bare SÅ flink. Design og sløyd reddet nok karakteren min i kunst og håndverk fra ungdomsskolen. Design fordi det er moro og vi hadde det veldig koselig under arbeidet, og sløyd fordi læreren ikke ville la oss bruke elektriske maskiner slik at det var praktisk talt han som gjorde det verste arbeidet : ) SUPERT!
Jeg kan ikke nekte for at jeg gledet meg til å begynne på allmenn - aldri mer tegning!

Det gikk fint i begynnelsen... Jeg overlever tegning av grafer og slikt som ikke krever en stødig hånd, men heller en rett linjal, men så kom vi til geometri i yrkesliv eller noe slikt, og hva må vi gjøre? TEGNE! Det gyldne snitt, perspektivtegning (som forøvrig nærmest drepte meg i niende/tiende da jeg måtte tegne et pokkers hus. Takker pappa for karakteren) og alt jeg trodde jeg var blitt kvitt for godt. Jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke gjorde de oppgavene, sta som jeg er mener jeg at ettersom tegning ikke er matte, kan ingen tvinge meg til å tegne så lenge jeg ikke vil. Så det så.

I dag hadde jeg mattetentamen, som jeg har gruet og grøsset over i to uker nå. Den gikk bra da, men va pokker måtte vi gjøre!? Tegne et prisme i ettpunktsperspektiv sett ovenfra!
For det første; hva er et prisme!? Jeg tegnet en terning, og håper at det er godt nok...

Og ettpunktsperspektiv!? Jeg trodde det var matematikk jeg hadde heldagsprøve i og at det var allmenn jeg gikk på, ikke design og håndverk!
Jeg tegnet en terning sett noen lunde ovenfra, og håper på en liten r på den oppgaven...

Nå har jeg kun lagt ut om hvor dårlig og kjip jeg er når det kommer til kunst og håndverk, så jeg føler for å skryte litt av meg selv... Sort of.
Matteboka mi og matteprøvene mine ser nemlig ut som kunstverk! Nøye arbeid og flotte notater, skilt ved bruk av ulike fargepenner. Hvorfor?

(merk deg at dette er en prøve og er gjort i hastverk for å bli fortest mulig ferdig, thah)

JEG SUGER I MATTE OG MÅ DERFOR HA GODE NOTATER FOR Å I ALLE FALL FÅ TIL NOE! :D

Evig student, takk!

  • 11.03.2010 - 21:37
Nå sitter jeg her og søker litt rundt på ulike studium. Det er så mye å velge mellom! Jeg har fremdeles et år igjen på å bestemme meg, men jeg gruer meg allerede til jeg må ta det endelige valget - det er så mye jeg vil studere.
utvikling - statsvitenskap - jus - lærerstudier - norrønt - journalistikk - historie... for å nevne NOE!

For morro skyld sendte jeg "si hvilket yrke du tror jeg passer best innen" rundt til noen venner av meg. Svarene var varierte:
politiker - advokat - personlig trener - lærer - biolog - statsviter



Det mest gunstige for meg er å være en evig student. Tenk på alt jeg vil lære! Jeg slipper å velge vekk noe, jeg har et helt liv på å studere... fantastisk!
Dessverre er det ikke økonomisk gunstig å være student, og jeg hadde nok fått store økonomiske problemer til slutt. Jeg tror nok ikke det finnes noe stipend som dekker et helt liv med studier...

Jeg kommer til å tenke tenke tenke tenke dette siste året jeg har på meg! Skal jeg bli advokat? Lærer? Psykolog?
JEG ANER IKKE!

Tips mottas med takk ; )
hits