ingrid gurine

Spar 50-øringene og gi dem til Kreftforeningen!

  • 09.03.2012 - 11:17

1. mai i år går 50-øringen ut som betalingsmiddel, og kan derfor ikke brukes ved kontantbetaling etter denne datoen. Bankene tar velvillig imot 50-øringer og veksler dem om slik at du ikke mister penger, men hva med å heller gi disse vekslepengene til en god sak? 
Kreftforeningen har startet et samarbeid med bankene DNB, Sparebanken1 og Sparebanken Pluss slik at dersom du leverer inn 50-øringene dine her, vil vekslepengene gå til Kreftforeningens arbeid. (Pengene kan også leveres til foreningens kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Tønsberg, Kristiansand og Hamar.)

Flere skoler, klasser og barnehager landet rundt har startet sin egen innsamling av 50-øringer som de skal gi til Kreftforeningen. Lillebroren min sin klasse ved Valestrand Oppvekstsenter er intent unntak. I flere uker allerede har 10-åringen gått rundt med et spann lagt om til sparebøsse, og spurt nære og kjære om ikke de har noen 50-øringer han kan få og gi videre til Kreftforeningen. Der vil mine 50-øringer gå, hvor går dine? :-)




Hundre dager etter hungersnøden inntraff:

  • 03.11.2011 - 11:39

Rik på andres bekostning.

  • 31.10.2011 - 10:32

Visste du at knappe 5 % av Afrikas befolkning snakker et språk som kun snakkes i ett land?

Da jeg som lita jente satt foran atlaset og studerte land og kontinenter, var det spesielt Afrika jeg la mest merke til. Hvordan kunne det ha seg at et lands grenser kunne være så rette? Hvorfor var enkelte av landene nærmest som firkanter? Noen år senere lærte vi om koloniseringen av Afrika, og at en rekke europeiske stater hadde delt landområdene mellom seg, uten å ta hensyn til språk og folkegrupper. Det er som om de har sittet med linjal og streket opp linjer seg i mellom, ble det sagt. Jeg kunne ikke tro det var sant. For meg var dette helt uvirkelig - hvordan kunne noen gjøre noe slikt overfor et helt? Jeg kom frem til at det ikke kunne være sant. I årene som fulgte har jeg derimot måttet innse at europeerne konstruerte 40 stater i Afrika, og fordelte dem på hverandre.


 

Konsekvensene har vært mange og katastrofale. I dag finnes det 54 land i Afrika, hvorav de fleste er lagt innenfor grenser satt opp av europeerne i 1884-1885. Disse 54 landene befolker nærmere én milliard mennesker (om ikke over) som snakker mellom 1500 og 2000 ulike språk, i tillegg til de såkalte kolonispråkene (f.eks. engelsk og fransk). Store deler av befolkningen i Afrika er mer knyttet til folk i nabolandene enn til folk i sine egne land, og årelange konflikter har oppstått mellom ulike folkegrupper. Tyskernes og belgiernes favorisering av tutsier fremfor hutuer i Rwanda, la kimen til folkemordet i landet i 1994. Den eneste forskjellen mellom de to folkegruppene var i begynnelsen kun at tutsiene var de som hadde mer enn ti sauer. 

Her jeg sitter og leser om Afrika's historie, blir jeg mer og mer oppgitt over måten vi europeere har behandlet afrikanerne på. Vi frarøvet land, påtvang kristendom, vi omtrent hjernevasket dem til å tro at hvite mennesker er bedre enn svarte, vi utnyttet deres arbeidskraft og kapasitet. Vi ble rike og velstående på deres bekostning. Finn én feil, liksom...




Velkommen til Afghanistan:

  • 07.09.2011 - 21:40


Kabul 2006: Barn helt nede i femårsalderen må hjelpe til (arbeide) for at familien skal få nok penger til nødvendige ting.



Flere hundre kvinner hvert år setter fyr på seg selv fordi de ikke okrer mer av hverdagen som undertrykt i et voldelig ekteskap.



Krigen i Afghanistan har ført til mange internt fordrevne (flyktninger i eget land), her fra en slik leir utenfor Kabul. 


Alle foto: RAWA.org

"War on Democracy"

  • 17.08.2011 - 19:05

I dag så vi filmen "War on Democracy" av John Pilger. Den var helt fremmed for meg (det var forsåvidt Pilger også), så jeg ante ikke hva jeg gikk til. Filmen viste seg derimot å være ganske så intreressant og tankevekkende. Du får vite om hvordan det er og har vært i forskjellige latinamerikanske land, slik som Venezuela og Guatemala.

I Venezuela før Chavez ble de fattige oversett, de ble ikke ansett som en del av befolkningen og landet. Det var et problem, for å bruke ord fra situasjonen til slumbeboerne i Kenya. Det var derimot godt å være rik, som var noen helt annet. Det var med andre ord store forskjeller mellom fattig og rik. Det er det også enda, men nå under Chavez blir ikke de fattige overkjørt lengre. De blir tatt med som en del av landet. I Venezuela har de for eksempel fått gratis helsetjeneste og gratis skole for de fattige. Til og med gamle kvinner og menn får nå mulighet til å lære seg å lese og skrive - for første gang i livet. 


Slik bor de fattigste i Venezuela. Disse områdene ble før Chavez sin tid ikke engang vist på kart.
(Foto: ABC News)


USA på den annen side, likte ikke Chavez og hans synspunkter. Det kommer frem i filmen at Washinton skal ha visst om og vært med å planlegge et kupp mot Chavez i 2002, hvor Chavez ble kidnappet og de rike overkjørte igjen de fattige. Kuppet ble derimot ikke vellykket, da Chavez (som var demokratisk valgt) hadde mange støttespillere i ryggen. 

Videre i filmen får man høre flere slike historier - historier fra latinamerikanske land hvor USA har bidrat enten direkte eller indirekte på å felle en lovlig valgt regjering fordi den ikke var USA-vennlig. Dette skal blant annet ha skjedd i Chile, Belize, Guatemala, Honduras, Panama og Uruguay. Man får et inntrykk av at USA er den store fienden, at de ønsker å få alt til å gå sin vei - uansett hvilke midler de må ta i bruk. Dette kan nok forsåvidt stemme, men Pilger glemmer å ta med et bakteppe i filmen sin. Hendelsene (bortsett fra den i Venezuela) skjedde under den kalde krigen, og forholdene da var jo ikke normale sett med dagens øyne. 



Kanskje du har sitt filmen? Hva synes du om rollen USA får "tildelt" her?

hits