ingrid gurine

Program Tanzania '12:

  • 29.12.2011 - 13:06

Det nærmer seg skremmende fort avreise til Tanzania. Om bare 10 dager befinner jeg meg igjen på kontinentet Afrika. Jeg glede rmeg skrekkelig mye, selv om det blir vanskelig å være borte fra nære og kjære så lenge. Jeg betrygger meg derimot med at reisen er en studietur, og vi har et opplegg å følge så å si under hele turen. Dette får tiden til å gå fortere, og tankene til å være fokusert rundt Afrika og studier og ikke kjæresten her hjemme som jeg kommer til å savne så altfor mye. 

Vi har fått et opplegg for turen, og jeg tenkte å dele det med dere - spesielt interesserte, men først og fremst familie som kanskje lurer på hva jeg bedriver tiden min med den og den dagen. Jeg lander i Dar es Salaam kl. 14.00 søndag 08. januar.

Mandag 09.01: Dar es Salaam, foredrag på Mzumbe University (Developments in the Population of Tanzania since Independence og From One-Party State to Multipartyism in Tanzania)
Tirsdag 10.01: Dar es Salaam, foredrag på Mzumbe University (The Economic Transition in Tanzania og Changing Gender Issues in Tanzania)
Onsdag 11.01: Dar es Salaam, foredrag på Mzumbe University (Ethnicity in Tanzania
Torsdag 12.01: Dar es Salaam, dagstur til Bagamoyo 
Fredag 13.01: Reiser til Zanzibar med ferje 07.00 
Lørdag 14.01: Zanzibar, foredrag (Developments in Zanzibar Since Independence) og tur til Jozani Forest nasjonalpark 
Søndag 15.01: Zanzibar, foredrag (The Changing Culture of the Coastal Areas of Zanzibar
Mandag 16.01: "Ferie" på Zanzibar 
Tirsdag 17.01: Ikke program 
Onsdag 18.01: Retur til Dar es Salaam, reise til Morogoro 
Torsdag 19.01: Morogoro, foredrag på Mzumbe University (The Challenges of Decentralisation in Tanzania: Some Issues), besøk til landsby 
Fredag 20.01: Morogoro, møte med studenter fra Mzumbe University 
Lørdag 21.01: Reiser til Iringa 
Søndag 22.01: Iringa, besøke Mkwawa museum og "the Isimila prehistoric site" 
Mandag 23.01: Iringa, foredrag om emigrasjon av unge folk, selvmord og HIV/AIDS blant folkegruppen Hehe 
Tirsdag 24.01: Reiser til Morogoro 
Onsdag 25.01: Reiser til Dodoma (hovedstad)
Torsdag 26.01: Dodoma, foredrag om byen som nasjonal hovedstad, besøk til et bosettelsesutviklingsprosjekt 
 Fredag 27.01: Dodoma, se arbeid av NGO (The Case of World Vision) 
Lørdag 28.01: Reiser til Morogoro via the "Village of Hope": et barnehjem for barna er HIV-smittet 
Søndag 29.01: Reiser til Lushoto District 
Mandag 30.01: Lushoto, foredrag (Changes in Lushoto District
Tirsdag 31.01: Lushoto, felttur 
Onsdag 01.02: Reiser til Moshi, foredrag ettermiddag (Transition in the Kilimanjaro Region Since Independence
Torsdag 02.02: Reiser i grupper på 2(3) til små gårder ved foten av Kilimanjaro for å bo og jobbe 
Fredag 03.02: På smågårder 
Lørdag 04.02: På smågårder 
Søndag 05.02: Samles 
Mandag 06.02: Reiser til Arusha 
Tirsdag 07.02: Safari: Lake Manyara Nasjonalpark 
Onsdag 08.02: Safari: Ngorongoro krater 
Torsdag 09.02: Felttur til en gruppe jegere og sankere
Fredag 10.02: Reiser til Mbulu 
Lørdag 11.02: Mbulu, foredrag (Life in Mbulu - a small town in Transition
Søndag 12.02: Reiser til Arusha 
Mandag 13.02: Reiser til Dar es Salaam 
Tirsdag 14.02: Flyet mitt går 19.40  

Jeg gleder meg som sagt halvt i hjel til å reise til Afrika igjen, og bli kjent med enda ett av Afrikas mange fantastiske land. Jeg savner den afrikanske kulturen og menneskene der <3 


 

Hvor ble det av Greenpeace?

  • 28.12.2011 - 11:28

Tidligere var jeg veldig miljøbevisst - V-E-L-D-I-G. Hva enn jeg gjorde, tenkte jeg på hvordan det påvirket jordkloden. Jeg skulle ikke ta billappen, men kjøre kollektivt hele tiden - de gangene jeg ikke kunne gå eller sykle. Jeg sluttet å spise kjøtt ettersom det var ganske miljøødeleggende, jeg sluttet å spise alt som ikke var nødvendig å spise for å overleve. Jeg valgte bevisst økologiske produkter, og handlet ikke mer klær, interiør og annet enn det jeg trengte. Det beste var å få ting second-hand. 

Dessverre er det altfor enkelt å påvirke meg. Har du sterk nok innflytelse over meg, bare for ei lita stund, kan du få meg til å endre personlighet totalt. Og det var det altså noen som klarte. Kompiser som terget meg fordi jeg støttet Greenpeace, slekt som klagde fordi jeg ikke spiste kjøtt, kjæreste som ikke godtok at jeg ikke spiste snop og drakk brus, meg selv som ikke helt klarte å være tilfreds med at jeg var annerledes enn andre. For man er annerledes (dessverre) om man er miljøbevisst. For folk flest bryr seg ikke. For å quote en god venn, viss familie brant mesteparten av pappen: "eg bryr meg ikkje fordi at når det tilslutt blir så gale at jordå kan gå under, finne di opp ein maskin som kan suga opp alle klimagassane i atmosfæren". Og det kan jo hende at det skjer, men spør du menneskene og regjeringene i land som er og kommer til å bli sterkt påvirket av klimaendringer, ønsker de heller at man skal handle utifra føre-var prinsippet. 

Jeg mottar fremdeles nyhetsbrev fra Greenpeace, men jeg leser dem ikke. Jeg tenkter fremdeles på miljøet og hvordan endringer i det kan skade kulturer og samfunn på jorda, men jeg handler ikke. Det eneste jeg gjør er at jeg ikke spiser så mye kjøtt. Kanskje det er på tide å ta i ett tak for klimaet på jorda igjen? Det siste jeg vil er jo at det skal bli ødelagt..  

Tanker.

  • 26.12.2011 - 17:24

Det nærmer seg avreise. Jeg føler tida bare har fløyet forbi, som om det var i går jeg fikk vite at jeg kom inn på førstevalget mitt av studier. Som om det var maks et halvt år siden jeg var i Kenya, mens det egentlig er nærmere to år siden. Det er når tiden går så fort, at man merker at tiden er knapp her på jord. Og det er når noen du vet om drar bort eller blir skadet, at du innser hvor sårbart livet er.

Jeg prøver hele tiden å overbevise meg selv om at livet er bra. Jeg bor i Norge, jeg har alt og litt til. Livet skal være godt. Men det er vanskelig å sette pris på det man har, når man vet at så altfor mange ikke har det de trenger - ikke engang mat på bordet eller hus over hodet. Det var vel kanskje derfor også at julegaven jeg satte mest pris på i år, var den jeg fikk av en av mine brødre: 30 hivtester til UNICEF. 

For tida leser jeg ei bok om Pakistan, og ettersom landet ble dannet på grunn av religion er selvfølgelig religion en dle av boka. Forfatteren, Imran Khan, er troende muslim, og måten han skriver på får meg til å ønske at jeg var troende. Ikke muslim eller kristen, men mer på en New Age-måte. At jeg var fokusert på å behandle kroppen min riktig, å være et godt medmenneske, gjøre gode gjerninger og så videre. At noe jeg trodde på gjorde meg  sterkt fokusert på dette. Nå er det mer av og på, jeg skulle ønske jeg var "god" hele tiden. Og Imran Khan får meg til å tro at å tro på noe er rette veien å gå for dette. Kanskje dagene blir litt lettere da også?




Til ettertanke, nå i juletida.

  • 23.12.2011 - 19:05

Hei, lenge siden sist. Tida går og går, fortere enn jeg klarer å følge etter. Vanskelig å finne tid til alt, oppi eksamensstress og julekav. Nå har i alle fall roen senket seg og julefølelsen begynner å komme frem - sakte, men sikkert. 
Jeg har de siste dagene fundert mye, og kommet frem til en del ting jeg vil skrive om. Kan dessverre ikke skrive alt på en gang (tida er for knapp til det), men jeg begynner med et lite innlegg som er ganske aktuelt i denne perioden. 

Vi handler og handler, og på radio og tv snakkes det om julefølelse og hvor ekstra hyggelige folk er på denne tida. Hvor glade og fornøyde man er, hvor godt livet er. Enkelte julesanger hevder til og med at dersom det man følte i juletida hele året, ville ingen vært i nød. Vel, man glemmer en vesentlig ting: ikke alle har det bra i julen

Mange mennesker gruer seg til jula, og det av forskjellige grunner. Kanskje en guttunge i klassen til lillebroren din gruer seg til tida før og etter jul fordi alle de andre guttene i klassen skryter om hvor mye fint de får til jul. Han derimot, må nøye seg med småpakker, og kanskje hans aller høyeste ønske er at foreldrene skal være rusfrie. 
Norges mange uteliggere gleder seg nok heller ikke til jul. Organisasjoner som Kirkens Bymisjon fanger opp noen og gir dem en god julekveld, men de kan umulig fange opp alle.
Reiser vi lengre bort, til Irak, gruer de kristne seg til jul fordi de er en minoritet og blir diskriminert og hindret feiring. I Afrika og Asia lever flere hundre millioner i fattigdom, og for disse vil det ikke være noen pakker å åpne opp, ei heller et juletre eller noen juledekorasjoner. 

Kanskje man kan finne rom til disse (og dessverre mange flere) i julekaoset, mellom omsorgen og godheten til familie og nære. Det er utvilsomt disse menneskene som trenger mest, men som får minst.  

En rund modell er ikke nødvendigvis en rund kvinne.

  • 05.12.2011 - 18:57

Jeg er egentlig ingen fan av å problematisere ting som ikke nødvendigvis trenger å problematiseres, det finnes mange nok problemer fra før. Men denne saken vil jeg gjerne problematisere, fordi jeg mener det i dette tilfellet faktisk er nødvendig. 

I går leste jeg (i mangel på noe annet å lese) på seher.no. Kjendisnytt er alltid helt OK lesestoff. En av sakene som stod langt oppe på siden var denne, om en rund supermodell som sto modell for undertøy. Bilde var med såklart, og det som slo meg var at supermodellen ikke var rund i det hele tatt. Selv om det i teksten blir slått fast at modellen er uimotståelig vakker og sexy og at ingen kunne gjort det bedre, blir det allikevel påstått at modellen er rund. Og ja, modellen er rund - for en modell å være. Jeg synes ikke dette kommer tydelig frem, noe som kan være ganske leit dersom noen skulle henge seg altfor mye opp i det at hun blir betraktet som rund. For tenåringsjenter flest assosierer ordet rundt med noe negativt, noe man helst ikke vil være. Så når en dame som tydelig er slank og med former blir kategorisert som rund, kan plutselig den så sårt trengte selvtilliten til norske jenter få enda et hakk som den ikke behøver fordi de kanskje også har lår og mage. Man er ikke rund bare man har former! 


Foto: Stella Pictures, seher.no

Jeg vet i alle fall at dersom jeg som tretten-fjortenåring hadde lest dette, ville jeg spist en mindre skive til kvelds den dagen.

"To be great, is to feel great and act great."

  • 03.12.2011 - 17:40



Sykedag.

  • 03.12.2011 - 17:30

Når influensaen ikke helt vil gi slipp, er det godt å ta seg en liten fridag fra eksamenslesinga. Angeren kan komme senere, når jeg sitter en dag før eksamen og føler at jeg ikke har kontroll på pensum. Jaja, så lenger jeg består :-) 

Dagen i dag byr på goood yogite med honning (vitaminer trenger man!), masse sjokolade (ettersom rema 1000 bare måtte ha 2 for 30 på store sjokoladeplater...), kjekke serier og ei god seng. Eneste som mangler er Trond <3. 

Ellers har jeg prøvd meg på å være litt kreativ disse dagene. Jeg er ikke en av verdens mest kreative sjeler, jeg hater å lage ting med hendene. Men for noen dager siden postet mammasilje en video hvor hun viste hvordan man kan lage fin dekor på kubbelys. Dette måtte jeg jo såklart prøve, og resultatet ble ikke så aller verst. Kanskje noen får det til julegave i år siden økonomien ikke er på sitt største. Det setter et lite preg på jula å måtte betale en reise på over 15000 like før... 

Slik ble i alle fall prøveresultatene. Det til høyre var det første og var litt mislykket, så bra jeg testet det før jeg eventuelt lager julegaver utav det! 

Verdens AIDS-dag

  • 01.12.2011 - 20:26

Idag, 1. desember, har er FNs Verdensdag for AIDS. Ingen dag passer vel bedre til å blogge om denne forferdelige sykdommen som tar så alfor mange liv enn i dag. 
Ifølge UNICEF blir 1000 barn infisert med viruset HIV (humant immunsvikt virus) hver dag. Det er 1000 barn for mange. Mange smittes via sin mor, gjennom amming, graviditet eller fødsel. I tillegg er det en stor andel voksne mennesker som smittes av viruset gjennom f.eks. blodoverføring, sprøytespisser eller seksuell omgang. HIV/AIDS har blitt et verdensomspennende problem siden det ble oppdaget i 1983, og blir i dag ansett som ett av verdenssamfunnets største problemer. 

Siden åttitallet har tallet på smittede med HIV/AIDS (HIV kan utvikle seg til sykdommen AIDS dersom ikke riktig behandling blir gjennomført) steget drastisk. Flesteparten av de smittede finner man i Afrika sør for Sahara. Her levde det anslagsvis 14 millioner HIV/AIDS-smittede i 1997, og tallet er neppe mindre i dag. Europa, og Norge inkludert, har heller ikke sluppet unna viruset. I 1997 levde det over en halv million mennesker på kontinentet vårt med HIV/AIDS. Den vesentlige forskjellen mellom de fleste som er smittet i Europa og i Afrika sør for Sahara, er at førstnevnte har råd og tilgang på livsviktig behandling. Det har fåtallet i verdens fattigste verdensdel.

UNICEF skriver at de ønsker å nå målet om en aids-fri generasjon i 2015, og at første steget mot dette målet er å få smittede (spesielt mødre) bevisst på at de har viruset slik at rett behandling kan starte for å hindre smitte fra mor til barn. Dette krever penger, og du kan være med å bidra ved å gi en såkalt verdensgave. 
- For 218 kr kan du gi 30 HIV-tester



Du kan ogstå støtte flere av UNICEFs arbeider ved å gi andre verdensgaver. Se oversikten her. Jeg mottar med glede en slik gave :-) 

hits