ingrid gurine

Presentasjon av aksjon #22:

  • 31.12.2010 - 14:15

"Boring but important. Write your will (testamente). Even if you're not about to croak. You can buy a Make A Will pack from a stationery shop for just 99p. Or you can draw up a will online. And then you can make sure your goodies don't go to the baddies."


Har du gjort denne aksjonen?

Enkelte ganger håper jeg så inderlig at folk bare tuller.

  • 30.12.2010 - 22:15

I det siste har jeg begynt å bruke nettsiden blogglisten for å finne frem til blogger. Ja, etter snart ett år med blogging er jeg også blitt en iherdig bloggleser! Det er derimot ikke Voe og Heidi Alexandra sine blogger jeg leser (selv om det er en del underholdning i å lese dem, når sant skal sies), men heller de som blogger om ting som jeg blogger om - samfunn, religion, politikk, fattigdom og nød. Du vet, sånne ting som folk flest finner kjedelig.

Uansett, jeg klikket meg inn på bloggen kjappis (trykk på kjappis for å komme til bloggen) og innlegget "Burka og niqab - et reelt problem eller ikke?" rett og slett fordi tittelen engasjerte meg. Jeg leste innlegget mens jeg ristet og nikket med hodet; ristet der bloggeren bak innlegget ristet, og nikket der vedkommende nikket. Endelig noen som er enig med meg når det kommer til disse plaggene!
For at dere lettest skal forstå innlegget mitt videre, copy-paste'er jeg begynnelsen av "kjappis"s korte, men utrolig gode, innlegg og håper på at vedkommende ikke blir sur (jeg tar jo tross alt ingen ære for teksten):

"Flere steder i Europa er det innført forbud mot Burka og Niqab, eller slike forbud diskuteres. Er dette nødvendig for å sikre likestilling og fremme integrering eller er dette et angreps på folks frihet? Mange mener at disse plaggene er undertrykkende og i strid med våre "vestlige" verdier, men er ikke forbud mot enkelte klesplass også et angrep på frihet og våre verdier? Skal staten fortelle oss hva vi kan kle på oss når vi skal ut på gata?"



Endelig noen som forstår! Man trenger så visst ikke noe forbud mot burqa og niqab for det er slettes ikke "nødvendig for å sikre likestilling og fremme inegrering". Et slikt forbud vil snarere være "et angrep på folks frihet". Spør du meg, vel å merke. Jeg har full forståelse for at folk tenker annerledes enn meg (og vedkommende som inspirerte meg til å skrive dette innlegget).
Det jeg derimot IKKE (og ja, det krever både fete typer, understreking OG store bokstaver) har forståelse for, er at enkelte nordmenn kan være så tankeløse, respektløse, intolerante, uetiske, overlegne, ja, at vi kan være så... bestemmende og kontrollerende! Disse menneskene kommer til landet vårt fordi de ikke lengre kan bo i sitt land, og som om ikke det var et stort nok tap skal vi gå hen og ta fra dem kulturen deres også? Jeg kjenner jeg blir så frustrert!!

Du lurer sikkert på hvorfor jeg skriver dette, når vedkommende som skrev innlegget jeg snakker om var enig med meg? Vel, på vedkommendes blogg (likt som på min), finnes det noe som heter kommentarfelt. Der var det ikke bare tankefulle, respektfulle, tolerante, etiske, medmenneskelige, inkluderende og fornuftige nordmenn som hadde skrevet, men også den strake motsetning; den nordmann som mener at landet vårt burde vært fritt for innvandrere fordi alle innvandrere driver med dank. Oh, yeah, and I quote:

"(...) kle invandrerkvinner inn i lakener slik at vi slipper å se dem. Tross alt, det å ha seg med onkler og tanter resulterer i innavl som du sikkert er et resultat av. Spennende og se hvordan slekta din ser ut om 100 år, hehe" - Anonym (så klart!)

"Islam er som kreft.
Hvis man bekjemper det tidlig,er mulighetene for å overleve større.
Hvis man ignorerer det,sprer det seg og resultatet blir alltid fatalt" - også anonym (stort sjokk)

"kan de ikke bare dra tilbake dit de kom fra, så kan de gå med hva de vil." - fremdeles anonym...

Hvor mange av disse "anonyme" hadde turt å sagt noe slikt som dette foran en som faktisk ønsker å bruke burqa/niqab? Det at de gjemmer seg bak skjermen og ikke står for det de sier, viser at de innerst inne vet at dette er uakseptable ting å si (og i det hele tatt tenke!). Folk er forskjellige. For enkelte muslimer er nok kristendom kreft også! Det er tross alt vi som driver med misjonering av religionen vår!

Presentasjon av aksjon #21:

  • 30.12.2010 - 16:31

Jeg endret litt på tittelen på aksjonene slik at folk lettere forstår at det ikke er snakk om ting man må gjøre i dag, men ting man kan notere seg og huske på, og gjøre en dag det passer. Enkelte av aksjonene håper jeg jo at mange gjør flere ganger, kanskje til og med hver dag. At dere for eksempel gjør det til en vane å dra ut stikkontakten på elektriske apparater som ikke er i bruk (aksjon #12), slik jeg har gjort det (til stor irritasjon for både kjæreste, venner og familie, hoho).

Aksjonen jeg skal presentere i dag har jeg allerede gjennomført en rekke ganger. Denne aksjonen har jeg hatt som vane "å gjennomføre" i flere år nå, dette også til stor irritasjon for mange, noe jeg helt ikke forstår. For dagens aksjon går nemlig ut på at man skal skru av lys i rom man ikke er i. Når jeg da går ut av kjøkkenet/stua, skrur jeg av lyset, men ikke alle finner det like gøy å gå inn i et mørkt rom etter meg.

Rom man i alle fall bør skru av lyset i når man ikke er der, er baderom og soverom. Disse rommene er ikke oppholdssted, slik som stue og kjøkken er, så man kan fint mørklegge disse rommene enkelte tider av døgnet uten problemer. Eneste konsekvens er kanskje en litt lavere strømregning neste måned? Det er jo ikke så veldig negativt.


Du må nok skru av lysene selv dersom du ikke har en hund som gjør det for deg.

Så folkens; lær dere å skru av lysene i rom dere ikke oppholder dere i. Det bør spesielt to av mine brødre lære seg...
Skrur du av lys i rom du ikke oppholder deg i?

Dagens aksjon - #20:

  • 29.12.2010 - 12:41

Dagens aksjon er lett å gjennomføre, men vanskelig å oppdage. Det er mye man ikke ser. Aksjon #20 sier at du skal finne ut hva pengene dine går til. Har du for eksempel investert i et selskap som støtter narkotikaproduksjon og våpenhandel?
WeAreWhatWeDo sier at for å finne ut dette, skal du stille banken/selskapet/etc. om følgende: "kan du forsikre meg om at investeringene mine ikke skader planeten og mine medmennesker?". Dersom alle gjorde dette, vil banker/selskaper og andre som støtter uetiske ting, straks legge merke til det og forhåpentligvis endre kurs.

Har du gjort dette?

Lysmarkering i Oslo til minne om overfallet på Gaza.

  • 29.12.2010 - 00:01

Jeg prøver meg igjen. Forrige gang jeg skrev om Israel/Palestinakonflikten fikk jeg mange motsiende kommentarer fra "israelvenner". Anyhow, jeg leste på bloggen blikk.wordpress.com at det i morgen skal være en lysmarkering i Oslo til minne om starten av Israels krig mot Gaza, "operasjon støpt bly", for to år siden (27. desember 2008). Siden jeg ikke har noen mulighet på å komme meg til Oslo, tenkte jeg å dele informasjonen med dere, slik at du som leser dette kanskje har muligheten til å gå.

Lysmarkeringen skjer ved Israels ambassade i Oslo kl. 17.30. Følgende er parolene for markeringen:
- Vi skal aldri glemme ofrene for "operasjon støpt bly"!
- Opphev blokaden av Gaza straks!
- Stans all våpenhandel med Israel!

Markeringen blir arrangert av Palestinakomiteen i Oslo, Fellesutvalget for Palestina, Norsk Folkehjelp, Fredsinitiativet, KFUK-KFUM Global, Changemaker, Blitz, SV, SU, Rødt og Rød Ungdom.


Foto: rettvenstre.no

For å lese mer om "operasjon støpt bly", trykk her
For å lese mer om norsk våpenhandel med Israel, trykk her
For å lese hva annet bloggen blikk har skrevet om Israel/Palestina, trykk her

Skal du vise din støtte for palestinerne i morgen?

Gjett hva jeg spiser nå, hoho.

  • 28.12.2010 - 18:26

"Sjokolade er lykken. Lykken sitter i hjertet. Hjerter av sjokolade. Ett til meg og ett til deg. Alle hjerter gleder seg. Søte biter til en venn. Fordi lykken vokser når vi deler den"

<3


Foto: We heart it.

Dagens aksjon - #19:

  • 28.12.2010 - 15:34

Dagens aksjon går ut på å få folk til å le. Som de sier, en god latter forlenger livet! WeAreWhatWeDo sier at for å få folk til å le skal du lære dem en ny vits. Enkelt og greit; dette er noe de fleste kan gjennomføre! :-)

Har du en god vits du vil dele med andre?

Den forrige vitsen jeg lærte meg ble fortalt av lillebroren min på 9: to TVer gikk over en vei, men så ble den ene påkjørt. Da sa den andre: kom igjen, flatskjerm! hohoho




Gi med hjertet - Røde Kors

  • 27.12.2010 - 16:41

Dette innlegget burde vært postet før jul, men siden jeg da stod i fare for å avsløre noen julegaver måtte jeg vente til etter jul. Jeg tenkte nemlig at jeg vil gi noe til noen som trenger det til jul - noe ekstra. Siden jeg er medlem i Røde Kors hadde jeg hørt at de hadde en slik nettside hvor man kunne kjøpe ting, og pengene går til et godt formål. Nettsiden heter gimedhjertet og ved å handle her støtter du Røde Kors sitt arbeid.

Det er utrolig mye du kan kjøpe! Dersom du vil gi noe direkte til mennesker i nød, kan du kjøpe alt fra skolemateriell, vaksiner og såkorn som da blir gitt til dem som trenger det. Dersom du, som jeg, er redd for at vedkommende som får "jeg har gitt din gave til noen som trenget den mer" under treet/til bursdagen, kan du gi penger ved å handle artikler i denne nettbutikken i stedet for i andre.
Dette gjorde jeg til to familiemedlemmer; de fikk begge hver sin vakre julekule. Pengene jeg brukte på deres julegaver vil bidra til å bedre livene til folk i fattigere strøk.

gimedhjertet.no kan du shoppe med et godt hjerte - både til deg selv og til andre, og samtidig støtte en god sak.

Her er noen eksempler på artikler som gimedhjertet selger:

Hjertekrus - trykk her


Handlenett - trykk her


Fargeblyanter - trykk her

Noe for deg? :-)

Dagens aksjon - #18:

  • 27.12.2010 - 11:01

It's time for actions again! En liten periode med lite blogging fører også til en periode med lite aksjoner. Jeg begynner nå der jeg slapp, på aksjon #18. Husk at selv om jeg presenterer én aksjon hver dag, betyr ikke det at denne aksjonen må bli gjennomført denne dagen. Jeg presenterer dem, dere leser dem og husker på dem (innbiller jeg meg i alle fall). De kan gjennomføres når som helst; finn en tid som passer deg.

Dagens aksjon er for noen enkel, mens for andre vanskelig. Aksjon #18 går nemlig ut på at du skal lære deg å være vennlig på et fremmet språk. Det vil si at du skal lære deg enkle ord som hallo, takk, værsågod, på gjensyn etc. Noen kan allerede et fremmedspråk; jeg kjenner folk som snakker tysk, fransk, spansk og arabisk, men hva med å lære seg litt kinesisk? Eller farsi? Kanskje til og med russisk? Use your imagination :-)



WeAreWhatWeDo presenterer oss for det arabiske ordet for hallo og hadebra (som forøvrig er det samme): salaamu Alaikum.

Hvilket vennlig ord kan du på et fremmed språk, og hva er det? :-)

...sometimes rain that's needed falls.

  • 26.12.2010 - 21:35

Tenkte jeg skulle skrive litt om grunnen til hvorfor akkurat sometimes rain that's needed falls står på headeren min (jada, jeg har gjort det før, men headeren har blitt fornyet siden den gang). Jeg hadde dette som tittel på bloggen en periode, men følte det ble for upersonlig så skiftet til mitt eget navn.
Sometimes rain that's needed falls er en strofe jeg kort sagt elsker. Jeg synes den sier så mye til tross for at den er veldig kort. Når jeg leser strofen for seg  selv, kobler jeg den til vannmangel og tørke. Hvor mye du enn måtte klage når du ser ut vinduet og blir møtt av regn, er det faktisk enkelte her på jord som kunne gitt alt for akkurat den regnskyen. Mer enn én milliard mennesker mangler sikker vanntilførsel og -lager. I Norge har man rikelig, og har en tendens til å bruke rikelig også. Nå vil ikke innsparinger på vannbruken i Norge føre til mer vann andre steder, men er det virkelig nødvendig å vanne plener når det regner ute? Tenk viss det var du som ikke kunne slukke tørsten når du ville. Hadde du brukt vann på samme måte da?

Jeg har omtalt sometimes rain that's needed falls som en strofe, og det er fordi den er en del av en sang. Sangen heter Painting by Chagall og er laget av duoen The Weepies. Jeg tenkte det ville være kjekt å høre sangen, og forstå bakgrunnen for den.


Bildet som har rollen som header på bloggen min, er tatt av Linda utenfor MYSA biblioteket i Mathareslummen. Ungene på bildet er én av flere barn som elsket å bli fotografert, én motvillig og to frivillige (som var de to som egentlig skulle bli tatt bilde av sammen med meg). Disse to jentene, Sylvia i oransje og Sambria (med trutmunn), var de to jentene jeg så mest der nede. De var henholdsvis ni og åtte år, og var gode venninner. Sambria var ei nesevis jente som slo folk dersom de ikke gjorde som hun sa, og jeg ble en smule sjokkert i begynnelsen. Jeg fant derimot fort ut at hun egentlig var oppmerksomhetssyk og en snill og god jente. Utvilsomt to jenter jeg aldri kommer til å glemme. De var med meg på en minneverdig opplevelse i Mathare, den kan du lese om her.
Her er et bilde av de to jentene;

Tankevekker.

  • 26.12.2010 - 17:47

På nattbordet mitt befinner Elizabeth Gilberts bok "Eat. Pray. Love" seg for øyeblikket. Jeg har visst om boka en stund, helt siden filmen basert på den kom ut, men har tatt den for å være en sippete roman og derfor ikke vurdert å lese den. Oprah oppklarte derimot boka (og forfatteren) for meg; "Eat. Pray. Love" er langt i fra en roman! Den handler om forfatterens indre (og ytre) reise for å finne seg selv og alt annet. Hun reiser til Italia, India og Indonesia for å spise (Italia), praktisere yoga (India) og for å finne kjærlighet (Indonesia). Nå har jeg nettopp begynt på Pray delen, så hvilken kjærlighet det er hun skal finne i Indonesia, nærmere bestemt Bali, vet jeg ikke, men kan tenke meg det er snakk om noe kjærlighet til seg selv.

Her om dagen leste jeg noe som fikk meg til å tenke. Forfatterens guru (en slags veileder) fortalte henne følgende; "you should never give yourself a chance to fall apart because, when you do, it becomes a tendency and it happens over and over again." I stedet skal man trene på å bli sterk, sier hun (guruen). Dersom jeg tenker over hvor mange ganger jeg har latt meg selv falle ned i dypet i løpet av de siste fem årene, trenger jeg mange flere hender enn de to jeg har.

Det sjokkerer meg at kun en så liten setning kan inneholde så mye. At en slik setning tatt ut fra ei bok faktisk kan være en løsning for mange. At man må lære (og ikke minst forstå) at kroppen reagerer slik den er vant til å reagere; lar vi den bryte seg ned, fortsetter den med det. Da er det på tide at du som eier av kroppen tar over "makten" igjen, og lærer kroppen en annen måte å reagere på når du møter motstand.

Jeg kommer i alle fall til å skjerpe meg skikkelig for å bryte en farlig sirkel som om igjen og om igjen lar meg falle ned, i stedet for å gjøre meg sterkere.


DEFINITIVELY.

Visste du at...

  • 26.12.2010 - 10:58

...1 av 6 mennesker på jorda mangler tilgang på rent drikkevann?




Kilde: FN.

Kristen i et land hvor majoriteten er muslimer.

  • 25.12.2010 - 20:01

Vi er nå inne i kirkens store høytid; jul - en fest til minne om Jesu Kristus fødsel. Tida før jul, advent, som folk flest i Norge sammenligner med pakkekalender og venting til jul for å åpne gaver, er egentlig starten av kirkeåret og markerer ventetiden fram mot Jesu fødsel.
I Norge er julens høydepunkt den 24. desember, mens i andre land er det 25. desember som gjelder. Dersom jeg ikke husker helt feil, er det i Spania 6. januar som er den store dagen. Dette er også forøvrig den siste dagen i denne høytiden.

I kristne land (land hvor kristendommen er en statsreligion, eller majoriteten av innbyggerne tilhører kristendom) er jula bare fryd og gammen; god mat, familiesamvær og hygge. For de kristne minoritetene, derimot, er ikke julehøytiden en slik stor fryd. I Irak, hvor majoriteten av landets innbyggere tilhører islam, er det spesielt vanskelig å være kristen. I enkelte tilfeller kan det til og med være livsfarlig. Mange kristne i dette landet må til tider bli innendørs, ute av stand til å dra på jobb eller skole, fordi islamske medborgere ikke aksepterer deres tro. Den irakiske staten prøver å gjøre ting bedre for sine kristne minoriteter, og spesielt nå i juletida. Enkelte kirker blir blokkert av høye betongmurer for å unngå bombeangrep, mens alle som skal entre må gjennom strenge sikkerhetskontroller.

Dette er ikke for å minske julehyggen, men for å minne festglade, materialistiske og mette nordmenn på at ikke alle kristne eller andre som ønsker å feire jul har det godt i denne høytiden.



For å lese mer, kan du trykke her. Linken tar deg med til Amnesty.no sin artikkel "Jul bak betongmurer for kristne i Irak."

Er det gavene eller samværet du verdsetter mest?

  • 25.12.2010 - 12:55

Dersom det er sistnevnte bør du lese dette innlegget. Egentlig bør du lese det uansett, for det er mange nordmenn som burde forstå at det faktisk ikke er gavene jula handler om, men samvær med folk du har nær.

GOD JUL!

  • 24.12.2010 - 23:22

...og så er jula over også! I alle fall nesten; pakkestyret og julekvelden er ferdig, men to dager med god mat og familiesammenkomster gjenstår. Her i huset har basseluskene regjert en ukes tid, men heldigvis har de fleste blitt jagd på dør til i dag. Vi har vært syke tre av seks stykker, med hodeverk, kvalme og forkjølelse. Magen min har føltes ut som om den ble spist opp av ett eller annet monster, skikkelig ubehagelig. "Monsteret" har derimot tatt farvel for nå, og lot meg få en fin og god julefeiring :-)

Jeg er ikke den personen som er mest begeistret for jul, men jeg prøver å gjøre det beste ut av det. I dag ble jeg (til og med) med i kirken uten protester. Jeg er hverken kristen eller et kirkemenneske, til mammas store sorg, og da minstebroren fant dette ut bestemte han seg for at han heller ikke skulle være det. Derfor måtte jeg nesten gå i kirken i år, ellers hadde nok han nektet. 30 minutter med en følelse av å være en synder klarer jeg. Går dere i kirken på juleaften?

I år var vi ni stykker i hjemmet, og pakkene tok 2.5 timer å åpne opp. Jeg fikk bl.a. en støvsuger, wokpanne, sengetøy og sesong 1 av The Big Bang Theory (som er en elskbar tv-serie <3). Juleaftens kjekkeste gave var derimot fra foreldrene mine, nemlig boka Høyt spill om Afghanistan av diplomaten og politikeren Kai Eide. Gleder meg til å lese den! Omtale kommer så klart etter at den er utlest :-)


Informasjon om boka fra forlaget Cappelen Damm.

Julekvelden her i ei lita bygd i Sunnhordland ble avsluttet av at min farfar på snart 82 år, fikk en melding på sin doro-mobiltelefon. Den var fra Maren, en som visstnok var hans "bestevenn 4 ever <3", som takket for presangen. Problemet var bare at farfar ikke kjenner noen Maren, og at meldingen startet med "kjære Vendela". Farfar heter ikke Vendela, kan du si ;-)

GOD JUL TIL DERE ALLE!




Verdien av et smil.

  • 19.12.2010 - 19:23

forfatter: ukjent

Det koster intet, men skaper mye.
Det beriker den som får det uten å belaste den som gir det.
Det skjer i et glimt, men minnet om det kan vare evig.
Ingen er så rik at de kan klare seg uten, og ingen så fattig at de ikke kan bli rikere av det.
Det skaper lykke hjemme, skaper velvilje i forretninger og forsegler vennskap.
Det er hvile for trette, håp for den motløse, solskinn for den bedrøvende og naturens beste motgift mot problemer.
Det kan ikke kjøpes, lånes eller stjeles, og du kan ikke tigge deg til det for det er ingen som eier det før det gis bort.
Hvis noen du møter skulle være for trette til å gi deg sitt smil, får du gi ett av dine.
HUSK - det er ingen som trenger et smil så mye som den som ikke har flere å gi.

SI DET MED ET SMIL!

Dette er forøvrig også en av aksjonene til WeAreWhatWeDo (sjekk ut kategorien med samme navn) - så smil i vei til både kjente og ukjente :-)

Ett bilde sier mer enn tusen ord...

  • 17.12.2010 - 13:39


Foto: Irene S. Tatt i Mathareslummen

Jeg sitter nå og samler inn bilder fra turen til Kenya fra de andre som var med. Planen er å lage en fotobok med de beste bildene for å eviggjøre dem og bevare minnene på en fin måte.

Bildet ovenfor fikk meg til å stoppe opp. De fleste bildene vi har av barn i Mathare, inneholder smil og latter. Du kan til og med se gleden i øynene på de fleste barna vi har avbildet. Jenta på dette bildet, derimot, uttrykker frykt og bekymring. Er det slik barna har det i virkeligheten - preget av elendigheten og fattigdommen rundt dem - eller har denne jenta nettopp opplevd noe vondt? Er det oss hun er redd?

Spørsmålene mine blir aldri besvart. Vi vet verken navn eller alder på denne jenta, hvor hun bor og hvordan hun har det. Vi kan bare gjette ut i fra dette bildet vi har av henne. Det er fælt å si, men noe inne i meg er glad for at Irene fikk tatt dette bildet. Det er et klart bevis på at barna som hopper og spretter, virker glade og roper "howaju" (how are you) til oss faktisk lever et liv som ikke er et barn verdig. Fattigdom. Sult. Frykt. Mørke. Mangel på privatliv. Lista fortsetter i det uendelige...

Hva synes du dette bildet sier?

Vakkert.

  • 16.12.2010 - 21:20

Stille stund

  • 15.12.2010 - 14:47

Jeg har vært/er syk, og ikke orket å logget på datamaskinen. Derfor har det vært stille inne på bloggen min nå i noen dager. Skikkelig herlig, skal jeg si dere. Godt med datafri, kan bli litt for mye data på oss i hverdagen. Data på skolen, data på jobb, data hjemme. Ja, til og med data når vi shopper eller sender julekort! Litt av en datafiksert verden vi lever i... Misforstå meg rett, data er vel og bra det, men alt med måte. Selv favorittgodteriet ditt kan du få for mye av (les: Ingird har spist mye sjokolade disse dagene, og har fått nok).

Det har ikke skjedd så mye disse dagene. Jeg har lest litt, men har aller mest sitt på tv. Glodd film, tv-serier og reklame. Er det bare meg, eller har TV3 økt reklameandelen sin?! Mente de pleide å ha to reklamepauser i løpet av en en-times serie, men i går under Bones var det plutselig tre reklamepauser? Haha, at det går an!
Anyway; jeg har begynt å lese i boka/heftet Mens vi venter fra Redd Barna som handler om asylbarn i Norge som venter på svar, eller som har fått svar (negativt svar), og venter med gru på at de skal bli atten og bli sendt ut av landet. Innlegg om Mens vi venter kommer når jeg er ferdig med den :-) TIl da kan dere lese denne artikkelen om boka fra Redd Barna sine hjemmesider. Virket den interessant?

Ellers så har jeg funnet enda en bok jeg vil lese; Eat Pray Love. Trodde det var en "alminnelig" bok, roman, kjærlighet, kliss, etc., men boka handler jo faktisk om forfatterens indre reise. Takket være Oprah (!) må jeg nå lese denne boka også... Lista over bøker jeg skal lese bare vokser og vokser. Kjenner du deg igjen?

Når jeg kommer tilbake igjen for fullt (haha), vet jeg ikke, men dette var da i alle fall en oppdatering :-) Ha en fin dag videre!


Bildene fra Kenya er elskbare <3

Dagens aksjon - #17:

  • 08.12.2010 - 12:11

Dagens aksjon er også lett å gjennomføre. Spesielt nå som det har falt snø (i alle fall på Vestlandet) har man god grunn og en bra mulighet til å gjennomføre aksjonen. Dagens aksjon bidrar til et lykkeligere liv ved at den forventer at du er mer aktiv og den bidrar til en bedre verden ved at du bruker mindre strøm. Aksjon #17 er enkelt å greit å prøve å se mindre på tv. Det klarer du vel å gjennomføre?

Det som er så flott med denne aksjonen, er at den kan sammenslås med minst to andre aksjoner jeg har presentert på bloggen. Blant annet å være aktiv i 30 minutter og å dra ut stikkontakten i TV-apparatet (den trenger jo ikke være i når tv'en ikke er i bruk).



Har du/skal du gjennomføre denne aksjonen?

Involve Yourself

  • 07.12.2010 - 18:59


"The Golden Disk ble skutt opp ut i verdensrommet med Voyager i 1977. Gulldisken viser frem et glansbilde av jorda; et ideal som kommer til å forbli ugyldig frem til vi mennesker blir bedre til å ta vare på jorda og menneskerettighetene.

Derfor sendte Involve Yourself vårt motsvar."



Som filmen viser, er det ikke bare fryd og glede på jorda. Involve Yourself sendte derfor ut sin egen gulldisk for å motsi NASAs disk. Disken til Involve Yourself inneholdt videoer, bilder og lydklipp sendt inn av vanlige mennesker som fortalte hvordan livet på jorda virkelig er.

Har du hørt on NASAs gulldisk og/eller Involve Yourselfs?

 

"Om ikke mye, så i alle fall litt" - skolestil

  • 07.12.2010 - 13:10

 

"Om ikke mye, så i alle fall litt"

 

Nå har alle her på skolen gitt en dag til MYSA. Alle har jobbet, tjent inn penger, fått en god følelse for å ha hjulpet mennesker som trenger det. Alle har vi nå hjulpet barn og unge, jevnaldrende, yngre og eldre, men hvor mange har egentlig ytt skikkelig?



Når skolen annonserer at det skal være en internasjonal dag med en påfølgende arbeidsdag ? en såkalt "gi en dag" ? jubler mange av elevene. Arbeidsdag i deres ører betyr nemlig fridag. En dag de kan sove lenge, spise frokost (eller rettere sagt middag) på Mac Donalds, og bare nyte tilværelsen. Hvor mange sender egentlig en eneste tanke til de man faktisk skal bruke denne dagen til å hjelpe? Hvor mange finner seg et arbeid, jobber og sliter fra åtte til femten, og tenker at "nå gjør vi en god gjerning"? Er min oppfatning av den norske ungdommen korrekt, er det et stort mindretall som faktisk gjør som forventet denne dagen. Hvorfor det? Bryr vi oss ikke om folk som ikke har det like bra som oss?

 

Ungdom i Norge ? og i andre likesinnede land hvor velstanden er høyere enn gjennomsnittet på verdensbasis ? har nok med seg selv. Mange synes skolen er altfor krevende, det er vanskelig å stille opp til forventningene, og det er liten tid til overs for å bry seg om andre. De fleste har også en jobb i tillegg, og de har i alle fall ikke tid! Døgnet har for få timer, skylder mange på, tida strekker ikke til.

En annen ting som ikke strekker til, i følge norsk ungdom, er penger. De har såvidt penger til å klare seg, skolen er ikke akkurat noe godt betalt arbeid, så penger å avse til de fattige har de ikke. Derimot har nærmere alle som klager over egen økonomi, råd til å kjøpe seg et par nye sko og noen nye klesplagg hver uke! Jeg regner ikke med at de er gratis.

Til sist er det mange som klager på at de ikke stoler på at pengene de gir, virkelig kommer frem til de som trenger dem. "Jeg stoler ikke på organisasjoner som sier at de driver bistand", kan enkelte finne på å si. Er derimot alle organisasjoner like utroverdige? Man grer alle under én kam når man sier at man ikke stoler på de som samler inn penger til trengende, for det er ikke alle som godter seg med pengene selv. Det krever ti-femten minutter på internett for å finne en organisasjon som driver bistand du føler at du kan stole på. Om det er en internasjonal, nasjonal eller lokal organisasjon, spiller ingen rolle. Det viktigste er at du stoler på at denne organisasjoner bringer pengene dine frem dit de skal, og at de blir brukt på det som er lovet.

Verstingene skylder på alle de tre argumentene nevnt ovenfor. Dessverre er ikke verstingene få. Mange norske ungdommer finner på unnskyldning etter unnskyldning for ikke å hjelpe til. Er vi virkelig blitt så likegyldige og selvopptatte? Tenker vi aldri på at det kunne vært oss som var i den situasjonen?



På den annen side er det heldigvis noen norske ungdommer som sender tanker til andre deler av verden. Om de er små spiller ingen rolle. De viser at de bryr seg, og alle viser det på ulike måter;

De pengelense ungdommene gir ikke faste bidrag, men kjøper kanskje lodder hos ei dame som sitter på det lokale kjøpesenteret og annonserer med at pengene er til inntekt for Redd Barna. Andre putter vekslepengene i bøssa på Rimi som går til UNICEF. Om det er ti, tjue eller femti kroner har lite å si. Litt er alltid bedre enn ingenting, sier disse ungdommene.

De stressende ungdommene som har liten tid til overs gir kanskje faste månedsbeløp. En viss sum trekkes da fra kontoen deres på samme dato hver måned, og de trenger ikke tenke på å sette av tid til å være et godt medmenneske. I sin stressende hverdag med krevende skole og kanskje en deltidsjobb, får de likevel gitt en sum penger til de fattige andre steder i verden.

De tvilende ungdommene som har problemer med å stole på organisasjoner, har satt av litt tid til å sette seg inn i enkelte organisasjoner for å finne én de synes gjør en god og ærlig jobb. For noen gjelder dette en internasjonal organisasjon, som UNICEF, mens for andre er det kanskje en mindre, nasjonal organisasjon som Strømmestiftelsen som de finner gode nok til å donere penger til. De siste, oftest mest tvilende, gir penger til lokale. Ofte er kirken en favoritt; alle vet jo at kirken er en ærlig og trofast institusjon.



Dette er såklart ikke et fasitsvar på hvordan norsk ungdom er. Alle har sine grunner til å støtte og til ikke å støtte bistand. Argumentene viser en oversikt over hvordan enkelte kan tenke over situasjonen i dagens internasjonale samfunn. Alle er klar over at å være nordmann er ikke som å være en kenyaner, og at det er mange som bare kan drømme om de privilegiene vi tar for gitt, som svømmehaller, korps, gratis utdanning og et rikelig utvalg av matvarer. Vi vet at vi har det bedre enn de fleste her på jorda, men hvordan har egentlig verdens fattige befolkning det? Hvor mange er klar over det?

Det er her slike skoleopplegg kommer inn i bilde. De opplyser den likegyldige, selvopptatte norske ungdommen om hvordan rundt 1 milliard av verdens befolkning lever. Slike opplegg får selv den mest pengelense, stressende, tvilende, likegyldige og selvopptatte ungdommen til å stoppe opp og tenke; "gjør jeg noe for å hjelpe disse? Gjør jeg nok?".



Ferske tall (fra juli 2010) viser at like under 1 milliard mennesker lever under fattigdomsgrensa*. Selv om tallet er blitt redusert siden 2009 ? hvor 1 023 000 000 mennesker levde under fattigdomsgrensa ? er det fremdeles for stor andel av verdens befolkning som kort og greit ikke har det bra økonomisk. Fattigdomsgrensa ligger på 2.5 dollar, eller 8-10 kroner, per dag. Gjennomsnittsnordmannen lever på over tusen kroner dagen. Mens en fattig person våkner opp om morgenen og legger seg om kvelden med tom mage, våkner og sovner en nordmann god og mett. Mens den fattige bruker dagen på å jobbe for en minimum sum av penger under dårlige arbeidsforhold hvor faren for å skade seg er stor, jobber en nordmann i trygge og gode omgivelser for en relativ høy lønn eller han/hun går på skole for å engang kunne jobbe på en sikker og velfungerende arbeidsplass med en stabil og god lønn.

 

Jeg håper at om ikke så altfor mange år har norsk ungdom fått opp øynene. De har innsett at selv små summer hjelper, og i stedet for å kjøpe seg et par sko for 300 kroner som de egentlig ikke behøver, gir de pengene til noen som virkelig trenger dem. 300 kroner for en person i den fattige delen av verden, betyr så mye mer enn de gjør for deg. For 300 kroner kan du sponse x antall vaksiner, du kan brødfø x antall barn og unge, eller du kan støtte skolegangen til en person som ellers ikke ville hatt en mulighet til å lære.

Det er dette "gi en dag" handler om. Uansett hva du velger å gjøre denne dagen, er det viktig å stoppe opp og tenke på hvem du faktisk jobber for. Hvem som kommer til å få pengene du samler inn, og hvordan disse pengene vil lyse opp hverdagen til denne personen, om ikke mye, så i alle fall litt.

MYSA er et alternativ til OD. Hadde dere en slik dag på din skole?

Dagens aksjon - aksjon #16:

  • 07.12.2010 - 10:31

Dagens aksjon er en handling som alle bør kunne gjennomføre. Selv om du har fast jobb, deltidsjobb, eller ikke jobb i det hele tatt. Dagens aksjon går nemlig ut på å gi vekslepengene dine til veldedighet. Om det så er femti, tjue, ti eller fem kroner til overs etter handelen, putt dem i bøssa som står ved disken. Dersom ikke butikken du handler på i dag har en slik bøsse, som kan gå til enten UNICEF, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp eller andre, spar vekslepengene og putt dem i ei bøsse på en annen butikk. RIMI er en butikk som ofte har slike bøsser, for ikke å snakke om McDonalds.

Mange tenker at det ikke lønner seg å gi vekslepengene; hva duger vel en tjuekroning til? Dersom du er en av dem, ber jeg deg regne ut et regnestykke: dersom hver person som er innom butikken til dagen, la oss si 400, gir fem kroner hver. Hvor mange penger blir det i løpet av ei uke?

Alt lønner seg. Tjue kroner for deg er ingenting, tjue kroner for et menneske i nød kan bety mye. Så gi vekslepengene dine til veldedighet, og bidra med å gjøre verden til et bedre sted.

Et annet alternativ er å gi penger til tiggere. Dette er derimot ikke noe jeg vil anbefale (se forrige innlegg). Man kan heller aldri være sikker på om vedkommende er offer for menneskehandel.

Gir du vekslepengene dine til veldedighet?

Ett bilde sier mer enn tusen ord...

  • 06.12.2010 - 20:13


Foto: Banksy

...hva sier dette bildet? Kom med kreative svar i kommentarfeltet nedenfor :-)

Simon i Ghana.

  • 06.12.2010 - 17:10

En kompis av meg, Simon, går i år på folkehøgskolen i Åsane. Han var en av få heldige på denne folkehøgskolen som fikk lov til å være med på en reise til Ghana. De reiste 15. november, og kom hjem for ikke så altfor lenge siden. I mars skal Simon på enda en utelandstur; da går ferden til Kina! Kjenner jeg er en smule misunnelig..
Uansett; jeg spurte Simon om han kunne tenkt seg å skrive et gjesteinnlegg her på bloggen min om turen til Ghana. Snille Simon gjorde dette, og her er resultatet:



"Jeg har nå vært i Ghana i to uker og Ingrid spurte om jeg kunne skrive ett gjesteinnlegg om turen og mine inntrykk til bloggen noe jeg har sagt ja til.

Ghana er et lite land på vestkysten av Afrika. Dette er ett av de landene som ble rammet av slavehandlerbølgen som var langs Afrikakysten. Innbyggertallet ligger på rundt 24 millioner mennesker.

Jeg reiste til Ghana med litt forskjellige forhåpninger. Hvordan vil ghanesere motta hvite mennesker, hvordan har folk det egentlig og hvor stor er forskjellen på fattig og rik i dette landet. Jeg var veldig spent da jeg så hovedstaden Accra nærme seg på skjermen i flyet.

Allerede på flyplassen fikk jeg svar på ett av mine spørsmål. Jeg og mine venner ble behandlet mye dårligere enn mørkhudede på flyplassen av både ansatte og reisende. Folk presset oss bort for å komme forran i køen. Passkontrollørene ristet på hodet da de så oss og så stygt på oss da vi sto forran luken.
Allerede da tenkte jeg med meg selv "Hva er det jeg har gått med på nå?"

Vi gikk til vår minibuss som vi skulle bruke som fremkomstmiddel under oppholdet i Ghana. 16 personer presset sammen. Dette skulle bli intimt tenkte jeg.



Vi kom oss ut på veien og hele klassen hang ut vinduene for å se langs gaten. Det første som gjorde intrykk på alle sammen var en dame som gikk med en diger kasse på hodet uten å støtte med hendene. Dette var en av flere tusen selgere som gikk langs veien i håp om å få solgt kanskje en eller to poser bananchips, tyggispakker, annanas, vannmelon osv i løpet av dagen. En 6-felts vei med masse trafikk var full av selgere som nærmest ofrer livet for å få solgt den ene bananchips-posen.

Etter 15 minutter på veien smalt det. Da klarte vi å punktere. De som kjørte bilen hadde ikke med reservedekk så læreren vår ble fortvilet. Klokken var 11 på kvelden og kriminaliteten er høy i hovedstaden. Men plutselig etter 15 minutters venting ved en bensinstasjon kom den noen helt tilfeldige mennesker med en tilsvarende minibuss som kjørte oss til stedet vi skulle være de neste dagene.

De første dagene i Ghana gikk i trommekurs, et stort kunstmarked og soling på stranden vi lå på. Videre reiste vi langs kysten til et nytt overnattingssted hvor vi var i et par dager. Firfirslene sprang mellom føttene våre mens vi spiste red red. En lokal rett bestående av bønner og grillede bananer. Mens vi var her var vi innom noen hengebroer i regnskogen som hang 80 meter over bakken. Her møtte vi mange skoleklasser fra forskjellige steder i Ghana som var veldig begeistret for å møte hvite mennesker. Flere var interessert i telefonnummer og mailadresser.



Men jeg fikk inntrykk av at ungdommen i Ghana har et annet syn på hvite enn barn og eldre i og med at de lærer en del "hvit historie" på skolen. Vi fikk flere ganger kommentarer som "Hvite people ruin the world" osv. fra nettop vår egen aldersgruppe. Men jeg drar ikke alle under samme kam, dette var enkelttilfeller.

Vi reiste videre til en landsby eller slumområde som het Akwida. Her bodde vi i 4 dager. Ikke i landsbyen men i nærheten. Faktisk ganngavstand langs stranden. Dette er det som gjorde mest inntrykk på meg mens vi var i Ghana. Vi besøkte en kirke som var i landsbyen under en gudstjeneste de hadde. Dette var ingen kjedelig gudstjeneste som vi har her i Norge. Her var det sang, dans, tromming osv. Folk var også begeistret over å ha besøk av hvite mennesker i sin kirke.


Vi besøkte også en barneskole i denne landsbyen hvor vi hadde et slags undervisningsoppleg. Vi fortalte om Norge og hva som er typisk for Norge osv. Vi lærte også barna "hode, skulder kne og tå".
Dette vakte mye glede i de små barneansiktene. Vi var også med dem ute da de hadde friminutt og resten av skolen klenget seg rundt oss. Alle ville holde hender, spørre oss hva vi het, hvor gamle vi var, tegne på tatoveringer som noen av oss hadde osv. Vi kom oss ikke av flekken da vi skulle dra tilbake til vårt oppholdssted.



Vi måtte gå et stykke gjennom landsbyen for å komme oss til kirken og skolen. Da fikk vi se hvordan folk bodde og hvordan de reagerte da hvite mennnesker besøkte deres landsby. Vi ble møtt med blikk, smil, og barn som elsket kamera. Barn kom løpende mot oss og ville holde hendene våre langs vi gikk gjennom landsbyen. Mange hadde skrevet religiøse ord på husveggene sine som for eksempel "jesus made this house". Noen hadde faktisk også skrevet "A millionaire lives here" på sitt eget lille jordhus. Folk levde under veldig fattige kår men de skulte fortsatt ikke på smilet fordet.

Resten av reisen gikk i å reise hjem igjen langs kysten. Vi kjørte gjennom mange byer hvor vi så fattigdommen langs gatene. MEn bare ved å vinke ut vinduet gjorde dagen deres litt bedre. At bare et vink kan få noen til å smile så bredt er fantastisk. Selv om folk lever fattig så ser de det lyse i ting.

Turen til Ghana er en tur jeg aldri vil glemme. En tur med mange inntrykk og minner. Mange hadde hatt godt av en sånn tur for å faktisk se hvordan folk i fattigere land lever i forhold til oss nordmenn som er jævli rike i forhold. Vi har råd til så og si alt mens i mange andre land strever de og nærmest ofrer livet bare for å overleve. Det var greit å oppleve dette med egne øyne og ikke bare i medier og på internett. Ghana er ett land som mange andre land som blir glemt i skyggen av media og trenger like mye hjelp som for eksempel Ethiopia og Somalia. Jeg håper forholdene vil bli bedre med årene men jeg er desverre litt pesimistisk.




Simon J. Hoem."

Kunne du tenkt deg å reist på en slik tur til et land som Ghana (fattig land)?

FrP vil innføre hijabforbud i norske barneskoler

  • 06.12.2010 - 12:24

I dag fremmet Fremskrittspartiet forslag for Stortinget om totalforbud mot bruk av hijab og niqab på alle landets barneskoler. Årsaken skal være at barn som bruker disse hodeplaggene ikke bruker dem frivillig, at det er tvang, og at de blir brukt for å ikke temme menns seksuelle begjær. Dette finner FrP kvinneundertrykkende, og ønsker derfor et totalforbud av bruken på norske barneskoler. Dette forslaget ble altså stilt/blir stilt for Stortinget i dag.

Hva kommer resultatet til å bli? Ifølge partiet burde sosialistene på Stortinget være enige i forslaget, ettersom det visstnok skal være dem som skriker høyest i saker om kvinneundertrykking. Sosialistene (med Senterpartiet) er i flertall på Stortinget, men er de enige i FrPs utsagn?

Sosialister kjemper for likestilling og null undertrykking av kvinner. Vil ikke et forbud mot bruk av et kvinneplagg virke kvinneundertrykkende? Menn kan bruke hvilke klær de vil, mens kvinner har enkelte plagg som det er forbudt å bruke. Dette er jo ikke likestilling?
Dersom jeg skulle fremmet et forslag for Stortinget for å redusere bruken av tvang når det kommer til muslimske klesplagg, hadde jeg ikke fremmet et forslag om totalforbud. Jeg ville heller ha fremmet forslag om en ordning mellom elev, lærer og foreldre hvor kortene ble lagt på bordet og det ble klart hvorvidt eleven ønsket å ikle seg hijab og niqap selv eller om det var foreldrene som ønsket dette. Møtene burde såklart være seperate, et møte mellom lærer og elev og ett mellom lærer og foreldre. Læreren har taushetsplikt, og kan ikke si hva eleven har sagt i fortrolighet. Utifra de to møtene kan læreren komme med en konklusjon om hvorvidt klesplaggene ikles eleven av fri vilje eller ikke.




Hva resultatet blir, vet man enda ikke. Hva ønsker du? Totalforbud eller regulering?

Dagens aksjon - aksjon #15:

  • 06.12.2010 - 09:16

Dagens aksjon passer ikke til alle. Selv er jeg litt i tvil om jeg kommer til å fullføre den. Dagens aksjon handler nemlig om organdonasjon, at man skal melde seg som en. Jeg har full forståelse for dere som ikke ønsker å gjøre dette, ettersom jeg selv ikke vet om jeg vil gjennomføre det. Tanken på at mine organer skal bli plassert i et annet menneske etter min død, er en smule creapy, men tanken på at de vedkommende som får mine organer kan leve videre er jo en god tanke? Da får man gjort nytte for seg selv etter at man er bortevekk.

Uansett, dagens aksjon er at du skal melde deg som en organdonor. Grunnen til at du skal gjøre dette er at du kan bli med på å redde liv. Det er mange som venter på en lunge-, hjerte- eller benmargstransplantasjon, og at nettopp du melder deg som organdonor for disse organene, kan redde disse personene. Det er såklart visse kriterier for å kunne være organdonor, man må f.eks. dø av hodeskader og ikke ha vært syk av kreft og HIV/aids.

Dersom du synes dette høres ut som noe for deg, kan du klikke deg inn på organdonasjon.no (ikke www). Der finner du mye nyttig informasjon samt at du kan melde deg som organdonor.

Er det forresten noen som vet hvor mange som står i transplantasjonskø i Norge?


Slikt ser et donorkort ut - et bevis på at du er en organdonor. (organdonasjon.no)

Hvordan er ditt syn på organdonasjon, og kommer du til å gjennomføre denne aksjonen?

Skole skole skole

  • 03.12.2010 - 15:31

Enda en uke er over, og juleferien (som jeg presterte å kalle sommerferie i dag, dumma) nærmer seg med stormskritt. Dette semesteret har jeg kun én prøve igjen. Det skal bli deilig å kunne fokusere på andre ting enn bare lekselesing og pugging hele tiden. Man blir temmelig lei av det til slutt!

I år er jeg avgangselev, dette er mitt siste år på videregående. For dere som ikke vet det, så går jeg allmennfaglig linje, og vil derfor ikke ha noen som helt utdannelse når jeg er ferdig med videregående. Jeg må studere videre. For meg går det helt fint, jeg elsker å lære og har gledet meg til studietidene siden jeg var tolv år, men over halve trinnet er godt lei skole. Ikke rart, vi har trossalt gått på skolen i snart tretten år! Da har man jammen meg lov til å ta seg ett års pause...



Jeg derimot, satser på å begynne å studere med en gang. Hvorfor utsette skolegangens høydepunkt enda et år? For et par uker siden fant jeg også ut hva jeg ønsket å studere. Var ganske glad da; fant endelig et studium som passet meg. Det hadde både en smule samfunnsfag, en smule historie, en smule jus og en smule internasjonal forståelse (samt en smule økonomi, noe som er det eneste negative ved studiet). Det er dessverre ikke bare meg som har funnet ut at dette studiet er topp. Studiet, som har 60 plasser, er visst utrolig populært. Hva skjer med studier med få plasser og mange søkere? Jo, de er vanskelige å komme inn på! Glad og fornøyd over å ha funnet mitt studie, kikket jeg i søkehåndboka for å finne ut hva snittet var. *kremt, joda. Det var... høyt. Da mener jeg skyhøyt, høyere-enn-jus-høyt (og da er det høyt!). Kun psykologi ved UiO og medisin slo mitt studium, som hadde et snitt på 54.5 (!). Med andre ord så må jeg virkelig jobbe hardt dette året!

Studiet jeg snakker om heter Internasjonale Studier, og er ved universitetet i Oslo. Om man kan si det om studier, så "tok det meg med storm".

"Hvorfor angrep USA egentlig Irak? Hvordan hadde verden sett ut i dag om Cuba-krisen hadde fått en annen utgang? Er det sant at forskjellene i verden øker? Hvor mye påvirker EØS-avtalen Norge? Dette studiet vil gi deg kompetanse i internasjonal politikk, - historie, - økonomi og folkerett." - UiO sine nettsteder

Ettersom snittet er skyhøyt (i alle fall synes jeg det), må jeg finne frem til alternative studier slik at jeg kan studere noen lunde det samme en annen plass om jeg ikke skulle komme inn. Dette er ikke skryt, men studiet er ikke helt utenfor rekkevidde, men mangel på ekstrapoeng skremmer meg litt (av 4 mulige har jeg 1.5).



Noen som vet om et internasjonalt studium de kan anbefale meg? Tips mottas med glede!

For å lese mer om internasjonale studier ved UiO, trykk her.

Aksjon #14:

  • 03.12.2010 - 09:38

- tilbring tid sammen med noen fra en annen generasjon.

Hvorfor? Forskjellige generasjoner lærer forskjellige ting. Eldre folk har mer kunnskap og erfaring enn deg, yngre folk minner deg på at det er viktig å ikke glemme å være et barn innimellom. Selv om aldersforskjellene er store og du vanligvis ikke ville omgås med disse personene, kan en tid med dem gi deg en erfaring du sent vil glemme.
Hvordan? De fleste har besteforeldre og/eller småsøsken, og du kan spandere litt tid sammen med dem. Bli med broren din og klatre i trær eller bli med bestemora di på basar. Dersom du vil spandere tid sammen med noen du ikke kjenner, kan du jo ta en tur på nærmeste eldresenter og høre om du kan få lov til å lese høyt for noen der eller synge for dem. Det setter nok både pleiere og pasienter stor pris på :-) En lekeplass er en mulighet for å spandere tid med mennesker fra den yngre generasjonen. Bruk fantasien - men husk at dette skal være en koselig stund for både deg og de du tilbringer tiden med. Gjør derfor noe som begge parter liker.

Jeg arbeider på et eldrehjem, og tilbringer derfor en del tid sammen med den eldre generasjonen. Etter at jeg begynte å jobbe der - for 2.5 år siden - har jeg vokst personlig og blitt et bedre medmenneske. Det å høre på hva de har å si, være der for dem, og gjøre det du kan for å gjøre deres hverdag så god som mulig, er virkelig en gave.
Når det kommer til den yngre generasjonen, liker jeg å spandere tid sammen med min yngre bror. Han er jobbemann og deler gjerne sine arbeidsmetoder med meg (og de andre i familien, for den saks skyld). Det er også stor stas når storesøster vil se på film sammen med ham - så stor stas at det er det samme hvilken film han ser på, bare jeg vil se den med ham.


Julaften i fjor.

Tilbringer du tid sammen med andre generasjoner?

Sett & hørt

  • 02.12.2010 - 21:18

En italiensk avisredaktør, Riccardo Luna, har nominert Internett til Nobels Fredspris. Hvorfor?
"Dag etter dag, søk etter søk, tweet etter tweet, legger det et grunnlag for at en ny æra av deling, felles kunnskap og gjensidig respekt vil vinne frem. (...)"

Aftenposten Innsikt Novemberutgaven




Glemt, men ikke over.

  • 02.12.2010 - 18:02

19. august skrev jeg dette innlegget om en fatal situasjon. Nærmere fire millioner mennesker ble gjort hjemløse på grunn av naturens vrede. Mange mistet familiemedlemmer og venner; nærmere 2000 mennesker mistet livet. Flere land ble rammet, blant annet India og Afghanistan, men det var ett land som måtte ofre langt mer enn de andre, nemlig Pakistan. Vannmassene som kom som følge av at elva Indus flommet over. Naturkatastrofen er glemt og borte fra mediene, men situasjonen i Pakistan er fremdeles langt i fra bra.


© Røde Kors

I nr. 4 av Røde Kors Magasinet i år kunne man lese om de nær én million menneskene som fremdeles bor under telt og presenninger etter at flomvannet tok husene deres i juli/august tidligere i år. Pakistan er ikke et tropisk land; vinteren der kan være hard. 13% av befolkningen er feil- eller underernært, og sammen med vinter, dårlig husly og mangel på mat (matmangel er fremdeles et stort problem etter naturkatastrofen) ser menneskene der nede med skrekk og gru mot vinteren. Røde Kors er også bekymret:

"Familier har mistet alt de eier. De har ikke nok mat, rent vann eller husly og de kan ikke leve slik gjennom vinteren. Derfor ber Røde Kors-forbundet nå om ytterligere økonomiske midler for å fortsette nødehjelpen" - generalsekretær i Røde Kors, Børge Brende.

Enkelte steder i Pakistan, som Sindhprovinsen, er fremdeles store landområder dekket med vann. Dette påvirker 700.000 mennesker, ifølge Røde Kors, og nærmere 65 000 mennesker har enda ikke fått hjelp grunnet vannet som isolerer dem fra resten av Pakistan. Røde Kors prioriterer dette området, samt Punjab, i første omgang, og regner med å utdele mat til 350.000 mennesker.


© Reuters.

Aksjon #13:

  • 02.12.2010 - 10:03

- resirkuler mobiltelefonen din.

Hvorfor? En mobil som ikke lenger funker etter dine behov, kan leveres inn i butikker som selger elektriske artikler. Elkjøp er én av disse butikkene. Det internasjonale selskapet Telenor tar en grundig sjekk på de innleverte mobiltelefonene, resturerer dem og sender dem til land i Asia hvor mobilene er fullt brukbare for mennesker. I tillegg skal visstnok telenorkunder som leverer inn sine brukte mobiler, få 50 gratis sms som takk.
Hvordan? Ta med mobilen - inkludert batteriet - til en elektrisk butikk, og levér den der. Husk at batteriet skal resirkuleres separat fra resten av mobilen (så vidt jeg har forstått det) ;-)



Skal du samle opp de gamle mobiltelefonene som ligger rundt i huset, og resirkulere dem?

I dag er Verdens Aidsdag

  • 01.12.2010 - 18:46

1. desember er den internasjonale dagen mot aids. Verden rundt arrangeres det kampanjer for å få politiske ledere til å forstå at det kun er politisk vilje og finansiering som står i veien for å redusere andelen HIV/Aids-smittede. Kunnskapen og medisinene er der, ifølge Redd Barna.

Verdens Aidsdag har blitt markert denne dagen siden 1988, og ble started av UNAIDS - FNs organ til bekjempelse av HIV og aids.De stod også for arrangeringen av denne dagen frem til 2005, da en uavhengig organisasjon, The World Aids Campaign, overtok. Norge har en såkalt VAD-komité (VAD står for Verdens AidsDag) som står for arrangement i en rekke norske byer. I dag har de vært arrangementer i Oslo, Bergen, Drammen og Trondheim. Har du vært på et av arrangementene?



Hva er egentlig HIV/aids, og hvorfor har det en egen verdensdag?

HIV er en forkortelse for Human Immunodeficiency Virus (humant immunsvikt virus) og gir en HIV-infeksjon hos den som får viruset i blodet. TIl å begynne med merker man ingen sykdomstegn, de fleste HIV-smittede er faktisk friske og uten symptomer i flere år! Dessverre er det nesten uten unntak at en HIV-infeksjon utvikler seg til en dødelig sykdom, nemlig aids.
Aids (ervervet immunsvikt sydrom) kjennetegnes ved at kroppens viktigste forsvarssystem, immunforsvaret, bryter sammen. Man blir da ekstra lett mottakelige for sykdommer, og ufarlige infeksjoner kan bli dødelige.

På verdensbasis lever omtrent 33 millioner mennesker med HIV - og som senere vil få utviklet dødssykdommen aids. Dessverre lever de fleste av disse i områder hvor medisinsk behandling er vanskelig å nå. Det er derfor de nevnte arrangementene finner sted; for at politiske ledere skal forstå at de må bevilge penger til bekjempelse av aidsrelaterte dødsfall.
HIV/aids finnes også i Norge, og det i økende grad. Ifølge Lommelegen.no skal det her til lands ha blitt registrert 200-300 nye HIV-tilfeller hvert år de siste årene. Mange av disse har blitt smittet i utlandet.

Visste du at ni av ti barn under femten år smillet av HIV fra sin egen mor, under svangerskap, fødsel eller amming?

Nedenfor viser jeg en god film fra Redd Barna om hvordan HIV/aids påvirker barn i Sør-Afrika.

 

For mer:
Redd Barna
kff.org

Ett bilde sier mer enn tusen ord...

  • 01.12.2010 - 13:42

...hva sier dette bildet?


(nettavisen.no)

Aksjon #12.

  • 01.12.2010 - 10:02

- skru helt av elektriske apparater når de ikke er i bruk.

Hvorfor? En TV som står på standby bruker mye strøm, selv om den praktisk talt ikke er i bruk. Ifølge WeAreWhatWeDo vil britene spare 66 millioner pund til sammen i løpet av et år dersom de skrur helt av tv-apparatene sine om natten. Det er veldig mye, det!
Hvordan? Ikke bare trykk på av-knappen; dra ut stikkontakten i tillegg!

Personlig har jeg gjort dette helt siden jeg ble bevist på det. Det var da jeg gikk VG1, altså for to år siden. To av kompisene mine fant det ufattelig irriterende at jeg dro ut alle stikkontakter på apparater jeg ikke brukte, og for å provosere meg stakk de inn alle stikkontakter de hadde (mobillader, pc-lader, stikkontakt til tv, stereo etc.) før jeg kom på besøk. De hadde det visst veldig moro med å kødde med mine prinsipper. haha.



Lar du elektriske apparater stå i standby?

hits