ingrid gurine

Ungdom, rus og trafikk

  • 30.11.2010 - 20:26

I dag har hele dagen gtt med til elevrdsarbeid. Ettersom jeg bde er klassens representant og nestleder i elevrdet, er jeg pliktig i delta p saker utenom de ordinre elevrdsmtene. Derfor var jeg i dag p et kurs som handlet om ungdom, rus og trafikk - bde hver for seg og sammen. Her tok jeg flittig notater for kunne viderefre det jeg lrte til elevrdet og skolen min - og s klart til dere!

Til begynne med, fikk vi et en times langt foredrag av distriktslederen i Hordaland Trygg Trafikk, Arne Aase, hvor han tok for seg pstanden "hvorfor er ungdom ofte utsatt for s mange trafikkulykker?". Etter hans foredrag kan jeg trygt skrive under p at det sprsmlet snarere er en faktasetning enn en pstand.
Ungdom mellom 15 og 24 r utgjr ca. 12% av befolkningen i Norge. Allikevel utgjr de omtrent 30% av de skadde i bilulykker! Interesse for tye grenser, "leke med livet", og tffe seg er faktorer som spiller inn i disse tallene.
90% av bilulykkene her til lands skjer ved flgende rsaker:

  • hy hastighet
  • manglende erfaring
  • trtthet
  • mobilbruk
  • rusmidler

Ungdom flest liker kjre i hy hastighet, de har manglende erfaring ettersom de ikke har hatt sertifikatet s lenge (de eldste unge, p 24 r, har hatt lappen i maks. seks r), de kjrer ofte p nattestid, ser ikke den store faren ved bruk av mobil mens man kjrer, samt at de ofte eksperimenterer med rusmidler. Iflge Trygg Trafikk skjer 30% av de alvorligste ulykkene fordi freren er trtt og sovner bak rattet.

Visste du at dersom man har vrt vken i 24 timer og setter seg bak rattet p en bil, tilsvarer det 1 i promille?

66% av de mellom 15 og 24 r som har vrt involvert i en ulykke har hatt en fart p over 160 km/t, 52% har hatt samme fart uten at det har resultert i ulykker. Det er bevist og temmelig logisk at redusert fart gir et redusert antall ulykker. Dersom man skulle vre uoppmerksom og kjre p en fotgjenger, trenger man ikke ha en s hy fart. Allerede ved 30 km/t er sjansen for ddsulykke stor, og ved 70 km/t er sjansen for ddsulykker nesten 100 prosent. Kanskje ikke s merkelig at byggefeltet ditt har fartsgrense p 30 km/t eller mindre?


Foto: Aftenposten.no

Videre p kurset fikk vi et foredrag om russebiler og sikker russebil fra en representant fra Statens Vegvesen. Deretter kom det som for meg var dagens hydepunkt, nemlig et foredrag fra en representant fra politiet om rusmidler, faresignaler og forebygging. Her noterte Ingrid flittig.

Visste du at de fleste som fr narkotikaproblemer, falt innenfor normalgruppen som yngre?

Dette foredraget handlet mye om bruk av rusmidler, og forstelse for at det faktisk er en grunn til at de er ulovlige. Det ble en diskusjon rundt dette med hasj, hvorfor det er ulovlig, og her hadde politibetjenten et klart svar; det begynner med hasj, og s, i sken p mer rus og mer spenning, tar hasjrykerne steget videre og prver f.eks. kokain. Dette var n av grunnene for at hasj skal vre ulovlig. Videre frer bruk av hasj til alvorlige senskader, og rusmiddelet blir i kroppen din i tte dager eller uker (husker dessverre ikke helt), og ryker du hasj jevnlig vil kroppen da stadig f et pfyll av rusmiddelet. Hasj virker ikke skadelig der og da, men i ettertid kan man f alvorlige konsekvenser for bruk av dette rusmiddelet.


Hvordan hasj pvirker kroppen.

Omfanget av narkomane og narkotika er enormt i Norge. Det finnes narkomane over hele landet, i alle typer og fasonger, og der det er narkomane er det ogs narkotika. Det vil si at alle som vil ha narkotika, kan f det.
En som brukes narkotika delegger ikke bare for seg selv. Foreldre, ssken, barn, besteforeldre blir ogs pvirket. Det er derfor mange her i landet som er berrte av narkotika. P en noe indirekte mte kan jeg si at jeg er ganske berrt av det selv.
Narkomane finnes i alle typer og fasonger skrev jeg, og med dette mener jeg at det er ikke bare den skoleleie, pblete barnevernsgutten som kan begynne med rus. De mest oppadgende som forretningsmenn og -kvinner, mdre, skoleflinke og arbeidssomme kan begynne med rusmidler. Havner man i feil milj og ikke kommer seg ut, kan lpet vre kjrt for de fleste.

Visste du at alkohol og ryk blir sett p som rusmidler i denne situasjonen?

Dersom en du kjenner har begynt med rusmidler er det ikke tysting si i fra til en voksen. Du skal si i fra.

En som bruker stoff er innblandet i 55% flere bilulykker enn en som ikke bruker stoff. En stoffmisbruker er ogs utsatt for 85% flere arbeidsulykker, og de har et snitt p 78% hyere fravr fra jobb/skole enn ikke-brukere. Er dette noe du vil ta del i?

Dagens siste foredrag kom fra en helsesster, og hun snakket om hvordan ungdom kan ta vare p helsen sin i ungdomstiden (og da spesielt russetiden). Hun snakket om drikkevett, og la frem flgende:

  • Ved 0.5 promille: lett pvirket
  • Mellom 0.5 og 1 i promille: mer kritikkls og risikovillig
  • Mellom 1 og 1.5 i promille: drligere balanse, snvlete tale, mindre kontroll med bevegelser
  • Mellom 1.5 og 3 i promille: problemer med hukommelse
  • Over 3 i promille: kan vre ddelig

En populr russeknute sier at man skal drikke en kasse 0.33l l p 24 timer. En gutt som gjennomfrer denne knuten vil f en promille p mellom 1.9 og 4. Ei jente derimot, vil f en promille p mellom 4.4 og 7.0. Med andre ord en ddelig promille.

Dette var et lrerikt, men langvarende kurs. Jeg anbefaler de fleste som har muligheten til delta p et slikt kurs til gripe den; jeg lrte utrolig mye, og er enda sikrere p at mitt valg som nesten helt avholds er et riktig valg.

Hvordan er ditt forhold til ungdom, rus og trafikk?

Aksjon #11:

  • 29.11.2010 - 11:00

- Tren litt hver dag.

Hvorfor? Det er anbefalt av bde helseeksprerter og Helsedirektoratet at man br vre fysisk aktiv minst tretti minutter hver dag. Dette for ke forbrenningen, minske sjansene for utvikle hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2. Listen er lang - s kom deg ut!
Hvordan? Du kan melde deg inn i et treningssenter, eller s kan du ta turen til butikken til fots. Du kan ogs legge av tretti minutter til en gtur ute i det fri - godt for bde kropp og sjel!


Foto: Helsedirektoratet.

Er du i fysisk aktivitet tretti minutter til dagen?

Krev trygghet for slumbeboerne i Kenya! - Amnesty

  • 28.11.2010 - 12:24

"Kloakken renner i gatene, folk mangler rent vann og elektrisitet, og m, i mangel av noe annet, benytte altfor f og elendige fellestoaletter og -dusjer. Livet deres er preget av konstant frykt. Krev trygghet for slumbeboere i Kenya!"

Amnesty har en rekke gode aksjoner, men aksjonen som omhandler bedring av boforholdene i Nairobi (Kenya's hovedstad) sine mange (tror det er tre-fire?) slummer stiger engasjementet mitt enda litt hyere. Grunnen er at jeg selv har vrt i n av disse slummene, Mathare, og sett hvordan tilstandene er der. Hvor enn vi gikk var det sm barn som flokket seg rundt oss, glade og livlige, men i bakgrunnen sto skeptiske kvinner og viste tydelige tegn til bekymring. Et liv i slummen kan ikke sammenlignes med det livet du og jeg lever; ting vi tar for gitt, som et eget RENT toalett, opplever slumbeboerne at er en mangelvare. Som Amnesty's artikkel til aksjonen sier, opplever slumbeboerne stor frykt for bli utsatt for vold dersom de m gjre sitt daglige ndvendige etter at nattens mrke har falt. Og nattens mrke faller ikke langt ut p kvelden; da jeg var i Kenya (april) ble det mrk klokken tte. Da forvandles slummen vi hadde gtt i tidligere p dagen til et mareritt uten like. Innbrudd gjort av desperate naboer, rusa menn klare for voldta en kvinne bak et hvilket som helst hushjrne, og gatene som engang var fylt med smilende og livlige unger blir n fylt med et heldekkende mrke. Elektrisitet er ogs en mangelvare, gatelykter finnes ikke.

Amnesty krever blant annet at kenyanske myndigheter gir de vel to millioner slumbeboerne beskyttelse mot vold og overgrep. De politibilene vi s patruljere gatene i slummen om dagen, dukker aldri opp etter nattens oppstand.



Innenfor kategorien "Kenya" kan du lese flere innlegg om mitt hjerteland.
For lese mer om aksjonen samt signere den, kan du trykke her.

Har du signert?

Juletanker og bokprat

  • 27.11.2010 - 19:11

Jula nrmer seg med stormskritt. Selv om jeg ikke er s altfor overbevist av rutinene med denne hytiden (mye mye mat og bruk av mange mange penger) har jeg innsett at jeg bare m bite tenna sammen. Norsk jul er og blir slik den er, selv om jeg skulle nsket at den var en god del minde materialistisk. Man handler gaver til folk p denne tida fordi det er tradisjon, ikke fordi man har gjennomfrt et r. For meg ville det vrt mye mer realistisk om man feiret og gav gaver til hverandre i forbindelse med oversttt eksamen eller endt skoler, men det er n meg (og ja Iris, jeg er temmelig klar over at ikke alle er som meg. Har da heller aldri gitt inntrykk av at jeg tror det heller, s den saken er jo grei).
Er det flere som deler min oppfatning om jul? (eller er jeg forut min tid? haha)



Jeg er ingen enkel person handle julegaver til. Enkelt og greit fordi jeg sjelden kommer med nsker. Jeg har innbilt meg at dersom jeg sier hva jeg nsker meg, forventer jeg f det og virker da som kravstor. Noen nsker har jeg da allikevel klart skrape frem, og denne jula er det en god del bker som har falt i smak.

Som en rekke innlegg her p bloggen har "hintet" om, slik som dette innlegget, er jeg engasjert i Afghanistan og krigfringen der. S det er sagt s liker jeg den ikke, men da rets HDI-rapport (som du kan lese om her) kom og Afghanistan klatret en god del plasser opp p lista (landet lg p nest siste plass i fjor) kan jo det kanskje vre et tegn p at krigfringen til tross for mange undige ddsfall har vrt vellykket?
Derfor falt en omtale av boka Hyt spill om Afghanistan av Kai Eide i smak hos meg. Den var i en reklame fra bokkjeden libris, og sa; "I to r var Kai Eide FNs mann i Afghanistan og arbeidet tett sammen med president Karzai. I boken forteller han pent og rlig om det politiske spillet, den militre virkeligheten og menneskene han mtte. Hans kritikk av stormaktenes operasjoner i landet vil vekke debatt." Denne boka kommer jeg nok sikkert til handle inn dersom den ikke blir lagt under juletreet i r.



Flere bker om Midtsten er i vinden for tiden. Det gjelder to bker som finner sted i Pakistan, s vidt jeg forsto av omtalene. Den ene er en selvbiografi, den andre mer en fortelling om et arbeid.
n av bkene, Vanret, handler om forfatteren, Mukhtar Mai og hennes kamp mot vold mot kvinner. Grunnen til at jeg falt for denne boka, var at Mukhtar Mai ble dmt til bli gruppevoldtatt av en pakistansk domstol. Hun var da 28 r, og siden har hun alts jobbet for at kvinner ikke skal vre ofre for vold.
Den andre boka, Tre kopper te, handler om forfatteren Greg Mortenson's drm om skape fred. Han lovet en fattig pakistansk landsby at han skulle bygge en skole for dem, og slik startet hans arbeid for fred.

Bker er virkelig ikke dumme. Har man tid til sette seg ned med ei god bok, kan man f ei god stund. N holder jeg p med boka Out of Africa av Karen Blixen (som du kan lese om her), og i k ligger The Color Purple (Alice Walker), Kristin Lavransdatter - Kransen (Sigrid Undset) og Mens vi venter (Redd Barna). Fire vidt forskjellige bker. Kanskje n av de omtalte bkene blir neste?

Liker du lese? I s fall, hva?

Aksjon #10:

  • 27.11.2010 - 17:13

- skru termostaten ned med n grad.

Hvorfor? I lpet av ett r skal visstnok strmregningen ha blitt redusert med 10%, iflge WeAreWhatWeDo.
Hvordan? Skru termostaten ned ett hakk ;-) Kanskje ikke s egnet i denne kulda vi har n, men etter at den har gitt seg, kan man jo skru ned temperaturen i huset.



Hva str din termostat p?

Aksjon #9:

  • 26.11.2010 - 13:30

- hold fartsgrensa!

Hvorfor? Fartsgrensa er der for en grunn. Veiforholdene er ikke gode nok til kjre fortere enn det som str, s hold fartsgrensa. Du kan s klart kjre i lavere fart dersom det f.eks. er glatt, men alt med mte.
Hvordan? Kjr i 60 der du skal kjre i 60. Vanskeligere er det ikke :-)



Holder du fartsgrensa?

Enkelte ting skal man ikke spke med

  • 26.11.2010 - 10:02

I gr var det jo Rdnesedagen, en dag hvor man skal ha det gy til inntekt for Redd Barna. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om konseptet, men det funker jo, s bra m det jo nesten vre?
Under grsdagens TV-sending p TV3 var det et innslag med Eyvind Hellstrm. De hadde tatt en vri av programmet hans Hellstrm rydder opp og lagt det til Afrika. Jeg s ikke hele fordi jeg fant det s utrolig provoserende.

Innslaget begynte med en introduksjon hvor det var temmelig tydelig at Hellstrm ikke var en del av bakgrunnsbildet. Etterp gikk han inn i en resturant i et fattig omrdet av Afrika. Han begynte kritisere (p norsk vel merke) med n gang. Rdnesedagen har jo humor som nkkelord, s jeg antar at dette da skulle vre morsomt. At Hellstrm kommer inn i et fattig afrikansk kjkken, kritiserer inngangspartiet som bestr av ei fillerye, og interiret. Enkelte ting skal man ikke spke med, fattigdom er en av dem! Du kan trygt si at tv'en ble skrudd av, og at jeg ikke vurderte et yeblikk sttte rdnesedagen. Jeg sttter heller Redd Barna p andre mter.


www.seher.no

Sg du innslaget med Eyvind Hellstrm i gr p TV3?

Jeg vet at kjkkenet ikke var ekte (les mer om det her), men provoserende og smaklst er det uansett!

Aksjon #8:

  • 25.11.2010 - 12:29

- "dusj sammen, spar vann!"

Hvorfor? Enkelt greit for spare vann. Dersom man tar et bad sammen med en du er glad i (det vre kjreste, venninne, smssken eller barn) sparer man oppimot 80 liter vann! I tillegg til vannet man sparer, sparer man ogs en del strm ettersom de fleste foretrekker bade i varmt vann.
Hvordan? Det trenger vel ikke noen nrmere forklaring? ;-)



Skal du gjre / har du gjort denne aksjonen?

Visste du at...

  • 24.11.2010 - 21:29

...80% av voldstilfellene i Norge er alkoholrelaterte?


www.nettavisen.no

Hvorfor plante et tre?

  • 24.11.2010 - 16:55

Dagens WeAreWhatWeDo-aksjon sa at man skulle plante et tre. Jeg skrev at dette var nyttig gjre for hindre at andelen CO2 i atmosfren blir s altfor hy. Avskoging er et internasjonalt problem, og dersom man kan gjre noe for hindre at alle trr p jord forsvinner, ja, s br man det! Derfor kan du med god samvittighet dra til nrmeste hagesenter, kjpe fr/et tre og plante dem/det i hagen din.

"Trees renew our air supply by absorbing carbon dioxide and producing oxygen." - fra wearewhatwedo.org

For i det hele tatt gidde gjre dette, m man vite hva avskoging kan fre til og hvor reelt problemet er. Nkkelordene her er CO2 og global oppvarming. Disse to faktorene henger sammen; en kt andel av frstnevnte frer til en kning av sistnevnte. Mange nordmenn synes dette hres bra ut; det er jo s kaldt her i Norge fra fr av! Spesielt n p denne tida av ret, nr gradestokken kryper langt ned under 0 grader, er det mange som forguder global oppvarming. TIl dere kan jeg bare si; det er snakk om en global oppvarming, ikke norsk oppvarming. Det vil si at selv om den globale temperaturen ker, trenger ikke den gjennomsnittlige norske temperaturen ke. Faktisk s er sjansene store for at en kt global oppvarming og det som flger med det (endring i havstrmmer, blant annet) fre til at landet vrt vil f et klima som ligner p det Grnland har i dag. Hres dette fristende ut?

Trr (sammen med andre ting i naturen, deriblant havene) absorberer/lagrer CO2. Nr et tre blir felt, vil det ikke lengre ta opp CO2, og nr dette treet en gang blir brent (slik som det meste blir i dagens samfunn) vil den mengden CO2 som har blitt lagret inne i det, g ut i atmosfren. Dette i seg selv frer ikke til global oppvarming, dersom treet blir erstattet av et nytt tre. Dette skjer dessverre ikke, derfor m oss vanlige ddelige hjelpe til. Derfor handler dagens aksjon om plante et tre, for deg, meg, jorda, alle som bor her og alle som engang kommer til bo her.

Det er sklart ikke slik at du m plante et tre den dag i dag. Bare ha det i bakhodet, og plant et tre nr det passer deg best :-)



For lese om aksjonen og gi tilbakemelding p om du har gjort det eller ei, trykk her.

Aksjon #7:

  • 24.11.2010 - 12:24

- Plant et tre!

Hvorfor? Avskoging er et stort internasjonalt problem som frer til 1) kte utslipp av CO2 og 2) frre trr som opptar CO2. Til sammen frer dette til en kt andel CO2 i atmosfren, som igjen frer til kt global oppvarming.
Hvordan? Kun fantasien setter egentlig grenser. Du kan dra til et hagesenter, kjpe et tre og plante det i hagen din, ellers s kan du trykke her og kjpe x antall trr for x antall kroner som blir plantet av The Nature Conservancy.

Fakta om saken kommer i eget innlegg senere i dag!



Personlig har jeg plantet ett tre - dette gjorde jeg i landsbyen Kaputiei ca. to timer utenfor Nairobi, Kenya. Siden jeg ikke finner bildet av meg og treet jeg plantet, blir det et bilde av en i reiseflge og "hennes" tre :-)


Skal du plante et tre?

Aksjon #6:

  • 23.11.2010 - 11:08

- ta offentlig transport s ofte som mulig.

Hvorfor? Man sparer jorda for skadelige utslipp! Tenk deg om alle de som tok samme buss som deg til skolen skulle blitt kjrt i hver sine biler. Hadde blitt en del utslipp det... I tillegg skal det visstnok vre tryggere ferdes p veien i buss enn i bil. P sjen risikerer man ikke havne i rusjen, og togene gr til sine tider det meste av dgnet.
Hvordan? "Glem" bilen hjemme, og ta buss/bt/tog til skolen. Dersom avstanden ikke er lang skader det heller ikke ta bena fatt. Frisk luft er jo bare bra :-) For ikke snakke om at det er mye mer sosialt kjre til skolen sammen med andre, enn sitte alene i en bil!

Hvordan kom du deg til skole/jobb i dag?

Ramadan (oppgave i religion og etikk)

  • 22.11.2010 - 21:21

Verdensreligionen islam bygger p lren om profeten Muhammed og hans liv. Iflge denne lren, skal en tro muslim gjennomfre fem plikter i lpet av sitt liv ? trosbekjennelse, bnn, velferdsbilag, faste og pilegrimsreise. Disse fem pliktene gr under navnet de fem sylene. Denne oppgaven skal videre omhandle den fjerde plikten, fasten.
Fasten finner sted i den niende mneden i det muslimske ret, ramadan. Fasten blir da ogs ofte kalt ramadan. Denne mneden kommer til ulik tid hvert r i vr kalender ettersom ret ikke har like mange dager i de to kalendrene. Dette er forvrig klargjort lenge fr fasten inntreffer, og frer til lite problemer for muslimene som lever i samfunn som flger vr kalender.

Fasten ? eller ramadan ? varer i rundt tretti dager, og gr ut p at man verken skal spise, drikke eller ha seksuell omgang mellom soloppgang og solnedgang. All mat og drikke er "ulovlig" under fasten ? til og med vann er det ikke lov innta. Fasten brytes ved solnedgang med et lett mltid, ofte suppe. Etter rundt tretti dager er fasten ferdig, da blir det feiret en hytid kalt id-al-fitr. Dette er en av de strste hytidene i islam, og varer i mellom en-tre dager.
Det er (heldigvis) ikke alle som trenger gjennomg fasten. Gamle, barn og kronisk syke slipper unna, og blir fremdeles sett p som verdige muslimer.

Hvordan er egentlig denne langvarige fasten for verdens 1.57 milliarder muslimer (Religioustolerance.org, 2010) ? hvorav 150.000-180.000 (Minerva.as, 2010) bor i Norge? Jeg har valgt ta for meg de fastende muslimene i Norge ettersom jeg selv er norsk og vet hvordan forholdene er her.

Enkelte muslimer som bor i Norge ser p fasten som et hydepunkt i ret, likt kristne ser p juleaften. Faktisk er det ganske mye med fasten som minner om den kristne hytiden ? under festen etter fasten, id-al-fitr, blir det utvekslet pakker, spist god mat og tilbrakt gode stunder sammen med familie og venner. Muslimene kler seg i fine klr, sitter p tepper og feirer at de har gjennomfrt fasten og tilfredstilt Allah (den muslimske guden) sin vilje. Dette fikk vi se under episoden av NRK-serien P tro og Are som omhandlet religionen islam.

En annen positiv ting ved fasten vi fikk se under denne serien, var at familien samlet seg for finne p noen aktiviteter sammen ? som et slags ramadan-hjul som ble snudd p for hver dag som gikk i fasten. Alle familiemedlemmene hjalp ogs til under mltidet som brt fasten etter solnedgang.

De muslimene som faster under ramadan, har som oftest et godt forhold til religionen sin. De tror p Allah, og nsker gjre slik Allah vil. Familien i serien sier at fasten da vil oppleves som en koselig mned hvor man styrker sitt forhold til Gud via avstelse fra livets goder, samt ved be. Bnn er en viktig del av fasten.

Det er derimot ikke bare fryd og gode stunder ved fasten. Som nevnt kan man ikke innta verken mat eller drikke mellom soloppgang og solnedgang. I Norge tilsvarer dette nrmere seksten timer uten mat og drikke. Seksten timer er lenge ? og ikke bra for kroppen dersom man ikke er helt frisk. Det er nok derfor at ikke alle, uansett omstendigheter, m gjennomfre denne sylen.
Selv om en muslim faster, m vedkommende fremdeles ta del i det norske samfunnet. Muslimske elever i den norske skolen kan ikke ta seg fri under ramadan, og ikke alle voksne har mulighet til ta seg noe fri fra jobben. Derimot er det enkelte som legger en-to av ferieukene sine til fastemneden, slik at anstrengelsene og oppgavene blir noe mindre.
Nr det kommer til trening, er dette noe som enkelte muslimer fortsetter med selv under fasten. Under den nevnte episoden av P tro og Are fikk vi se den fastende familien drive med lpetrening. De syntes det var en god ting kunne trene, men de ble svrt trste ettersom de ikke hadde noen mulighet til slukke trsten.

Under ramadan m man som sagt spise fr soloppgang. Dette frer til at fastende muslimer i Norge m st opp for spise klokka fire om morgenen (i Oslo). Da begynner dagen, og dagen varer ? uten mat og drikke ? helt til sola gr ned. Da har det, som nevnt, gtt rundt seksten timer. En m ha en god viljestyrke, et godt forhold til gud og religionen islam, samt god allmenntilstand for klare gjennomfre dette. Fasten er p ingen mte en enkel del av islams lre ? noen vil til og med hevde at det er den vanskeligste.
Det har ogs vrt store diskusjoner om hvorvidt det i det hele tatt er helsemessig smart, selv for en frisk person, gjennomfre fasten. Ernringsfysiologer oppfordrer ingen til fullt ut gjennomfre ramadan ? rett og slett fordi kroppen ikke har godt av det. Selv ser muslimene p det som en indre renselse (TV2.no, 2010), og en mte tilnrme seg gud. Dessverre er det ikke alle som ser dette som en positiv mte nrme seg gud p, og velger derfor avst fra fasten.

Som man kan se, er det bde positive og negative sider ved fastemneden ramadan og den fjerde sylen i islamsk lre. Et godt forhold til gud, god allmenn helse og visshet om hva man gjr er ndvendige faktorer for gjennomfre denne "indre renselsen". Dersom disse blir oppfylt kan ramadan, selv for norske muslimer som lever i det norske samfunnet, bli en koselig mned som man gjentar r etter r s lenge man kan.

Se ogs dette innlegget om frste dag i ramadan.

Aksjon #5:

  • 22.11.2010 - 08:38

- "smil til verden, og verden smiler til deg"

Hvorfor? Altfor mange her p jord (og spesielt alfor altfor mange nordmenn!) gr rundt p gata/skolen/jobb og ser ned i gulvet som om vedkommende kun bryr seg om seg selv. I dag skal vi se opp og smile til alle vi mter - slik at bde din dag og deres dag blir en stor suksess.
Hvordan? Som sagt - se opp og smil! ;D


Du er aldri vakrere enn nr du smiler, blir det sagt.


Skal du se opp og smile i dag? :-)

Aksjon #4:

  • 20.11.2010 - 16:40

- lr deg grunnleggende frstehjelp!

Hvorfor? Det kan ta knappe fire minutter fr noen med blokkerte luftveier dr, men tte minutter for en ambulanse komme til stedet. Med et kurs i grunnleggende frstehjelp kan du lrer deg hvordan du skal redde det livet yeblikkelig.
Hvordan? Rde Kors arrangerer frstehjelpskurs. Ta kontakt med ditt lokale lag, og finn ut nr de holder neste kurs!



Kan du grunnleggende frstehjelp?

Ett bilde sier mer enn tusen ord...

  • 20.11.2010 - 06:41

...hva sier dette bildet?




Boikott Israel!

  • 19.11.2010 - 21:08

Reflekter og medmenneskelig, uansett; nr det kommer til krigen mellom Israel og Palestina tviler jeg ikke ett sekund p hvilken side jeg skal ta, ei heller om jeg skal ta en side. Palestinerne blir undertrykt i denne krigen, israelerne bomber sivile ml som resulterer i hye palestinske sivile tap. Palestinerne opplever at de ikke kan leve fritt i sitt eget land grunnet et annet land som krever det har rett p omrdene deres.
Tenk deg om Norge var Palestina, og Sverige Israel. Hadde ikke du ville forsvart deg? Kjempet for at du skulle f leve som en nordmann, bo i nordmennenes land og leve fritt der?
Nei, jeg tviler ikke p hvilken side jeg er p. Derfor sier jeg, som SU; boikott israel!

Idag fikk 140 SU'ere og andre aktivister stengt en israelsk stand som solgte ddehavsprodukter fra Palestina p Oslo City. De oppfordret med dette til boikott av israelske varer. Hvorfor?
"? Vi mener at Israel er en okkupasjonsmakt, og synes ikke det er greit at israelske produkter blir solgt til nordmenn p kjpesentrene. Vi nsker boikotte alle israelske varer, sier leder i Sosialistisk Ungdom, Olav Magnus Linge." - SU sine hjemmesider.

Videoen er fra dagens aksjon.

Jeg kjenner at jeg er stolt over vre SU'er, og sender varme tanker til de mange palestinerne p Vestbredden og i Gaza.
Ha en god kveld!




Aksjon #3:

  • 19.11.2010 - 11:48

- bytt ut minst n vanlig pre med en sparepre!

Hvorfor? Iflge WeAreWhatWeDo sine hjemmesider kan hver sparepre spare deg for 37 kroner. Ikke s mye for hver enkelt, men tenk hvor mye det blir til sammen? I tillegg bruker spareprene mindre strm, slik at ikke bare du - men alle andre, inkludert planeten vr - tjener p det.
Hvordan? Neste gang du skal skifta pre, g til innkjp av en sparepre i stedet for en vanlig pre. For all del; ikke kast prer du allerede har kjpt! Det blir jo dobbel-waste, hvis du skjnner.



Vanlige prer eller spareprer?

Aksjon #2:

  • 18.11.2010 - 19:29

- Les en historie sammen med et barn!

Hvorfor? Dere begge tjener p det - ungen fr vre en halvtime lengre oppe, mens du fr lest litt i de bkene du leste i da du selv var barn.
Hva kan du gre? Tilby deg legge lillebror/lillesster, og les litt for h*n fr leggetid, "ln" en annen sin unge, kun fantasien setter grenser.

Jeg pleide lese for lillebroren min som er ni r yngre enn meg (han er n ikke interessert i bli lest for - leser selv). Han syntes det var kjekt bli lest for, og jeg koste meg. Ville jo helt lese korte bker, hadde ikke s mye ro i rumpa, men det var n koselig de fire-fem minuttene det varte.



Skal du gjre det?

Hvordan kan Norge forsvare tjene penger p krig?

  • 18.11.2010 - 10:37

Flgende sprsml stiller menneskerettighetsorganisasjonen Involve Yourself p deres hjemmeside. Siden uke 42 har de stilt utfordrende sprsml til sine lesere og medlemmer, om alt fra klimatiltak til asylrettigheter for barn. Denne uken er det alts sprsml om hvordan Norge kan forsvare tjene penger p krig. Hvorfor stiller de dette sprsmlet?

Involve Yourself skriver at landet vrt er verdens strste vpeneksportr i forhold til folketall. De siste ni-ti rene har inntektene av denne eksporten blitt syvdoblet, i flge organisasjonen. De skriver videre at grunnen til dette er fordi USA har trappet opp sin krigfring de siste ni-ti rene...

Nysgjerrig som jeg er, ble jeg gira p finne ut noe mer. Jeg fant ut i flge Involve Yourself at norske vpen kan vre i bruk av israelske soldater i deres krig mot palestinerne. Ettersom jeg har skrevet en rekke innlegg om Palestina, men ingen om Israel, sier det seg vel selv hvilken "side" jeg er p.
Jeg ville da finne ut hvor mye Norge tjener p krigen mellom Israel og Palestina. Norge fordmmer denne krigfringen fra Israel's side, ironisk nok, men skal visstnok (indirekte) stille dem med vpen. Hvordan? P NRK sine nettsider str flgende; "Norge har regler som forbyr eksport av vpen til Israel. Men statseide Nammo har kjpt seg en fabrikk i USA som flger amerikanske regler. "

Grunnprinsippet som Norge flger nr det kommer til vpeneksport, er "at vpen ikke skal eksporteres til land der det er krig, borgerkrig eller der krig truer" iflge NRK. (Unntaket er vpen til NATO-allierte.) Nr Norge da kjper fabrikk i USA og flger amerikanske regler, som da er noe annerledes enn de norske, blir ikke dette grunnprinsippet fulgt i alle punkter.
Den 50% statseide vpenprodusenten NAMMO kjpte opp det amerikanske konsernet Talley Defense Systems (som n heter Nammo Talley) som produserer vpenet M72 LAW (vist nedenfor). Dette vpenet blir igjen brukt av det israelske forsvaret i deres krigfring mot Gaza. Israel skal vre s fornyd med vpenet, at de hsten 2008 bestilte 28.000 nye av det norskeide selskapet - som vil ha en verdi p hele 600 millioner norske kroner. Til en krigfring Norge ikke sttter.

Den statlig eide bedriften Nammo har ogs tjent penger p krigfring i Afghanistan og Irak. Iflge Dagens Nringsliv har den samlede omsetningen kt fra 7.3 milliarder kroner til 17.2 milliarder kroner de siste seks rene, og vpeneksporten skal ha blitt tredoblet i samme periode.

Det er derfor sikkert at Norge tjener penger p krig. Hvordan kan dette forsvares?
Jeg mener at dersom Norge skal forsvare dette, m pengene g til krigfring som i liten grad rammer den sivile befolkningen. Bakgrunnen til krigfringen br vre klar - bekjempelse av terror, kjempe for verdens fred, etc - og det m vre klar enighet om at landet det blir kriget mot, faktisk begr en forbrytelse. Ettersom Israel har nrmest ingen sttte for sin krigfring mot Palestina, er dette ikke en krig Norge br tjene penger p.



Hvordan synes du at Norge kan forsvare tjene penger p krig?

Kilder:
NRK 1
NRK 2
Involve Yourself

Aksjon #1:

  • 17.11.2010 - 18:52

- Bruk frre plastikkposer!

Hvorfor? I USA bruker hver person i gjennomsnitt 167 plastikkposer hvert r, og hver av disse kan bruke opptil 500 r p "forsvinne".
Hva kan du gjre? Bruke shoppingsbags! P norsk kalt handlenett. De koster ikke mye - og bde du og miljet tjener p det.

Jeg har selv tre stykker, men m bli flinkere til huske p den nr jeg gr for handle. Mora mi, derimot, er veldig flink. Hun husker dem s si alltid - men putter dem alltid nederst i handlekorga slik at vi m vente temmelig lenge fr vi kan ta varene oppi. hehe.



Iflge VG Nett er det ikke bare bevist at miljet tjener p at du kutter ut plastikkposen til fordel for handlenettet. Lommeboka de vil ogs bli gladere for det! De skriver at i flge Grnn Hverdan bruker en norsk familie p fire opptil 1000 (!) plastikkposer pr r, og med tanke p at hver enkelt plastikkpose koster alt fra 0.50 kr til 1 kr, kan du spare helt opp til 1000 kroner i ret p bruke handlenett! Trykk her for mer.

...og til fashion-freaks: Det er faktisk trendy bruke handlenett.

"We Are What We Do"

  • 16.11.2010 - 15:48

Er du en av dem som tenker at din innsats ikke nytter? At selv om du tar bussen til skolen i stedet for kjre selv, vil ikke det lse verdens miljproblemer - ikke en gang bittelitt? Da er dette noe for deg. "We Are What We Do" er en global bevegelse som nsker inspirere folk til bruke hverdagen til bedre miljet og samfunnet. Disse smtingene, som ikke la vannet renne mens du pusser tennene eller ha med en pose nr du skal handle i stedet for kjpe en ny, kaller de actions. Fremover skal jeg presentere disse aksjonene - og med dette prve inspirere dere til bruke hverdagen til noe nyttig.

Er du med?


AKSJONER:

  1. Bruk frre plastikkposer
  2. Les en historie til et barn
  3. Bytt ut vanlige lysprer med spareprer
  4. Lr deg grunnleggende frstehjelp
  5. Smil til verden, og verden smiler til deg
  6. Reis kollektivt s ofte som mulig
  7. Plant et tre
  8. Dusj sammen
  9. Hold fartsgrensen
  10. Sku termostaten ned n grad
  11. Tren litt hver dag
  12. Skru helt av apparater som ikke er i bruk
  13. Resirkuler mobiltelefonen din
  14. Tilbring tid sammen med noen fra en annen generasjon
  15. Meld deg som organdonor
  16. Gi vekslepengene dine til veldedighet
  17. Prv se mindre p TV
  18. Lr deg vre vennlig p et fremmed sprk
  19. F folk til le
  20. Finn ut hva pengene dine gr til
  21. Skru av lys i rom du ikke er i
  22. Skriv ditt testamente
  23. Spis sammen oftere
  24. Kast tyggisen i bosset
  25. Bruk krus i stedet for platikkopp
  26. Gi blod
  27. Betal litt ekstra
  28. Grip dagen
  29. Resirkulr datamaskinen din
  30. Bak noe til en venn
  31. Skru av kranen nr du pusser tennene
  32. Gjr noe du tror du ikke kan
  33. Resirkulr bkene dine
  34. Handle fair-trade
  35. Skriv til noen som har inspirert deg
  36. Ta deg tid til lytte
  37. La biler komme til p veien
  38. Ikke kok opp mer vann enn ndvendig
  39. Handle lokalt
  40. Bli medlem i noe
  41. Gi en klem til noen
  42. Resirkulr brillene dine
  43. Plant noe i hagen sammen med et barn
  44. Si ifra om et omrde er besplet
  45. Gi nummeret ditt til fem personer i nabolaget
  46. Bruk begge sidene av arket
  47. Kjp en av bkene til WeAreWhatWeDo
  48. Gjr noe du finner gy i minst n halvtime hver dag
  49. Lr mer, gjr mer
  50. Gjr noe gratis
  51. Finn ut hvor lunsjen din kommer fra
  52. Resirkulr papir
  53. Finn ut hvor mange planeter ditt forbruk krever (anbefalest p det sterkeste!)
  54. Ikke vr en "ide-killer"
  55. Bruk en penn fra begynnelse til slutt

Utdannelse og taushetsplikt kontra uerfaren og skrivegalen.

  • 15.11.2010 - 20:15

Dersom du hadde et problem, et relativt stort problem du ikke nsket leve med. Sett at det var en spiseforstyrrelse, angst, unsket graviditet eller bare "a fashion crisis". Hvem ville du spurt om hjelp?
Hos meg er svaret enkelt; en spesialist eller en rdgiver! Jeg ville ha spurt en som jeg vet kan noe som fagomrdet problemet mitt gjelder, og jeg ville spurt en som jeg visste ikke ville gtt ut med det. Med andre ord; en med utdannelse og taushetsplikt.

De fleste p min alder - og noen yngre og noen eldre - tyr derimot til andre midler nr de nsker rd og veiledning i en vanskelig situasjon. Mange stiller nemlig nesa mot de mange bloggerne i Norge, og da spesielt toppbloggerne. En rekke toppbloggere har nemlig ftt sprsml fra engasjerte lesere som nsker vite hvordan de kan bli s tynne som de er og lignende. Ikke at det er noe gale sprre om det, hadde noen spurt meg om det hadde jeg tatt det som et kompliment, men problemet er det at den toppbloggeren (eller helt alminnelige bloggeren) som fr dette sprsmlet vet kanskje ikke hvordan han/hun skal hndtere det? Mange fnyser det bare bort, svarer kanskje ikke vedkommende og sender hendelsen aldri en tanke i ettertid. Det disse bloggerne ikke vet, er om vedkommende som sendte dette brevet sliter. Om vedkommende har det vanskelig. En avvisning kan da fre til at vedkommende ender opp i en forverret situasjon.

Toppbloggeren skal ikke klandres for dette. Det er jo tross alt vedkommende selv som har tatt kontakt, og ikke omvendt. Derimot m man tenke litt p hvorfor vedkommende har tatt kontakt. Det sier seg jo selv at en blogger som ikke legger ut om sitt kosthold p bloggen, publiserer bilder med mye hud og tynne lr for ikke snakke om plettfritt ansikt, og skriver pent om sitt forhold til trening fr meldinger tilbake ala "hvordan kan jeg bli snn?".
I dag har det nemlig vrt snakk om at toppbloggere ikke m blogge om slike ting. Hvorfor? Unge jenter helt ned til fjortenrsalderen finner inspirasjon til slanke seg i det!
Dette br bloggerne ta til seg. Hvem vil vel pvirke noen - om noe indirekte - til en usunn livsstil?



Du kan lese mer her.

S, hvem velger du? En med utdannelse og taushetsplikt, eller en uerfaren og skrivegalen blogger?

"Velkommen til nettingen, lille venn" - Unni Lindell

  • 15.11.2010 - 10:49

"Jeg er moren din, n skal jeg die deg
En kort stund, fr du fr ditt eget fengsel
Der kan du se mnen mellom sprinklene
P den sorte himmelen, stjerner ogs
Sees da, p jakkeslaget"

FORBY PELS N!




Demokrati = fred?

  • 13.11.2010 - 18:27

Det sjokkerer meg stadig vekk at i snakk om demokrati blir det ogs snakket om fred. Folk snakker og skriver som om ordene demokrati og fred skulle vrt synonymer. P skolen lrer vi at demokrati er bra, demokrati er best, land med demokrati er gode. Vi lrer at det er demokrati som er rett - et demokratisk samfunn tar hensyn til ikke bare majoriteten, men ogs minoritetene. Demokrati er lsningen for fred p jord.

Dette lrer vi, men folk i ikke-demokratiske samfunn lrer jo ogs at deres ikke-demokratiske samfunn er bra, at ikke-demokrati er best, at land uten demokrati er gode. De lrer at ikke-demokrati er rett!

Vi sier at regjeringen i de ikke-demokratiske landene hjernevasker sine innbyggere til tro at deres regjeringsmte er best. Vi kommer med argumenter som at deres regjeringsmte ikke tilfredsstiller vestlige krav, men egentlig s styrer alle regjeringer ut i fra samme utgangspunkt; de gjr det de tror er best! Vi i Norge har "bestemt oss for" at demokrati er best, iran har bestemt seg for at diktatur er best. Hvordan kan man straffe noen for at de gjr det de tror er rett?

Vel, s har det seg slik at i de fleste diktaturer blir verken menneskeretter eller menneskebehov tilfredsstilt. Diktatoren p toppen og hans menn (kvinner er jo ogs ofte undertrykt i disse landene) er rike og lever godt, mens landets innbyggere sliter med fattigdom og sult. Dette er tilstanden i dagens diktaturer. S klart er enkelte diktaturer strengere enn andre, de skalte autoritre statene, mens andre er litt "mildere" (totalitre stater). I korte trekk har de til felles har de at de driver strengt oppsyn med opposisjonen og kontrollerer befolkningen.

Det diktaturet nevnt ovenfor er dagens diktatur, men hvem har sagt at det ikke er mulig med et diktatur hvor folket har det bra? Hvem har sagt at diktatur betyr krig? For dersom demokrati betyr fred, m det motsatte av demokrati bety krig?

Misforst meg rett, jeg er ikke for diktatur, men jeg har tenkt litt p denne problematikken. M man ha et demokrati for ha fred? Hvor str det hen?
Eneste svaret jeg kan komme med er at det str i skolebkene vre. Vi blir plottet med informasjon om at demokrati er bra, for ikke snakke om best, og ikke-demokratiske land er noe vi skal vre glade for at vi ikke bor i. Nr vi lrer dette, er det jo en selvflge at vi tror p det, er det ikke? Derfor mener jeg at man kan jo ikke klandre mennesker i diktaturer - de gjr jo bare det de har lrt at er rett, akkurat slik vi gjr det.

Nr samfunnet har blitt slik at vi skal dmme folk fordi de ikke gjr slik vi gjr, er det p tide med endringer. Eller hva sier du?


Iran er et diktatur (iflge min "kjre" politikklrer).
Et totalitrt diktatur, vel merke.




Aung Sang Suu Kyi lslatt i dag!

  • 13.11.2010 - 14:12

I dag kunne den burmesiske demokratiforkjemperen Aung San Suu Kiy g fri fra sitt hjem etter ha sittet der i husarrest i nesten to tir. Mange sto og ventet p henne utenfor. Med andre ord - dette har vrt en stor dag for Burma sine demokratiske forkjempere.
For lese mer, trykk her.


Foto: Khin Maung Whin / AP

Vet du noe om Aung Sang Suu Kyi som du vil dele?

Verdensdag mot lungebetennelse

  • 12.11.2010 - 14:02

Idag, 12. novomber, er det den internasjonale verdensdagen mot lungebetennelse. Iflge Redd Barna dr to millioner barn under fem r av denne sykdommen hvert r. Det tilsvarer 4300 hver dag.

"I Bangladesh ble ti mneder gamle Belal reddet da moren skjnte at babyens pustevansker var kritiske. Hun tok babyen med til en av Redd Barnas helsearbeidere, som raskt konstaterte at den lille gutten hadde lungebetennelse. Belal?s mor fikk antibiotika og ernringsinstruksjoner. Innen noen dager var Belal p bedringens vei. Hadde han ikke mottatt hjelp, ville han antagelig ddd." - www.reddbarna.no

Rettighet: Redd Barna / Shafiqul Alam Kiron

Iflge Lommelegen.no er lungebetennelse en infeksjon i lungevevet. Alvorlighetsgraden varierer veldig - de fleste er milde, men enkelte kan vre s kraftige at det er fare for liv. Dersom en med lungebetennelse ikke fr behandling, som en rekke mennesker ikke gjr i fattige deler av verden, kan sykdommen utvikle seg. Mangel p helsearbeidere og sykehjemsplasser frer til tap av liv som kunne vrt spart.
Et annet problem nr det kommer til lungebetennelse og fattige land, er at ikke alle er klar over hvilke symptomer de skal se etter. Det kan derfor g lang tid fr enkelte fr behandling. Dette er sklart et stort problem, og Redd Barna og andre hjelpeorganisasjoner jobber p spreng for f endre p dette. Informasjon og behandling er nkkelord her.

Symptomer p lungebetennelse kan variere mye, iflge lommelegen.no. Det er vanlig vre plaget med hoste, slim og tung pust, men symptomer som drligere allmenntilstand, rask pust, brystsmerter og hy feber kan oppst dersom lungebetennelsen er kraftig.
Dersom du tror at du har lungebetennelse br du oppske lege. Behandlingsmetoden er for det meste antibiotika. Du blir nok frisk, og kommer ikke til lide p grunn av sykdommen. Sett pris p at du bor i Norge og kan f rask og effektiv behandling uten store kostnader, i stedet for at du m leve i frykt for at sykdommen skal ta livet av deg fordi behandling ikke er tilgjengelig.

For lese mer om sykdommen p lommelegen.no, trykk her.
For lese mer om verdensdagen og Redd Barna's arbeid, trykk her.

The Story of Stuff

  • 12.11.2010 - 09:12

God morgen :-)

Dagens frste innlegg skal ikke vre s altfor langt, men det vil tipse deg om en filmsnutt som tar litt under 21 minutter se. Filmen handler om tingenes historie; hvor vi finner ressursene, hvordan vi fr ressursene til bli forskjellige ting, hvordan disse tinga kommer i butikken og kan kjpes av oss til en billig penge, og om hva vi gjr med tinga nr vi ikke lengre vil ha dem. Filmen inneholder en rekke interessante og tankevekkende fakta - virkelig verdt f med seg!

Jeg ble tipset om denne sida og filmen for en-to mneder siden, men glemte den helt ut. N har jeg derimot sitt den, og angrer p at jeg ikke har sitt den fr. Jeg fikk nemlig med meg mye budskap, og jeg fler meg enda sikrere p at det jeg gjr er riktig. Jeg handler ikke mye, handler kun det jeg trenger, og det er det flere som burde gjre. For finne ut hvorfor m du se filmen.

Som sagt s tar den 21 minutter, men disse minuttene gr fort. Snakkinga og teksten er p engelsk, men tegninger gjr det likevel enkelt forst. S hr p meg, se denne filmen - og ikke kjp ny mobil og et nytt par sko fr de gamle er ubrukelige.

Trykk her for se p filmen.




Har du sitt filmen?
Hva synes du om den nye headeren min -
lagt p 2 minutt? haha

Headertest

  • 11.11.2010 - 20:47



Menneskehandel i Norge

  • 11.11.2010 - 14:13

Jepp, du leste riktig. Om du ikke visste det allerede, skal jeg srge for at du vet det n; menneskehandel er like aktuelt i Norge som i noe annet land. En av verdens verste organiserte kriminaliteter er en del av samfunnet i verdens beste land. Dersom du ikke vet hva menneskehandel er, kan du lese dette innlegget som jeg har skrevet for lenge siden. Der kan du blant annet lese at enkelte av tiggerne du ser p gaten kan vre ofre for menneskehandel!
Menneskehandel omgs oss alle. Vi har alle en plikt til flge med p merkelig oppfrsel, for s varsle politi/barnevern nr man har en anelse om at noe ulovlig skjer.

Jeg leste nettopp en artikkel p Aftenposten.no om to lituaniske kvinner som ble lokket til Oslo i hp om et bedre liv og en god konomi, men ble lurt av tre menn inn i prostitusjon. Dette skal ha skjedd i flere mneder i siste halvdel av 2009. Dette er den femte menneskehandelssaken som kommer opp for retten dette ret, skriver artikkelforfatteren. 5 menneskehandelssaker har alts havnet i retten dette ret i landet som er kret til verdens beste land bo i. Det sier noe om hvor stort dette problemet er, og om hvor viktig det er slette alt som heter menneskehandel. Ingen mennesker fortjener ikke ha kontroll over sitt eget liv - det er en menneskerett leve. Vi har alle rett p et liv.



Visste du at det var menneskehandel i Norge?

Relevante innlegg + kilder:
Aftenposten.no
Om menneskehandel
FNs erklring om menneskerettigheter
Norge verdens beste land bo i

Hvordan kan Norge forsvare hjemsendelse av barn til konfliktrammede land?

  • 11.11.2010 - 10:04

Flgende sprsml stiller menneskerettighetsorganisasjonen Involve Yourself p deres hjemmeside. Siden uke 42 har de stilt utfordrende sprsml til sine lesere og medlemmer, om alt fra klimatiltak til asylrettigheter for barn. Denne uken er det alts sprsml om hvordan hjemsendelse av barn til konfliktrammede land kan forsvares. Jeg mtte stoppe litt opp da jeg leste sprsmlet. Jeg hadde problemer med se logikken i det, for er det i det hele tatt mulig forsvare en slik hjemsendelse?

P siden hvor man kan svare p sprsmlet, str det litt fakta rundt situasjonen. Jeg siterer;

"Siden 1990 har mer enn to millioner barn ddd i vpnede konflikter - et tydelig tegn p at land i krig ikke klarer innfri tryggheten barn har krav p. Barnekonvensjonen sier at det skal iverksettes tiltak for hindre at barn som ikke er fylt 15 r tar direkte del i krigfring, og FN kritiserer Norge for overfladiske vurderinger nr det gjelder hjemsendelse av asylbarn som risikerer rammes av vpnet konflikt."




Involve Yourself sier videre at svarene det norske folk kommer med, skal g til utviklings- og miljvernminister Erik Solheim. Dette skjer den 2. desember.
S, kjre lesere; hvordan kan Norge forsvare hjemsendelse av barn til konfliktrammede land?

Skriv ditt bidrag i kommentarfeltet OG p denne linken.


Illustrasjonsfoto, Mathareslummen, Nairobi, Kenya (foto: Kristin S)

Link:;
Involve Yourself's hjemmeside

Mitt svar p spm:
"Forsvares? Eneste grunn til sende hjem barn til konfliktrammede land er dersom de vil f det bedre der med familie og venner, enn her i Norge."

slettmeg.no

  • 10.11.2010 - 12:15

Noen gang opplevd at noen bruker navnet ditt til opprette en nettprofil? Har noen hacket seg inn p e-postadressa di? Er det noen som misbruker bilder og opplysninger om deg, og sprer dette p nettet? Hvet du ikke hva du skal gjre?

www.slettmeg.no er ei nettside som gir informasjon og rd om hvordan man skal forholde seg til hendelser nevnt ovenfor. Nettsiden gir deg ogs informasjon om hvilke rettigheter du har i slike situasjoner, og om hvilke lover som str p din side. Virkelig verdt en titt om du fler at du noen misbruker ditt navn og rykte, eller om du rett og slett bare er litt nysgjerrig :-)

Bokml eller nynorsk?

  • 08.11.2010 - 17:29

Helgen er over, og et klart bevis p det er at hyggelesing og tv-titting et byttet ut med lekselesing og notatskriving. Kveldens date i Fiolveien er norskboka, temaet er sprkdebatt og sprkpolitikk mellom 1900 og 2007. Forberedt p svndyssende lesing satte jeg i gang, men stoppet opp kun etter frste del; dette m jeg jo bare blogge om! Jessda, s her sitter jeg og skal dele litt sprkdebatt og -politikk med dere. Ready?

Saken handler om nordmenns syn p bokml og nynorsk, og hvordan dette henger sammen med skolen. Hvorvidt denne saken henger sammen med politikk trengs vel ikke g nrmere innp ettersom bde FrP og Hyre hadde store saker som "Ut med nynorsken!" fr valget i fjor. Det ble derimot ikke et av disse borgerlige partiene som vant valget, s nynorsk er fremdeles en sentral del av landets skulestruktur - til noens glede og til andres sorg, slik det for det meste er i alle saker.

Jeg er n av de mellom 15 og 17 prosentene av grunnskoleelevene som har hatt nynorsk som skalt opplringsml. Det vil si at frem til jeg gikk ut av ungdomsskolen lrte jeg, leste jeg og skrev jeg p nynorsk i alle fagene p skolen. Jeg hatet det, og da jeg kom p videregende (hvor jeg visste at jeg kunne velge selv), ble det fort bokml som ble mitt opplringsml. I norskboka mi str det derimot at jeg faktisk hadde kunnet velge hvilken skriveform jeg ville ha som opplringsml allerede fra ungdomsskolen av. Tre pinfulle r til ingen nytte, eller?
N gr jeg siste ret p videregende, og savner faktisk nynorsk. Jeg savner det "s mye" at jeg valgte skrive sroppgaven min p nynorsk. Hvordan kan noe som jeg har mislikt s intenst, bli noe som jeg vil ha som en stor del av livet mitt?

Etter at jeg begynte p videregende ble jeg engasjert i politikk. Partiet som falt meg nrmest var SV, og de nsker beholde nynorsken. Etter ha lest deres grunner, samt Hyres grunner til hvorfor de vil fjerne nynorsk fra skolen og samfunnet ellers, har jeg kommet frem til at nynorsk er en viktig og stor del av den norske kulturen. Gir vi slipp p nynorsken, gir vi slipp p en del av vr identitet. Vi var engang et folk under et annet folk's styre, og vi snakket et annet land's sprk. Derfor kjempet vi iherdig for f vrt eget sprk, vr egen skriveform, og vi fikk det i nynorsken. S om du synes det er gammelt og utdatert, s tenk deg litt om; skal alt strevet for skape et eget norsk sprk vre forgjeves?

Fram til andre verdenskrig var folk flest klar over hvor viktig det var bevare den norske identiteten man fant i nynorsk. Da var det nemlig fifty-fifty nr det kom til hvor mange skoler som hadde nynorsk som opplringsml og hvor mange som hadde bokml. 34% av grunnskoleelevene hadde da nynorsk som sitt hovedml. Etter krigens slutt tok derimot utviklingen en annen retning, og andelen grunnskoleelever som har nynorsk som opplringsml er n nede i 15-17%, som nevnt. Heldigvis (for dem som vil beholde nynorsken, vel merke) har nedgangen stabilisert seg p denne andelen. Dersom vi fr en borgerlig regjering ved neste valg, kan andelen synke til 0. Er det det vi vil?

Norskboka mi hadde tatt med en artig reklame som illustrasjon. Den falt i smak, s jeg skte den opp for dele den med dere. Reklamen er fra 2007 for Sthre's Bokstavkjeks:


Bildet ble skikkelig utydelig, men trykk her for se det i full str.

S, kjre leser: bokml eller nynorsk?

Indeks for menneskelig utvikling

  • 06.11.2010 - 20:20

Jeg synes egentlig navnet hres litt flt ut - indeks for menneskelig utvikling. Jeg tenker da spesielt p det siste; hvordan kan en indeks forklare noe om hvordan vi mennesker har utviklet oss?
Indeksen kommer sammen med en rlig rapport fra FNs utviklingsprogram (UNDP). Jeg har ventet spent p rets rapport, mye grunnet en lignende rapport fra nyhetsbladet Newsweek hvor Norge havnet p en 6. plass! Jeg regner med at de fleste har hrt snakk om at "Norge er verdens beste land bo i". Vel, HDI-rapporten (forkortelse for indeksen for menneskelig utvikling, eller Human Development Index som den originalt heter) fra tidligere r er rsaken til dette - Norge har nemlig toppet listen en rekke r, blant annet i fjor (heder og re og link i eget innlegg til den som gir meg tallet p antall ganger Norge har toppet HDI-listen!!). Kjre nordmenn, vi toppet rets liste ogs!

HDI-rapporten skal fungere som en indikator p hvordan helse, konomi og utdannelse str til i verdens land. Det er derimot ikke alle land som er med p listen - det m en rekke fakta og informasjon til for at et land skal f en plass p lista. I tillegg m landet vre anerkjent som stat av FN. For nevne et land som ikke er p listen, kan jeg si Somalia. Landet er preget av borgerkrig og alvorlige konflikter, og det er vanskelig f tak i nok informasjon til kunne plassere dette landet p lista. Jeg har ogs hrt smsnakk om at tilstanden i landet er s fl at ikke engang FN har fredsbevarende styrker der (hrte det da jeg var i Kenya, men det kan vre ting har endret seg siden). I alle fall; det er noe over 200 land i verden, men "kun" 169 er representert i rets HDI-rapport.

Det frste jeg sjekket var sklart hvor Norge lg. Dette fant jeg fort ut ettersom 1. plassen er den frste du ser. S sjekket jeg hvem som l nederst. I fjor var det Niger (Afrika) som kom drligst ut, tett etterfulgt av Afghanistan (Midtsten) og Sierra Leone (Afrika). Det gledet meg derimot se at Afghanistan har klatret hyt opp p listen dette ret - fra nest verst til en 155. plass. Den menneskelige indeksen (som gr fra 0 til 1, hvorav 1 en best - ingen land har derimot dette fordi det er alltid rom for menneskelig utvikling) til Afghanistan har kt fra 0.342 til 0.349 - en forbedring med andre ord! Kanskje soldatene der nede ikke gjr en s altfor drlig jobb allikevel?


For mer informasjon om HDI'en til Afghanistan,
trykk her.

Nr det kommer til "mitt hjerteland", Kenya, har landet hatt en kning fra 0.464 til 0.470. Kenya ligger forvrig over gjennomsnittet for menneskelig indeks for omrdet det ligger i, Afrika sr for Sahara. Omrdet er derimot ett av de fattigste p jord.
Kenya ligger "p topp" av landene med lav menneskelig utvikling. Jeg hper at de til neste r vil vre "gode nok" til komme under kategorien middels menneskelig utvikling.


Silvia og Sambria merker sikkert ikke s mye til fremgangen landet deres har,
men deres barn vil nok nyte godt av den nr den tid kommer.
For mer informasjon om Kenya's HDI - trykk her.

Videre flger en oversikt over plasseringen p rets HDI-rapport for en rekke land - hovedsakelig land som er nevnt p bloggen:

  • Norge: 1. plass - 0.938
  • Argentina: 46. plass - 0.775
  • Russland: 65. plass - 0.717
  • Georgia: 74. plass - 0.698
  • Mongolia: 100. plass - 0.622
  • Indonesia: 108. plass - 0.600
  • Papua New-Guinea: 137. plass - 0.431
  • Haiti: 145. plass - 0.404

Landet som kom drligst ut i rets rapport var Zimbabwe, fulgt av Kongo og Niger.

Hva vet du om FNs HDI-rapport?
Kan du si meg for mange ganger Norge har toppet listen?

Jeg vil reise til...

  • 05.11.2010 - 18:28

...INDONESIA!



Hvor: Sr-st Asia
Hvem: 242.9 millioner indonesere
Hva: 86.1% muslimer, en god del kristne, noen naturreligioner

P denne listen fordi: Inonesia er et land som man trygt kan si ikke har vrt s heldig nr det kommer til plassering p jordkloden. Mens vi i Norge oppleversm jordskjelv en sjelden gang som flge av at landet vrt hever seg, ikke trenger frykte for orkan-, tyfon- eller tornadosesong og bor p en plass hvor en tsunami aldri vil oppst, m indoneserne beskytte seg mot alt fra flom og trke, for ikke snakke om tsunamier, jordskjelv og vulkanutbrudd. I fare for virke kynisk, vil jeg si at det m jo vre greit s lenge disse naturkatastrofene inntreffer sjeldent og separat. Det er jo tross alt en del av livet her p jord. Derimot har Indonesia opplevd en rekke naturkatastrofer - jordskjelv, tsunami og vulkanutbrudd - over en liten periode. Senest i dag morges opplevde indoneserne p ye Java et vulkanutbrudd - under ett dgn etter forrige utbrudd. Dette utbruddet tok livet av minst 60 mennesker, hvorav mange var barn. Vulkanen som n er aktiv p Java har vrt aktiv siden 26. oktober, og tatt livet av over 100 mennesker i lpet av disse dagene.


Mount Merapi, vulkanfjellet som har tatt livet av
over 100 mennesker siden 26. oktober.

Iflge Aftenposten.no har Indonesia opplevd flgende naturkatastrofer siden slutten av 2004:

  • 26. desember 2004: Et undersjisk jordskjelv utenfor Sumatra utlste en tsunami som tok livet av (...) 168.000 i Indonesia.
  • 21. februar 2005: Et jordskjelv p Jakarta tok livet av mer enn140.
  • 28. mars 2005: Et jordskjelv p ya Nias tok livet av minst 900.
  • 27. mai 2006: Et jordskjelv i Yogyakarta-regionen tok livet av 5800.
  • 20.-24. juni 2006: Flom p Sulawesi etterlot 350 dde og savnede.
  • 17. juli 2006: Et undersjisk jordskjelv utenfor Java utlste en tsunami som tok livet av 650.
  • 24.-29. desember 2006: Mer enn 300 dde og savnede etter flom p Sumatra.
  • Juli 2007: Flom og jordskred p Sulawesi tok livet av over 130.
  • 26. desember 2007: Flom og jordskred p Java tok livet av over 130.
  • 2. september 2009: Minst 100 omkom i et jordskjelv p Java.
  • 30. september 2009: Minst 1100 omkom i et jordskjelv nr byen Padang p Sumatra.
  • 4. oktober 2010: En flom tok livet av minst 148 i Indonesias stligste provinst Vest-Papua.
  • 25. og 26. oktober 2010: Et jordskjelv utenfor Vest-Sumatra utlste en tsunami som tok livet av minst 343. Kort tid etter dette kom det frste utbruddet fra Merapi-vulkanen.

Dersom du ser p kartet helt verst i dette innlegget, er Sumatra den ya helt til venstre (den tykkeste av de to lange), Java er den lange tynne. Sulawesi er den ya som er ca. midt i det fargede p bildet (det fargede er forvrig det som er Indonesia), den ya med den lange halen p toppen, mens Nias er ei lita y vest for Sumatra.


Bildet viser en del av Indonesia fr og etter tsunamien
annen juledag 2004.

Indonesia havnet p denne lista fordi dette er et land som opplever ufattelig mye vondt fra naturens side. At ett land skal vre offer for s mange naturkatastrofer s ofte, er... ja, jeg finner ikke ord. Urettferdig? Undvendig?
Alt i alt er jo Indonesia et vakkert ysamfunn i fantastiske naturomgivelser som kunne kjent seg rikt p turisme. Dessverre skremmer de nevnte naturkatastrofene bort de fleste. Heldigvis finnes det n moderne apparater som kan varsle et jordskjelv/tsunami p forhnd, og geologer overvker aktive vulkaner 24/7. Befolkningen p Indonesia, og da srlig Java og Sumatra, lever et liv p pinebenken. Vi er jammen meg heldige her i Norge som kun trenger bekymre oss for om vinterdekka er gode nok p glatta.

Som en avslutning, vil jeg dele noen flotte naturbilder av Indonesia med dere:








Ville du ha reist til Indonesia til tross for alle naturkatastrofene?

Europas nye fascister

  • 04.11.2010 - 18:53

Husker dere Sett & Hrt innlegget jeg hadde for et par dager siden? Der skrev jeg et sitat fra en tysk politiker, Udo Pastrs, fra det "nasjonalistiske" partiet NDP (National Democratic Party of Germany). Bakgrunnen var et program jeg tilfeldigvis fikk med meg p NRK2. Programmet het "Europas nye fascister", og handlet om ny-nazistiske bevegelser innenfor landspolitikken i en rekke europeiske land. Spesielt nevn var Sverige (med Sverigedemokratene, de skalte "innvandrerhaterne"), Italia (med sine pne fascistiske borgermestre i et par store byer) og Tyskland (med det nevnte partiet NDP). Jeg s p med vantro hvordan folk penhjertlig la ut om sine politiske syn, som for mange blir sitt p som uakseptable. Uttalelsen til Pastrs satte srlig spor i meg; hvem sier vel at raseblanding er folkemord!?

Disse politiske bevegelsene er svrt radikale, og ekstremt hyrerettede. De er imot innvandring, og "synes raseblanding er folkemord". De har eksistert lenge, i undergrunnsbevegelse og sm partier. De siste rene har derimot disse ekstreme hyrepolitikerne ftt kt oppslutning i land som Sverige og Italia. I Sverige hadde Sverigedemokratene sitt beste valg noensinne i rets valg til Riksdagen. Burde ikke dette vekke uro?
I Italia er byer som Roma og Verona fascistiske borgermestere. De blir hilset med "hitlerhilsener", og ingen gjr noe. De hyller Mussolini og nsker slike borgermestre over hele Italia.

Fascisme er forvrig en autoritr/totalitr politisk ideologi som kombinerer en rekke elementer, blant annet nasjonalisme og militarisme. Den oppsto i Italia som et resultat av en splittelse innad i det italienske kommunistpartiet (det er her Mussolini kommer inn i bildet). Noe mer om hva fascisme er, trr jeg ikke g innp ettersom jeg ikke har satt meg skikkelig inn i saken. Kanskje noen vil fylle ut for meg?

Uansett; fascisme blir sett sammen med ny-nazisme, og verden frykter det. Allikevel fr fascistiske partier (noen penlyst fascistiske, andre ikke) stadig kende oppslutning. Hva skjer? Er vi redd for at hele verden skal bli islamisert? I s fall br vi tenke tilbake p den tida da vi europeere fikk for oss kristne hele verden. Jeg tror ikke vi trenger frykte for at islam skal bli gjeldende i Europa. Integrering er nkkelordet her. Raseblanding er svisst ikke folkemord, det er en kning av kultur-, religion- og samfunnsforstelse.

Dersom du vil se dokumentaren, kan du trykke p denne linken. Jeg anbefaler alle se den!




Jeg er faktisk ikke en robot!

  • 03.11.2010 - 18:35

Innen midnatt i dag skal sremne mitt vre innlevert. Fremfringen er p fredag, og det kommer definitivt til bli den kjedeligste fremfringen jeg har hatt (og kommer til ha) i hele mitt liv! Heldige dere som skal hre p :-) Jeg skal alts bable i femten minutt om stedsnavn p steder folk i klassen ikke vet hvor er. Supert! Tviler p at lreren vet hvor det er heller. Gir meg muligheten til si hva jeg vil. Eller ikke...

Sremne mitt gr ut p stedsnavn (som sagt) p plassen jeg bor - en knttliten plass langt borte fra folk og by. Neida, vi bor 15 minutter fra Stord, hvis det sier deg noe!? 45 min fra Haugesund. Plassert n?

Uansett, her bor det... 200? 200-400 mennesker ca. Jeg vet ikke helt. Plassen er i alle fall s liten at skolen stod i fare for bli nedlagt. Massiv engasjement fra "bygdafolke" hindret derimot dette, og godt er n det. Ellers er det en stille stille plass.. S stille at jeg har flyktet til Haugesund hvor jeg bor p hybel. But I miss my homeplace!

I fare for at dere skal kjede livet av dere, unngr jeg g s mye nrmere innp sremne mitt. Du kan heller f spr etter den 30 sider lange oppgaven hvis du fler for vite mer.

Poenget er at hjernen min tenker kun stedsnavn stedsnavn stedsnavn i dag. Eller, stadnamn ettersom jeg skriver oppgaven p nynorsk! haha. Det er derimot en sang som har klart klore seg fast i den lille biten av hjernen som er ledig. Jeg har sunget p det jeg kan av sangen i flere dager n. I am not a robot. Nei, jeg er faktisk ikke det. Uansett, som en liten update kan jeg jo legge ut sangen :-) So, enjoy! Send meg noen varme tanker her jeg sitter inne i de sene nattetimer og skriver om STADNAMN. You want to switch lives for today?

Signr oppropet mot pelsdyroppdrett du ogs!

  • 02.11.2010 - 20:48

Jeg skrev dette innlegget etter ha sitt den forferdelige videoen fra Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk For Dyrs Frihet som kom ut for noen dager siden. Den er fremdeles fl, jeg kommer ikke til linke til noen side hvor videoen kan bli sett. De som virkelig vil se den, fr ske det opp selv. Jeg vil ikke la andre se den - s fl var den!

P nettstedet til Nettverk For Dyrs Frihet, www.dyrsfrihet.no, kan man signere et opprom mot pelsdyroppdrett. Jeg har gjort dette, og nsker n at du skal gjre det samme. Alt du trenger gjre er klikke her, and fill in the blanks nederst p siden.

Dersom dyrene kunne tenke som oss mennesker, hadde de nok sendt deg mange varme tanker dersom du signerte dette. Jeg vil derimot ikke at du skal signere den dersom du bruker pels. Det blir bare umoralsk, ikke sant? Signr oppropet dersom du, som jeg, mener at dyr har like stor rett p frihet som oss mennesker.

P vegne av alle revene og minkene her i landet; tusen takk.


www.dyrsfrihet.no


Har du signert?

Musikk med budskap nr. 12 - om penger's makt

  • 02.11.2010 - 12:38

Hei!

Hver tirsdag (noe jeg ikke er s flink til oppfylle for tiden) har jeg tenkt legge ut en sang som jeg synes har et godt budskap i seg. Det er mange gode sanger her i verden som virkelig er noen tankevekkere, men dessverre er det ikke alle som fr disse sangene med seg. S dette er mitt bidrag for spre disse sangene rundt til folk : )

Ukens sang:
Artist:
Ignite
Tittel:
Who Sold Out Now?
Album:
A Place Called Home
Sjanger:
Hardcore Punk
r:
2000

P denne lista fordi: Ignite er et band som har mange bra sanger, og jeg slet litt med finne en sang jeg kunne dele med dere. Jeg leste gjennom noen av tekstene, og ente da opp med denne. Grunn? Teksten er god, meningen er klar, og dette oppsummerer det meste;

"Life is so much easier
when your bills are paid
you finished your studies, masters degree
now consulting development companies"

S sant, s sant, sier bare jeg!
Penger dominerer store deler av lykken vr her i verden. Nrmest alt avhenger av penger. Det er for eksempel vanskelig kose seg dersom man vet at en viktig regning ikke er betalt eller at man str i fare for miste hus/bil fordi pengene ikke strekker til.
Enkelt og greit; PENGER ER MAKT!

Teksten:
The plow that broke the plains
We as humans destroy everything
Well theres limits to the land
left the resistance
and the monkey wrench
Because money rules again
Life is so much easier
when your bills are paid
you finished your studies, masters degree
now consulting development companies

Who sold out now

Sixteen years old and live at home
in front of your friends
calling out at shows
you left the scene because
your new girlfriend told you so
now freaked out on x at some
rave or techno
Money rules again
Distro circus at every show
I came to support these touring bands
Nothings free pay my ticket at the door

Who sold out now

Constant complaining
makes my ears ring
i care about hardcore
but hate the scene

The plow that broke the plains
we as humans abuse every way
Theres limits to me friend
what happened to the
brotherhood we shared
well money rules again
Ill give you anything if you just ask
Hung yourself from your own rope
i count my loss and just walk away

Who sold out now



Hva synes du om pstanden "penger er makt?

Grusomt.

  • 01.11.2010 - 19:26

Jeg har sitt en video s fl at jeg ikke vil dele den med dere. Den fikk magen min til kroke seg, og jeg kjente kvalmen stige oppover halsen. Jeg pleier ikke reagere snn som dette, men denne filmen tok virkelig kaka.

pst at jeg har sitt filmen blir vel igrunnen litt feil. Jeg trykket p stopp allerede fr den var kommet halvveis. Da klarte jeg ikke mer. Filmen viste s mye lidelse og skade at jeg holdt p begynne grine. Jeg pleier ikke reagere snn som dette, men denne filmen fikk det til grsse langt nedover ryggen p meg.

Denne filmen fikk meg til bli overlykkelig, ogs. Selv om den ikke inneholdt et eneste positivt bilde, fikk den meg til bli glad. Glad over at jeg ikke sttter dette. Overlykkelig over at jeg faktisk har tatt avstand fra slikt.

Filmen fikk meg ogs til begynne tenke. Er folk klar over at det faktisk er slik det er? Tenker folk seg om fr de ikler seg disse produktene som er lagt p grunnlag av andres lidelse? Tenker folk i det hele tatt fr de gr i butikken og kjper slikt? Tenker du deg om?

Jeg kan med hnda p hjertet si at jeg ikke har noe som inneholder ekte pels hjemme hos meg. Siden jeg ble bevisst p saken, har jeg heller ikke handlet noe som inneholder skinn og lr. Det ville vrt som ikle seg et annet menneske sitt ansikt - jeg ville flt meg som er forrder.

Jeg er ikke veganer, men jeg kunne allikevel aldri brukt noe som har vrt en del av et dyr. Videoen jeg s er s definitivt n av grunnene til det.


Bildet er en link til saken p Dyrebeskyttelsen Norge sine nettsider.


Bruker du pels, og kan du st opp for den lidelsen du pfrer dyrene ved bruke pels?

Sett & hrt

  • 01.11.2010 - 14:40

"Raseblanding er folkemord"
- Udo Pastrs, NPD (National Democratic Party of Germany)


Foto: Wikipedia


NPD er et skalt ny-nazistisk/fascistisk parti. Stay tuned for et innlegg om det og andre likesinnede (ekstreme hyre) partier.

hits