ingrid gurine

Ungdom, rus og trafikk

  • 30.11.2010 - 20:26

I dag har hele dagen gått med til elevrådsarbeid. Ettersom jeg både er klassens representant og nestleder i elevrådet, er jeg pliktig i å delta på saker utenom de ordinære elevrådsmøtene. Derfor var jeg i dag på et kurs som handlet om ungdom, rus og trafikk - både hver for seg og sammen. Her tok jeg flittig notater for å kunne videreføre det jeg lærte til elevrådet og skolen min - og så klart til dere!

Til å begynne med, fikk vi et en times langt foredrag av distriktslederen i Hordaland Trygg Trafikk, Arne Aase, hvor han tok for seg påstanden "hvorfor er ungdom ofte utsatt for så mange trafikkulykker?". Etter hans foredrag kan jeg trygt skrive under på at det spørsmålet snarere er en faktasetning enn en påstand.
Ungdom mellom 15 og 24 år utgjør ca. 12% av befolkningen i Norge. Allikevel utgjør de omtrent 30% av de skadde i bilulykker! Interesse for å tøye grenser, "leke med livet", og tøffe seg er faktorer som spiller inn i disse tallene.
90% av bilulykkene her til lands skjer ved følgende årsaker:

  • høy hastighet
  • manglende erfaring
  • trøtthet
  • mobilbruk
  • rusmidler

Ungdom flest liker å kjøre i høy hastighet, de har manglende erfaring ettersom de ikke har hatt sertifikatet så lenge (de eldste unge, på 24 år, har hatt lappen i maks. seks år), de kjører ofte på nattestid, ser ikke den store faren ved bruk av mobil mens man kjører, samt at de ofte eksperimenterer med rusmidler. Ifølge Trygg Trafikk skjer 30% av de alvorligste ulykkene fordi føreren er trøtt og sovner bak rattet.

Visste du at dersom man har vært våken i 24 timer og setter seg bak rattet på en bil, tilsvarer det 1 i promille?

66% av de mellom 15 og 24 år som har vært involvert i en ulykke har hatt en fart på over 160 km/t, 52% har hatt samme fart uten at det har resultert i ulykker. Det er bevist og temmelig logisk at redusert fart gir et redusert antall ulykker. Dersom man skulle være uoppmerksom og kjøre på en fotgjenger, trenger man ikke ha en så høy fart. Allerede ved 30 km/t er sjansen for dødsulykke stor, og ved 70 km/t er sjansen for dødsulykker nesten 100 prosent. Kanskje ikke så merkelig at byggefeltet ditt har fartsgrense på 30 km/t eller mindre?


Foto: Aftenposten.no

Videre på kurset fikk vi et foredrag om russebiler og sikker russebil fra en representant fra Statens Vegvesen. Deretter kom det som for meg var dagens høydepunkt, nemlig et foredrag fra en representant fra politiet om rusmidler, faresignaler og forebygging. Her noterte Ingrid flittig.

Visste du at de fleste som får narkotikaproblemer, falt innenfor normalgruppen som yngre?

Dette foredraget handlet mye om bruk av rusmidler, og forståelse for at det faktisk er en grunn til at de er ulovlige. Det ble en diskusjon rundt dette med hasj, hvorfor det er ulovlig, og her hadde politibetjenten et klart svar; det begynner med hasj, og så, i søken på mer rus og mer spenning, tar hasjrøykerne steget videre og prøver f.eks. kokain. Dette var én av grunnene for at hasj skal være ulovlig. Videre fører bruk av hasj til alvorlige senskader, og rusmiddelet blir i kroppen din i åtte dager eller uker (husker dessverre ikke helt), og røyker du hasj jevnlig vil kroppen da stadig få et påfyll av rusmiddelet. Hasj virker ikke skadelig der og da, men i ettertid kan man få alvorlige konsekvenser for bruk av dette rusmiddelet.


Hvordan hasj påvirker kroppen.

Omfanget av narkomane og narkotika er enormt i Norge. Det finnes narkomane over hele landet, i alle typer og fasonger, og der det er narkomane er det også narkotika. Det vil si at alle som vil ha narkotika, kan få det.
En som brukes narkotika ødelegger ikke bare for seg selv. Foreldre, søsken, barn, besteforeldre blir også påvirket. Det er derfor mange her i landet som er berørte av narkotika. På en noe indirekte måte kan jeg si at jeg er ganske berørt av det selv.
Narkomane finnes i alle typer og fasonger skrev jeg, og med dette mener jeg at det er ikke bare den skoleleie, pøblete barnevernsgutten som kan begynne med rus. De mest oppadgående som forretningsmenn og -kvinner, mødre, skoleflinke og arbeidssomme kan begynne med rusmidler. Havner man i feil miljø og ikke kommer seg ut, kan løpet være kjørt for de fleste.

Visste du at alkohol og røyk blir sett på som rusmidler i denne situasjonen?

Dersom en du kjenner har begynt med rusmidler er det ikke tysting å si i fra til en voksen. Du skal si i fra.

En som bruker stoff er innblandet i 55% flere bilulykker enn en som ikke bruker stoff. En stoffmisbruker er også utsatt for 85% flere arbeidsulykker, og de har et snitt på 78% høyere fravær fra jobb/skole enn ikke-brukere. Er dette noe du vil ta del i?

Dagens siste foredrag kom fra en helsesøster, og hun snakket om hvordan ungdom kan ta vare på helsen sin i ungdomstiden (og da spesielt russetiden). Hun snakket om drikkevett, og la frem følgende:

  • Ved 0.5 promille: lett påvirket
  • Mellom 0.5 og 1 i promille: mer kritikkløs og risikovillig
  • Mellom 1 og 1.5 i promille: dårligere balanse, snøvlete tale, mindre kontroll med bevegelser
  • Mellom 1.5 og 3 i promille: problemer med hukommelse
  • Over 3 i promille: kan være dødelig

En populær russeknute sier at man skal drikke en kasse 0.33l øl på 24 timer. En gutt som gjennomfører denne knuten vil få en promille på mellom 1.9 og 4. Ei jente derimot, vil få en promille på mellom 4.4 og 7.0. Med andre ord en dødelig promille.

Dette var et lærerikt, men langvarende kurs. Jeg anbefaler de fleste som har muligheten til å delta på et slikt kurs til å gripe den; jeg lærte utrolig mye, og er enda sikrere på at mitt valg som nesten helt avholds er et riktig valg.

Hvordan er ditt forhold til ungdom, rus og trafikk?

Aksjon #11:

  • 29.11.2010 - 11:00

- Tren litt hver dag.

Hvorfor? Det er anbefalt av både helseeksprerter og Helsedirektoratet at man bør være fysisk aktiv minst tretti minutter hver dag. Dette for å øke forbrenningen, minske sjansene for å utvikle hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2. Listen er lang - så kom deg ut!
Hvordan? Du kan melde deg inn i et treningssenter, eller så kan du ta turen til butikken til fots. Du kan også legge av tretti minutter til en gåtur ute i det fri - godt for både kropp og sjel!


Foto: Helsedirektoratet.

Er du i fysisk aktivitet tretti minutter til dagen?

Krev trygghet for slumbeboerne i Kenya! - Amnesty

  • 28.11.2010 - 12:24

"Kloakken renner i gatene, folk mangler rent vann og elektrisitet, og må, i mangel av noe annet, benytte altfor få og elendige fellestoaletter og -dusjer. Livet deres er preget av konstant frykt. Krev trygghet for slumbeboere i Kenya!"

Amnesty har en rekke gode aksjoner, men aksjonen som omhandler bedring av boforholdene i Nairobi (Kenya's hovedstad) sine mange (tror det er tre-fire?) slummer stiger engasjementet mitt enda litt høyere. Grunnen er at jeg selv har vært i én av disse slummene, Mathare, og sett hvordan tilstandene er der. Hvor enn vi gikk var det små barn som flokket seg rundt oss, glade og livlige, men i bakgrunnen sto skeptiske kvinner og viste tydelige tegn til bekymring. Et liv i slummen kan ikke sammenlignes med det livet du og jeg lever; ting vi tar for gitt, som et eget RENT toalett, opplever slumbeboerne at er en mangelvare. Som Amnesty's artikkel til aksjonen sier, opplever slumbeboerne stor frykt for å bli utsatt for vold dersom de må gjøre sitt daglige nødvendige etter at nattens mørke har falt. Og nattens mørke faller ikke langt ut på kvelden; da jeg var i Kenya (april) ble det mørk klokken åtte. Da forvandles slummen vi hadde gått i tidligere på dagen til et mareritt uten like. Innbrudd gjort av desperate naboer, rusa menn klare for å voldta en kvinne bak et hvilket som helst hushjørne, og gatene som engang var fylt med smilende og livlige unger blir nå fylt med et heldekkende mørke. Elektrisitet er også en mangelvare, gatelykter finnes ikke.

Amnesty krever blant annet at kenyanske myndigheter gir de vel to millioner slumbeboerne beskyttelse mot vold og overgrep. De politibilene vi så patruljere gatene i slummen om dagen, dukker aldri opp etter nattens oppstand.



Innenfor kategorien "Kenya" kan du lese flere innlegg om mitt hjerteland.
For å lese mer om aksjonen samt signere den, kan du trykke her.

Har du signert?

Juletanker og bokprat

  • 27.11.2010 - 19:11

Jula nærmer seg med stormskritt. Selv om jeg ikke er så altfor overbevist av rutinene med denne høytiden (mye mye mat og bruk av mange mange penger) har jeg innsett at jeg bare må bite tenna sammen. Norsk jul er og blir slik den er, selv om jeg skulle ønsket at den var en god del minde materialistisk. Man handler gaver til folk på denne tida fordi det er tradisjon, ikke fordi man har gjennomført et år. For meg ville det vært mye mer realistisk om man feiret og gav gaver til hverandre i forbindelse med overstått eksamen eller endt skoleår, men det er nå meg (og ja Iris, jeg er temmelig klar over at ikke alle er som meg. Har da heller aldri gitt inntrykk av at jeg tror det heller, så den saken er jo grei).
Er det flere som deler min oppfatning om jul? (eller er jeg forut min tid? haha)



Jeg er ingen enkel person å handle julegaver til. Enkelt og greit fordi jeg sjelden kommer med ønsker. Jeg har innbilt meg at dersom jeg sier hva jeg ønsker meg, forventer jeg å få det og virker da som kravstor. Noen ønsker har jeg da allikevel klart å skrape frem, og denne jula er det en god del bøker som har falt i smak.

Som en rekke innlegg her på bloggen har "hintet" om, slik som dette innlegget, er jeg engasjert i Afghanistan og krigføringen der. Så det er sagt så liker jeg den ikke, men da årets HDI-rapport (som du kan lese om her) kom og Afghanistan klatret en god del plasser opp på lista (landet låg på nest siste plass i fjor) kan jo det kanskje være et tegn på at krigføringen til tross for mange unødige dødsfall har vært vellykket?
Derfor falt en omtale av boka Høyt spill om Afghanistan av Kai Eide i smak hos meg. Den var i en reklame fra bokkjeden libris, og sa; "I to år var Kai Eide FNs mann i Afghanistan og arbeidet tett sammen med president Karzai. I boken forteller han åpent og ærlig om det politiske spillet, den militære virkeligheten og menneskene han møtte. Hans kritikk av stormaktenes operasjoner i landet vil vekke debatt." Denne boka kommer jeg nok sikkert til å handle inn dersom den ikke blir lagt under juletreet i år.



Flere bøker om Midtøsten er i vinden for tiden. Det gjelder to bøker som finner sted i Pakistan, så vidt jeg forsto av omtalene. Den ene er en selvbiografi, den andre mer en fortelling om et arbeid.
Én av bøkene, Vanæret, handler om forfatteren, Mukhtar Mai og hennes kamp mot vold mot kvinner. Grunnen til at jeg falt for denne boka, var at Mukhtar Mai ble dømt til å bli gruppevoldtatt av en pakistansk domstol. Hun var da 28 år, og siden har hun altså jobbet for at kvinner ikke skal være ofre for vold.
Den andre boka, Tre kopper te, handler om forfatteren Greg Mortenson's drøm om å skape fred. Han lovet en fattig pakistansk landsby at han skulle bygge en skole for dem, og slik startet hans arbeid for fred.

 

Bøker er virkelig ikke dumme. Har man tid til å sette seg ned med ei god bok, kan man få ei god stund. Nå holder jeg på med boka Out of Africa av Karen Blixen (som du kan lese om her), og i kø ligger The Color Purple (Alice Walker), Kristin Lavransdatter - Kransen (Sigrid Undset) og Mens vi venter (Redd Barna). Fire vidt forskjellige bøker. Kanskje én av de omtalte bøkene blir neste?

Liker du å lese? I så fall, hva?

Aksjon #10:

  • 27.11.2010 - 17:13

- skru termostaten ned med én grad.

Hvorfor? I løpet av ett år skal visstnok strømregningen ha blitt redusert med 10%, ifølge WeAreWhatWeDo.
Hvordan? Skru termostaten ned ett hakk ;-) Kanskje ikke så egnet i denne kulda vi har nå, men etter at den har gitt seg, kan man jo skru ned temperaturen i huset.



Hva står din termostat på?

Aksjon #9:

  • 26.11.2010 - 13:30

- hold fartsgrensa!

Hvorfor? Fartsgrensa er der for en grunn. Veiforholdene er ikke gode nok til å kjøre fortere enn det som står, så hold fartsgrensa. Du kan så klart kjøre i lavere fart dersom det f.eks. er glatt, men alt med måte.
Hvordan? Kjør i 60 der du skal kjøre i 60. Vanskeligere er det ikke :-)



Holder du fartsgrensa?

Enkelte ting skal man ikke spøke med

  • 26.11.2010 - 10:02

I går var det jo Rødnesedagen, en dag hvor man skal ha det gøy til inntekt for Redd Barna. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om konseptet, men det funker jo, så bra må det jo nesten være?
Under gårsdagens TV-sending på TV3 var det et innslag med Eyvind Hellstrøm. De hadde tatt en vri av programmet hans Hellstrøm rydder opp og lagt det til Afrika. Jeg så ikke hele fordi jeg fant det så utrolig provoserende.

Innslaget begynte med en introduksjon hvor det var temmelig tydelig at Hellstrøm ikke var en del av bakgrunnsbildet. Etterpå gikk han inn i en resturant i et fattig området av Afrika. Han begynte å kritisere (på norsk vel å merke) med én gang. Rødnesedagen har jo humor som nøkkelord, så jeg antar at dette da skulle være morsomt. At Hellstrøm kommer inn i et fattig afrikansk kjøkken, kritiserer inngangspartiet som består av ei fillerye, og interiøret. Enkelte ting skal man ikke spøke med, fattigdom er en av dem! Du kan trygt si at tv'en ble skrudd av, og at jeg ikke vurderte et øyeblikk å støtte rødnesedagen. Jeg støtter heller Redd Barna på andre måter.


www.seher.no

Såg du innslaget med Eyvind Hellstrøm i går på TV3?

Jeg vet at kjøkkenet ikke var ekte (les mer om det her), men provoserende og smakløst er det uansett!

Aksjon #8:

  • 25.11.2010 - 12:29

- "dusj sammen, spar vann!"

Hvorfor? Enkelt å greit for å spare vann. Dersom man tar et bad sammen med en du er glad i (det være kjæreste, venninne, småsøsken eller barn) sparer man oppimot 80 liter vann! I tillegg til vannet man sparer, sparer man også en del strøm ettersom de fleste foretrekker å bade i varmt vann.
Hvordan? Det trenger vel ikke noen nærmere forklaring? ;-)



Skal du gjøre / har du gjort denne aksjonen?

Visste du at...

  • 24.11.2010 - 21:29

...80% av voldstilfellene i Norge er alkoholrelaterte?


www.nettavisen.no

Hvorfor plante et tre?

  • 24.11.2010 - 16:55

Dagens WeAreWhatWeDo-aksjon sa at man skulle plante et tre. Jeg skrev at dette var nyttig å gjøre for å hindre at andelen CO2 i atmosfæren blir så altfor høy. Avskoging er et internasjonalt problem, og dersom man kan gjøre noe for å hindre at alle trær på jord forsvinner, ja, så bør man det! Derfor kan du med god samvittighet dra til nærmeste hagesenter, kjøpe frø/et tre og plante dem/det i hagen din.

"Trees renew our air supply by absorbing carbon dioxide and producing oxygen." - fra wearewhatwedo.org

For å i det hele tatt gidde å gjøre dette, må man vite hva avskoging kan føre til og hvor reelt problemet er. Nøkkelordene her er CO2 og global oppvarming. Disse to faktorene henger sammen; en økt andel av førstnevnte fører til en økning av sistnevnte. Mange nordmenn synes dette høres bra ut; det er jo så kaldt her i Norge fra før av! Spesielt nå på denne tida av året, når gradestokken kryper langt ned under 0 grader, er det mange som forguder global oppvarming. TIl dere kan jeg bare si; det er snakk om en global oppvarming, ikke norsk oppvarming. Det vil si at selv om den globale temperaturen øker, trenger ikke den gjennomsnittlige norske temperaturen å øke. Faktisk så er sjansene store for at en økt global oppvarming og det som følger med det (endring i havstrømmer, blant annet) føre til at landet vårt vil få et klima som ligner på det Grønland har i dag. Høres dette fristende ut?

Trær (sammen med andre ting i naturen, deriblant havene) absorberer/lagrer CO2. Når et tre blir felt, vil det ikke lengre ta opp CO2, og når dette treet en gang blir brent (slik som det meste blir i dagens samfunn) vil den mengden CO2 som har blitt lagret inne i det, gå ut i atmosfæren. Dette i seg selv fører ikke til global oppvarming, dersom treet blir erstattet av et nytt tre. Dette skjer dessverre ikke, derfor må oss vanlige dødelige hjelpe til. Derfor handler dagens aksjon om å plante et tre, for deg, meg, jorda, alle som bor her og alle som engang kommer til å bo her.

Det er såklart ikke slik at du plante et tre den dag i dag. Bare ha det i bakhodet, og plant et tre når det passer deg best :-)



For å lese om aksjonen og gi tilbakemelding på om du har gjort det eller ei, trykk her.

Aksjon #7:

  • 24.11.2010 - 12:24

- Plant et tre!

Hvorfor? Avskoging er et stort internasjonalt problem som fører til 1) økte utslipp av CO2 og 2) færre trær som opptar CO2. Til sammen fører dette til en økt andel CO2 i atmosfæren, som igjen fører til økt global oppvarming.
Hvordan? Kun fantasien setter egentlig grenser. Du kan dra til et hagesenter, kjøpe et tre og plante det i hagen din, ellers så kan du trykke her og kjøpe x antall trær for x antall kroner som blir plantet av The Nature Conservancy.

Fakta om saken kommer i eget innlegg senere i dag!



Personlig har jeg plantet ett tre - dette gjorde jeg i landsbyen Kaputiei ca. to timer utenfor Nairobi, Kenya. Siden jeg ikke finner bildet av meg og treet jeg plantet, blir det et bilde av en i reisefølge og "hennes" tre :-)


Skal du plante et tre?

Aksjon #6:

  • 23.11.2010 - 11:08

- ta offentlig transport så ofte som mulig.

Hvorfor? Man sparer jorda for skadelige utslipp! Tenk deg om alle de som tok samme buss som deg til skolen skulle blitt kjørt i hver sine biler. Hadde blitt en del utslipp det... I tillegg skal det visstnok være tryggere å ferdes på veien i buss enn i bil. På sjøen risikerer man ikke å havne i rusjen, og togene går til sine tider det meste av døgnet.
Hvordan? "Glem" bilen hjemme, og ta buss/båt/tog til skolen. Dersom avstanden ikke er lang skader det heller ikke å ta bena fatt. Frisk luft er jo bare bra :-) For ikke å snakke om at det er mye mer sosialt å kjøre til skolen sammen med andre, enn å sitte alene i en bil!

Hvordan kom du deg til skole/jobb i dag?

Ramadan (oppgave i religion og etikk)

  • 22.11.2010 - 21:21

 

Verdensreligionen islam bygger på læren om profeten Muhammed og hans liv. Ifølge denne læren, skal en tro muslim gjennomføre fem plikter i løpet av sitt liv ? trosbekjennelse, bønn, velferdsbilag, faste og pilegrimsreise. Disse fem pliktene går under navnet de fem søylene. Denne oppgaven skal videre omhandle den fjerde plikten, fasten.
Fasten finner sted i den niende måneden i det muslimske året, ramadan. Fasten blir da også ofte kalt ramadan. Denne måneden kommer til ulik tid hvert år i vår kalender ettersom året ikke har like mange dager i de to kalendrene. Dette er forøvrig klargjort lenge før fasten inntreffer, og fører til lite problemer for muslimene som lever i samfunn som følger vår kalender.

Fasten ? eller ramadan ? varer i rundt tretti dager, og går ut på at man verken skal spise, drikke eller ha seksuell omgang mellom soloppgang og solnedgang. All mat og drikke er "ulovlig" under fasten ? til og med vann er det ikke lov å innta. Fasten brytes ved solnedgang med et lett måltid, ofte suppe. Etter rundt tretti dager er fasten ferdig, da blir det feiret en høytid kalt id-al-fitr. Dette er en av de største høytidene i islam, og varer i mellom en-tre dager.
Det er (heldigvis) ikke alle som trenger å gjennomgå fasten. Gamle, barn og kronisk syke slipper unna, og blir fremdeles sett på som verdige muslimer.

Hvordan er egentlig denne langvarige fasten for verdens 1.57 milliarder muslimer (Religioustolerance.org, 2010) ? hvorav 150.000-180.000 (Minerva.as, 2010) bor i Norge? Jeg har valgt å ta for meg de fastende muslimene i Norge ettersom jeg selv er norsk og vet hvordan forholdene er her.

Enkelte muslimer som bor i Norge ser på fasten som et høydepunkt i året, likt kristne ser på juleaften. Faktisk er det ganske mye med fasten som minner om den kristne høytiden ? under festen etter fasten, id-al-fitr, blir det utvekslet pakker, spist god mat og tilbrakt gode stunder sammen med familie og venner. Muslimene kler seg i fine klær, sitter på tepper og feirer at de har gjennomført fasten og tilfredstilt Allah (den muslimske guden) sin vilje. Dette fikk vi se under episoden av NRK-serien På tro og Are som omhandlet religionen islam.

En annen positiv ting ved fasten vi fikk se under denne serien, var at familien samlet seg for å finne på noen aktiviteter sammen ? som et slags ramadan-hjul som ble snudd på for hver dag som gikk i fasten. Alle familiemedlemmene hjalp også til under måltidet som brøt fasten etter solnedgang.

De muslimene som faster under ramadan, har som oftest et godt forhold til religionen sin. De tror på Allah, og ønsker å gjøre slik Allah vil. Familien i serien sier at fasten da vil oppleves som en koselig måned hvor man styrker sitt forhold til Gud via avståelse fra livets goder, samt ved å be. Bønn er en viktig del av fasten.

Det er derimot ikke bare fryd og gode stunder ved fasten. Som nevnt kan man ikke innta verken mat eller drikke mellom soloppgang og solnedgang. I Norge tilsvarer dette nærmere seksten timer uten mat og drikke. Seksten timer er lenge ? og ikke bra for kroppen dersom man ikke er helt frisk. Det er nok derfor at ikke alle, uansett omstendigheter, må gjennomføre denne søylen.
Selv om en muslim faster, må vedkommende fremdeles ta del i det norske samfunnet. Muslimske elever i den norske skolen kan ikke ta seg fri under ramadan, og ikke alle voksne har mulighet til å ta seg noe fri fra jobben. Derimot er det enkelte som legger en-to av ferieukene sine til fastemåneden, slik at anstrengelsene og oppgavene blir noe mindre.
Når det kommer til trening, er dette noe som enkelte muslimer fortsetter med selv under fasten. Under den nevnte episoden av På tro og Are fikk vi se den fastende familien drive med løpetrening. De syntes det var en god ting å kunne trene, men de ble svært tørste ettersom de ikke hadde noen mulighet til å slukke tørsten.

Under ramadan må man som sagt spise før soloppgang. Dette fører til at fastende muslimer i Norge må stå opp for å spise klokka fire om morgenen (i Oslo). Da begynner dagen, og dagen varer ? uten mat og drikke ? helt til sola går ned. Da har det, som nevnt, gått rundt seksten timer. En må ha en god viljestyrke, et godt forhold til gud og religionen islam, samt god allmenntilstand for å klare å gjennomføre dette. Fasten er på ingen måte en enkel del av islams lære ? noen vil til og med hevde at det er den vanskeligste.
Det har også vært store diskusjoner om hvorvidt det i det hele tatt er helsemessig smart, selv for en frisk person, å gjennomføre fasten. Ernæringsfysiologer oppfordrer ingen til fullt ut å gjennomføre ramadan ? rett og slett fordi kroppen ikke har godt av det. Selv ser muslimene på det som en indre renselse (TV2.no, 2010), og en måte å tilnærme seg gud. Dessverre er det ikke alle som ser dette som en positiv måte å nærme seg gud på, og velger derfor å avstå fra fasten.

Som man kan se, er det både positive og negative sider ved fastemåneden ramadan og den fjerde søylen i islamsk lære. Et godt forhold til gud, god allmenn helse og visshet om hva man gjør er nødvendige faktorer for å gjennomføre denne "indre renselsen". Dersom disse blir oppfylt kan ramadan, selv for norske muslimer som lever i det norske samfunnet, bli en koselig måned som man gjentar år etter år så lenge man kan.

Se også dette innlegget om første dag i ramadan.

Aksjon #5:

  • 22.11.2010 - 08:38

- "smil til verden, og verden smiler til deg"

Hvorfor? Altfor mange her på jord (og spesielt alfor altfor mange nordmenn!) går rundt på gata/skolen/jobb og ser ned i gulvet som om vedkommende kun bryr seg om seg selv. I dag skal vi se opp og smile til alle vi møter - slik at både din dag og deres dag blir en stor suksess.
Hvordan? Som sagt - se opp og smil! ;D


Du er aldri vakrere enn når du smiler, blir det sagt.


Skal du se opp og smile i dag? :-)

Aksjon #4:

  • 20.11.2010 - 16:40

- lær deg grunnleggende førstehjelp!

Hvorfor? Det kan ta knappe fire minutter før noen med blokkerte luftveier dør, men åtte minutter for en ambulanse å komme til stedet. Med et kurs i grunnleggende førstehjelp kan du lærer deg hvordan du skal redde det livet øyeblikkelig.
Hvordan? Røde Kors arrangerer førstehjelpskurs. Ta kontakt med ditt lokale lag, og finn ut når de holder neste kurs!



Kan du grunnleggende førstehjelp?

Ett bilde sier mer enn tusen ord...

  • 20.11.2010 - 06:41

...hva sier dette bildet?




Boikott Israel!

  • 19.11.2010 - 21:08

Reflekter og medmenneskelig, uansett; når det kommer til krigen mellom Israel og Palestina tviler jeg ikke ett sekund på hvilken side jeg skal ta, ei heller om jeg skal ta en side. Palestinerne blir undertrykt i denne krigen, israelerne bomber sivile mål som resulterer i høye palestinske sivile tap. Palestinerne opplever at de ikke kan leve fritt i sitt eget land grunnet et annet land som krever det har rett på områdene deres.
Tenk deg om Norge var Palestina, og Sverige Israel. Hadde ikke du ville forsvart deg? Kjempet for at du skulle få leve som en nordmann, bo i nordmennenes land og leve fritt der?
Nei, jeg tviler ikke på hvilken side jeg er på. Derfor sier jeg, som SU; boikott israel!

Idag fikk 140 SU'ere og andre aktivister stengt en israelsk stand som solgte dødehavsprodukter fra Palestina på Oslo City. De oppfordret med dette til boikott av israelske varer. Hvorfor?
"? Vi mener at Israel er en okkupasjonsmakt, og synes ikke det er greit at israelske produkter blir solgt til nordmenn på kjøpesentrene. Vi ønsker å boikotte alle israelske varer, sier leder i Sosialistisk Ungdom, Olav Magnus Linge." - SU sine hjemmesider.

Videoen er fra dagens aksjon.

Jeg kjenner at jeg er stolt over å være SU'er, og sender varme tanker til de mange palestinerne på Vestbredden og i Gaza.
Ha en god kveld!




Aksjon #3:

  • 19.11.2010 - 11:48

- bytt ut minst én vanlig pære med en sparepære!

Hvorfor? Ifølge WeAreWhatWeDo sine hjemmesider kan hver sparepære spare deg for 37 kroner. Ikke så mye for hver enkelt, men tenk hvor mye det blir til sammen? I tillegg bruker sparepærene mindre strøm, slik at ikke bare du - men alle andre, inkludert planeten vår - tjener på det.
Hvordan? Neste gang du skal skifta pære, gå til innkjøp av en sparepære i stedet for en vanlig pære. For all del; ikke kast pærer du allerede har kjøpt! Det blir jo dobbel-waste, hvis du skjønner.



Vanlige pærer eller sparepærer?

Aksjon #2:

  • 18.11.2010 - 19:29

- Les en historie sammen med et barn!

Hvorfor? Dere begge tjener på det - ungen får være en halvtime lengre oppe, mens du får lest litt i de bøkene du leste i da du selv var barn.
Hva kan du gøre? Tilby deg å legge lillebror/lillesøster, og les litt for h*n før leggetid, "lån" en annen sin unge, kun fantasien setter grenser.

Jeg pleide å lese for lillebroren min som er ni år yngre enn meg (han er nå ikke interessert i å bli lest for - leser selv). Han syntes det var kjekt å bli lest for, og jeg koste meg. Ville jo helt lese korte bøker, hadde ikke så mye ro i rumpa, men det var nå koselig de fire-fem minuttene det varte.



Skal du gjøre det?

Hvordan kan Norge forsvare å tjene penger på krig?

  • 18.11.2010 - 10:37

Følgende spørsmål stiller menneskerettighetsorganisasjonen Involve Yourself på deres hjemmeside. Siden uke 42 har de stilt utfordrende spørsmål til sine lesere og medlemmer, om alt fra klimatiltak til asylrettigheter for barn. Denne uken er det altså spørsmål om hvordan Norge kan forsvare å tjene penger på krig. Hvorfor stiller de dette spørsmålet?

Involve Yourself skriver at landet vårt er verdens største våpeneksportør i forhold til folketall. De siste ni-ti årene har inntektene av denne eksporten blitt syvdoblet, i følge organisasjonen. De skriver videre at grunnen til dette er fordi USA har trappet opp sin krigføring de siste ni-ti årene...

Nysgjerrig som jeg er, ble jeg gira på å finne ut noe mer. Jeg fant ut i følge Involve Yourself at norske våpen kan være i bruk av israelske soldater i deres krig mot palestinerne. Ettersom jeg har skrevet en rekke innlegg om Palestina, men ingen om Israel, sier det seg vel selv hvilken "side" jeg er på.
Jeg ville da finne ut hvor mye Norge tjener på krigen mellom Israel og Palestina. Norge fordømmer denne krigføringen fra Israel's side, ironisk nok, men skal visstnok (indirekte) stille dem med våpen. Hvordan? På NRK sine nettsider står følgende; "Norge har regler som forbyr eksport av våpen til Israel. Men statseide Nammo har kjøpt seg en fabrikk i USA som følger amerikanske regler. "

Grunnprinsippet som Norge følger når det kommer til våpeneksport, er "at våpen ikke skal eksporteres til land der det er krig, borgerkrig eller der krig truer" ifølge NRK. (Unntaket er våpen til NATO-allierte.) Når Norge da kjøper fabrikk i USA og følger amerikanske regler, som da er noe annerledes enn de norske, blir ikke dette grunnprinsippet fulgt i alle punkter.
Den 50% statseide våpenprodusenten NAMMO kjøpte opp det amerikanske konsernet Talley Defense Systems (som nå heter Nammo Talley) som produserer våpenet M72 LAW (vist nedenfor). Dette våpenet blir igjen brukt av det israelske forsvaret i deres krigføring mot Gaza. Israel skal være så fornøyd med våpenet, at de høsten 2008 bestilte 28.000 nye av det norskeide selskapet - som vil ha en verdi på hele 600 millioner norske kroner. Til en krigføring Norge ikke støtter.

Den statlig eide bedriften Nammo har også tjent penger på krigføring i Afghanistan og Irak. Ifølge Dagens Næringsliv har den samlede omsetningen økt fra 7.3 milliarder kroner til 17.2 milliarder kroner de siste seks årene, og våpeneksporten skal ha blitt tredoblet i samme periode.

Det er derfor sikkert at Norge tjener penger på krig. Hvordan kan dette forsvares?
Jeg mener at dersom Norge skal forsvare dette, må pengene gå til krigføring som i liten grad rammer den sivile befolkningen. Bakgrunnen til krigføringen bør være klar - bekjempelse av terror, kjempe for verdens fred, etc - og det må være klar enighet om at landet det blir kriget mot, faktisk begår en forbrytelse. Ettersom Israel har nærmest ingen støtte for sin krigføring mot Palestina, er dette ikke en krig Norge bør tjene penger på.



Hvordan synes du at Norge kan forsvare å tjene penger på krig?

Kilder:
NRK 1
NRK 2
Involve Yourself

Aksjon #1:

  • 17.11.2010 - 18:52

- Bruk færre plastikkposer!

Hvorfor? I USA bruker hver person i gjennomsnitt 167 plastikkposer hvert år, og hver av disse kan bruke opptil 500 år på å "forsvinne".
Hva kan du gjøre? Bruke shoppingsbags! På norsk kalt handlenett. De koster ikke mye - og både du og miljøet tjener på det.

Jeg har selv tre stykker, men må bli flinkere til å huske på den når jeg går for å handle. Mora mi, derimot, er veldig flink. Hun husker dem så å si alltid - men putter dem alltid nederst i handlekorga slik at vi må vente temmelig lenge før vi kan ta varene oppi. hehe.



Ifølge VG Nett er det ikke bare bevist at miljøet tjener på at du kutter ut plastikkposen til fordel for handlenettet. Lommeboka de vil også bli gladere for det! De skriver at i følge Grønn Hverdan bruker en norsk familie på fire opptil 1000 (!) plastikkposer pr år, og med tanke på at hver enkelt plastikkpose koster alt fra 0.50 kr til 1 kr, kan du spare helt opp til 1000 kroner i året på å bruke handlenett! Trykk her for mer.

...og til fashion-freaks: Det er faktisk trendy å bruke handlenett.

"We Are What We Do"

  • 16.11.2010 - 15:48

Er du en av dem som tenker at din innsats ikke nytter? At selv om du tar bussen til skolen i stedet for å kjøre selv, vil ikke det løse verdens miljøproblemer - ikke en gang bittelitt? Da er dette noe for deg. "We Are What We Do" er en global bevegelse som ønsker å inspirere folk til å bruke hverdagen til å bedre miljøet og samfunnet. Disse småtingene, som å ikke la vannet renne mens du pusser tennene eller ha med en pose når du skal handle i stedet for å kjøpe en ny, kaller de actions. Fremover skal jeg presentere disse aksjonene - og med dette prøve å inspirere dere til å bruke hverdagen til noe nyttig.

Er du med?

 


 

AKSJONER:

  1. Bruk færre plastikkposer
  2. Les en historie til et barn
  3. Bytt ut vanlige lyspærer med sparepærer
  4. Lær deg grunnleggende førstehjelp
  5. Smil til verden, og verden smiler til deg
  6. Reis kollektivt så ofte som mulig
  7. Plant et tre
  8. Dusj sammen
  9. Hold fartsgrensen
  10. Sku termostaten ned én grad
  11. Tren litt hver dag
  12. Skru helt av apparater som ikke er i bruk
  13. Resirkuler mobiltelefonen din
  14. Tilbring tid sammen med noen fra en annen generasjon
  15. Meld deg som organdonor
  16. Gi vekslepengene dine til veldedighet
  17. Prøv å se mindre på TV
  18. Lær deg å være vennlig på et fremmed språk
  19. Få folk til å le
  20. Finn ut hva pengene dine går til
  21. Skru av lys i rom du ikke er i
  22. Skriv ditt testamente
  23. Spis sammen oftere
  24. Kast tyggisen i bosset
  25. Bruk krus i stedet for platikkopp
  26. Gi blod
  27. Betal litt ekstra
  28. Grip dagen
  29. Resirkulér datamaskinen din
  30. Bak noe til en venn
  31. Skru av kranen når du pusser tennene
  32. Gjør noe du tror du ikke kan
  33. Resirkulér bøkene dine
  34. Handle fair-trade
  35. Skriv til noen som har inspirert deg
  36. Ta deg tid til å lytte
  37. La biler komme til på veien
  38. Ikke kok opp mer vann enn nødvendig
  39. Handle lokalt
  40. Bli medlem i noe
  41. Gi en klem til noen
  42. Resirkulér brillene dine
  43. Plant noe i hagen sammen med et barn
  44. Si ifra om et område er besøplet
  45. Gi nummeret ditt til fem personer i nabolaget
  46. Bruk begge sidene av arket
  47. Kjøp en av bøkene til WeAreWhatWeDo
  48. Gjør noe du finner gøy i minst én halvtime hver dag
  49. Lær mer, gjør mer
  50. Gjør noe gratis
  51. Finn ut hvor lunsjen din kommer fra
  52. Resirkulér papir
  53. Finn ut hvor mange planeter ditt forbruk krever (anbefalest på det sterkeste!)
  54. Ikke vær en "ide-killer"
  55. Bruk en penn fra begynnelse til slutt

Utdannelse og taushetsplikt kontra uerfaren og skrivegalen.

  • 15.11.2010 - 20:15

Dersom du hadde et problem, et relativt stort problem du ikke ønsket å leve med. Sett at det var en spiseforstyrrelse, angst, uønsket graviditet eller bare "a fashion crisis". Hvem ville du spurt om hjelp?
Hos meg er svaret enkelt; en spesialist eller en rådgiver! Jeg ville ha spurt en som jeg vet kan noe som fagområdet problemet mitt gjelder, og jeg ville spurt en som jeg visste ikke ville gått ut med det. Med andre ord; en med utdannelse og taushetsplikt.

De fleste på min alder - og noen yngre og noen eldre - tyr derimot til andre midler når de ønsker råd og veiledning i en vanskelig situasjon. Mange stiller nemlig nesa mot de mange bloggerne i Norge, og da spesielt toppbloggerne. En rekke toppbloggere har nemlig fått spørsmål fra engasjerte lesere som ønsker å vite hvordan de kan bli så tynne som de er og lignende. Ikke at det er noe gale å spørre om det, hadde noen spurt meg om det hadde jeg tatt det som et kompliment, men problemet er det at den toppbloggeren (eller helt alminnelige bloggeren) som får dette spørsmålet vet kanskje ikke hvordan han/hun skal håndtere det? Mange fnyser det bare bort, svarer kanskje ikke vedkommende og sender hendelsen aldri en tanke i ettertid. Det disse bloggerne ikke vet, er om vedkommende som sendte dette brevet sliter. Om vedkommende har det vanskelig. En avvisning kan da føre til at vedkommende ender opp i en forverret situasjon.

Toppbloggeren skal ikke klandres for dette. Det er jo tross alt vedkommende selv som har tatt kontakt, og ikke omvendt. Derimot må man tenke litt på hvorfor vedkommende har tatt kontakt. Det sier seg jo selv at en blogger som ikke legger ut om sitt kosthold på bloggen, publiserer bilder med mye hud og tynne lår for ikke å snakke om plettfritt ansikt, og skriver åpent om sitt forhold til trening får meldinger tilbake ala "hvordan kan jeg bli sånn?".
I dag har det nemlig vært snakk om at toppbloggere ikke må blogge om slike ting. Hvorfor? Unge jenter helt ned til fjortenårsalderen finner inspirasjon til å slanke seg i det!
Dette bør bloggerne ta til seg. Hvem vil vel påvirke noen - om noe indirekte - til en usunn livsstil?



Du kan lese mer her.

Så, hvem velger du? En med utdannelse og taushetsplikt, eller en uerfaren og skrivegalen blogger?

"Velkommen til nettingen, lille venn" - Unni Lindell

  • 15.11.2010 - 10:49

"Jeg er moren din, nå skal jeg die deg
En kort stund, før du får ditt eget fengsel
Der kan du se månen mellom sprinklene
På den sorte himmelen, stjerner også
Sees da, på jakkeslaget"

FORBY PELS NÅ!




Demokrati = fred?

  • 13.11.2010 - 18:27

Det sjokkerer meg stadig vekk at i snakk om demokrati blir det også snakket om fred. Folk snakker og skriver som om ordene demokrati og fred skulle vært synonymer. På skolen lærer vi at demokrati er bra, demokrati er best, land med demokrati er gode. Vi lærer at det er demokrati som er rett - et demokratisk samfunn tar hensyn til ikke bare majoriteten, men også minoritetene. Demokrati er løsningen for fred på jord.

Dette lærer vi, men folk i ikke-demokratiske samfunn lærer jo også at deres ikke-demokratiske samfunn er bra, at ikke-demokrati er best, at land uten demokrati er gode. De lærer at ikke-demokrati er rett!

Vi sier at regjeringen i de ikke-demokratiske landene hjernevasker sine innbyggere til å tro at deres regjeringsmåte er best. Vi kommer med argumenter som at deres regjeringsmåte ikke tilfredsstiller vestlige krav, men egentlig så styrer alle regjeringer ut i fra samme utgangspunkt; de gjør det de tror er best! Vi i Norge har "bestemt oss for" at demokrati er best, iran har bestemt seg for at diktatur er best. Hvordan kan man straffe noen for at de gjør det de tror er rett?

Vel, så har det seg slik at i de fleste diktaturer blir verken menneskeretter eller menneskebehov tilfredsstilt. Diktatoren på toppen og hans menn (kvinner er jo også ofte undertrykt i disse landene) er rike og lever godt, mens landets innbyggere sliter med fattigdom og sult. Dette er tilstanden i dagens diktaturer. Så klart er enkelte diktaturer strengere enn andre, de såkalte autoritære statene, mens andre er litt "mildere" (totalitære stater). I korte trekk har de til felles har de at de driver strengt oppsyn med opposisjonen og kontrollerer befolkningen.

Det diktaturet nevnt  ovenfor er dagens diktatur, men hvem har sagt at det ikke er mulig med et diktatur hvor folket har det bra? Hvem har sagt at diktatur betyr krig? For dersom demokrati betyr fred, må det motsatte av demokrati bety krig?

Misforstå meg rett, jeg er ikke for diktatur, men jeg har tenkt litt på denne problematikken. Må man ha et demokrati for å ha fred? Hvor står det hen?
Eneste svaret jeg kan komme med er at det står i skolebøkene våre. Vi blir plottet med informasjon om at demokrati er bra, for ikke å snakke om best, og ikke-demokratiske land er noe vi skal være glade for at vi ikke bor i. Når vi lærer dette, er det jo en selvfølge at vi tror på det, er det ikke? Derfor mener jeg at man kan jo ikke klandre mennesker i diktaturer - de gjør jo bare det de har lært at er rett, akkurat slik vi gjør det.

Når samfunnet har blitt slik at vi skal dømme folk fordi de ikke gjør slik vi gjør, er det på tide med endringer. Eller hva sier du?


Iran er et diktatur (ifølge min "kjære" politikklærer).
Et totalitært diktatur, vel å merke.




Aung Sang Suu Kyi løslatt i dag!

  • 13.11.2010 - 14:12

I dag kunne den burmesiske demokratiforkjemperen Aung San Suu Kiy gå fri fra sitt hjem etter å ha sittet der i husarrest i nesten to tiår. Mange sto og ventet på henne utenfor. Med andre ord - dette har vært en stor dag for Burma sine demokratiske forkjempere.
For å lese mer, trykk her.


Foto: Khin Maung Whin / AP

Vet du noe om Aung Sang Suu Kyi som du vil dele?

Verdensdag mot lungebetennelse

  • 12.11.2010 - 14:02

Idag, 12. novomber, er det den internasjonale verdensdagen mot lungebetennelse. Ifølge Redd Barna dør to millioner barn under fem år av denne sykdommen hvert år. Det tilsvarer 4300 hver dag.

"I Bangladesh ble ti måneder gamle Belal reddet da moren skjønte at babyens pustevansker var kritiske. Hun tok babyen med til en av Redd Barnas helsearbeidere, som raskt konstaterte at den lille gutten hadde lungebetennelse. Belal?s mor fikk antibiotika og ernæringsinstruksjoner. Innen noen dager var Belal på bedringens vei. Hadde han ikke mottatt hjelp, ville han antagelig dødd." - www.reddbarna.no

Rettighet: Redd Barna / Shafiqul Alam Kiron

Ifølge Lommelegen.no er lungebetennelse en infeksjon i lungevevet. Alvorlighetsgraden varierer veldig - de fleste er milde, men enkelte kan være så kraftige at det er fare for liv. Dersom en med lungebetennelse ikke får behandling, som en rekke mennesker ikke gjør i fattige deler av verden, kan sykdommen utvikle seg. Mangel på helsearbeidere og sykehjemsplasser fører til tap av liv som kunne vært spart.
Et annet problem når det kommer til lungebetennelse og fattige land, er at ikke alle er klar over hvilke symptomer de skal se etter. Det kan derfor gå lang tid før enkelte får behandling. Dette er såklart et stort problem, og Redd Barna og andre hjelpeorganisasjoner jobber på spreng for å få endre på dette. Informasjon og behandling er nøkkelord her.

Symptomer på lungebetennelse kan variere mye, ifølge lommelegen.no. Det er vanlig å være plaget med hoste, slim og tung pust, men symptomer som dårligere allmenntilstand, rask pust, brystsmerter og høy feber kan oppstå dersom lungebetennelsen er kraftig.
Dersom du tror at du har lungebetennelse bør du oppsøke lege. Behandlingsmetoden er for det meste antibiotika. Du blir nok frisk, og kommer ikke til å lide på grunn av sykdommen. Sett pris på at du bor i Norge og kan få rask og effektiv behandling uten store kostnader, i stedet for at du må leve i frykt for at sykdommen skal ta livet av deg fordi behandling ikke er tilgjengelig.

For å lese mer om sykdommen på lommelegen.no, trykk her.
For å lese mer om verdensdagen og Redd Barna's arbeid, trykk her.

The Story of Stuff

  • 12.11.2010 - 09:12

God morgen :-)

Dagens første innlegg skal ikke være så altfor langt, men det vil tipse deg om en filmsnutt som tar litt under 21 minutter å se. Filmen handler om tingenes historie; hvor vi finner ressursene, hvordan vi får ressursene til å bli forskjellige ting, hvordan disse tinga kommer i butikken og kan kjøpes av oss til en billig penge, og om hva vi gjør med tinga når vi ikke lengre vil ha dem. Filmen inneholder en rekke interessante og tankevekkende fakta - virkelig verdt å få med seg!

Jeg ble tipset om denne sida og filmen for en-to måneder siden, men glemte den helt ut. Nå har jeg derimot sitt den, og angrer på at jeg ikke har sitt den før. Jeg fikk nemlig med meg mye budskap, og jeg føler meg enda sikrere på at det jeg gjør er riktig. Jeg handler ikke mye, handler kun det jeg trenger, og det er det flere som burde gjøre. For å finne ut hvorfor må du se filmen.

Som sagt så tar den 21 minutter, men disse minuttene går fort. Snakkinga og teksten er på engelsk, men tegninger gjør det likevel enkelt å forstå. Så hør på meg, se denne filmen - og ikke kjøp ny mobil og et nytt par sko før de gamle er ubrukelige.

Trykk her for å se på filmen.




Har du sitt filmen?
Hva synes du om den nye headeren min -
lagt på 2 minutt? haha

Headertest

  • 11.11.2010 - 20:47



Menneskehandel i Norge

  • 11.11.2010 - 14:13

Jepp, du leste riktig. Om du ikke visste det allerede, skal jeg sørge for at du vet det nå; menneskehandel er like aktuelt i Norge som i noe annet land. En av verdens verste organiserte kriminaliteter er en del av samfunnet i verdens beste land. Dersom du ikke vet hva menneskehandel er, kan du lese dette innlegget som jeg har skrevet for lenge siden. Der kan du blant annet lese at enkelte av tiggerne du ser på gaten kan være ofre for menneskehandel!
Menneskehandel omgås oss alle. Vi har alle en plikt til å følge med på merkelig oppførsel, for så å varsle politi/barnevern når man har en anelse om at noe ulovlig skjer.

Jeg leste nettopp en artikkel på Aftenposten.no om to lituaniske kvinner som ble lokket til Oslo i håp om et bedre liv og en god økonomi, men ble lurt av tre menn inn i prostitusjon. Dette skal ha skjedd i flere måneder i siste halvdel av 2009. Dette er den femte menneskehandelssaken som kommer opp for retten dette året, skriver artikkelforfatteren. 5 menneskehandelssaker har altså havnet i retten dette året i landet som er kåret til verdens beste land å bo i. Det sier noe om hvor stort dette problemet er, og om hvor viktig det er å slette alt som heter menneskehandel. Ingen mennesker fortjener å ikke ha kontroll over sitt eget liv - det er en menneskerett å leve. Vi har alle rett på et liv.



Visste du at det var menneskehandel i Norge?

Relevante innlegg + kilder:
Aftenposten.no
Om menneskehandel
FNs erklæring om menneskerettigheter
Norge verdens beste land å bo i

Hvordan kan Norge forsvare hjemsendelse av barn til konfliktrammede land?

  • 11.11.2010 - 10:04

Følgende spørsmål stiller menneskerettighetsorganisasjonen Involve Yourself på deres hjemmeside. Siden uke 42 har de stilt utfordrende spørsmål til sine lesere og medlemmer, om alt fra klimatiltak til asylrettigheter for barn. Denne uken er det altså spørsmål om hvordan hjemsendelse av barn til konfliktrammede land kan forsvares. Jeg måtte stoppe litt opp da jeg leste spørsmålet. Jeg hadde problemer med å se logikken i det, for er det i det hele tatt mulig å forsvare en slik hjemsendelse?

På siden hvor man kan svare på spørsmålet, står det litt fakta rundt situasjonen. Jeg siterer;

"Siden 1990 har mer enn to millioner barn dødd i væpnede konflikter - et tydelig tegn på at land i krig ikke klarer å innfri tryggheten barn har krav på. Barnekonvensjonen sier at det skal iverksettes tiltak for å hindre at barn som ikke er fylt 15 år tar direkte del i krigføring, og FN kritiserer Norge for overfladiske vurderinger når det gjelder hjemsendelse av asylbarn som risikerer å rammes av væpnet konflikt."




Involve Yourself sier videre at svarene det norske folk kommer med, skal gå til utviklings- og miljøvernminister Erik Solheim. Dette skjer den 2. desember.
Så, kjære lesere; hvordan kan Norge forsvare hjemsendelse av barn til konfliktrammede land?

Skriv ditt bidrag i kommentarfeltet OG på denne linken.


Illustrasjonsfoto, Mathareslummen, Nairobi, Kenya (foto: Kristin S)

Link:;
Involve Yourself's hjemmeside

Mitt svar på spm:
"Forsvares? Eneste grunn til å sende hjem barn til konfliktrammede land er dersom de vil få det bedre der med familie og venner, enn her i Norge."

slettmeg.no

  • 10.11.2010 - 12:15

Noen gang opplevd at noen bruker navnet ditt til å opprette en nettprofil? Har noen hacket seg inn på e-postadressa di? Er det noen som misbruker bilder og opplysninger om deg, og sprer dette på nettet? Hvet du ikke hva du skal gjøre?

www.slettmeg.no er ei nettside som gir informasjon og råd om hvordan man skal forholde seg til hendelser nevnt ovenfor. Nettsiden gir deg også informasjon om hvilke rettigheter du har i slike situasjoner, og om hvilke lover som står på din side. Virkelig verdt en titt om du føler at du noen misbruker ditt navn og rykte, eller om du rett og slett bare er litt nysgjerrig :-)

Bokmål eller nynorsk?

  • 08.11.2010 - 17:29

Helgen er over, og et klart bevis på det er at hyggelesing og tv-titting et byttet ut med lekselesing og notatskriving. Kveldens date i Fiolveien er norskboka, temaet er språkdebatt og språkpolitikk mellom 1900 og 2007. Forberedt på søvndyssende lesing satte jeg i gang, men stoppet opp kun etter første del; dette må jeg jo bare blogge om! Jessda, så her sitter jeg og skal dele litt språkdebatt og -politikk med dere. Ready?

Saken handler om nordmenns syn på bokmål og nynorsk, og hvordan dette henger sammen med skolen. Hvorvidt denne saken henger sammen med politikk trengs vel ikke å gå nærmere innpå ettersom både FrP og Høyre hadde store saker som "Ut med nynorsken!" før valget i fjor. Det ble derimot ikke et av disse borgerlige partiene som vant valget, så nynorsk er fremdeles en sentral del av landets skulestruktur - til noens glede og til andres sorg, slik det for det meste er i alle saker.

Jeg er én av de mellom 15 og 17 prosentene av grunnskoleelevene som har hatt nynorsk som såkalt opplæringsmål. Det vil si at frem til jeg gikk ut av ungdomsskolen lærte jeg, leste jeg og skrev jeg på nynorsk i alle fagene på skolen. Jeg hatet det, og da jeg kom på videregående (hvor jeg visste at jeg kunne velge selv), ble det fort bokmål som ble mitt opplæringsmål. I norskboka mi står det derimot at jeg faktisk hadde kunnet velge hvilken skriveform jeg ville ha som opplæringsmål allerede fra ungdomsskolen av. Tre pinfulle år til ingen nytte, eller?
Nå går jeg siste året på videregående, og savner faktisk nynorsk. Jeg savner det "så mye" at jeg valgte å skrive særoppgaven min på nynorsk. Hvordan kan noe som jeg har mislikt så intenst, bli noe som jeg vil ha som en stor del av livet mitt?

Etter at jeg begynte på videregående ble jeg engasjert i politikk. Partiet som falt meg nærmest var SV, og de ønsker å beholde nynorsken. Etter å ha lest deres grunner, samt Høyres grunner til hvorfor de vil fjerne nynorsk fra skolen og samfunnet ellers, har jeg kommet frem til at nynorsk er en viktig og stor del av den norske kulturen. Gir vi slipp på nynorsken, gir vi slipp på en del av vår identitet. Vi var engang et folk under et annet folk's styre, og vi snakket et annet land's språk. Derfor kjempet vi iherdig for å få vårt eget språk, vår egen skriveform, og vi fikk det i nynorsken. Så om du synes det er gammelt og utdatert, så tenk deg litt om; skal alt strevet for å skape et eget norsk språk være forgjeves?

Fram til andre verdenskrig var folk flest klar over hvor viktig det var å bevare den norske identiteten man fant i nynorsk. Da var det nemlig fifty-fifty når det kom til hvor mange skoler som hadde nynorsk som opplæringsmål og hvor mange som hadde bokmål. 34% av grunnskoleelevene hadde da nynorsk som sitt hovedmål. Etter krigens slutt tok derimot utviklingen en annen retning, og andelen grunnskoleelever som har nynorsk som opplæringsmål er nå nede i 15-17%, som nevnt. Heldigvis (for dem som vil beholde nynorsken, vel å merke) har nedgangen stabilisert seg på denne andelen. Dersom vi får en borgerlig regjering ved neste valg, kan andelen synke til 0. Er det det vi vil?

Norskboka mi hadde tatt med en artig reklame som illustrasjon. Den falt i smak, så jeg søkte den opp for å dele den med dere. Reklamen er fra 2007 for Sæthre's Bokstavkjeks:


Bildet ble skikkelig utydelig, men trykk her for å se det i full str.

Så, kjære leser: bokmål eller nynorsk?

Indeks for menneskelig utvikling

  • 06.11.2010 - 20:20

Jeg synes egentlig navnet høres litt fælt ut - indeks for menneskelig utvikling. Jeg tenker da spesielt på det siste; hvordan kan en indeks forklare noe om hvordan vi mennesker har utviklet oss?
Indeksen kommer sammen med en årlig rapport fra FNs utviklingsprogram (UNDP). Jeg har ventet spent på årets rapport, mye grunnet en lignende rapport fra nyhetsbladet Newsweek hvor Norge havnet på en 6. plass! Jeg regner med at de fleste har hørt snakk om at "Norge er verdens beste land å bo i". Vel, HDI-rapporten (forkortelse for indeksen for menneskelig utvikling, eller Human Development Index som den originalt heter) fra tidligere år er årsaken til dette - Norge har nemlig toppet listen en rekke år, blant annet i fjor (heder og ære og link i eget innlegg til den som gir meg tallet på antall ganger Norge har toppet HDI-listen!!). Kjære nordmenn, vi toppet årets liste også!

HDI-rapporten skal fungere som en indikator på hvordan helse, økonomi og utdannelse står til i verdens land. Det er derimot ikke alle land som er med på listen - det må en rekke fakta og informasjon til for at et land skal få en plass på lista. I tillegg må landet være anerkjent som stat av FN. For å nevne et land som ikke er på listen, kan jeg si Somalia. Landet er preget av borgerkrig og alvorlige konflikter, og det er vanskelig å få tak i nok informasjon til å kunne plassere dette landet på lista. Jeg har også hørt småsnakk om at tilstanden i landet er så fæl at ikke engang FN har fredsbevarende styrker der (hørte det da jeg var i Kenya, men det kan være ting har endret seg siden). I alle fall; det er noe over 200 land i verden, men "kun" 169 er representert i årets HDI-rapport.

Det første jeg sjekket var såklart hvor Norge låg. Dette fant jeg fort ut ettersom 1. plassen er den første du ser. Så sjekket jeg hvem som lå nederst. I fjor var det Niger (Afrika) som kom dårligst ut, tett etterfulgt av Afghanistan (Midtøsten) og Sierra Leone (Afrika). Det gledet meg derimot å se at Afghanistan har klatret høyt opp på listen dette året - fra nest verst til en 155. plass. Den menneskelige indeksen (som går fra 0 til 1, hvorav 1 en best - ingen land har derimot dette fordi det er alltid rom for menneskelig utvikling) til Afghanistan har økt fra 0.342 til 0.349 - en forbedring med andre ord! Kanskje soldatene der nede ikke gjør en så altfor dårlig jobb allikevel?


For mer informasjon om HDI'en til Afghanistan,
trykk her.

Når det kommer til "mitt hjerteland", Kenya, har landet hatt en økning fra 0.464 til 0.470. Kenya ligger forøvrig over gjennomsnittet for menneskelig indeks for området det ligger i, Afrika sør for Sahara. Området er derimot ett av de fattigste på jord.
Kenya ligger "på topp" av landene med lav menneskelig utvikling. Jeg håper at de til neste år vil være "gode nok" til å komme under kategorien middels menneskelig utvikling.


Silvia og Sambria merker sikkert ikke så mye til fremgangen landet deres har,
men deres barn vil nok nyte godt av den når den tid kommer.
For mer informasjon om Kenya's HDI - trykk her.

Videre følger en oversikt over plasseringen på årets HDI-rapport for en rekke land - hovedsakelig land som er nevnt på bloggen:

  • Norge: 1. plass - 0.938
  • Argentina: 46. plass - 0.775
  • Russland: 65. plass - 0.717
  • Georgia: 74. plass - 0.698
  • Mongolia: 100. plass - 0.622
  • Indonesia: 108. plass - 0.600
  • Papua New-Guinea: 137. plass - 0.431
  • Haiti: 145. plass - 0.404

 

Landet som kom dårligst ut i årets rapport var Zimbabwe, fulgt av Kongo og Niger.

Hva vet du om FNs HDI-rapport?
Kan du si meg for mange ganger Norge har toppet listen?

Jeg vil reise til...

  • 05.11.2010 - 18:28

...INDONESIA!



Hvor: Sør-øst Asia
Hvem: 242.9 millioner indonesere
Hva: 86.1% muslimer, en god del kristne, noen naturreligioner

På denne listen fordi: Inonesia er et land som man trygt kan si ikke har vært så heldig når det kommer til plassering på jordkloden. Mens vi i Norge oppleversmå  jordskjelv en sjelden gang som følge av at landet vårt hever seg, ikke trenger frykte for orkan-, tyfon- eller tornadosesong og bor på en plass hvor en tsunami aldri vil oppstå, må indoneserne beskytte seg mot alt fra flom og tørke, for ikke å snakke om tsunamier, jordskjelv og vulkanutbrudd. I fare for å virke kynisk, vil jeg si at det må jo være greit så lenge disse naturkatastrofene inntreffer sjeldent og separat. Det er jo tross alt en del av livet her på jord. Derimot har Indonesia opplevd en rekke naturkatastrofer - jordskjelv, tsunami og vulkanutbrudd - over en liten periode. Senest i dag morges opplevde indoneserne på øye Java et vulkanutbrudd - under ett døgn etter forrige utbrudd. Dette utbruddet tok livet av minst 60 mennesker, hvorav mange var barn. Vulkanen som nå er aktiv på Java har vært aktiv siden 26. oktober, og tatt livet av over 100 mennesker i løpet av disse dagene.


Mount Merapi, vulkanfjellet som har tatt livet av
over 100 mennesker siden 26. oktober.

Ifølge Aftenposten.no har Indonesia opplevd følgende naturkatastrofer siden slutten av 2004:

  • 26. desember 2004: Et undersjøisk jordskjelv utenfor Sumatra utløste en tsunami som tok livet av (...) 168.000 i Indonesia.
  • 21. februar 2005: Et jordskjelv på Jakarta tok livet av mer enn140.
  • 28. mars 2005: Et jordskjelv på øya Nias tok livet av minst 900.
  • 27. mai 2006: Et jordskjelv i Yogyakarta-regionen tok livet av 5800.
  • 20.-24. juni 2006: Flom på Sulawesi etterlot 350 døde og savnede.
  • 17. juli 2006: Et undersjøisk jordskjelv utenfor Java utløste en tsunami som tok livet av 650.
  • 24.-29. desember 2006: Mer enn 300 døde og savnede etter flom på Sumatra.
  • Juli 2007: Flom og jordskred på Sulawesi tok livet av over 130.
  • 26. desember 2007: Flom og jordskred på Java tok livet av over 130.
  • 2. september 2009: Minst 100 omkom i et jordskjelv på Java.
  • 30. september 2009: Minst 1100 omkom i et jordskjelv nær byen Padang på Sumatra.
  • 4. oktober 2010: En flom tok livet av minst 148 i Indonesias østligste provinst Vest-Papua.
  • 25. og 26. oktober 2010: Et jordskjelv utenfor Vest-Sumatra utløste en tsunami som tok livet av minst 343. Kort tid etter dette kom det første utbruddet fra Merapi-vulkanen.

 

Dersom du ser på kartet helt øverst i dette innlegget, er Sumatra den øya helt til venstre (den tykkeste av de to lange), Java er den lange tynne. Sulawesi er den øya som er ca. midt i det fargede på bildet (det fargede er forøvrig det som er Indonesia), den øya med den lange halen på toppen, mens Nias er ei lita øy vest for Sumatra.


Bildet viser en del av Indonesia før og etter tsunamien
annen juledag 2004.

Indonesia havnet på denne lista fordi dette er et land som opplever ufattelig mye vondt fra naturens side. At ett land skal være offer for så mange naturkatastrofer så ofte, er... ja, jeg finner ikke ord. Urettferdig? Unødvendig?
Alt i alt er jo Indonesia et vakkert øysamfunn i fantastiske naturomgivelser som kunne kjent seg rikt på turisme. Dessverre skremmer de nevnte naturkatastrofene bort de fleste. Heldigvis finnes det nå moderne apparater som kan varsle et jordskjelv/tsunami på forhånd, og geologer overvåker aktive vulkaner 24/7. Befolkningen på Indonesia, og da særlig Java og Sumatra, lever et liv på pinebenken. Vi er jammen meg heldige her i Norge som kun trenger å bekymre oss for om vinterdekka er gode nok på glatta.

Som en avslutning, vil jeg dele noen flotte naturbilder av Indonesia med dere:








Ville du ha reist til Indonesia til tross for alle naturkatastrofene?

Europas nye fascister

  • 04.11.2010 - 18:53

Husker dere Sett & Hørt innlegget jeg hadde for et par dager siden? Der skrev jeg et sitat fra en tysk politiker, Udo Pastörs, fra det "nasjonalistiske" partiet NDP (National Democratic Party of Germany). Bakgrunnen var et program jeg tilfeldigvis fikk med meg på NRK2. Programmet het "Europas nye fascister", og handlet om ny-nazistiske bevegelser innenfor landspolitikken i en rekke europeiske land. Spesielt nevn var Sverige (med Sverigedemokratene, de såkalte "innvandrerhaterne"), Italia (med sine åpne fascistiske borgermestre i et par store byer) og Tyskland (med det nevnte partiet NDP). Jeg så på med vantro hvordan folk åpenhjertlig la ut om sine politiske syn, som for mange blir sitt på som uakseptable. Uttalelsen til Pastörs satte særlig spor i meg; hvem sier vel at raseblanding er folkemord!?

Disse politiske bevegelsene er svært radikale, og ekstremt høyrerettede. De er imot innvandring, og "synes raseblanding er folkemord". De har eksistert lenge, i undergrunnsbevegelse og små partier. De siste årene har derimot disse ekstreme høyrepolitikerne fått økt oppslutning i land som Sverige og Italia. I Sverige hadde Sverigedemokratene sitt beste valg noensinne i årets valg til Riksdagen. Burde ikke dette vekke uro?
I Italia er byer som Roma og Verona fascistiske borgermestere. De blir hilset med "hitlerhilsener", og ingen gjør noe. De hyller Mussolini og ønsker slike borgermestre over hele Italia.

Fascisme er forøvrig en autoritær/totalitær politisk ideologi som kombinerer en rekke elementer, blant annet nasjonalisme og militarisme. Den oppsto i Italia som et resultat av en splittelse innad i det italienske kommunistpartiet (det er her Mussolini kommer inn i bildet). Noe mer om hva fascisme er, tørr jeg ikke gå innpå ettersom jeg ikke har satt meg skikkelig inn i saken. Kanskje noen vil fylle ut for meg?

Uansett; fascisme blir sett sammen med ny-nazisme, og verden frykter det. Allikevel får fascistiske partier (noen åpenlyst fascistiske, andre ikke) stadig økende oppslutning. Hva skjer? Er vi redd for at hele verden skal bli islamisert? I så fall bør vi tenke tilbake på den tida da vi europeere fikk for oss å kristne hele verden. Jeg tror ikke vi trenger frykte for at islam skal bli gjeldende i Europa. Integrering er nøkkelordet her. Raseblanding er såvisst ikke folkemord, det er en økning av kultur-, religion- og samfunnsforståelse.

Dersom du vil se dokumentaren, kan du trykke på denne linken. Jeg anbefaler alle å se den!




Jeg er faktisk ikke en robot!

  • 03.11.2010 - 18:35

Innen midnatt i dag skal særemne mitt være innlevert. Fremføringen er på fredag, og det kommer definitivt til å bli den kjedeligste fremføringen jeg har hatt (og kommer til å ha) i hele mitt liv! Heldige dere som skal høre på :-) Jeg skal altså bable i femten minutt om stedsnavn på steder folk i klassen ikke vet hvor er. Supert! Tviler på at læreren vet hvor det er heller. Gir meg muligheten til å si hva jeg vil. Eller ikke...

Særemne mitt går ut på stedsnavn (som sagt) på plassen jeg bor - en knøttliten plass langt borte fra folk og by. Neida, vi bor 15 minutter fra Stord, hvis det sier deg noe!? 45 min fra Haugesund. Plassert nå?

Uansett, her bor det... 200? 200-400 mennesker ca. Jeg vet ikke helt. Plassen er i alle fall så liten at skolen stod i fare for å bli nedlagt. Massiv engasjement fra "bygdafolke" hindret derimot dette, og godt er nå det. Ellers er det en stille stille plass.. Så stille at jeg har flyktet til Haugesund hvor jeg bor på hybel. But I miss my homeplace!

I fare for at dere skal kjede livet av dere, unngår jeg å gå så mye nærmere innpå særemne mitt. Du kan heller få spør etter den 30 sider lange oppgaven hvis du føler for å vite mer.

Poenget er at hjernen min tenker kun stedsnavn stedsnavn stedsnavn i dag. Eller, stadnamn ettersom jeg skriver oppgaven på nynorsk! haha. Det er derimot en sang som har klart å klore seg fast i den lille biten av hjernen som er ledig. Jeg har sunget på det jeg kan av sangen i flere dager nå. I am not a robot. Nei, jeg er faktisk ikke det. Uansett, som en liten update kan jeg jo legge ut sangen :-) So, enjoy! Send meg noen varme tanker her jeg sitter inne i de sene nattetimer og skriver om STADNAMN. You want to switch lives for today?

 

Signér oppropet mot pelsdyroppdrett du også!

  • 02.11.2010 - 20:48

Jeg skrev dette innlegget etter å ha sitt den forferdelige videoen fra Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk For Dyrs Frihet som kom ut for noen dager siden. Den er fremdeles fæl, jeg kommer ikke til å linke til noen side hvor videoen kan bli sett. De som virkelig vil se den, får søke det opp selv. Jeg vil ikke la andre se den - så fæl var den!

På nettstedet til Nettverk For Dyrs Frihet, www.dyrsfrihet.no, kan man signere et opprom mot pelsdyroppdrett. Jeg har gjort dette, og ønsker nå at du skal gjøre det samme. Alt du trenger å gjøre er å klikke her, and fill in the blanks nederst på siden.

Dersom dyrene kunne tenke som oss mennesker, hadde de nok sendt deg mange varme tanker dersom du signerte dette. Jeg vil derimot ikke at du skal signere den dersom du bruker pels. Det blir bare umoralsk, ikke sant? Signér oppropet dersom du, som jeg, mener at dyr har like stor rett på frihet som oss mennesker.

På vegne av alle revene og minkene her i landet; tusen takk.


www.dyrsfrihet.no


Har du signert?

Musikk med budskap nr. 12 - om penger's makt

  • 02.11.2010 - 12:38

Hei!

Hver tirsdag (noe jeg ikke er så flink til å oppfylle for tiden) har jeg tenkt å legge ut en sang som jeg synes har et godt budskap i seg. Det er mange gode sanger her i verden som virkelig er noen tankevekkere, men dessverre er det ikke alle som får disse sangene med seg. Så dette er mitt bidrag for å spre disse sangene rundt til folk : )

Ukens sang:
Artist:
Ignite
Tittel:
Who Sold Out Now?
Album:
A Place Called Home
Sjanger:
Hardcore Punk
År:
2000

På denne lista fordi: Ignite er et band som har mange bra sanger, og jeg slet litt med å finne en sang jeg kunne dele med dere. Jeg leste gjennom noen av tekstene, og ente da opp med denne. Grunn? Teksten er god, meningen er klar, og dette oppsummerer det meste;

"Life is so much easier
when your bills are paid
you finished your studies, masters degree
now consulting development companies"

Så sant, så sant, sier bare jeg!
Penger dominerer store deler av lykken vår her i verden. Nærmest alt avhenger av penger. Det er for eksempel vanskelig å kose seg dersom man vet at en viktig regning ikke er betalt eller at man står i fare for å miste hus/bil fordi pengene ikke strekker til.
Enkelt og greit; PENGER ER MAKT!

Teksten:
The plow that broke the plains
We as humans destroy everything
Well there´s limits to the land
left the resistance
and the monkey wrench
Because money rules again
Life is so much easier
when your bills are paid
you finished your studies, masters degree
now consulting development companies

Who sold out now

Sixteen years old and live at home
in front of your friends
calling out at shows
you left the scene because
your new girlfriend told you so
now freaked out on x at some
rave or techno
Money rules again
Distro circus at every show
I came to support these touring bands
Nothings free pay my ticket at the door

Who sold out now

Constant complaining
makes my ears ring
i care about hardcore
but hate the scene

The plow that broke the plains
we as humans abuse every way
There´s limits to me friend
what happened to the
brotherhood we shared
well money rules again
I´ll give you anything if you just ask
Hung yourself from your own rope
i count my loss and just walk away

Who sold out now



 

Hva synes du om påstanden "penger er makt?

Grusomt.

  • 01.11.2010 - 19:26

Jeg har sitt en video så fæl at jeg ikke vil dele den med dere. Den fikk magen min til å kroke seg, og jeg kjente kvalmen stige oppover halsen. Jeg pleier ikke å reagere sånn som dette, men denne filmen tok virkelig kaka.

Å påstå at jeg har sitt filmen blir vel igrunnen litt feil. Jeg trykket på stopp allerede før den var kommet halvveis. Da klarte jeg ikke mer. Filmen viste så mye lidelse og skade at jeg holdt på å begynne å grine. Jeg pleier ikke å reagere sånn som dette, men denne filmen fikk det til å grøsse langt nedover ryggen på meg.

Denne filmen fikk meg til å bli overlykkelig, også. Selv om den ikke inneholdt et eneste positivt bilde, fikk den meg til å bli glad. Glad over at jeg ikke støtter dette. Overlykkelig over at jeg faktisk har tatt avstand fra slikt.

Filmen fikk meg også til å begynne å tenke. Er folk klar over at det faktisk er slik det er? Tenker folk seg om før de ikler seg disse produktene som er lagt på grunnlag av andres lidelse? Tenker folk i det hele tatt før de går i butikken og kjøper slikt? Tenker du deg om?

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke har noe som inneholder ekte pels hjemme hos meg. Siden jeg ble bevisst på saken, har jeg heller ikke handlet noe som inneholder skinn og lær. Det ville vært som å ikle seg et annet menneske sitt ansikt - jeg ville følt meg som er forræder.

Jeg er ikke veganer, men jeg kunne allikevel aldri brukt noe som har vært en del av et dyr. Videoen jeg så er så definitivt én av grunnene til det.


Bildet er en link til saken på Dyrebeskyttelsen Norge sine nettsider.


Bruker du pels, og kan du stå opp for den lidelsen du påfører dyrene ved å bruke pels?

Sett & hørt

  • 01.11.2010 - 14:40

"Raseblanding er folkemord"
- Udo Pastörs, NPD (National Democratic Party of Germany)


Foto: Wikipedia


NPD er et såkalt ny-nazistisk/fascistisk parti. Stay tuned for et innlegg om det og andre likesinnede (ekstreme høyre) partier.

hits