ingrid gurine

Kontrast.

  • 31.10.2010 - 18:21

To barn i verden
Det ene har latter, lykke og liv
Det andre har trer, hat og krig

To barn er glade
Det ene fordi matteprven gikk lett
Det andre fordi det ble mett

To barn lper
Den ene fordi skolen er slutt
Det andre for ikke bli skutt

To barn grter
Det ene fordi et skrubbsr blr
Det andre fordi foreldrene dr

To barn i verden
Den ene er ti
Den andre ble bare ni

(mest sannsynlig skrevet av en ungdomsskoleelev)


Foto: Kristin Storlien



Hvordan blir julen for de p det verste bilde? Vet de hva jul er?

Jakten p norsk bistand

  • 29.10.2010 - 15:33

Forrige skoler, alts VG2, hadde jeg programfaget Samfunnsgeografi. Innenfor dette faget er det en del som heter Utviklingsgeografi, hvor man blant annet lrer om lands utvikling, metoder for utvikling og ml ved utviklingen. I tillegg lrer man ogs en del om bistand - da spesielt Norges bistand. Hvor mye gir vi og hva gr det til?

Nr det kommer til Norge og bistand, har regjeringen ett klart ml; vi skal hjelpe de fattigste blant de fattige, med srlig fokus p kvinner og barn. I fjor ble det gitt en samlet norsk bistand p 25.7 milliarder kroner i flge Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid). Landene Tanzania, Afghanistan og Palestina (Gaza, Vestbredden) var de strste mottakerene.
I Tanzania er hovedmlet at bistanden skal hjelpe til i fattigdomsbekjempelse og kt konomi, mens det i Afghanistan gr til utviklingen av et godt styresett, samt utdannelse og utvikling blant folk p bygdene. I tillegg str kvinners stilling i samfunnet, menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon sentralt i den norske bistanden til Afghanistan.
I Palestina gr bistanden til bygging av en palestinsk stat. Palestinerne er den dag i dag uten eget land - omrdet som omtales som Palestina er okkupert av Israel, og innbyggerne er undertrykte.



Uttallige hjelpeorganisasjoner verden over jobber p spreng for bedre levekrene til de aller fattigste her i verden. Nesten 1 milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom, uten garantert tilgang p mat, rent drikkevann og hjem. En del av den norske bistanden gr til hjelpe disse organisasjonene, som jobber for at statistikken over underernrte og hjemlse skal g ned. Ved bygge rr som frer kloakk ut og rent vann inn, ved tilby gratis vaksinasjon og et varmt mltid, gjr vi mye for hjelpe.
Norsk bistand er blant de strste i verden - og det br den vre. Vi er jo trossalt et av verdens rikeste land! Vi har alle en plikt til stille opp for hverandre; fattig som rik, hvit som svart, kristen som muslim, nordmann som afghaner.




Hva tror du er den beste mten bruke bistand p?


Kilder:
Norad - Palestinsk omrde
Norad - Norsk bistand i tall
Regjeringen - Norsk bistand

noradkonk

Sett & hrt

  • 29.10.2010 - 13:04

Professor Ottar Brox:
Ikke tjent med s hy utdanningsniv.
- Det er gjennom jobben vi blir fagfolk.

Saken kan leses her


Enig/uenig? Si det da vel! :-)

Still krav til kvalifikasjoner for elektrofagfolk!

  • 28.10.2010 - 18:17

Kjresten min er elektriker. Han synes det er bra at elektrikerfaget er et skalt "lukket" fag - at man m ha utdanning innenfor det for kunne f jobbe med det. Ikke alle fag er slik, skjnner du: hvem som helst kan snikre og sage for bygge et hus! Get the point?
N s jeg nettopp en link fra SU om en underskriftskampanjen med navn "Still krav til kvalifikasjoner for elektrofagfolk". Siden kjresten er elektriker og siden jeg er SU-er, trykket jeg meg inn og leste kampanjen. Jeg fant den spass viktig og god at jeg bestemte meg for dele den med dere. Flgende er tatt fra dette nettstedet:

"Til: Justis- og politidepartementet

Forskrift om Kvalifikasjoner for Elektrofagfolk er under revidering. Signalene som er kommet tyder p at kravene til de som skal f lov til arbeide med elektriske anlegg skal mykes opp. Dette vil i ytterste konsekvens fre til en betydelig kning av farlige feil i elektriske anlegg i Norge.
Strm er en farlig vare alle er i nrheten av hver dag. Tenk alle de tingene vi har rundt oss som bruker strm: Lys, varme, hvitevarer, TV, telefoner, heiser osv. Tenk deg et samfunn der det er farlig bruke disse tingene!

Vi trenger et serist arbeidsliv ? nei til userise firmaer med ?montrer? uten fagutdanning

ES-systemet gjr at utenlandske firmaer kan konkurrere om oppdrag i Norge. EU-reglene er til for å skape fri flyt av bl.a. arbeidskraft, uten tanke for elsikkerheten. Vi nsker serise arbeidere velkommen. Men vi vil ikke akseptere at userise bedrifter skal sette standarden i arbeidslivet. Det må derfor stilles samme krav til kvalifikasjoner for utenlandske bedrifter som til de som er etablert i Norge. De som ikke kan doku- mentere tilsvarende kvalifikasjoner som norsk fagutdanning, må avlegge fagprve i Norge.

Vi krever:
* at forskriften sikrer kvalifikasjonene for elektroarbeiderne fra alle land slik at kunden kan vre trygg på elsikkerheten
* at elektrofagarbeideren skal vre fast ansatt i en bedrift med ordnede lnns- og arbeidsforhold
* at den faglige ansvarlige (installatren) og fagarbeideren (montren) skal vre ansatt i samme bedrift
* at inn- og utleie bare skal kunne foregå mellom bedrifter som omfattes av forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagarbeidere
* at krav til fagopplring også skal gjelde ansatte hos produsent av elektrisk utstyr/maskiner"


Jeg har signert aksjonen. Signr du ogs om du fler at at kravene legger opp til det du nsker. Du kan signere her.


Du kan lese om saken ved trykke p bildet.

Iphone 4 eller et barn p fire?

  • 27.10.2010 - 21:39

"Vi mennesker er s opphengt i skaffe oss iPhone 4 at vi glemmer gi mat til et barn p fire"

Sett og lest her.




VS.



Hva prioriterer du?

Jeg har stttet forskning om brystkreft denne mneden, har du?

  • 27.10.2010 - 15:39

I gr kom representanter fra Kreftforeningens avdeling i Haugesund en tur oppom for snakke litt om Rosa Slyfe-aksjonen. Etter det noe korte foredraget, var det salgt av artikler de selger i forbindelse med aksjonen. Jeg har skrevet et innlegg om hva aksjonen er for noe tidligere denne mneden, og du kan lese det ved trykke her (du kommer ikke bort fra denne siden ved gjre det).
Jeg stttet Kreftforeningen med 120 kroner. Ikke mye, men bedre enn ingenting (det var forvrig alt jeg hadde, i tillegg til en tjuekroning jeg fikk lne av ei venninne). Dette kjpte jeg:


Rosa slyfe silikonarmbnd


Rosa slyfe pin

I tillegg kjpte jeg en standard rosa slyfe til mammen.

Dersom du ogs vil sttte Kreftforeningen kan du trykke her. Du kommer da til nettbutikken til Kreftforeningen.




Musikk med budskap nr. 11 - om hva alle andre gjr akkurat n

  • 26.10.2010 - 19:50

Hei!

Hver tirsdag (noe jeg ikke er s flink til oppfylle for tiden) har jeg tenkt legge ut en sang som jeg synes har et godt budskap i seg. Det er mange gode sanger her i verden som virkelig er noen tankevekkere, men dessverre er det ikke alle som fr disse sangene med seg. S dette er mitt bidrag for spre disse sangene rundt til folk : )

Ukens sang:
Artist:
Fort Minor
Tittel: Right Now
Sjanger: Rap/Hip-hop
Album:
The Rising Tied
r:
2005


Sangen handler om hva tenkte personer gjr akkurat n. Gruppa spr seg selv og lytterne om hvordan andre folk har det, og hvorfor de har det slik de har det. Hvordan en handling gjort av n person kan forandre en annen person just like that. Sangen er en tankevekker; du m sette pris p det du har, for i morgen kan det vre borte.

Min herlige kjreste tipset meg om denne sangen i dag, og jeg falt for den - til tross for at jeg ikke er verdens strste fan av denne typen musikk. Det som gjorde at sangen fikk en plass bde i mitt hjerte og p bloggen min, var rett og slett fordi den fr med seg s mye. Den tar for seg dem som stjeler og de som fr frastjlet ting. Som sagt, en skikkelig tankevekker.
Her har dere teksten etterfulgt av sangen:

"Someone right now,
Is leaving their apartment,
Lookin' down at the street,
And wonderin' where their car went.
Someone in a car,
Sittin' at a signal,
In front of a restaraunt,
Starin' through the window at,
Someone right now with,
Their finger in their teeth,
Who could use a little floss
Right across the street,
There's somebody on the curb,
Who really needs a jacket.
Spent half the rent at a bar getting plastered.
Now hes gotta walk fourteen blocks,
To work at a shop where he's about to get fired.
Someone right now,
Is looking pretty tired,
Starin' at a laptop,
Tryin' to get inspired.
Somebody,
Livin' right across the street,
Just wrote the best thing that shes written all week,
But her best friend's coughin' up blood in the sink,
He can't even think what happened,
Feeling so confused,
And he knows it looks bad but,
There's nothing he can do,
I wonder what its like to be right there in his shoes.

But no,
I'm just takin' it in
Out the window of a hotel bedroom again,
Tomorrow I'll be gone,
I dont know when I'll be back,
And in this world everything can change just like that,
That,
Just like that,
Just like that that,
Just like that,
Just like that.

Yo,
Somebody right now is droppin' his vote,
Inside a box and trying not to get shot in his throat.
For the act of freedom,
Right now somebody is stuck in Iraq,
Hopin' that he gets shipped back breathin',
In a war but he's not really sure of the reasons,
So we show our support when the press mislead them,
Though we more then remain proud and salute the troops,
Get some I know you boys got some work to do

Meanwhile,
Right now someones 25-to-life-ing
Standin' on the corner,
With their thumb up hitchikin',
Stratching off a lotto ticket,
Hopin' for a real winner,
Sneakin' through the boarder just to work,
And eat a real dinner.
Right now someone wishes they were you and I,
Instead of second guessin' fatal thoughts of quiet suicide
But right now,
I'm staring out the window at a fiend,
With holes in his arm,
And holes in his jeans,
He pulled out his cigarette and sparked the light,
And walked right around the corner just outta my sight

But yo,
I'm just takin' it in
From the second story hotel window again,
The TV's on, and my bags are packed,
But in this world everything can change just like that,
Like that,
Like that,
Like that,
[Repeat]

[Black Thought]
Yeah,
Right now somebody sittin' in the darkness,
Tryin' to figure out how to put some heat in they apartment,
But they got a little mattress,
A little carpet,
And they appreciate it,
Cause some people on a park bench.
You seen 'em when you rushin' to get to the office,
Wife ride by 'em when she comin' from the market
Right now somebody coming out the pocket,
Tryin' to dump that rock they runnin' round the block wit',
Same time the cops is raisin' the Glock with aim to fill your legs,
And you're back with some hot shit
Right now somebody strugglin' to stop this man,
Who's kickin' and punchin' and cussin' at the doctors.
Down the hall the child takin' it's first breath,
The doctors ain't even passed him to the nurse yet,
Yo I wonder if he understands what it's worth yet,
Life, the time spent while we here on the earth,
Yet the answer to the question that we all seek,
Can be found, it depend on how free y'all think
Right now it's somebody who ain't eat all week,
That would kill for the shit that you throw away in the street,
I guess ones man's trash is the next man's treasure.
One man's pain is the next man's pleasure,
One say infinity the next say forever,
Right now e'rybody got to get it together man.

Im just taking it in,
In another strange hotel lobby again,
With my luggage on my back,
I don't know where I'm at,
I'm in a world where we all change just like that,
Like that,
Like that,
Just like that,
Like that,
Just like that,
Just like that,
Just like that.

Yeah,
I'm just takin' it in
Out the window of a hotel bedroom again,
Tomorrow I'll be gone,
I dont know when I'll be back,
And in this world everything can change just like that,
That,
Just like that,
Just like that that,
Just like that,
Just like that."

Hva synes du om denne sangen?

Finnes det noen gode grunner til skulke?

  • 26.10.2010 - 12:18

I formiddag hrte jeg p P3-programmet Bestevenn. Der diskuterte de om det fantes noen gode grunner for at ungdom skulker noen timer eller en dag eller to fra skolen. Bakgrunnen var en pstand som sa at dagens norske ungdom skulker mer enn noen gang tidligere. Spesielt mitt trinn - tredje klasse p videregende - er verst. En av rsakene skal visst vre at ungdom finner skolen kjedelig, og de vil heller bruke tiden sin p kjekkere ting. At skulking kan f store konsekvenser for vedkommende resten av livet, er det ikke mange som enser en tanke.

I flge en underskelse fra 2009 gjort av Bergensklinikkene, Utekontakten i Bergen kommune og Universitetet i Bergen, viser at flgende er rsakene til at folk skulker fra skolen:

  • De ruser seg oftere eller mer enn ikke-skulkere
  • De ryker og snuser mer enn andre
  • De har tre ganger strre problemer for utvikle alkoholmisbruk enn andre
  • De har betydelige psykiske vansker, konsentrasjonsproblemer, lese- og skrivevansker og gjr ikke leksene
  • De deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn ikke-skulkere
  • De fleste bor med kun n av foreldrene
  • De er mer trtte og har strre svnproblemer enn andre ungdommer



Sjokkerende nok viser samme underskelse at 2 av 3 skulkere trives p skolen! Hvorfor skulker de da?
Personlig tror jeg ikke konsekvensene er store nok. Du fr fravr, ja, men du gr ikke glipp av s altfor mye undervisning. Det er utrolig mye ddtid p dagens videregende skole (i alle fall min), og jeg er nrmere 100% sikker p at en skoledag hjemme ville vrt mye mer effektiv enn en skoledag p skolen.

Jeg spr deg; finnes det noen gode grunner til at elever i den videregende skolen skal skulke? Kom gjerne med dine synspunkt i kommentarfeltet nedenfor.

For lese mer fra underskelsen, trykk her.

Relevante innlegg finner du her.

Visste du at...

  • 22.10.2010 - 11:33

...12% av ddsfall blant mdre i Latin Amerika skjer i forbindelse med komplikasjoner under usikre aborter?
Tallet str i fare for stige ettersom Nigaragua, innfrte en ny lov i 2008 som totalforbd abort.




Kilde: Amnesty Internationals rapport om Nicaragua og landets nye abortlov

Et bilde sier mer enn tusen ord.

  • 21.10.2010 - 18:56


http://www.kjellingolf.no/2009/06/en-skole-med-rom-for-ulike-former.html

(NB: Jeg er ikke medlem i KRFU, men bildet var en utrolig god illustrasjon)

Les bakgrunn her

Takk til Ida (www.thehappysong.blogg.no) for tips om bildet.

Pbelprosjektet - ungdom som vil noe mer

  • 21.10.2010 - 13:54

Da var Pbelboka av Eddi Eidsvg utlest. En lettlest og inspirerende bok som kan leses av alle. Her har jeg fortalt hva boka handler om, s dette innlegget vil kunne handle om mine tanker om boka.




Jeg kan forklare mitt synspunkt om boka kort og greit; det tok meg knappe to dager lese den ut. Derimot krever denne boka at jeg utdyper meg mer, for dette er ei bok jeg virkelig nsker at flest mulig skal lese! Som sagt, den er lettlest og kan leses av alle.
I dette innlegget skrev jeg litt om hva jeg syntes om dagens skole, og det var her Pbelboka/pbelprosjektet ble nevnt frste gang p bloggen min. Jeg syntes prosjektet som Eddi Eidsvg og Co. hadde satt opp var helt fantastisk. Dagens skole er altfor ensrettet. Som Eidsvg selv sier;

"Hva faen skjer med ungdommen i dette landet? Skal de ikke f lov til vre unge lenger? Skal de dresseres og manipuleres og kontrolleres og videreformidles til noe de garantert hopper ut av?"

Uansett hva du vil bli her i Norge, m du gjennom en dose teori. Teori som bde er aktuelt for ditt fremtidige yrke, men ogs teori som du s si aldri kommer til f bruk for. Jeg sier ikke at teori er feil, alle har godt av lre, men ikke alle har godt av lre p samme mte! Det er nemlig det som er problemet i dag; all teori, bde p allmenn og p elektro, blir gitt av en lrer som str og snakker ved et kateter og skriver noen ord p tavla. For skoletrtte kan dette virke som enden av verden; de fr ikke med seg noe.
Eddi Eidsvg og Co. nsker et mer praktisk rettet skoletilbud, hvor skoletrtte elever fr inn teori p en praktisk mte. Dette er ikke dumt i det hele tatt, og det har folka som sitter p toppen av "utdanningspyramiden" forsttt ogs. Det jobbes nemlig med f inn mer praktisk teori i bde ungdomsskolen og videregende. Pbelprosjektet skal ha mye - om ikke all - ren for dette.



I fare for sre vedkommende, unngr jeg nevne navn. Jeg kjenner nemlig en som er ufattelig skolelei. Han gidder ikke, orker ikke, ser ikke poenget med, jobbe med skole. Det hele blir ikke akkurat bedre av at han, i tillegg til norsk og engelsk, m lre seg spansk i tillegg. For si det slik, vedkommende har nesten ikke pnet spanskboka de snart tre rene han har hatt faget.
For redde han og likesinnede, er det n frt inn et tilbud til skoletrtte p ungdomsskolen. I stedet for mtte ha et annet fremmedsprk, kan de ha faget arbeidslivsfag - "et praktisk rettet fag i ungdomsskolen med intensjon om bedre tilrettelegging for bedriftsbasert fagopplring" (Pbelboka, 2010). Dessverre for vedkommende, ble dette innfrt forrige skoler. Hadde det blitt innfrt fr, ville kanskje hele hans skolesyn vrt en god del mer positivt enn det er n.

Nr det kommer til meg, og mitt synspunkt, er jeg mer enn 100% for en mer praktisk rettet skolegang. Jeg vil si (i fare for virke overfladisk) at jeg er over gjennomsnittet god p skolen, og jeg liker ikke systemet. Nr bde skoleleie og skoleglade reagerer p mten teorien blir lrt oss, m det vel vre noe feil?

Jeg anbefaler p det sterkeste at du skal lese Eddi Eidsvgs Pbelboka. Den er utgitt p Cappelen Damms forlag, og kan kjpes her eller i en bokhandel.
De som kjenner meg personlig, kan f lne boka av meg. Bare ta kontakt p mail.


Mohaha

First Day Of Winter

  • 20.10.2010 - 19:48

S er dagen her. Den frste vinterdagen. Det snr/hagler p vestlandet, og jeg vet ikke om jeg liker det eller ikke. Det var en smule herlig g ut, kjenne kalde snfnugg mot kinnet mitt. Selv om kulden var et sjokk til begynne med, ble jeg fort vant til den. Det var temmelig vakkert se at gresset utenfor hybelen var hvitt - forrige gang det var hvitt kunne jeg ikke vente til det ble grnt igjen. Vinteren vi hadde i fjor var ganske lang. Gleden jeg flte den frste vinterdagen i fjor (vet ikke om det var den aller frste, men det frste vinterdagen av den tre mneder lange vinteren) ble fort borte ettersom snen aldri forsvant. Hvorfor det?

Helt siden jeg var ei lita pike har jeg elsket snen. En av mine beste minner fra barndommen, er nr vi hadde akekonkurranse ned byggefeltbakken, og jeg slo meg p en eller annen mte. Jeg var alltid den som begynte grine en av de som begynte grine.Jeg fikk trst av den noe eldre nabojenta: "Ikkje grin, ikkje grin" - da begynte jeg le, s klart, og kvelden var reddet.
Vi var mangen den gangen, og samholdet var bra. Det fantes ikke noe skille - bde store og sm var med p bde ake og leke "spenn p boks". Husker spesielt en gang vi lekte "spenn p boks" p lekeplassen - vi var nrmere tjue stykker. No big deal, tenker du sikkert, men det er jo denne hendelsen som er n av de jeg tenker p med et smil om munnen? Jeg var nok lite klar over det den gangen, at jeg skulle huske dette s lenge...

Nr snen kom, var det alltid en standard at vi hadde snballkrig. Da mener jeg ikke bare mine jevnaldrende, men ogs de voksne var med en gang i blant. Dette var skikkelig stas, husker jeg. Pingle som jeg var kom jeg alltid opp med egne regler - de som var eldre enn meg fikk ikke lov til kaste snball p meg! Haha, tror du de fulgte den? Nei, to av guttene som alltid har plaget meg mest, men som faktisk er og blir gode venner av meg, fulgte aldri mine regler. De mildt sagt dyngte meg med sn om vinteren, og kastet krabber p meg om sommeren. Jeg hatet dem der og da, men jeg hadde nok vrt en noe strre pingle i dag om det ikke var for dem.

N fikk jeg virkelig tmt meg litt her, herlig. N skal Sex and the City p igjen, femtende episode siden samleboksen ble handlet inn p mandag, str for tur. Jealous? Vel, ikke nr jeg sier at hodet mitt holder p sprenge, nasen renner, jeg fryser og ingenting smaker godt lengre. Livet er jammen meg herlig nr man er syk.







Fr den frste vinterdagen frem minner i deg ogs?

Euro-orphans

  • 17.10.2010 - 17:34

Bare ordet hres flt ut, men selve situasjonen rundt dem som blir betegnet med dette ordet er enda verre. Euro-orphans er en betegnelse p de mange hundretusener av barn og unge i Europa som vokser opp uten mor eller far, noen ganger begge, fordi vedkommende jobber som vaskehjelp/snekker i Vest-Europa, slik at de skal klare f nok penger til forsrge familien.

Om det skyldes finanskrisen, feilberegninger, for hye ln eller noe annet; situasjonen i mange land i st-Europa er laber. Arbeidsledigheten er hy, det finnes ikke arbeid. Den statlige konomien er i mange land s drlig at de har mttet si opp mange ansatte. De som blir sagt opp er dem som jobber i offentlig sektor, men frre arbeidsplasser innenfor offentlig sektor frer til frre arbeidsplasser i privat sektor ogs. Nr folk mister arbeidsplassen sin, og flytter for finne en ny, er det frre som handler p de lokale butikkene. Det er en ond sirkel. Det er forvrig ikke bare i st-Europa dette skjer, men ogs i Storbritannia er dette et stort problem for tiden. Unntakene er de skandinaviske landene.

Noen av de landene hvor man finner flest euro-orphans er Latvia, Romania og Polen. Foreldrene deres, i hovedsak mdrene, har reist avsted til Sverige for jobbe. Lnningene som vaskehjelper her kan vre opptil tre ganger s hy som en jobb som bibliotekar i f.eks. Latvia.

I Polen og Latvia er det minst 100 000 euro-orphans i hvert av landene.
I Romania skal det vre minst 350 000 euro-orphans.
Dessverre er mrketallene hye, og det er enda lite vi vet om disse nye, foreldrelse barna.

Filmen nedenfor viser hvordan barna lider nr deres foreldre reiser bort for tjene penger i et fremmed land.

Er du kjent med begrepet euro-orphans?

Dersom du vil se mer, trykk her. Du kommer da til NRK Nett-TV, og fr se en episode av Brennpunkt som omhandler dette problemet.

Redning p den globale matkrisen?

  • 15.10.2010 - 13:42

Jordas befolkning er p rask ferd mot runde sin sjuende milliard. For bare elleve r siden - 1999 - rundet vi den sjette. Snakker vi om rask befolkningsvekst? Definitivt. Dette er derimot ikke noe nytt. Antallet mennesker p jorda begynte skyte fart etter den industrielle revolusjonen p 1700- og 1800-tallet. Lavere ddsrate, spedbarns- og mdreddelighet i tillegg til en kende fdselsrate spilte en vesentlig rolle. Levekrene ble bedre, slik at flere barn levde opp, men folk fortsatte f mange barn. Det tar kortere tid endre et samfunn, enn endre en kultur. Det er blant annet dette som er rsaken til at Afrikas befolkning er den raskest kende for tiden. Vaksinasjonsprogrammer, ndhjelp, ulik bistand m.m. har frt til lavere ddsrate, frre spedbarns- og mdreddsfall. Derimot fortsetter afrikanerne (ikke alle vel merke, men en god del, spesielt innenfor de mange ulike stammene p kontinentet) f mange barn, slik deres foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre gjorde. Dette frer - naturligvis - til en sterk kning i befolkningen.


Norge er et "industrialized country", Nigeria er et "developing country"

Alle disse snart sju milliarder menneskene skal ha mat. Hver dag, flere ganger til dagen. Trer dette p matjorda? S klart gjr det det. Bnder over hele kloden sprayer og gjdsler for harde livet, mange med kunstige metoder, mens forskerne tester ut genmanipulering. Alt for brdf deg og meg, vre (kommende) unger, deres barn osv. Heldige er vi, som bor i Norge, og ikke har opplevd "ekte" sult. Joda, vi har kanskje blitt sultne i lpet av en skoledag, men mat har vi alltid tilgjengelig. Slik er det ikke for alle her p jorda. I flge FN skal like under n milliard mennesker sulte. Dette er derimot en stor nedgang fra ret fr - da 1 023 000 000 milliarder mennesker sultet.




FNs organisasjon for ernring og jordbruk (FAO) skal derimot ha funnet lsningen. I alle fall en lsning som vil lette presset p matjorda. De vil nemlig sette biller, sirisser og insekter p middagsfatet vrt! Krypene skal visstnok vre temmelig proteinrike - en tallerken gresshopper skal inneholde like mye protein som oksekjttdeig.
Til skeptikerne: Insekter er allerede p menyen til mange folkeslag rundt om i verden, og de lever, de. Det er alts ikke skadelig for oss, men temmelig creapy! For si det slik, man skal mtte tvinge meg for f i meg insekter!



Denne lekkerbisken inneholder flgende per 100 g:
Kalorier: 153
Fett:
6.1 g
Fosfor:
238 mg
Jern:
5 mg
Kalsium:
35 mg
Karbohydrat:
3.9 g
Protein:
20.6 g




Denne snadderens egg inneholder flgende per 100 g:
Kalorier: 83
Fett:
3.2 g
Fosfor:
113 mg
Jern:
4 mg
Kalsium:
8 mg
Karbohydrat:
6.5 g
Protein:
7 g




Denne deilige sirissen inneholder flgdende per 100 g:
Kalorier: 122
Fett:
5.5 g
Fosfor:
185 mg
Jern:
10 mg
Kalsium:
76 mg
Karbohydrat:
5.1 g
Protein:
12.9 g


Ble du sulten n?



Andre deilige retter finner du her.

Kilder: National Geographic nr. 9, FN-sambandet (link her)

Bokhandleren i Kabul

  • 14.10.2010 - 14:44

Da var Bokhandleren i Kabul av sne Seierstad utlest. Den tok meg ikke snn helt med storm, vet ikke helt hvorfor. Kanskje det var mten den var skrevet p? Gjennom hele boka satt jeg nemlig og tenkte p: hvor er Seierstad i denne scenen? Er hun blitt fortalt det av noen som har hrt det av noen som var der? Har hun blitt fortalt det av de som var der? Var hun der selv?
Hun skriver selv i bokas forord at hun "har skrevet i en litterr form" med utgangspunkt i historier hun selv har vrt en del i eller som hun har blitt fortalt av de deltakende partene. Nr jeg sier at boka ikke helt tok med med storm p grunn av mten den ble skrevet p, mener jeg da at jeg syntes det hele ble litt forvirrende. N har jeg ingen utdanning eller erfaring om forfatterskap, s jeg skal ikke komme og si at hun har skrevet boka p feil mte, men bare det at mten boka ble skrevet p gjorde meg forvirret og lite knyttet til boka.

Innholdet i boka var derimot bra. Man fikk et flott innblikk i det daglige livet i Afghanistan etter Talibans fall. Det var spennende lese skildringene av husene deres, hvordan de bodde og hvordan de oppfrte seg. Hvordan kvinnene var "observatrer" i samtaler, mens mennene var de som deltok. Det hele er ganske fascinerende. Det afghanske samfunnet er noe helt annet enn det norske. Her kan kvinner skrike ut om de vil det, de trenger ikke tillatelse fra "familiens mannlige overholde". De kan ogs gjre s si hva de vil; om det s er ikke ha jobb, eller jobbe, studere eller ikke studere. Vi er temmelig liberale individualister - vi gjr det vi vil nr vi vil. Slik er det ikke i Afghanistan.
Som eksempel vil jeg fortelle litt om yngstedatteren i bokhandlerfamiliens rolle: hun skulle stelle hus og hjem. Srge for at det var mat p bordet. Hun var den frste som stod opp om morgenen, og den siste som la seg. Hun hadde ikke tid til vre tenring. Hun var mer familiens tjenestepike. En slags "straff" for vre minstemann (kvinne)?

Bokhandleren i Kabul handler om Sultan Khan, bokhandleren, og hans familie. Han bor sammen med sin mor, sine x-antall ssken, sin (andre) kone og deres felles datter, samt Sultans barn sammen med kone nummer en. Sultans frste kone, Sharifa, bor i Pakistan sammen med yngstedattera. De lengter etter komme hjem, men Sultan vil ha dem der enn s lenge. I lpet av boka kommer de derimot hjem igjen, og da bor det alts enda flere i den ikke s store leiligheten. Jeg er ikke sikker, men jeg tror det kanskje var 13 stykker til sammen.
I boka fr vi hre historier om forbudt kjrlighet, arrangerte ekteskap, kvinners rolle i familien og samfunnet, strenge krav til hvordan man skal leve og mye annet. Man har for eksempel ikke lov til drikke.

Jeg vil anbefale lese boka. Det er virkelig en bok som er verdt lese! Dersom man klarer se bort i fra hvilken rolle forfatteren har spilt i de forskjellige scenene, kan man virkelig leve seg inn i denne boka. Selv sitter jeg igjen med blandede inntrykk, spesielt nr det gjelder den ene av Sultans barn (eldstesnnen). Han blir i det ene kapittelet fremstilt som en uskyldig liten engel, mens han i det neste blir fremstilt som en stor drittsekk. Hva var han egentlig? Det fr man nok aldri vite...

Relaterte innlegg:
- Burqa - et muslimsk klesplagg eller et plagg for overklassen?
- Visste du at...

(jeg vet at det har vrt mye omtale om boka, anmeldelser og anklager, men jeg har ikke tatt utgangspunkt i disse i dette innlegget?

Har du lest Bokhandleren i Kabul?

Ingrid anbefaler (og ler litt av seg selv)

  • 12.10.2010 - 20:06

N skal jeg gjre noe jeg aldri har gjort fr her p bloggen, og noe som jeg sikkert ikke kommer til gjre s mye av. Bloggen handler jo ikke akkurat om det, men nr det kommer til denne tingen s bare m jeg. Jeg har nemlig kjpt meg en lypsyl som er fantastisk god!

For et par uker siden ble jeg mildt sagt drittlei av stadig mtte spre meg p ny og ny med lypsyl. Det funket liksom der og da, men etter ikke lange tiden var leppene like knusstrre som fr. Jeg er en "bruk opp, ikke kast"-person, og jeg tenkte lenge at jeg mtte bruke opp de lypsylene jeg hadde fr jeg gikk til innkjp av en ny. Denne tanken ga jeg da alts opp til slutt, for noe mtte bli gjort med leppene mine. Jeg gikk inn p en helsekostforetning i hp om finne en ikke s altfor dyr, men skikkelig, lypsyl. Jeg kom ut igjen med Leeps Bee Healthier fra Jason Natural Products. Den er 70% organisk, og inneholder kakao, aloe vera og bivoks. Den funket ypperlig p meg, s jeg anbefalte den til ei venninne som sliter ekstremt mye med trre lepper. Hun falt ogs for den, og ville kjpe en selv.

Derfor vil jeg anbefale den til dere! Den koster 35 kr p Sunnkost.

Jeg vil reise til...

  • 08.10.2010 - 17:31

...NEPAL!



I Nepal bor det ca. 28.5 millioner mennesker som kommer fra mange forskjellige etniske grupper, men som alle gr under navnet nepalesere. De har til sammen 147 181 km2 fordele seg p, men ettersom Nepal er et fjelland i jordas strste fjellkjede, Himalaya, er dette tallet en smule redusert kan man trygt si. Landet er dominert av hinduismen som religion, men har ogs innslag av buddhismen og islam.

Nepaleserne bor spredt - kun like over 17% av dem lever i tettbygde omrder (eller urbant, om du vil). Dette har frt til et problem nr det gjelder helsetilbud, fordi mange bor s langt borte fra nrmeste sykehus. Dette merker spesielt mdre - kun 19% av alle fdsler skjer med en kvalifisert pleier til stede. I Norge er tallet s si 100%...
Befolkningen i Nepal er heller ikke s lesekyndige - kun 48.6% av dem kan lese og skrive. Nr man ser p de kjnnsbaserte tallene, kommer det tydelig frem at kvinner er langt i fra likestilte med menn; mens godt over 62% av mennene i Nepal kan lese og skrive, kan knapt 40% av kvinnene det samme! Gjennomsnittlig gr ogs kvinnene to r mindre p skole enn mennene.

Som sagt s er Nepal et fjelland, men dette er frst og fremst i nord. I sr renner elva Ganges, hinduenes hellige elv. Her er somrene varme og vintrene milde. Ellers s har avskoging blitt et stort problem i landet ettersom det har blitt brukt for mye ved til brensel p grunn av mangel p andre ting.

Jeg ble interessert i skrive om landet etter ha lest en artikkel om det i Klassekampen. Her stod det om situasjonen til landets kvinner, og at Nepal var ett av de landene i verden hvor mor/barn-helse har hatt strst forbedring siden 1990, noe som slettes ikke er verst.













Rosa slyfe-aksjonen

  • 07.10.2010 - 12:02



Denne mneden har Foreningen for brystkreftopererte (FFB) og Kreftforeningen sin Rosa slyfe-aksjon. Det er tolvte gang aksjonen foregr i Norge. Mlet er " vise solidaritet fir brystkreftrammede, spre informasjon og ke kunnskapen om brystkreft og samle inn penger til brystkreftforskning" (Om rosa slyfe p www.rosasloyfe.no).
Aksjonen er internasjonal, og har sitt opphav i USA hvor den startet tidlig p 1990-tallet. rsaken var at amerikanske kvinner nsket strre bevilgninger til brystkreftforskning.

Hovedpoenget er at det blir solgt rosa slyfer, men det blir i tillegg arrangert ulike "rosa aktiviteter" og enkelte bygninger skal visst bli opplyst i rosa. Alt for at det skal bli en kt forskningsinteresse for brystkreft.



I flge www.rosasloyfe.no vil 1 av 12 norske kvinner utvikle brystkreft i lpet av livet. Du (dersom du er kvinne, vel og merke) kan vre n av dem. Derfor vil jeg anbefale deg sttte aksjonen. Trykk p denne linken, og gi din sttte (linken blir pnet i eget vindu/fane).

Selv skal jeg delta sammen med skolen min. Vi skal prve f til foredrag fra noen i kreftforeningen, samt stand hvor det blir solgt rosa slyfer og andre artikler som sttter brystkreftforskning. I tillegg satser vi p gi ut gratis informasjon. Kanskje dette er noe skolen din ogs kan gjre eller kanskje allerede har vedtatt gjre? :-)

Oktobertanker

  • 06.10.2010 - 13:58

ret har kommet inn i sin tiende mned. Utenfor psregner det, noe det forsvidt har gjort i hele dag. Jeg kan trygt skrive under p at jeg ikke gleder meg til skoledagen er slutt i dag, og jeg m ut. Heldigvis skal jeg rett hjem, og muligens lage meg en stor stor kopp med god, rykende sunn te. Kjenner jeg gleder meg allerede. Historieboka skal vre min date i kveld, noe som forsvidt ikke er s altfor dumt. Historie er kjekt - nei, jeg er faktisk ikke ironisk! Kan faktisk godt tenke meg ta en bachelorgrad i faget. Dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg tidligere har skrevet innlegg hvor jeg (mildt sagt) er totalt forvirret over hva jeg vil studere. Problemet er ikke finne interessante studier - for de er det mange av! Problemet er finne det studiet jeg nsker studere mest! Woho, det er jammen meg ikke lett. Jeg vil s gjerne ta et krevende studium slik at jeg virkelig fr utbytte av kunnskapene mine, men samtidig er jeg redd for at jeg ikke skal klare det. At det skal bli for tungt, at jeg rett og slett blir psyket ned p grunn av at det kreves s mye av meg som person. Derfor tenkte jeg lenge p bli lrer eller sykepleier - trygge, gode studier som ikke krever s altfor mye av deg. Derimot vet jeg at jeg kan bedre. Jeg sier ikke at lrerskolen og sykepleierstudiet er lavmls, men alt til sin smak. Jeg er en kunnskapsfreak til tusen - vil lre, lre og lre. Som dette innlegget belyser, skulle jeg aller helst ha vrt evig student. Dessverre er det ikke konomisk lnnsomt!

Historie er noe jeg har interessert meg for s lenge jeg kan huske. Ikke for virke som en geek eller noe, men jeg fikk Karsten Alns' verk om Norges historie da jeg var tolv (!). Da drev jeg forsvidt ogs med slektsgranskning. Tror dere det kan vre en historiker i meg?

Vel, det var litt (uinteressante) tanker fra meg. Er det forresten noen av dere som vet hvorvidt det er lurt studere journalistikk for tiden?

Ellers s har jeg ikke s mye mer p hjertet n, annet en et lite sprsml til dere:
Vil dere at jeg skal skrive slike personlige innlegg eller skal jeg bare forholde meg til verdensaktuelle temaer og saker?

"Dette er ikke filmen som holder tilbake, og det er heller ikke filmen du glemmer s lett." - Natt og Dag

  • 05.10.2010 - 21:20

Kommentaren over ble gitt til en film som kom ut i fjor (2009). Den var nominert til hele 6 oscar, vant to av dem, men satte sitt spor i hjertene til alle de som s filmen. Mitt hjerte inkludert.

Jeg s denne filmen "litt seint". Jeg er ikke typen som springen til kinoen med en gang det kommer en ny film, heller ikke om det kommer en film jeg har lyst til se. Jeg husker jeg s traileren til denne filmen, og tenkte "denne m jeg se!", men ble det noe av meg? Nei..
P vei hjem fra Afrika, derimot, fant jeg denne filmen. P flyet vi reiste med var det en liten tv-skjerm foran alle slik at man kunne velge hva man ville se selv. Alt i fra tv-serier, til filmer og dokumentarer. Jeg endte da alts opp med denne filmen. Kanskje et dumt valg, ettersom jeg var p et fly. Du kan si jeg er glad for at det var et nattfly, og at de fleste rundt meg sov, for jeg var ikke stille gjennom denne filmen. Jeg bde grt og lo! Off..

Filmen jeg snakker om, handler om incest. Den handler om en far som misbruker sin datter. Den handler om en sekstenring som blir gravid for andre gang. Den handler om ei mor som ikke bryr seg, men som i bunn og grunn egentlig er delagt etter mange r med mishandling. Den handler om Precious.



Jeg hadde glemt ut denne filmen. Denne vakre, men fle, triste, men gode filmen hadde jeg glemt. Helt til en blogger minnet meg p det; www.feminist.blogg.no, i dette innlegget (linken blir pnet i et eget vindu/fane). Her minnet hun meg ogs p boka/filmen The Color Purple som handler om s si det samme. Boka har jeg n bestilt, sammen med Karen Blixens Out Of Africa, og de er snart p vei hjem til meg. Min aller frste netthandel!

Uansett, i dag gikk jeg til innkjp av Precious. Jeg har allerede sagt til kjresten min at han skal se den med meg, for jeg vet ikke om jeg orker se den alene. Som anmelderen i Natt og Dag sa:

"Dette er ikke filmen som holder tilbake, men det er heller ikke filmen du glemmer s lett."

P linken til innlegget til "feminist" kan du lese mer om bde Precious og The Color Purple, samt se trailer til filmen av frstnevnte.

HAR DU SITT PRECIOUS? HVIS IKKE, FIKK DU LYST TIL SE DEN N?

Et bilde sier mer enn tusen ord.

  • 05.10.2010 - 10:49




Globalization anyone?

Fundamentalisme? Hva er det?

  • 04.10.2010 - 21:15

I grsdagens innlegg, som du finner ved trykket her (er du st og snill og grei og svarer p spm i slutten av innlegget?), spurte jeg om noen kunne finne en definisjon p en fundamentalist. Jeg fant det nemlig temmelig vanskelig finne selv, s, hpefull og godtroende som jeg er, hpte jeg p at en av dere kanskje kunne hjelpe meg. Dere sviktet da, for si det slikt, for jeg fikk kun inn n - EN - kommentar p hva en fundamentalist er. Huff huff, engasjerte dere er!

I alle fall, i kommentaren som kom fra Vibeke (www.porphyra.blogg.no) stod flgende:

"Fundamentalismen er visst vanskelig klassifisere, men det har noe med at de tenker i svart/hvitt - ingen grtoner. For eksempel:
- De som satte opp Darwins evolusjonsteori mot Bibelens skrifter
- Anti-vitenskapelig tolkning av religise skrifter.

Fundamentalister vil holde fast ved de religise grunnlringene, og nekter godta/respektere annerledes tenking enn deres egen."




"Heldig" som jeg var skulle jeg ha religion i dag, s da spurte jeg rett og slett lreren min om hun kunne en enkel definisjon p hva en fundamentalist er. Det fikk jeg; en fundamentalist er en bokstavtenker. De holder seg innenfor det som er vanlig, og gr aldri utenfor dette. At da fundamentalister kunne finne p skyte eller kaste syre p afghanske kvinner som gikk uten burqa (se grsdagens innlegg, link lenger oppe), er da fordi de syntes dette var nytenkende. De vil ha ting slik de er og alltid har vrt. Temmelig konservative med andre ord?

Ta en titt innp www.porphyra.blogg.no - en blogg om alt fra film og musikk, til NOKA og Vibeke's liv :-) Kos dere! Gi meg gjerne tilbakemelding om hva dere syns.

Kenya in my <3

  • 04.10.2010 - 10:06































JEG SAVNER VIRKELIG DET LANDET!

Blogganbefaling p det sterkeste!

  • 03.10.2010 - 20:01

"Jeg vil skrive om viktige ting.
Saker som engasjerer, motvierer og informerer.
Jeg vil skrive om ting som gjr meg lykkelig, ting som fr deg til smile.
Jeg vil skrive om politikk og gleder i livet."

www.astridwilla.blogg.no

Burqa - et muslimsk klesplagg eller et plagg for overklassen?

  • 03.10.2010 - 16:42

I dette innlegget skrev jeg to-tre setninger om noe jeg hadde lest om i sne Seierstad sin bok Bokhandleren i Kabul. Jeg leser nemlig den boka n. Det kan ta litt tid fr jeg blir ferdig med den ettersom det er s mye annet jeg m lese i tillegg. Tenker da p skole..


Trykk p bildet for lese om, evt. kjpe, boka, fra Cappelen Damm

Uansett, i Bokhandleren i Kabul leste jeg litt om hva det skalte muslimske klesplagget burqa var for noe. Personlig har jeg alltid knyttet det sammen med Koranen, at det en eller annen plass i muslimenes hellige bok str at kvinner skal dekke seg til nr de er ute blant andre. At burqa derimot var et klesplass funnet opp av en afghansk konge, Habibullah, som regjerte mellom 1901 og 1919 hadde jeg ingen anelse om.
Klesplagget var frst og fremst ment som et plagg for overklassen. Kong Habibullah pla sine 200 kvinner bruke den heldekkende burqaen, slik at ikke andre menn skulle bli fristet av deres "vakre ansikter nr de var utenfor slottets drer." P denne tiden var burqaen et tegn p status - enkelte av kongens prinsesser hadde til og med burqaer sydd med gulltrd!
Mot 1960 var det flere og flere av Afghanistan sine mektige og rike kvinner som valgte kaste klesplagget. Mange gav den til sine understter - vaskehjelper, barnepiker, syersker, etc. Da overklassen ikke lenger brukte burqa, men underklassen fortsatte bruken, ble klesplagget raskt et tegn p fattigdom. Den davrende afghanske prinsen, prins Daoud, nsket derimot totalforbud mot det heldekkende plagget, og en lov om dette kom i 1961. Frst p 1970-tallet ble derimot denne loven fulgt stort sett av alle. Iflge Seierstad var det derimot ikke trygt av kvinnene g utendrs uten en burqa; de risikerte nemlig bli skutt i leggen eller f syre i ansiktet av fundamentalister (link og anbefaling i eget innlegg til den som gir meg en brukbar definisjon p en fundamentalist!) Da Afghanistan ble et muslimsk land under borgerkrigen - 1989-1992 - ble det en kning i antall kvinner som brukte burqa, og da Taliban kom til makten i 1996 var det ikke en eneste kvinne i Afghanistan som ikke dekket seg til utendrs. Klesplagget som kong Habibullah en gang brukte for kle sine 200 kvinner, ble n et tegn p Talibans makt og kvinners undertrykkelse.

N, i r 2010, er burqaen et tegn p at kvinner i muslimske land er underlagt muslimske menn. Selv om det stadig er flere og flere som trr legge fra seg det heldekkende klesplagget, er det mange som ikke trr. Konsekvenser som steining, pisking og utskjelling skremmer.

Hva synes du om bruken av burqa? Legg igjen svar som kommentar. Dersom mange nok svarer, skriver jeg et innlegg om norske ungdommers syn p dette heldekkende klesplagget.


Innlegget er skrevet etter ha lest
kapittelet "Blgende, blafrende, buktende"
, side 95 til103,
i sne Seierstads mye omdiskuterte bok
Bokhandleren i Kabul.

Andre innlegg relatert til Afghanistan og/eller islam:


H.O.P.E.

  • 02.10.2010 - 10:23

Learn from yesterday
Live for today
Hope for tomorrow


Sstrene Grene...

  • 01.10.2010 - 15:15

...er en virkelig DIGGBAR butikk! Jeg og en venninne sto i fare for aldri komme ut igjen i gr, da vi var der inne. Ikke fordi butikken var formet som en labyring (noe som i grunnen var temmelig stilig), men fordi vi begge to kunne tenkt oss kjpe minst halve butikken! Vi tittet og pirket p alt, s mye ddsstilig! Varene er billige (og prisene noe merkelige. Kjpte f.eks. 40 sugerr til 3.33 kr! Hvor ellers finner du slike priser?), og mange er miljvennlige. Kvaliteten er god, og utvalget bra. Virkelig en butikk som er verdt beske! Den finnes desverre ikke i alle de norske byene; den finnes nemlig kun i Stavanger (hvor jeg var), Skien og Oslo.

Jeg kjpte meg ogs en herlig te med kamomille, som skal gjre det lettere sovne inn om kveldene. Denne ble testet i gr kveld, og den var utrolig god! Bde p smak og virkning, vel merke. Ellers ble det handlet en del dill, hehe. Kommer alltid godt med!


Bildet er tatt p Norsk Oljemuseem, hvor vi var med hver fr geofagklasse.
Hva vi ikke kule, vel? Oh yeah..

Ellers er ikke formen helt p min side i dag, s derfor orker jeg rett og slett ikke sette meg inn i noe skrive om..


Har du vrt p Sstrene Grene?

hits