ingrid gurine

Sting i hjertet - uten grunn.

  • 20.09.2012 - 14:30

Nr kvelden kommer og jeg skal legge meg til sove, kommer alle mulige slags tanker opp i hodet og vekker meg opp. Noen av dem er verdt bli bekymret for, som at jeg skal d en dag, men andre tanker som fr det til gnage langt inn i hjerterota p meg er fillesaker. Hendelser som hendte for en rrekke siden, og som helt sikkert ingen andre enn jeg husker. Jeg klarer ikke legge dem fra meg. Tanken p hvor dum jeg flte meg da de skjedde, flger med meg til denne dag. Kanskje klarer jeg ikke legge ting bak meg, g videre? Men hvorfor slike teite hendelser?

Som den gangen jeg p 4H-mte oppropet svarte medmhm i stedet for ja, slik alle andre gjr, og de eldre ungdommene begynte le og hviske seg i mellom.

Som da jeg en gang p videregende klarte uttale chilintterfeil, og guttene i klassen fikk seg en god latter.

Som den dagen jeg var teit nok si til min bestevenninne at hun ikke passet hull i rene.

Som alle de gangene jeg har svart feil p et sprsml fra lreren.

Og inne i mitt lille hode har alle disse hendelsene (og flere med dem) blitt til at folk finner meg dum. Og hvem vil vel vre med dumme mennesker? S disse hendelsene blir av meg tolket som grunn til at jeg ikke har kontakt med noen av mine tidligere klassekamerater, at jeg ikke fant meg noen "henge med" i Kristiansand, at jeg for det meste sitter rolig og stum i pausene p jobb mens kollegaene prater om alt og ingenting. Ja, mye kan finne sted i toppen hos meg en sen kveld.

Long time no see

  • 18.09.2012 - 16:39

Hei alle sammen (om dere fremdeles er der)

Jeg har hatt det travelt, slitsomt, tungt og vanskelig siden jeg kom hjem fra Tanzania. reise til Afrika er noe av det beste jeg har gjort - det kjekkeste, morsomste, mest lrerike, interessante og spennende - men det har ogs vrt det tyngste, tffeste, vanskeligste og utmattende. Ikke p grunn av vanskelighetene som er se der nede, men p grunn av meg og hvordan jeg er. Jeg har alltid hatt det litt vanskelig, men har allikevel klart gjre det jeg vil gjre her i verden. Jeg har jo tross alt vrt i Afrika to ganger, og jeg er bare tjue r!
Men ettersom jeg har blitt eldre, og spesielt etter tanzaniaturen, har jeg mttet innse at jeg ikke fungerer optimalt. Jeg klarer ikke gjre det jeg vil, jeg blir s sliten. Jeg har mttet innse at jeg kanskje ikke kan arbeide for "redde" Afrika allikevel, at jeg kanskje m ta til takke med et "enklere" yrke (om jeg i det hele tatt klarer det). Det er trist.

De siste dagene har jeg tenkt mye p begynne blogge igjen. Men dersom jeg starter, vil bloggen bli noe annerledes. Jeg har ikke lengre energien til sette meg inn i samfunnssprsml og politiske debatter. Jeg leser ikke lengre Aftenposten Innsikt, men VG. Jeg vraker nyhetene til fordel for Gy p landet. Noen vil kanskje si jeg har forandret meg, og kanskje har jeg det. Jeg spiser mer og mer kjtt, og handler mer og mer ting jeg ndvendigvis ikke m ha. Men innerst inne er jeg jo fremdeles meg selv - sosialisten, koterianeren, afrikaelskeren, samfunnsentusiasten, amnestyaktivisten - disse sidene har bare mttet vike til side for at jeg skal kunne komme meg opp om morgenen (noe jeg forvrig ikke gjr s ofte) og komme meg gjennom dagene. Jeg trenger ikke tenke, leve overfladisk, leve livet uten tenke p alt og alle som blir negativt pvirket av vr levemte.

S snn er det. Hvordan har dere det, da? :-)






hits