ingrid gurine

Ingen mennesker er ulovlige - Amnesty.

  • 30.08.2011 - 17:29

Amnesty har frt en stund en aksjon for skaffe underskrifter til kampanjen "Ingen mennesker er ulovlige". Kampanjen gr ut p endre regjeringens hndtering av skalte papirlse mennesker- mennesker som har skt asyl i Norge, ftt avslag, men fremdeles befinner seg i landet. Disse menneskene blir sett p som ulovlige, de lever ulovlig i landet vrt. P grunn av dette nektes de tilgang til forskjellige helsetjenester, de m oftest jobbe svar fordi de ikke fr lov til jobbe p lovlig vis, og barn fr ikke g p skole p lik linje med andre norske barn.

Papirlse mennesker er et problem ikke bare i Norge, men ogs ellers i Europa. Det er derimot bedre vre papirls i en rekke andre land enn i Norge, f.eks. i Storbritannia fr papirlse tilgang p helsetjenester.


Foto: Ingeborg ien Thorsland

Amnesty krever at den norske regjeringen:
- setter en grense for hvor mange r mennesker i Norge kan vre ulovlige, uansett alder, i samsvar med UDIs forslag fra 2003
- gir barn som har levd lenge i Norge (for eksempel i fire r) og ftt en sterk tilknytning til landet gjennom barnehage, skole og eget sosialt nettverk oppholdstillatelse sammen med medflgende familie
- utarbeider bestemmelser som tydeliggjr at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn
- ivaretar sine internasjonale forpliktelser i henhold til Flyktningkonvensjonen og Barnekonvensjonen.

Jeg har skrevet et innlegg tidligere om papirlse, s om du nsker vite mer kan du lese dether.
For signere kampanjen og f mer informasjon om den, trykk her.

Sr-Sudan.

  • 27.08.2011 - 18:51

Jeg heier virkelig p dette landet. Etter ha lest om situasjonen frSudan ble delt, hvor tilsidesatt og nedprioritert Sr var, mener jeg og tror at splittingen er det beste som har skjedd i dette landet siden kolonitiden. Ja, det blir vanskelig. En stat skal bygges opp fra rota av, mennesker m lres opp, korrupsjon m bekjempes, veier bygges, unger sendes til skolen, fattigdom bekjempes og s mye mer. Men jeg har tro p Sr-Sudan. De kommer til klare seg, bare gi dem tid, hjelp og sttte.

Jeg legger til litt info om det nye landet:
Offisielt navn: Republic of South Sudan
Hovedstad:
Juba
Folketall:
mellom 8.2 og 9.2 millioner
Lesekyndighet: 27%


Sr-Sudan i grnt.


Ikke alt er enda klargjort mellom Sr- og Nord-Sudan. De fleste oljereservoarene til det tidligere Sudan tilhrer n Sr, men for at disse skal kunne utnyttes m det legges kabler p nordsudansk jord. Dette er bare n av flere ulste saker. Hovedpriorieringen til Sr-Sudan n er f hjem sine innbyggere og bygge opp staten sin.

Kilde:https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/od.html

Gledelig gjensyn med Kaputiei.

  • 26.08.2011 - 16:36

Kaputiei er en landsby noen mil utenfor Nairobi, Kenya, som er bygd fra grunnen av ved hjelp av mikrofinansselskapet (n bank) Jamii Bora (=bedre familie). Da jeg var i Kenya var vi p besk hos selskapets hovedkvarter, og fikk hre om historien bak og arbeidet til selskapet.
Mikrofinans foregr slik at en person (som oftest en kvinne) fr ta opp et lite ln p f.eks. tte tusen shilling. Disse pengene skal hun investere i noe, det vre salg av frukt eller fisk eller annen investering. P s s lang tid skal lntakeren ha doblet denne summen penger, og nedbetale lnet. Hun kan s ta opp et nytt og strre ln. Til slutt kan kvinnen ta opp et husln, som gir henne muligheten til flytte ut av slummen (de fleste, om ikke alle, mottakerne av mikrofinans bor i slum) og inn i et "skikkelig" hus. Det er slik Kaputiei er blitt til, og alle innbyggerne der er/har vrt mottakere av mikroln fra Jamii Bora.

Vi kjrte ut til Kaputiei etter besket hos Jamii Bora, for se hvordan dette fungerte i praksis. Veien var s som s, ganske humpete, men iflge reiselederen var den blitt mye bedre siden forrige gang han var der. Landsbyen var helt fantastisk: murhus, ingen tegn til sppel, resirkulering av vann, god harmoni blant innbyggerne og mye annet positivt. Vi fikk se plantegningene over landsbyen, som nr den er ferdig skal romme 10 000 mennesker i 2000 hus. En skole var p plass, en annen var p trappene, nringspark var planlagt og innbyggerne laget materiale til husene selv. Det de hadde til overs solgte de. Et utmerket godt system med andre ord, bygget opp fra grunnen av.

N studerer jeg jo utviklingsstudier, og vi har blitt anbefalt lese fagbladet til NORAD, bistandsaktuelt. Vi fikk juniutgaven utdelt p universitetet tidligere i uka, og der stod det en artikkel om nettopp Kaputiei. Minnene og inntrykkene strmmet tilbake, og gleden spredte seg i hele kroppen min. S bra at Jamii Bora og Kaputiei fremdeles fungerer s bra som det gjorde for halvannet r siden! Treet mitt (alle som besker Kaputiei planter et tre) blir nok tatt godt vare p. Lurer p hvor stor det er n?

Jeg legger med noen bilder fra da vi var i Kaputiei, april 2010:

Jamii Bora's hovedkvarter (Foto: Hanne H)


Lunsj hos Clarice (Foto: Hanne H)


Maten vi fikk servert. Clarice har opparbeidet seg en inntekt ved selge fisk. (Foto: Ina G)


Inne i huset til Clarice - en helt annen standard enn den man finner i slummen! (Foto: Ina G)


Samlet i bnn for takke for det man har. (Foto: Ina G)


Treet jeg plantet og gutten som hjalp meg, Max! (Foto: Irene S)


Vi ble mtt av sang og dans da vi ankom, og ble straks trukket med. Dama foran personen foran meg
har p seg tradisjonelle masaiiklr (forvrig den eneste masaiien vi s under hele turen). (Foto: Kristin S)


Et snart ferdig hus og noen av barna i Kaputiei. (Foto: Kristin S)


Visste du at...

  • 25.08.2011 - 22:37

...det i Japan mellom 1590 og 1871 var mer enn 3000 tilfeller av bondeopprr?
Ikke rart, med tanke p at japanske jordeiere sa at bndene deres var som sesamfr: jo mer du presset dem, desto mer fikk du.




Kilde: Robert B. Marks, den moderne verdens opprinnelse

"War on Democracy"

  • 17.08.2011 - 19:05

I dag s vi filmen "War on Democracy" av John Pilger. Den var helt fremmed for meg (det var forsvidt Pilger ogs), s jeg ante ikke hva jeg gikk til. Filmen viste seg derimot vre ganske s intreressant og tankevekkende. Du fr vite om hvordan det er og har vrt i forskjellige latinamerikanske land, slik som Venezuela og Guatemala.

I Venezuela fr Chavez ble de fattige oversett, de ble ikke ansett som en del av befolkningen og landet. Det var et problem, for bruke ord fra situasjonen til slumbeboerne i Kenya. Det var derimot godt vre rik, som var noen helt annet. Det var med andre ord store forskjeller mellom fattig og rik. Det er det ogs enda, men n under Chavez blir ikke de fattige overkjrt lengre. De blir tatt med som en del av landet. I Venezuela har de for eksempel ftt gratis helsetjeneste og gratis skole for de fattige. Til og med gamle kvinner og menn fr n mulighet til lre seg lese og skrive - for frste gang i livet.


Slik bor de fattigste i Venezuela. Disse omrdene ble fr Chavez sin tid ikke engang vist p kart.
(Foto: ABC News)


USA p den annen side, likte ikke Chavez og hans synspunkter. Det kommer frem i filmen at Washinton skal ha visst om og vrt med planlegge et kupp mot Chavez i 2002, hvor Chavez ble kidnappet og de rike overkjrte igjen de fattige. Kuppet ble derimot ikke vellykket, da Chavez (som var demokratisk valgt) hadde mange stttespillere i ryggen.

Videre i filmen fr man hre flere slike historier - historier fra latinamerikanske land hvor USA har bidrat enten direkte eller indirekte p felle en lovlig valgt regjering fordi den ikke var USA-vennlig. Dette skal blant annet ha skjedd i Chile, Belize, Guatemala, Honduras, Panama og Uruguay. Man fr et inntrykk av at USA er den store fienden, at de nsker f alt til g sin vei - uansett hvilke midler de m ta i bruk. Dette kan nok forsvidt stemme, men Pilger glemmer ta med et bakteppe i filmen sin. Hendelsene (bortsett fra den i Venezuela) skjedde under den kalde krigen, og forholdene da var jo ikke normale sett med dagens yne.



Kanskje du har sitt filmen? Hva synes du om rollen USA fr "tildelt" her?

Italienere om Utya.

  • 15.08.2011 - 20:21

Jeg bor i et bokollektiv, og her bor det blant annet en mann fra Italia. Mens vi spiste satt vi og snakket, og til slutt kom vi inn p italias regjering med Berlusconi og fascistiske borgermestere. Han likte dette svrt drlig, og var glad for komme bort fra en slik regjering. Etterp spurte han om jeg hadde hrt hva en italiensk representant i EU-parlamentet hadde uttalt angende Utyamassakren. Dette hadde jeg ikke hrt om, og han fortalte: representanten (som jeg ikke fikk navn p) hadde sagt at det gjerningsmannen gjorde p Utya var akseptabelt. I tillegg skal han ha sagt at manifestet som ble skrevet i forkant ikke bare var akseptabelt, men ogs kjempebra. Jeg ble helt mlls.

Et kjapt sk p internett bringer meg til ei side hvor det str om en italiensk journalist som skal ha uttalt at "ungdommene p ya var egoistiske og uskikkede". Jeg blir helt satt ut.

Jeg vet ikke med journalisten, men den italienske representanten i EU-parlamentet skal ha gtt offentlig ut og beklaget seg til Norge. Du kan lese mer om uttalelsen til representanten her og om beklagelsen her. Dette var bare noe jeg mtte dele.

Student.

  • 15.08.2011 - 17:59

Veldig drlig oppdatering her, skylder p hektiske tider og sommerferie : ) N er derimot ferien over, og frste skoledag var i dag. Jeg kom inn p frstevalget mitt, som var et rsstudium i Utviklingsstudier ved Universitetet i Agder. Jeg har alts flyttet til Kristiansand, en by jeg ikke visste noe om p forhnd. Det har derimot godt fint til n, alt ser lovende ut.

I dag fikk jeg ogs bkene mine som jeg trenger i det studiet jeg skal ta. Jeg skal ha fem fag fordelt p to semester, hvorav fire har bker. Myyye lesestoff - gode, tykke bker med massemassemasse tekst i. Gleder meg! Ehh... Heldigvis er det (for det meste) om emner som interesserer meg. Ene boka heter for eksempel Hvorfor er det s mange fattige i Afrika?- den passer meg midt i blinken. Ellers er det en god del sosialantropologi (som jeg nesten ikke vet hva er engang), historie og ulike temaer. Ene faget er derimot konomisk globalisering. Globalisering er greit, men konomi!? Off off. Her er det selvflgelig to tykke bker jeg skal lese meg igjennom. Godt jeg har et halvt r p forberede meg p.







Jeg skal prve bruke mer tid her n som hverdagen kommer tilbake til det normale. Kanskje jeg gir dere smakebiter fra studiet mitt, viderefrer det jeg har lrt og snakker mitt om felarbeid. I studiet er det nemlig en fire-seks ukers lang tur til et land (Indonesia, Sri Lanka, Tanzania eller Bolivia) hvor man skal drive feltarbeid. Det kommer jeg nok til skrive litt om, samt landet jeg skal reise til.

Begynte du p skolen i dag?

hits