ingrid gurine

Ingen mennesker er ulovlige - Amnesty.

  • 30.08.2011 - 17:29

Amnesty har ført en stund en aksjon for å skaffe underskrifter til kampanjen "Ingen mennesker er ulovlige". Kampanjen går ut på å endre regjeringens håndtering av såkalte papirløse mennesker - mennesker som har søkt asyl i Norge, fått avslag, men fremdeles befinner seg i landet. Disse menneskene blir sett på som ulovlige, de lever ulovlig i landet vårt. På grunn av dette nektes de tilgang til forskjellige helsetjenester, de må oftest jobbe svar fordi de ikke får lov til å jobbe på lovlig vis, og barn får ikke gå på skole på lik linje med andre norske barn. 

Papirløse mennesker er et problem ikke bare i Norge, men også ellers i Europa. Det er derimot bedre å være papirløs i en rekke andre land enn i Norge, f.eks. i Storbritannia får papirløse tilgang på helsetjenester. 


Foto: Ingeborg Øien Thorsland

Amnesty krever at den norske regjeringen:
- setter en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder, i samsvar med UDIs forslag fra 2003
- gir barn som har levd lenge i Norge (for eksempel i fire år) og fått en sterk tilknytning til landet gjennom barnehage, skole og eget sosialt nettverk oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie
- utarbeider bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn
- ivaretar sine internasjonale forpliktelser i henhold til Flyktningkonvensjonen og Barnekonvensjonen.

Jeg har skrevet et innlegg tidligere om papirløse, så om du ønsker å vite mer kan du lese det her
For å signere kampanjen og få mer informasjon om den, trykk her

Sør-Sudan.

  • 27.08.2011 - 18:51

Jeg heier virkelig på dette landet. Etter å ha lest om situasjonen før Sudan ble delt, hvor tilsidesatt og nedprioritert Sør var, mener jeg og tror at splittingen er det beste som har skjedd i dette landet siden kolonitiden. Ja, det blir vanskelig. En stat skal bygges opp fra rota av, mennesker må læres opp, korrupsjon må bekjempes, veier bygges, unger sendes til skolen, fattigdom bekjempes og så mye mer. Men jeg har tro på Sør-Sudan. De kommer til å klare seg, bare gi dem tid, hjelp og støtte. 

Jeg legger til litt info om det nye landet: 
Offisielt navn: Republic of South Sudan
Hovedstad:
Juba
Folketall:
 mellom 8.2 og 9.2 millioner
Lesekyndighet: 27%


Sør-Sudan i grønt.


Ikke alt er enda klargjort mellom Sør- og Nord-Sudan. De fleste oljereservoarene til det tidligere Sudan tilhører nå Sør, men for at disse skal kunne utnyttes må det legges kabler på nordsudansk jord. Dette er bare én av flere uløste saker. Hovedpriorieringen til Sør-Sudan nå er å få hjem sine innbyggere og bygge opp staten sin. 

Kilde: https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/od.html 

Gledelig gjensyn med Kaputiei.

  • 26.08.2011 - 16:36

Kaputiei er en landsby noen mil utenfor Nairobi, Kenya, som er bygd fra grunnen av ved hjelp av mikrofinansselskapet (nå bank) Jamii Bora (=bedre familie). Da jeg var i Kenya var vi på besøk hos selskapets hovedkvarter, og fikk høre om historien bak og arbeidet til selskapet. 
Mikrofinans foregår slik at en person (som oftest en kvinne) får ta opp et lite lån på f.eks. åtte tusen shilling. Disse pengene skal hun investere i noe, det være salg av frukt eller fisk eller annen investering. På så så lang tid skal låntakeren ha doblet denne summen penger, og nedbetale lånet. Hun kan så ta opp et nytt og større lån. Til slutt kan kvinnen ta opp et huslån, som gir henne muligheten til å flytte ut av slummen (de fleste, om ikke alle, mottakerne av mikrofinans bor i slum) og inn i et "skikkelig" hus. Det er slik Kaputiei er blitt til, og alle innbyggerne der er/har vært mottakere av mikrolån fra Jamii Bora.

Vi kjørte ut til Kaputiei etter besøket hos Jamii Bora, for å se hvordan dette fungerte i praksis. Veien var så som så, ganske humpete, men ifølge reiselederen var den blitt mye bedre siden forrige gang han var der. Landsbyen var helt fantastisk: murhus, ingen tegn til søppel, resirkulering av vann, god harmoni blant innbyggerne og mye annet positivt. Vi fikk se plantegningene over landsbyen, som når den er ferdig skal romme 10 000 mennesker i 2000 hus. En skole var på plass, en annen var på trappene, næringspark var planlagt og innbyggerne laget materiale til husene selv. Det de hadde til overs solgte de. Et utmerket godt system med andre ord, bygget opp fra grunnen av.

Nå studerer jeg jo utviklingsstudier, og vi har blitt anbefalt å lese fagbladet til NORAD, bistandsaktuelt. Vi fikk juniutgaven utdelt på universitetet tidligere i uka, og der stod det en artikkel om nettopp Kaputiei. Minnene og inntrykkene strømmet tilbake, og gleden spredte seg i hele kroppen min. Så bra at Jamii Bora og Kaputiei fremdeles fungerer så bra som det gjorde for halvannet år siden! Treet mitt (alle som besøker Kaputiei planter et tre) blir nok tatt godt vare på. Lurer på hvor stor det er nå?

Jeg legger med noen bilder fra da vi var i Kaputiei, april 2010:

Jamii Bora's hovedkvarter (Foto: Hanne H)


Lunsj hos Clarice (Foto: Hanne H)


Maten vi fikk servert. Clarice har opparbeidet seg en inntekt ved å selge fisk. (Foto: Ina G)


Inne i huset til Clarice - en helt annen standard enn den man finner i slummen! (Foto: Ina G)


Samlet i bønn for å takke for det man har. (Foto: Ina G)


Treet jeg plantet og gutten som hjalp meg, Max! (Foto: Irene S)


Vi ble møtt av sang og dans da vi ankom, og ble straks trukket med. Dama foran personen foran meg
har på seg tradisjonelle masaiiklær (forøvrig den eneste masaiien vi så under hele turen). (Foto: Kristin S)


Et snart ferdig hus og noen av barna i Kaputiei. (Foto: Kristin S)


Visste du at...

  • 25.08.2011 - 22:37

...det i Japan mellom 1590 og 1871 var mer enn 3000 tilfeller av bondeopprør? 
Ikke rart, med tanke på at japanske jordeiere sa at bøndene deres var som sesamfrø: jo mer du presset dem, desto mer fikk du.




Kilde: Robert B. Marks, den moderne verdens opprinnelse 

"War on Democracy"

  • 17.08.2011 - 19:05

I dag så vi filmen "War on Democracy" av John Pilger. Den var helt fremmed for meg (det var forsåvidt Pilger også), så jeg ante ikke hva jeg gikk til. Filmen viste seg derimot å være ganske så intreressant og tankevekkende. Du får vite om hvordan det er og har vært i forskjellige latinamerikanske land, slik som Venezuela og Guatemala.

I Venezuela før Chavez ble de fattige oversett, de ble ikke ansett som en del av befolkningen og landet. Det var et problem, for å bruke ord fra situasjonen til slumbeboerne i Kenya. Det var derimot godt å være rik, som var noen helt annet. Det var med andre ord store forskjeller mellom fattig og rik. Det er det også enda, men nå under Chavez blir ikke de fattige overkjørt lengre. De blir tatt med som en del av landet. I Venezuela har de for eksempel fått gratis helsetjeneste og gratis skole for de fattige. Til og med gamle kvinner og menn får nå mulighet til å lære seg å lese og skrive - for første gang i livet. 


Slik bor de fattigste i Venezuela. Disse områdene ble før Chavez sin tid ikke engang vist på kart.
(Foto: ABC News)


USA på den annen side, likte ikke Chavez og hans synspunkter. Det kommer frem i filmen at Washinton skal ha visst om og vært med å planlegge et kupp mot Chavez i 2002, hvor Chavez ble kidnappet og de rike overkjørte igjen de fattige. Kuppet ble derimot ikke vellykket, da Chavez (som var demokratisk valgt) hadde mange støttespillere i ryggen. 

Videre i filmen får man høre flere slike historier - historier fra latinamerikanske land hvor USA har bidrat enten direkte eller indirekte på å felle en lovlig valgt regjering fordi den ikke var USA-vennlig. Dette skal blant annet ha skjedd i Chile, Belize, Guatemala, Honduras, Panama og Uruguay. Man får et inntrykk av at USA er den store fienden, at de ønsker å få alt til å gå sin vei - uansett hvilke midler de må ta i bruk. Dette kan nok forsåvidt stemme, men Pilger glemmer å ta med et bakteppe i filmen sin. Hendelsene (bortsett fra den i Venezuela) skjedde under den kalde krigen, og forholdene da var jo ikke normale sett med dagens øyne. 



Kanskje du har sitt filmen? Hva synes du om rollen USA får "tildelt" her?

Italienere om Utøya.

  • 15.08.2011 - 20:21

Jeg bor i et bokollektiv, og her bor det blant annet en mann fra Italia. Mens vi spiste satt vi og snakket, og til slutt kom vi inn på italias regjering med Berlusconi og fascistiske borgermestere. Han likte dette svært dårlig, og var glad for å komme bort fra en slik regjering. Etterpå spurte han om jeg hadde hørt hva en italiensk representant i EU-parlamentet hadde uttalt angående Utøyamassakren. Dette hadde jeg ikke hørt om, og han fortalte: representanten (som jeg ikke fikk navn på) hadde sagt at det gjerningsmannen gjorde på Utøya var akseptabelt. I tillegg skal han ha sagt at manifestet som ble skrevet i forkant ikke bare var akseptabelt, men også kjempebra. Jeg ble helt målløs. 

Et kjapt søk på internett bringer meg til ei side hvor det står om en italiensk journalist som skal ha uttalt at "ungdommene på øya var egoistiske og uskikkede".  Jeg blir helt satt ut.

Jeg vet ikke med journalisten, men den italienske representanten i EU-parlamentet skal ha gått offentlig ut og beklaget seg til Norge. Du kan lese mer om uttalelsen til representanten her og om beklagelsen her. Dette var bare noe jeg måtte dele.

Student.

  • 15.08.2011 - 17:59

Veldig dårlig oppdatering her, skylder på hektiske tider og sommerferie : ) Nå er derimot ferien over, og første skoledag var i dag. Jeg kom inn på førstevalget mitt, som var et årsstudium i Utviklingsstudier ved Universitetet i Agder. Jeg har altså flyttet til Kristiansand, en by jeg ikke visste noe om på forhånd. Det har derimot godt fint til nå, alt ser lovende ut. 

I dag fikk jeg også bøkene mine som jeg trenger i det studiet jeg skal ta. Jeg skal ha fem fag fordelt på to semester, hvorav fire har bøker. Myyye lesestoff - gode, tykke bøker med massemassemasse tekst i. Gleder meg! Ehh... Heldigvis er det (for det meste) om emner som interesserer meg. Ene boka heter for eksempel Hvorfor er det så mange fattige i Afrika? - den passer meg midt i blinken. Ellers er det en god del sosialantropologi (som jeg nesten ikke vet hva er engang), historie og ulike temaer. Ene faget er derimot økonomisk globalisering. Globalisering er greit, men økonomi!? Off off. Her er det selvfølgelig to tykke bøker jeg skal lese meg igjennom. Godt jeg har et halvt år på å forberede meg på. 







Jeg skal prøve å bruke mer tid her nå som hverdagen kommer tilbake til det normale. Kanskje jeg gir dere smakebiter fra studiet mitt, viderefører det jeg har lært og snakker mitt om felarbeid. I studiet er det nemlig en fire-seks ukers lang tur til et land (Indonesia, Sri Lanka, Tanzania eller Bolivia) hvor man skal drive feltarbeid. Det kommer jeg nok til å skrive litt om, samt landet jeg skal reise til. 

Begynte du på skolen i dag?

hits