ingrid gurine

Jeg har ftt meg en (ny) katt!

  • 31.08.2010 - 21:38
Eller egentlig ikke. Den vil vre min, og jeg vil at den skal vre min, men den er noen andre sin og mamma vil ikke at den skal vre min! S snn er det med den saken. Mammas ord = MAKT!
Anyway, jeg har flyttet p hybel (for snn ti dager siden elns) og i dag mtte jeg hjem for vaske klr! Lenge leve hybellivet uten vaskemaskin <3 Minstemann i hjemmet var tydeligvis glad for se meg igjen; han viste meg de nyeste oppdateringene p arbeidsplassen sin (se bilder av den her), hans nyeste verk i lego og sist, men ikke minst, naboenes kattunge! Bde jeg og broremann - Ardian - har siklet p disse kattungene siden de ble fdt, men mamma sier nei. To katter i hus er visst nok.. S vi har lnt denne kattungen og kost masse med den, noe som har gjort den temmelig forvirret; hvor bor jeg egentlig!? I det siste har den visst s si bodd hos oss.
Jeg koste med kattungen nesten med engang jeg var kommet hjem, men for ikke bli altfor forelsket i den gav jeg den straks tilbake til Ardian. Senere p kvelden fant jeg kattungen ute p trappa hos oss, og mtte sklart kose med den. Den var s herlig og malte og alt! Det endte med at jeg tok den med opp til lillebroren min, som nettopp hadde lagt seg. Jeg mildt sagt elsker denne katten! Jeg bar den ut igjen temmelig snart, men litt senere da jeg kikket ut p trappa sto den der enda. Jeg holdt den en liten stund mens jeg klappet den, og s satte jeg den der jeg fant den. Problemet var at da jeg gikk inn, fulgte den etter. Kattungen, som er ganske tam, var ikke vanskelig f tak i, s den var fort ute igjen. Da den sto p trappa s den opp p meg med mrke, uskyldige yne, og jeg klarte ikke la den vre der alene. Jeg brte den derfor bort til nabohuset, hvor den egentlig bor. Trygt plassert utenfor dra deres, gikk jeg fra den. Jeg s meg ikke tilbake en eneste gang, for jeg ville at den skulle forst at den skulle bli igjen og ikke flge etter meg.
Hva gjorde s katten?
Jo, den fulgte etter meg hele veien hjem, og n str den der ute p trappa og mjauer. Enn s lenge i alle fall. Den finner nok noe annet gjre p i lpet av kvelden! Jeg sitter i alle fall her nede p rommet mitt og tenker;
stakkars, lille pusekatten


Jeg vil reise til...

  • 30.08.2010 - 11:08
-STANLANDENE!

Aftenposten/Monica Strmdahl

Geografi fant jeg interesse for da jeg var elleve-tolv r. Jeg kunne sitte i timesvis dag etter dag og lese i et atlas - studere forskjellige land, navnene deres, de sm faktaene som sto p sidene samt hvor landet befinner seg i verden. Jeg plasserte post-it-lapper i atlaset for hvor jeg kunne finne de ulike kontinentene - og de er der fremdeles. Med grnn tusj har jeg skrevet Europa, Nord-Amerika, Asia etc p post-it-lappene for lett kunne finne frem til dem igjen.
Jeg fant Asia mest interessant - tett etterfulgt av Afrika. Grunnen var at mange av landene hadde s merkelige navn, og mange navn var ogs like. Jeg la spesielt godt merke til alle de landene som sluttet p -stan, for det var jammen ikke f av dem!
- Pakistan, Afghanistan, Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan, Kirgisistan og Tadsjikistan.
I flge Aftenposten er arealet i -stanlandene strre enn arealet i EU, og folketallet er dobbelt s stort som Russlands.

Pakistan

Folketall: 174.6 millioner
Areal: 796 095 km2

Afghanistan

Folketall: 28.4 millioner
Areal: 652 230 km2

Kasakstan

Folketall: 15.4 millioner
Areal: 2 724 900 km2

Usbekistan

Folketall: 27.6 millioner
Areal: 447 400 km2

Turkmenistan

Folketall: 4.8 millioner
Areal: 488 100 km2

Kirgisistan

Folketall: 5.4 millioner
Areal: 199 951 km2

Tadsjikistan

Folketall: 7.3 millioner
Areal: 143 100 km2

Hvor mektige er egentlig disse -stanlandene, og hva er deres historie?
Elva Indus, som n har flommet over og skapt elendighet i Pakistan, var en gang et viktig knytepunkt for en sivilisasjon som levde i -stanlandene for over 5000 r siden. Denne sivilisasjonen var en av verdens frste, og frte til at omrdet ble et viktig sentrum for resten av Eurasia. Den viktige silkeveien gikk innom Afghanistan p sin ferd over kontinentet. Omrdet ble "ptvingt" konvertere til buddhismen noen rhundrer fr Kristus, men 700 e.kr. ndde religionen islam omrdene, og siden har den vrt dominerende.

Landskapet i -stanlandene er variert; i samme artikkel som nevnt ovenfor blir det skrevet dette om landskapet:

"-stan?ene begynner med enorme rkener og mer fruktbare sletter som i vest og nord skjuler store mengder olje og gass, fr de knoter seg inn i trange daler mellom enorme fjellmassiver i st, toppet av Pakistans himmelstormende Himalaya-topper. Tadsjikistan bestr av 93 prosent fjell."

I dagens samfunn er naturen i -stanlandene ikke srlig egnet; de mange fjellene med bratte partier gjr samferdsel og infrastruktur vanskelig, en rken er lite dyrkbar og de fruktbare omrdene kan st i fare for bli delagte om det blir formidlet penger til hente opp de skjulte reservarene av olje og gass.
-stanlandene er ogs sterkt preget av naturkrefter som jordskjelv og flom - bare se p situasjonen i Pakistan for yeblikket. I tillegg var landene en del av det kommunistiske Sovjetunionen, og fremdeles finnes det kommunister i omrdet. Terrorister, narkotikasmuglere og religise grupper herjer i omrdet, og det er mange forskjellige folkeslag som bor der. Dette skaper naturlig nok konflikter.



Disse landene som engang var verdens navle er i dag fattige - National Geographic ser ikke noen annen utgang enn utenlandsk hjelp for Tadsjikistan, Afghanistan og Kirgisistan. Frstnevnte var forsvidt den fattigste staten i Sovjetunionen, og har enda ikke kommet seg opp p konomisiden. Noe av grunnen er at landet ble preget av en borgerkrig som krevde 50.000 liv like etter selvstendigheter. Turkmenistan skal derimot ligge p store naturressurser, men landet har problemer med nytte seg av disse fordi det var preget av enevelde frem til 2006. Kasakhstan er det "beste" -stanlandet bo i, etterfulgt av Turkmenistan. De to landene ligger p henholdsvis rundt hundrede og 127. plass p lista over verdens beste land bo i med vekt p brutto nasjonalprodukt.





Kilder:
Statistikk er tatt fra CIA The World Factbook
Generell informasjon om -stanlandene, er tatt fra aftenposten.no

Et innlegg for alle med mat p bordet eller chipspose i handa.

  • 28.08.2010 - 19:58
Her jeg sitter og knasker i meg dagens lrdagsgodt - nachos - kan jeg ikke unng tenke p dem som n kryper sakte inn i hjemmene sine etter endt dag. Med tomme mager og trre munner legger de seg, i hp om at morgendagen skal bringe med seg noe mer.
Jeg var nettopp innom bloggen Third for lese det nyeste innlegget - BARN M BLI HRT!. Der fant jeg en videosnutt som jeg vil dele med dere. Personen som har lagt denne videoen er kristen og refererer mye til Gud, men selv om du ikke er kristen vil du forst budskapet i denne videoen - spesielt i tekstene i den - og koble det opp mot din trosretning.
S kjre bloggvenner: Takk Gud, Allah, matjorda, verden, mora di, eller hvem det n mtte vre, for at nettopp DU har mat p bordet. Sett pris p det du har, og ikke sls det bort. Hele 1/4 av maten vi nordmenn handler inn, havner nemlig rett i bosset! S om du blir mett og ikke orker spise opp de tre siste stykkene av Grandiosaen; putt dem i kjleskapet og kos deg med dem i morgen :-)
Ha en fin kveld videre!

Et bilde sier mer enn tusen ord.

  • 27.08.2010 - 12:27

Operasjon "stpt bly".

  • 26.08.2010 - 19:57
Jeg har nevnt i en del innlegg de to siste mnedene at jeg har holdt p lese ei bok som heter yne i Gaza. Den er skrevet av de to norske legene Erik Fosse og Mads Gilbert, og handler om deres erfaring og opplevelse under krigen mellom Israel og Hamas vinteren 08/09. De to legene befant seg da i Gaza, nrmere bestemt p et sykehus med navn Shifa, og arbeidet der sammen med palestinske kollegaer for redde flest mulig av de mange srede palestinerne som kom inn p sykehuset i lpet av den tre uker lange krigen. yne i Gaza er fortellingen om hvordan israelernes bombing rammet sivilbefolkningen i Gaza, og om de fatale skadene de moderne bombene frte med seg.


Opphavsrett.

Operasjon "stpt bly" startet den 27. desember 2008. Israel forsterket blokaden over Gaza og startet en strre militr operasjon for svekke Hamas-regimet. Hamas er en islamsk motstandsbevegelse og er den folkevalgte "regjeringen" p Gazastripen. Til tross for stor sttte blant palestinerne, eier Hamas s si null respekt i den vestlige verden. Bde USA og EU betrakter Hamas som en terroristorganisasjon, selv om den ikke str p FNs liste over terrororganisasjoner i verden. I Gaza har Hamas bidratt for gjre velferden og levekrene til palestinerne bedre, og det er nettopp dette som er grunnen for at palestinerne valgte Hamas som sitt overhode.
Israel ser ogs p Hamas som en terroristorganisasjon. Hamas skal jevnlig ha bombet Israel fra Gaza, ettersom frstnevnte okkuperer det palestinske landomrdet. Det var dette som gjorde at Israel fant det ndvendig g til brutal krig mot Gaza i slutten av 2008.

Bombingen, som nevnt varte i tre uker, har i ettertid ftt kraftig kritikk for vre spesielt rettet mot sivile ml. Israel svarte p dette med si at alle innbyggerne i Gaza var terrorister. De hadde jo tross alt stemt p Hamas under valget, og derfor mtte de straffes, mente israelerne. Selv barn slapp ikke unna, men ble kalt for Hamas-barn og var det strste offeret under operasjon "stpt bly".
De sivile tapene under krigen mellom Israel og Hamas var store. Frstnevnte har publisert at det var 295 sivile som mistet livet under disse tre ukene, men andre organisasjoner opererer med langt strre tall; Det palestinske senter for menneskerettigheter (PCHR) hevder at s mange som 1415 personer totalt mistet livet under operasjonen, hvorav nr 85% var sivile. I motsetning til israelerne, kan PCHR stille med god dokumentasjon og oversikt over alle de drepte.
I flge tallene til PCHR var kvinner og barn de strste offerne, og sto for 38% av de drepte. Blant disse var 319 barn, og 216 kvinner. Videre skal kun 16.5% av de drepte vre militre. For full liste, trykk her.


Opphavsrett.

Jeg vil anbefale alle lese boka yne i Gaza. Kjp den eller ln den p biblioteket. Den er sterk, og inneholder sterke bilder, men budskapet er s bra og m n ut til flest mulig. I denne boka fr du med deg hvor umenneskelig den israelske blokaden av Gaza er, og hvordan de grunnleggende menneskerettighetene ble brutt under operasjon "stpt bly".

Russepress?

  • 26.08.2010 - 12:36
Som tenring opplever du ofte fle deg presset. Alt fra drikkepress til motepress, via liggepress og skulkepress. Du blir ikke godtatt av kun vre deg selv; du m nemlig vre som alle andre for passe inn. Du blir jo advart om dette allerede p barneskolen, men ingen kan gjre deg klar for det presset du faktisk mter p nr barneskolen er forbi og resten av livet str foran deg.



Det frste som str for dra nr du trapper opp p skolen frste skoledag i ttende klasse, er vennepress. Er du god nok for vre venn med henne? Kan du henge med ham og samtidig bli godtatt av andre? Det skal jammen meg ikke vre lett... Du blir mer og mer forvirret for hver dag som gr, helt til du finner tilhrighet i en vennegjeng og lrer deg ikke bry deg om hva de andre gjengene synes om deg og dine. Du m bare finne deg i ikke henge med andre, for da kan du risikere bli utsttt fra den gruppa du har funnet deg.
Dagene gr, og frste prve er oversttt og rettet. Lreren deler ut, og snart sitter diskusjonen lst om hvem som fikk best karakter og hvem som fikk drligst. Vinneren blir hyllet, taperen forbli taper for resten av uka, kanskje ret. Fr vinneren best p de neste prvene ogs, blir hun eller han ikke lenger hyllet. Da blir personen stemplet som nerd. Vinneren blir dermed taperen, alt p grunn av et undvendig karakterpress.
Tida gr, og presset forblir. I lpet av ungdomsskolen vil du mte p bde rykepress og drikkepress. I verstefall blir du ogs utsatt for narkotikapress. Mange fr livene sine delagt i disse rene som skal gjre deg klar for flere, gode r.

Etter endt ungdomsskole str videregende for dra. Du er fra deg av glede; endelig skal du f slippe bli presset til gjre ting du ikke vil. Her blir ungdommen nemlig delt, og du kommer p skole og i klasse med folk som vil det samme som deg her i livet. Lite vet du om at ungdommen n til dags er helt annerledes enn den ungdommen foreldrene dine har fortalt deg om. Ungdommen i dag driter nemlig i deg. De bryr seg kun om seg selv, og om du sitter for deg selv i timen er det kun din feil. I tillegg er det bare dumt konsentrere seg om skolen. P skolen skal du jo sitte p facebook, og snakke med klassevenninnene dine om hva du leser der. Drikkepresset blir strre, og det blir forventet at du er ute og fester hver helg. Hvis du ikke gjr det, kan de tro at du er kirkegjenger og amish.



I tredje klasse p videregende er du stor, og skal bli russ. Hvem skulle tro at det skulle vre noe problem? Jeg ble nemlig ganske sjokkert over finne ut hvor stort press det er og vre russ. Du M vre russ, ellers gidder ikke folk vre med deg. Du blir utsttt fordi du velger gjre som du vil.
Jeg skal vre russ, ikke misforst, men dilemmaet ligger i at jeg ikke vil delta p Landstreffet i Kongeparken. Jeg har ftt hre litt av hvert om hvor feil det er av meg ikke ville det, og russetida har ikke begynt engang! Russepresset er minst like flt som andre typer press, og dette presset kommer fra voksne mennesker.

Hva skjer med verden?
Hvorfor kan man ikke lenger f lov til vre som man vil?



Stopp menneskehandel av barn og unge - The Body Shop & ECPAT

  • 25.08.2010 - 20:30
Har du nylig gtt forbi en Body Shop-butikk? Da har du kanskje ftt med deg noen gule plakater som henger rundt om i butikken? Hvor det str et eller annet om menneskehandel? Noe du kanskje ikke fant s fryktelig interessant ettersom det ikke var en plakat om tilbud? Jeg ber deg om ta deg en tur til The Body Shop igjen, eller avlegge en visit til deres hjemmeside - thebodyshop.com .



Butikkkjeden har - sammen med ECPAT, en organisasjon som jobber aktivt for stoppe menneskehandel - nemlig en kampanje gende. Det er ikke en kampanje hvor du kan vinne produkter til en viss verdi om du tilfredsstiller et visst krav, men en kampanje for rette strre oppmerksomhet mot et problem som vokser seg strre og strre, nemlig menneskehandel. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om hva menneskehandel er for noe, og dersom du er usikker vil jeg anbefale deg lese dette innlegget (trykk her for komme til det).
The Body Shop og ECPAT konsentrerer seg mest om menneskehandel av barn og unge, men ogs mange voksne blir kjpt og solgt. Barn er derimot ekstra srbare, og lettere lokke.

Menneskehandel er, i flge UNICEF, den tredje strste kriminalindustrien i verden. rlig blir 1.2 millionerbarn og unge utnyttet til blant annet billig arbeidsvirksomhet og prostitusjon. 1.2 millioner barn og unge som alle har rett p det livet du lever - med skolegang, foreldre, god omsorg og alt annet vi nordmenn tar som en selvflge.


Jeg nsker at du skal skrive under kampanjen - din stemme teller!
Trykk her for avgi din stemme, eller g innom nrmeste The Body Shop-butikk. Jeg hper at mange engasjerte unge nsker bidra for stoppe menneskehandel av jevngamle.
Har du signert?

Du kan ogs sttte kampanjen ved kjpe Soft Hands Kind Heart Hand Cream p The Body Shop. 55 kroner fra kjpet gr direkte til ECPAT for stoppe menneskehandel av barn og unge, samt et vakkert handlenett. Personlig har jeg gtt til innkjp av handlenettet. Ikke bare fordi pengene gr til en god sak, men ogs fordi et handlenett er et miljvennlig alternativ til plastposer samt de er stilige :-) S, LP OG KJP!



"Der ser du hvor alle skattepengene vre gr."

  • 25.08.2010 - 11:26
Jeg har ei venninne som er 100% norsk. Hun ble fdt i Norge, dpt i Norge, konfirmert i Norge, fikk barn i Norge og har hele tiden bodd i Norge. Mora hennes ble ogs bde dpt og konfirmert i Norge, i tillegg til bli gift og f barn i Norge. Mora hennes ble derimot fdt i Vietnam for senere bli adoptert til Norge, og venninna mi har derfor et asiatisk utseende. Ingenting gale i det, men nordmenn later ikke til forst forskjellen p ikke-etniske nordmenn og innvandrere!
I dagens Norge finnes det et stort antall innbyggere som ser forskjellig ut fra det som blir ansett som etnisk norsk. Her finnes bde romenere, grekere og spanjoler, kinesere, afghanere og russere, afrikanere, latinamerikanere og karibiske. Disse kom engang til landet vrt som innvadrere, men de fleste som lever n er etterkommere av de som innvandret. De er derfor ikke lenger innvandrere. Dersom de skal vre det, vil hele USAs befolkning vre innvandrere.
Ser du p amerikanere som innvandrere?
Tenkte meg det.

Fremdeles er det mange som innvandrer til Norge. Norge er jo et bra land bo i, med gode helsetjenester og statlig sttte. Nordmenn, derimot, er ikke like gode som landet sitt. Vi er arrogante og selvopptatte, og gidder sjeldent ta oss tid til hilse p kjentfolk som vi mter p gata. Nr det kommer til "disse fremmede som kommer inn i landet vrt og stjeler arbeid og eiendommer fra oss" er vi enda mindre mottakelige. Vi ser p dem med forrakt, "hva gjr de her?". Vi er nasjonalister, Norge er vrt land. Ingen skal ta landet vrt fra oss.
"Der ser du hvor skattepengene vre gr", er en typisk kommentar vi kommer med nr vi ser skalte innvandrere med en splitter ny Audi. Ikke kan vi vite om vedkommende faktisk er fdt i Norge, er medlem av Statskirken og har aldri snakket et annet sprk like godt som hun snakker norsk og har skatter minst like mye som du.




Vi driter oss ut. En endring i holdningen m til. Ikke merkelig at de ikke-etnisk norske holder seg for seg selv. Vi er noen merkelige skapninger som ikke tenker fr vi snakker, og som kun forstr oss p oss selv. Hva tenker egentlig omverdenen om oss?

An update

  • 24.08.2010 - 11:40
Lite blogging? Ja. Det har vrt noen hektiske dager i det siste. Faktisk s hektiske at jeg sov hele ettermiddagen i gr, og til og med klarte forsove meg i dag tidlig selv om jeg la meg til vanlig tid! Stressa? Joa, kanskje det..

Saken er den at jeg har flyttet i helga! Jeg har gtt lei av pendle over 2 timer hver dag, og har alts flyttet p hybel nrmere skolen. Der har jeg enda ikke ftt ordnet meg med internett, slik at eneste muligheten jeg har til internett er p skolen. I gr var det full dag med timer fra begynnelse til slutt, og jeg hadde ikke tid til blogge. Fikk bare lagt ut et slurveinnlegg i politikktimen. Ikke misforst, jeg elsker politikk, men er ikke s glad i lreren... haha!

Anyway, n har jeg fritime og har tid til blogge litt. Vet ikke om jeg fr mulighet til sette meg inn i noe nytt som har hendt, dessverre, men jeg har i alle fall forklart meg nuu. (det er stressende vre vg3 elev!!)

Snakkes!



Beautiful Blogger Award

  • 23.08.2010 - 09:28
Jeg har blitt nominert til Beautiful Blogger Award av Helene. Jeg ble noe satt ut da jeg leste kommentaren hvor hun skrev det, for jeg forsto ikke helt hva hun mente. Jeg ble derimot enda mer satt ut da jeg leste hva jeg skulle gjre siden jeg var blitt nominert. Jeg m skrive hele SYV faktasetninger om meg selv samt nominere syv bloggere til Beautiful Blogger Award. Vanligvis hadde jeg nok ignorert slike "konkurranser", men siden det var Helene - som har en utrolig fantatisk blogg og som er en av mine faste lesere - som nominerte meg, s fler jeg ikke for ignorere den.




Hva m du gjre om du blir nominert?
Den som blir nominert av meg m poste et slikt innlegg som dette (husk ta med bildet)og takke den som nominerte deg. I tillegg til dette skal du skrive 7 faktasetninger om deg selv og igjen nominere 7 andre blogger.

7 faktasetninger om meg (skrekk og gru):
  • Jeg er venstrehendt.
  • Jeg har fire farger p ynene mine - grnn, bl, gr og brun
  • Jeg ruller egentlig p R'en, men "vendte meg av med det" da jeg begynte p ungdomsskolen fordi vi som gjorde det ble terget for det.
  • Jeg har alltid vrt interessert i historie, spesielt norgeshistorien, og fikk Karsten Alns bker om norgeshistorien som tolvring.
  • Jeg er vegetarianer, og ble dette da jeg fikk vite at man m spise mindre kjtt for at alle p jorda skal f tilgang p nok mat.
  • Jeg ble dpt Ingrid Nilsen, men valgte tilfye Gurine til navnet mitt da jeg var tolv r. Dette fordi den ene oldemora mi het Gurine, og hun var fdt p samme dag som meg.
  • Jeg har alltid vrt skoleglad, men ett fag har jeg hatet fra frste klasse; Kunst og hndverk.
Jeg nominerer disse til gjre det samme:

Hver andre time blir (minst) en kvinne voldtatt i Pakistan.

  • 20.08.2010 - 21:45
Tall fra 2002 viser at hver andre time blir en kvinne voldtatt i Pakistan, og hver ttende time blir en kvinne utsatt for gjengvoldtekt. Derimot er tallene mye hyere i virkeligheten, ettersom mange voldtekter ikke blir meldt. Sosiale tabuer og diskriminerende lover er blant rsakene til hvorfor s mange voldtekter ikke blir rapportert.
Hvor mange tror du blir voldtatt p verdensbasis i lpet av en dag eller et r? Til hint kan jeg nevne at det kun i Norge blir kvinner voldtatt eller forskt voldtatt mellom 8000 og 16 000 ganger! Og vi er ikke p verdenstoppen en gang...


Amnesty International

Den verste flomkatastrofen i Pakistan p over 30 r.

  • 19.08.2010 - 20:37
I gr la jeg ut dette innlegget for at folk enkelt skulle vite hvordan og hvor de kunne gi et par slanter til flomofrene i Pakistan. Meningen var at jeg like etter skulle poste et innlegg om hvor stort omfanget av flommen er, men slik ble det ikke. Det innlegget kommer derimot n. Bedre sent enn aldri!


http://www.guardian.co.uk/world/2010/aug/19/pakistan-floods-obama-aid-increase


Det svrt folkerike landet i Midtsten har vrt preget av flom i nrmere tre uker, og over fire millioner er gjort hjemlse. tte millioner skal ha behov for yeblikkelig hjelp. De store vannmengdene har vasket bort landsbyer og tettsteder, veger og broer p sin ferd.
Blant hjelpemannskapet finner man representanter fra ulike islamistiske grupper, deriblant Taliban. Den amerikanske senatoren John Kerry sa etter sitt besk i katastrofeomrdet at det er viktig f gjort store endringer straks. Hvis ikke kan det bryte ut frustrasjon, og Taliban kan utnytte seg av denne for opparbeide respekt og et godt rykte blant de pakistanske innbyggerne. Dette er noe John Kerry ikke nsker.
Flommen skal ogs ha delagt store deler av landets avlinger, og s mye som 1/3 av pakistanerne skal vre rammet av flommen p en eller annen mte. Den pakistanske regjeringen m ogs handle matopprr og sosial uro.

Aftenpostens reporter i Pakistan, Kristin Solberg, kunne i dag fortelle om en stor andel syke blant flomfrene. Sykdommer som diar, kolera og kraftige forkjlelser florerer blant ofrene. Spesielt utsatt er barn. Sykdommene kommer blant annet av forurenset drikkevann og drlig hygiene.


Foto: Reuters.


Til n har Pakistan blitt lovet nrmere 317 millioner amerikanske dollar av stater og organisasjoner verden over. Norge er den femte strste bidragsyteren, med et lovet belp p 14.8 millioner dollar.
Enda har det ikke kommet inn nok penger, og FN har etterlyst 2.8 milliarder kroner til.
Har du bidratt? Trykk her om svaret er nei, og vis din sympati for dine medmennesker.

Grafen under er laget av Reuters, og viser en oversikt over flommen i Pakistan og dens konsekvenser:


http://graphics.thomsonreuters.com/RNGS/2010/AUG/PAK5.jpg

Et bilde sier mer enn tusen ord.

  • 19.08.2010 - 14:21

Norsk skole i strid mot menneskerettighetene?

  • 19.08.2010 - 09:45
Dette er gammelt nytt, det er bare jeg som ikke har visst om grunnen fr i gr. Jeg snakker om hvorfor faget KRL plutselig skiftet navn til RLE. Jeg tenkte meg at det var noe med at et fag i den norske skolen ikke skole inneholde mer av n religion enn noen andre, og K'en str jo for kristendom. Jeg hadde jo forsvidt rett i det, men at menneskerettighetsdomstolen var involvert ante jeg ingenting om. Fr i gr.



Norge har skrevet under p FNs menneskerettighetskonvensjon (du kan lese den her), og har dermed plagt seg flge disse og tillate at andre stater og organisasjoner kritiserer landet om artikkelene i konvensjonen blir brutt.
I 2004 ble Norge kritisert av FNs menneskerettighetskomit for at KRL-faget "ikke formidlet livssynene p en tilstrekkelig nytral og objektiv mte" (fra lreboka Politikk og menneskerettigheter). Dermed mtte det omorganisering til i dette faget. KRL ble derfor til RLE - Religion, Livssyn & Etikk.



Jeg - som er 92-modell - har ikke ftt undervisning i RLE, men i KRL. Jeg syntes ikke at faget tok mer hensyn til kristendommen enn til andre religioner. Ja, fagnavnet inneholdt Kristendom, men jeg fant dette naturlig ettersom Norge faktisk er et kristent land. Hvorfor kan man ikke lenger ha en statsreligion? Det viktigste m da vre at man er fri til melde seg inn og ut av hvilke som helst religion og livssyn. Det er ingen som tvinger norske statsborgere til vre medlem av den norske kirke, og det er heller ikke slik at om man frst har blitt medlem s kommer man aldri ut derfra igjen. Derimot er det en helt fri statsreligion. Hvor kommer problemet inn?

Det er et faktum at KRL ikke lenger er et fag i den norske skolen. RLE har overtatt. Hvor stor forskjell er det egentlig mellom de to fagene?

P-pillen femti r.

  • 18.08.2010 - 09:50
I dag er det femti r siden p-pillen kom for salg for frste gang. Den gang var den beregnet for gifte kvinner som nsket kontrollere nr og hvor ofte de skulle bli gravide. I dag er det for det meste tenringspiker som bruker dette prevensjonsmiddelet. Hvorfor?

Aftenposten.no publiserte i gr kveld en artikkel om p-pillen og dens utvikling. Der kan man lese at tjuetusen til trettitusen kvinner totalt gikk p p-pillen p sekstitallet. Da var det i hovedsak godt gifte kvinner, da pillen var beregnet for dem og ingen andre. I 2008 - nesten femti r etter at pillen kom p markedet - var trenden snudd. Dette ret fikk nemlig minst 70 000 kvinner under tjue r resept p p-pillen. Totalt gr 240 000 norske kvinner p pillen.

n av grunnene til hvorfor p-pillen har blitt et s populrt prevensjonsmiddel blant unge jenter er nok fordi pillen er s si gratis for dem mellom 16 og 19 r. Mens andre metoder for sikker sex koster penger, er pillen gratis. I tillegg er den en av de sikreste p markedet, med opp i mot 99% sikkerhet mot unsket graviditet. Pillen skal ogs dempe menstruasjonssmerter, og det var nettopp dette den var ment som helt i starten.



Det florerer en rekke myter om p-pillen og dens bivirkninger. Det er stor uenighet om hva som stemmer og ikke stemmer, samt i hvilken grad. I tillegg varierer bivirkningene fra pille til pille. Det er nemlig ikke bare n type p-pille, men tre hovedtyper som alle har et visst antall forskjellige typer innenfor seg.
Noen av bivirkningene gr igjen i de fleste typene, og det er bde fordeler og ulemper ved disse bivirkningene. Helsedoktoren.no nevner disse p sin side om p-piller:
  • Plettbldninger som kan vare i 3-6 mneder
  • Hodepine
  • Kvalme
  • Brystspenning
  • Vektkning
Videre skriver helsedoktoren.no om p-pillens virkninger, bde dem som gir fordeler og dem som gir ulemper:

Fordeler:
  • God beskyttelse mot graviditet
  • Nedsatt risiko for kfreft i eggstokk og livmor
  • Regelmessige menstruasjoner
  • Mindre menstruasjonssmereter
Ulemper:
  • kt risiko for blodpropp (spesielt om du ryker)
  • kt risiko for brystkreft
  • Ikke egnet til kvinner over 35 r

Alt i alt kan det virke som om det enkle og billige vinner over bivirkningene nr det kommer til p-pillen. Den har ftt et godt rykte p seg i Norge, og blir ofte anbefalt av helsesstre. Den en gang s uskyldige menstruasjonssmertereduksjonspillen (!) for godt gifte kvinner gir i dag unge jenter helt ned i trettenrsalderen fri tilgang til sex. Er dette OK?



Sttt flomofrene i Pakistan - gi med hjertet!

  • 17.08.2010 - 20:27
Trykk p bildet og gi din sttte til Rde Kors:



Musikk med budskap nr. 9 - om livet som flyktning

  • 17.08.2010 - 08:34
Hei!

Hver tirsdag har jeg tenkt legge ut en sang som jeg synes har et godt budskap i seg. Det er mange gode sanger her i verden som virkelig er noen tankevekkere, men dessverre er det ikke alle som fr disse sangene med seg. S dette er mitt bidrag for spre disse sangene rundt til folk : )

Ukens sang:
Tittel:
Prayer Of The Refugee
Artist: Rise Against
Sjanger: Punk-Rock
Album: The Suffer & The Witness
r: 2006

P denne lista fordi: den har - i liket med s si alle sangene til Rise Against - et bra budskap.
Sangen forteller en historie om flyktninger, hvorfor de har blitt flyktninger og hvordan de har det. Mer er det egentlig ikke si. Hr sangen, lytt/les p teksten, og gi meg tilbakemelding om hva du synes.

Teksten:
"Warm yourself by the fire sun
And the morning will come soon
I'll tell you stories of a better time
And a place that we once knew

Before we backed our bags and left all this
Behind us in the dust
We had a place that we could call home
And a life no one could touch

Don't hold me up now,
I can stand my own ground
I don't need your help now
You won't let me down down down
x2

We are the angry and the desperate
The hungry and the cold
We are the ones who kept quiet
And always did what we were told

But we've been sweatingwhile you slept so calm
In the safety of your home
We've been pulling up the nails
That hold up everything you've known

Don't hold me up now,
I can stand my own ground
I don't need your help now
You won't let me down down down
x2

So open your eyes, child, let's be on our way
Broken windows and ashes are guiding the way
Keep quiet no longer we'll sing through the day
Of the lived that we've lost, and the life we've reclaimed

Don't hold me up now,
I can stand my own ground
I don't need your help now
You won't let me down down down
x2"


Sangen med musikkvideo:

Amnesty International - en introduksjon

  • 16.08.2010 - 15:35
Amnesty er en organisasjon, uavhengig av noen stat, religion og politisk syn. Organisasjonen har denne beskrivelsen av seg selv:

"Amnesty International drmmer om en verden der de grunnleggende menneskerettighetene oppfylles for alle. Vi eksisterer for mennesker som p grunn av maktbisbruk lever i ekstrem fattigdom, som blir fratatt sin rett til et helsetilbud, skole eller tak over hodet, som blir undertrykt, fengslet eller forfulgt."

Amnesty er en verdensorganisasjon med 80 nasjonale avdelinger. Amnesty Norge er den nasjonale avdelingen i Norge. Andre land som har nasjonale avdelinger kan sees p kartet nedenfor.
Hovedkontoret, det internasjonale sekretariatet, til Amnesty International ligger i London, England.




Menneskerettighetsorganisasjonen ble opprettet i 1961 av en britisk advokat, og har siden den gang forsvart mer enn 44 600 fanger i over 100 land.
Amnesty er som nevnt uavhegig av noen stat, og fr derfor ikke statlige midler til drive sitt arbeid. Pengene kommer derimot fra organisasjonens ansatte og frivillige som driver med innsamlingsaksjoner og lignende. I tillegg har organisasjonen, som de fleste andre ikke-statlige organisasjonene i verden, mange engasjerende sjeler rundt om i verden som donerer penger mnedlig eller rlig. I tillegg koster det penger vre medlem i Amnesty, slik at organisasjonen fr inn penger der ogs.

Jeg er medlem i Amnesty, og vil anbefale deg til melde deg inn. Slik kan du enkelt flge med og f vite det nr menneskerettighetene blir brudt. Det hender s altfor ofte, og det m det bli en slutt p!
Vis derfor din interesse, trykk her og bli medlem i dag! Det hjelper s mangen, og gjr s godt.

FNs Verdenserklring for menneskeretter kan du lese her.



Jeg vil reise til...

  • 13.08.2010 - 15:04
GEORGIA!




Generell landinfo (tall for Norge i parantes):
Hovedstad: T'bilisi
Religion: 83,9% kristne
Folketall: 4.6 millioner (4.8 millioner)
Areal: 69 700 km2 (323 802 km2)
Befolkningstetthet: 64,2 innbyggere/km2 (12,04 innb./km2)
Forventet levealder: 76,9 r (80,08 r)
Antall barn pr. kvinne (SFT): 1.44 (1,98)
Befolkningsvekst: -0,3% (0,3%)




Georgia. Hvordan havnet dette landet p denne lista? Folk flest har vel hrt om det? Er det noe de ikke har hrt?
Dette tidligere kommunistiske landet som var en del av Sovjetunionen behandler ikke sine 4.6 millioner innbyggere med den strste respekt og toleranse. Landet har anslagsvis 246 000 georgere er internt fordrevet grunnet en konflikt p tidlig 90-tall. Disse 246 000 menneskene, kvinner og barn, unge og voksne, ble tvunget til forlate sine hjem, men ikke fr i 2007 ble det gjort noe for at disse personene skulle f vende hjem igjen. Frem til da hadde regjeringen ignorert problemet.
En ny blge med internt fordrevne oppsto under krigen mellom Georgia og Russland for to r siden. Krigen frte med seg flere tusen ddsfall over over 100 000 internt fordrevne. Flesteparten av disse har heldigvis ftt returnert til sitt hjemsted, men ca. 26 000 mennesker er fremdeles hjemlse som flge av denne krigen.

Som nevnt sluttet den georgianske regjeringen ignorere landets internt fordrevne i 2007. Da vedtok landet flge en strategi for fre internt fordrevne tilbake til sine hjem. Dessverre, i flge Amnesty International, tar dette for lang tid og regjeringen prioriterer feil. De behandler ikke sakene til dem som trenger det mest frst, men dem som har vrt internt fordrevet i minst tid. Amnesty hevder videre at regjeringen handler uten en skikkelig plan, koordinering og konsultasjon. Dette vil igjen fre til mindre effektivitet og brudd p menneskerettighetene.
Dersom du vil vite mer, kan du laste ned den nylig publiserte Amnestyrapporten In The Waiting Room - Internally Displaced People In Georgia her.

Dersom du har problemer med forst omfanget kan jeg si flgende: Norge har INGEN internt fordrevne. Internt fordrevne er det samme som flyktninger, bare de befinner seg innenfor sine egne landegrenser. Hvordan kan et land som Georgia, med en stabil konomi og gode ressurser, ikke gjre noe med et slikt problem? Jeg hper lyset som Amnestyrapporten n setter p Georgia vil f effektivitet i behandlingen av landets altfor mange internt fordrevne.








Andre spennende steder reise til:
Tuvalu
Tierra Del Fuego
Burma
Papua Ny-Guinea
Gaza

Klasevpenforbud fra 1. august

  • 12.08.2010 - 19:33
1. august trdte en viktig konvensjon i kraft, nemlig klasevpenkonvensjonen. Den er blitt signert av 106 land, og ratifisert av 36. Norge var initiativtaker til denne konvensjonen, og arbeidet med den ble startet allerede i 2006. Osloprosessen, som prosessen frem mot konvensjonen har ftt til navn, og var en reaksjon p at den skepsis stater hadde til forhandlinger i regi av FN. I Osloprosessen samarbeidet regjeringer, frivillige organisasjoner, FN og Rde Kors for komme frem til et forbud mot klasevpen.
I 2007 forpliktet 47 stater seg til jobbe for et forbud mot klasevpen, og ret etterp ble 106 stater enige om en avtale; klasevpenkonvensjonen. Den trdte alts i kraft 1. august i r.

S hva er egentlig klasevpen, og hvorfor er det n opprettet et forbud mot det?
Klasevpen ble frst brukt under andre verdenskrig, og deretter av NATO under Kosovokrigen (1999), av USA mot Taliban (2001-2002) og deretter mot Saddam Hussein (2003), av Russland mot Tjetjenia, og av Israel under krigfringen mot Libanon; bde p ttitallet og 2000-tallet.
Bildet nedenfor viser en modell av et klasevpen:


Klasevpen - ogs kalt klasebombe - bestr av en stor beholder, en "morsbombe", som igjen inneholder flere hundre smbomber. "Morbomben" detonerer like over bakken, og de sm bombeme blir spredd utover et omrde p strrelse med en fotballbane for s selv bli detornerte. Klasevpnene kan bli skutt ut av fly eller fra artilleri- eller rakettsystemer.
Grunnen til at det er blitt forhandlet frem en konvensjon for forby denne typen bomber, er den store humanitre skaden de frer med seg. Typiske ml for en klasebombe er en sivile som aner fred og ingen fare. Kanskje er de p jobb eller ute og leker. S mye som 98% av ofrene til klasevpnene er sivile.
Bilder under viser en irakisk gutt som ble skadet av klasebomber sluppet av britiske styrker i 2003. Armen hans ble revet av.



Et annet stort problem er at mange av smbombene ikke detoneres ved det frste. De kan bli liggende udetonerte og klare til sprenges lenge etter at landet har inngtt fred med sin(e) motstander(e). En nysgjerrig guttegjeng kan derfor ende opp som uskyldige ofre for denne bomben, ettersom den lett sprenges. Det er nok bare lfte den opp...

Hvor mange klasevpen finnes det?
Mange. Selv Norge har (eller hadde) en god del. 53 000 klasebomber var stasjonert i Norge. Derimot var alle sammen blitt destruert innen 16. juli i r.
USA har - lite sjokkerende - det strste lageret av klasevpen. Hele 5.5 millioner vpen med til sammen 730 millioner smbomber skal vre stasjonert i USA.
Bildet under viser nordmenn i en nedlagt gruve i Trondheim, klare til destruere klasevpen:



Hvilke land har ikke ratifisert denne kovensjonen?
Viktige land som USA, Israel, Kina, Russland og India er blant dem som ikke har gjort det. Spesielt USA, Israel og Russland er land som har brukt klasevpen i nyere tid, De to frstnevnte er ogs i krigfrende land. Det er spesielt viktig at disse fem nevnte landene forstr alvoret av bruken av klasevpen, og byer seg i stvet og signerer konvensjonen. Hvis ikke vil mange flere uskyldige menneskeliv g tapt i rene som kommer...


"Norge er n fri for klaseammunisjon - og vi vil fortsette bidra til at resten av verden blir det samme."
- Jonas Gahr Stre, utenriksminister (AP)


Dette innlegget er skrevet med inspirasjon fra Sven Gunnar Simonsens tekst i Aftenposten Innsikt utgave 7.

Frste dag i Ramadan.

  • 11.08.2010 - 17:59
P vei fra bussen til jobb i dag fikk jeg flge av en kollega fra Tjetjenia. Hun fortalte meg at i dag var frste dagen i den muslimske fastetiden ramadan. Selv skulle hun faste sammen med sin mann, men ungene fastet ikke. Jeg bestemte meg der og da for skrive et innlegg om ramadan.

Ramadan sammenfaller alltid etter den frste fullmne etter den niende mneden - i flge islamsk kalender. Den varer i 30 dager, og mellom soloppgang og solnedgang skal de fastende muslimene avst fra mat og drikke, sex og krangling.
Fastemneden er n av mange viktige hytider for verdens muslimer - som teller mellom 1.3 og 1.7 milliarder mennesker. Islam er den nest strste religionen i verden, etter kristendommen.
Tida for ramadan varierer med ca. 11-12 dager hvert r ettersom den islamske kalenderen flger mnen og ikke sola. De siste fem rene, derimot, har ramadan alltid vrt i lpet av hstmnedene.

I r kommer den derimot p sensommeren, og varme temperaturer kommer til gjre rets ramadan ekstra tff. Det sier seg selv at g uten mat og drikke fra soloppgang til solnedgang er en tff opplevelse. Min kollega fortalte meg at hun flte at huden fikk en annen lukt, en vond lukt. Hun har ogs passet p f tillagt ferien sin under fastemneden.
Meningen med ramadan er lre muslimene blant annet ydmykhet, utholdenhet og lydighet. Dersom man ikke klarer fasten, kan man gjre opp for seg ved neste rs ramadan eller betale en bot til en fattig muslim.
Som nevnt ovenfor skulle ikke ungene til min kollega faste. Hun fortalte meg at det var kun dem som var voksne og friske som fastet. Muslimene utsetter seg selv ikke i fare for flge religionens ritualer, men tar hensyn til at ikke alle er i stand til g s lenge uten et skikkelig kosthold.

Nr fasten er over blir det storfest for muslimene. Da feirer de Id ul-fitr - en fest som kan sammenlignes med kristendommes juleaften. Glade og fornyde over ha besttt enda en faste til re for Gud, fester verdens muslimer med rene klr, bnn, sosialt samvr og ikke minst - et bedre mltid.

Lykke til med ramadan!



En ung gutt feirer starten p ramadan med fyrverkeri i Gaza By. Foto: TV2


- Ingrid Gurine.

Musikk med budskap nr. 8 - om drmmer om en bedre verden som egentlig ikke er s mye bedre

  • 10.08.2010 - 19:46
Hei!

Hver tirsdag har jeg tenkt legge ut en sang som jeg synes har et godt budskap i seg. Det er mange gode sanger her i verden som virkelig er noen tankevekkere, men dessverre er det ikke alle som fr disse sangene med seg. S dette er mitt bidrag for spre disse sangene rundt til folk : )

Ukens sang:
Tittel: Penelope
Artist: Great Big Sea
Sjanger: Celtic rock / folk rock
Album: Sea Of No Cares
r: 2002




P denne listen fordi: den dukket opp ganske s tilfeldig da jeg leita etter originalversjonen av en annen sang med samme navn. Jeg syntes den hadde et godt budskap, og frte den opp p lista.
Sangen handler om troen fattige amerikanere i Midt- og Sr-Amerika har om USA. Om at det er et mulighetens land hvor man kun har det bra og fr alt man nsker seg. Penelope er en av dem som har disse tankene, og jobber hardt for tjene seg opp med penger slik at hun kan dra til USA. Nr hun omsider kommer seg avgrde, finner hun fort ut at livet i USA ikke er noe drmmeliv. Hun jobber som ei husholderske med minimuslnn, og teksten gir inntrykk for at arbeidsvilkrene ikke er gode.
Det tar ikke lange tiden fr Penelope sitter p flyet tilbake til Jamaica. Dessverre, som teksten uttrykker, er det ikke alle som kommer hjem igjen. Penelope jobbet muligens svart, og kanskje var hun blitt kjpt. Ikke vet jeg, men p slutten av teksten fr vi hre om dem som blir stende fast i USA, uten mulighet for returnere til hjemlandet sitt.
Denne sangen er artig og fengende, men ogs viktig og lrerik. Hr p den, og lytt p teksten. Hva tenker du om Penelope?

Teksten:
Penelope works in the market
Down in the coconut trees
She's savin' up all her money
To go to America across the sea

She once had an uncle
He lived in Detroit town
They got all his postcards
But his body has never been found

Till this day-ay-ay-ay-ay-yeah
Till this day-ay-ay-ay-yeah
Till this day-ay-ay-ay-ay-yeah
Till this day-ay-ay-ay-yeah

She got a job as a domestic
Workin' for minimum wage
From all her friends back home in Jamaica
They say 'you really got it made in the shade'

But they don't see her sweat and grime
And bendin' on her knees
She wishes she were back in Jamaica
Beneath the coconut trees

Every day-ay-ay-ay-ay-yeah
Every day-ay-ay-ay-yeah
Every day-ay-ay-ay-ay-yeah
Every day-ay-ay-ay-yeah

Every day, yeah
Every day, yeah

Penelope's back in the market
She found out what it was all about
Nah, no she doesn't regret it
She's just glad that she got out

But other's aren't so lucky
They're there till the day they die
Trapped in the steel and concrete
No beach, no moon, no sky

Every day-ay-ay-ay-ay-yeah
Every day-ay-ay-ay-yeah
Every day-ay-ay-ay-ay-yeah

Every day-ay-ay-ay-yeah

FNs Verdenserklring om menneskerettigheter

  • 09.08.2010 - 19:24
Vedtatt av FNs tredje generalforsamling 10. desember 1948. 48 land stemte for erklringen, ingen stemte imot. Derimot var det tte land som ikke avla sin stemme; Tjekkoslovakia (n Tjekkia og Slovakia), Sovjetunionen (Russland m.m.), Hviterussland, Ukraina, Polen, Jugoslavia (n Bosnia og Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Serbia, Slovenia og Kosovo), Sr-Afrika og Saudi-Arabia. Jemen og Honduras var ikke tilstede.

Fns Verdenserklring om menneskerettigheter sier flgende (forenklet):
  1. Alle mennesker er fdt frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.
  2. Enhver har krav p de rettigheter som er nevnt i denne erklringen, uten forskjell av noen art.
  3. Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.
  4. Ingen m holdes i slaveri eller trelldom.
  5. Ingen m utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
  6. Ethvert menneske har krav p bli anerkjent som rettssubjekt.
  7. Alle er like for loven.
  8. Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggelde rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.
  9. Ingen m utsettes for vilkrlig arrest, fengsling eller landsforvisning.
  10. Enhver har krav p f sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstolnr hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og nr en straffeanklage mot ham skal avgjres.
  11. a) Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til bli ansett som uskyldig til det motsatte er bevist. b) Ingen m dmmes for en forbrytelse eller handling som ikke var straffbar i den tid den ble begtt.
  12. Ingen m utsettes for vilkrlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep p re og anseelse.
  13. a) Enhver har rett til bevege seg fritt og til fritt velge oppholdssted innenfor en stats grenser. b) Enhver har rett til forlate et hvilket som helst land - inkludert sitt eget - og til vende tilbake til sitt land.
  14. a) Enhver har rett til i andre land ske og ta imot asyl mot forflgelse.
  15. Enhver har rett til et statsborgerskap.
  16. a) Voksne menn og kvinner har rett til gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes f.eks. rase, nasjonalitet eller religion. b) Ekteskap m inngs etter fritt og fullt samtykke fra de vordende ektefeller.
  17. Enhver har rett til eie eiendom.
  18. Enhver har rett til tanke-, samvittighets-, og religionsfrihet.
  19. Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet.
  20. Enhver har rett til delta i fredelige mter og organisasjoner, og ingen m tvinges til tilhre en organisasjon.
  21. Enhver har rett til ta del i dets lands styre, og rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
  22. Enhver har som medlem av samfunnet rett p sosial trygghet og har krav p at de konomiske, sosiale og kulturelle goder blir skaffet til veie.
  23. a) Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidslshet. b) Enhver har rett til lik betaling for likt arbeid. c) Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilvrelse. d) Enhver har rett til danne og g inn i fagforeninger for beskytte sine interesser.
  24. Enhver har rett til hvile og fritid.
  25. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvre, og som omfatter mat, klr, bolig og helseomsorg og ndvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle arbeidslshet, sykdom, arbeidsufrhet, enkestand, alderdom eller annen mangel p eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. Mdre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp, og barn skal bli behandlet likt om de er fdt i eller utenfor ekteskap.
  26. Enhver har rett til undervisning.
  27. a) Enhver har rett til fritt delta i samfunnets kulturelle liv, til nyte kunst og og til f del i den vitenskapelige fremgang og dens goder. b) Enhver har rett til beskyttelse av de ndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterrt eller kunstnerisk verk som han har skapt.
  28. Enhver har rett p sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklringen.
  29. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjr den frie og og fulle utvikling av hans personliget mulig.
  30. Intet i denne erklringen skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som har til hensikt delegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklringen.

Ville du som enkeltperson ha skrevet under for dette, og dermed si at du ville bidra best mulig for at alle fr tilfredsstilt sine menneskerettigheter?

Remain calm, even when your life is changing

  • 09.08.2010 - 16:25
Hei!

Jeg sitter her noe smnervs. Det har p en mte nettopp gtt skikkelig opp for meg at om n uke er jeg avgangselev! Neste mandag begynner jeg p siste ret mitt p studiespesialiserende. Dette er ret som virkelig kommer til avgjre resten av livet mitt. Kommer karakterene mine til vre gode nok for komme inn p det studiet jeg vil? Kommer jeg i det hele tatt til finne ut hvilket studium jeg vil g!? Det er s altfor mange retninger jeg kan g - og s klart vil jeg studere dem alle like mye! Hplst..
Min nervsitet overfor studiene har kommet til uttrykk titt og ofte her p bloggen. Er det s merkelig da, nr jeg tenker p det s si 24/7?
Har du problemer med forst omfanget? Les gjerne Evig student, takk! og Lita jente, store tanker.




Er jeg klar for ta fatt p mitt siste r p videregende?
Ny sekk er kjpt inn, notatblokk er klar, motivasjon p topp, Jeg elsker lre! Problemet ligger i hodet mitt. Jeg liker ikke konseptet skole. Jeg vet s inderlig godt at jeg hadde lrt s mye mer om jeg hadde studert p egenhnd! Dette irriterer meg i timene, og skaper en smule ukonsentrasjon. P tide lre seg akseptere at ting ikke alltid er slik man nsker at det skal vre?

Forrige skoler studerte jeg kroppsving p egenhnd. I r er mlet studere spansk niv 3 ettersom jeg ikke fr mulighet til ta dette p skolen min. Kommer det til g? Ikke vet jeg, men satser i alle fall p kjpe inn skolebkene i faget!

Begynner du p skole neste uke?
Hva begynner du p?

Rosen.

  • 08.08.2010 - 20:24
Som ei rose reiser seg
og brer ut sine kronblader.
Slik skal jeg reise meg fra stvet.

Ingen skal f trkke p meg
og holde meg nede.
Mitt liv og mine valg
er viktige for samfunnet.

Ubetydelig, nei,
bare litt misforsttt og feiltolket.
Gi meg litt tid og tillitt,
og jeg skal n mine ml.

Sammen skal vi
reise en skog av roser.
Strlende i triumf





Dette diktet er skrevet av en tidligere rusmisbruker som finner seg selv i en vanskelig situasjon. Han har vrt blant dem som blir sett ned p i samfunnet, men vil n bli en respektert del av sitt nrmilj. P grunn av hans fortid blir han misforsttt og feiltolket. Folk tenker tanker som "en gang rusmisbruker, alltid rusmisbruker" og gir ikke personen en sjanse. Dette gjr s klart situasjonen vanskeligere for den tidligere rusmisbrukeren, som gjerne kunne trengt all den sttte og respekt han kunne ftt. I stedet for la seg trkke p, bestemmer han seg derimot for reise seg i stvet. Slik en rose gjr det.



Jeg fikk dette diktet av min mormor da jeg selv var inne i en vanskelig situasjon som krevde et vendepunkt i livet mitt. Slapp av, jeg slet ikke med rusmidler eller noe lignende :-) Diktet kan like godt vre til sttte for alle og enhver som m lre seg reise seg i stvet.
Jeg synes diktet er vakkert og inspirerende, enkelt og forstelig. Jeg liker det.

Hva syntes du om dette diktet?


- Ingrid Gurine.

Den verste flomkatastrofen i Pakistan p over 30 r.

  • 08.08.2010 - 12:53
Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord. Dette innlegget om naturens vrede for tiden i Pakistan vil derfor vre preget av mange bilder og lite tekst. Dersom ikke annet er nevnt, er bildene tatt fra Reuters.


Gutt venter p mat i en tilfluktsleir



Flomofre samler sammen treverk fra deres delagte hus



Sultne og desperate pakistanere venter p matprovianter



Slik ser det ut i Pakistan for tiden



Flyfoto over Punjabprovinsen



Hjelpearbeiderne jobber p spreng for hjelpe flest mulig



Nrbilde av naturens krefter



Vann er et kraftig element som kan fre til store deleggelser p sin ferd



Flomofre blir reddet av et helikopter fra et hustak





Naturen har sterke krefter som er mennesket overlegent. Disse bildene er et sikkert bevis p det. Derimot har vi mennesker opplevd flom og andre naturkatastrofer s lenge vi har eksistert. Tettere bebyggelse, flere mennesker og bygging i risikoomrder er faktorer som har frt til at naturkatastrofene som rammer oss n bringer mer skade og tap av liv enn de som rammet verdens befolkning for hundre r siden.
Var det dette vi nsket oss da vi begynte bosette oss tettere og tettere?


- Ingrid Gurine

"Behold roen, til tross for de som desperat nsker delegge valget og lede landet frem mot borgerkrig" - Mwai Kibaki.

  • 07.08.2010 - 19:26
Jeg nevnte smtt i siste innlegg at Kenya har vedtatt en ny grunnlov. Denne gangen gikk valget rolig for seg, men det gjorde det ikke da landet skulle stemme for ny president forrige gang - da i 2007/2008.

27. desember 2007 gikk de kenyanerne som hadde stemmerett og som ville bruke den til valgurnene for stemme p ny president og regjering. Mwai Kibaki og hans parti ble erklrt som vinnere av valget, og han inntok presidentskapet tre dager senere, til tross for misnyen fra hans motstander; Raila Odinga. Odinga hevdet at han hadde vunnet valget.
Senere ble det klart at valget delvis var manipulert, og at Odinga egentlig hadde vunnet med 6% flere stemmer. Dette endret derimot ikke presidentskapet i Kenya, ettersom Kibaki fremdeles er president.




Valget i 2007 var stammepreget. Kibaki tilhrte den ledende stammen, Kikuyu, og fikk stor oppflging blant sine stammemedlemmer blant annet sentralt i Kenya. Odinga p sin side var medlem av stammen Luo, og fikk i tillegg til sine stammemedlemmer god oppslutning blant regionale ledere i Vest-Kenya samt muslimske ledere langs kysten.
Stammen Kikuyu bidrar med 22% av kenyas innbyggere og er den mest folkerike stammen. Luo, derimot, bidrar med 13% og er den tredje strste.
Da vinneren av valget ble erklrt, brt det ut uro blant befolkningen. Dette skulle vise seg bli bde en konomisk og humanitr krise for Kenya.




Som flge av den psttte - og senere bekreftede - manipulasjonen av valget, gikk Odinga's supportere til protest. De holdt noen fredelige demonstrasjoner, men i visse deler av landet ble det utfrt vold. Odinga's hjemprovins, Nyanza med 4.4 millioner innbyggere, samt Nairobi med sine vel like mange innbyggere, var stedene hvor volden var verst. Politiet skjt demonstranter, noen med TV-kameraer som vitner, og dette frte til kt vold mot politiet. Det kenyanske politiet er sterkt preget av korrupsjon, og den kom klart til syne under disse kampene.




Ettersom valget var stammepreget, ble ogs kampene i etterkant preget av det samme. Voldens ofre ble Kikuyu siden den erklrte presidenten tilhrte denne stammen. Frste nyttrsdag ble 30 sivile fra denne stammen drept under en gudstjeneste.
I Riftdalen er tendensene til vold strre enn andre steder i Kenya, og her har det vrt kamper under de fleste andre valgene ogs. Jeg har selv kjrt et stykke gjennom Riftdalen, og da fikk vi se internt fordrevne stammefolk som mtte bo i telt. Disse har enda ikke kunnet dra tilbake til sine hjemsteder etter kampene i 2007/2008.



Slummene i Nairobi fikk derimot oppleve den verste volden. Bde etniskrelaterte kamper, utbrudd p grunn av ekstrem fattigdom, og kriminelle gjenger var rsakene til det.

Nesten n mned etter valget ankom Kofi Annan - FN's generalsekretr p den tida - landet. Han klarte omsider f de to kjempende sidene til mtes til diskusjon. 28. februar signerte bde Kibaki og Odinga en avtale som gikk ut p dele makten dem immellom. 13. april var alle forhandlingene klare, og Odinga ble n landets statsminister.
Under de mnedslange kampene mistet mellom 800 og 1500 kenyanere livet, og mellom 180 000 og 250 000 mtte flykte fra sine hjem.

Da kenyanerne igjen skulle g til valgurnene denne uken, var det med hjertet i halsen. Derimot viste det seg at innbyggerne har lrt, og ingen fle voldshandlinger ble utfrt. 12 millioner kenyanere har stemmerett, og av de som brukte den stemte 67% for ny grunnlov. De som stemte imot, og de som sto fremst for ikke innfre ny grunnlov, tok dette med slende ro. De valgte hre p det som flertallet av kenyanerne nsket.



Dette viser at Kenya er p vei mot riktig retning, og verdenssamfunnet har gitt klar beskjed p at dette er noe de liker. Kenya er det mest velstende landet i st-Afrika, og viser n at de er modne for flere utfordringer utover sitt kontinent og resten av verden.

For utfyllende artikkel, trykk her. NB! Artikkelen er p engelsk.



"Remain calm, even when intimidater or provoked by those who are desperately determined to rig the elections and plunge the country into civil war."
- Mwai Kibaki




Hvem mener du er den rette presidenten i Kenya - Kibaki eller Odinga?

Siden sist - hva har skjedd?

  • 07.08.2010 - 14:06
Grunnet dataproblemer har jeg ikke ftt blogget skikkelig p nrmere en uke. Dette ergrer meg, spesielt nr det er s mye som har hendt den siste uka. konomien til Hellas gr fortsatt nedover, Russland herjes av skogbranner som i flge Aftenposten.no har tatt livet av minst 52 mennesker, en iransk menneskerettighetsaktivist er p vei til Norge, tte leger - seks amerikanske, en britisk og en tysk - er blitt funnet drept i Afghanistan, Pakistan har blitt rammet av en forferdelig flom som skal ha rammet 12 millioner mennesker og tatt livet av 1600 personer, og sist men ikke minst - Kenya har vedtatt en ny grunnlov.

Verden stopper tydeligvis ikke opp selv om dataen min kapitulerer. Som om jeg ikke visste det fra fr av. Bde gode og vonde hendelser har skjedd, og mennesker har blitt fdt og mennesker har mistet livet.
En fryktelig naturkatastrofe herjer Pakistan. Landet flommer over og innbyggerne flykter. Det regner mer enn jorda klarer absorbere, og vannet legger ut p ville veier.
Mens vannet herjer i Pakistan, herjer det motsatte element i Russland. Nrmere 600 skogbranner har rammet landet som flge av den verste heteblgen p 30 r. N fryktes det ogs at brannene skal gi radioaktiv forurensing.

Naturen har sine metoder p la oss mennesker f vite at vi ikke behandler jorda slik den vil bli behandlet. Drastiske forandringer m til for bedre bde jorda og jordas befolknings levestandard.









Hva gjr du for bedre jorda og jordas befolknings levestandard?



- Ingrid Gurine

Back on track

  • 06.08.2010 - 19:19
Heihei!
N har jeg kjpt meg en ny pcsiden den forrige ikke lenger ville vre her sammen med meg. Jeg har gtt til innkjp av en netbook - Samsung. nsket en liten og lett pc som funker OK til skole og skriving :-)
Noen andre som har en netbook?

Siden dataen min streiket p mandag har det egentlig ikke hendt s mye. Jeg har jobbet, kjrt mye bil og lest en del bilteori. I tillegg er jeg snart ferdig med "yne i Gaza" - boka jeg har holdt p med n i en god stund. Det gr litt tregt med meg, men hvis jeg sier at jeg leser til sammen tre bker i tillegg til magasiner og aviser, s hper jeg dere forstr.
Som en teaser har jeg lagt ut et lite utdrag fra boka som du kan lese her. Jeg vil s klart skrive om hele boka nr jeg er ferdig med det - dette er virkelig ei bok som fortjener mest mulig oppmerksomhet!

N skal jeg utforske min nye dupeditt og nyte litt kvalitetstid med kjresten ♥

Snakkes!

Jeg har dataproblemer...

  • 03.08.2010 - 15:15
...men lover komme STERKT tilbake nr PC'en vil samarbeide igjen : )
Har ikke lang nok tid p pc til sette meg inn i et emne og skrive et godt innlegg, beklager..

Wineville Chicken Murders

  • 01.08.2010 - 21:21
Trykt opp i et sofahjrne godt krpet sammen, med ei stor og god pute holde rundt. Nytraktet te p bordet, og lys i Buddhaen. Changeling p dataen, og ei oppslukt jente foran den.

Changeling er en film fra 2008 med Angelina Jolie i hovedrollen. Historien filmen forteller er basert p en sann historie. Jeg mildt sagt elsker filmer som er basert p faktiske hendelser, og nysgjerrig som jeg er ender jeg alltid opp med ske etter den virkelige historien p nettet.

Hendelsen man blir kjent med i Changeling, er en grusom kidnappings- og drapssak fra Los Angeles i 1928. Saken har i senere tid blitt kjent som Wineville Chicken Murders - Wineville var plassen drapene fant sted, og ofrene ble holdt i et bur for kyllinger. Alle ofrene (det skal ha vrttre stykker) var unge gutter som var blitt plukket opp langs gatene i byen. Den som organiserte det hele var en ung mann med navn Gordon, og som (ufrivillig) medhjelper hadde han sin 13 r gamle nev. Gordon skal ha truet neven sin - Sanford - p livet om han ikke gjorde som han ble fortalt. Lille Sanford var livredd, og turde ikke nekte da han ble bedt om drepe guttene... Gordons mor skal ogs ha vrt involvert i drapene. Hun blir forvrig ikke nevnt i filmen.
Etter at guttene var blitt drept ble likene gravd ned i jorda utenfor ranchen. Da Gordon fant ut at han var i politiets skelys, tok han derimot og gravde opp likene igjen for s dumpe dem i rkenen. Noen rester ble igjen i den opprinnelige graven og ble funnet av politiet ved hjelp av Sanford, mens det som ble frt ut i rkenen aldri har blitt funnet.

Gordon ble dmt til ddsstraff ved henging, og ble hengt i 1930. I Changeling blir vi kjent med en noe forvirret mann som ikke helt er ved sine fulle fem. Gordon skal ha blitt seksuelt misbrukt av sine foreldre under hele oppveksten, og dette kan da gjenspeile hans vonde handlinger senere i livet. Mora til Gordon ble dmt til tolv rs fengsel, men slapp ut lenge fr. I filmen blir det nevnt at Sanford mtte i fengsel for det han hadde vrt med p gjort, men p internett fant jeg ut at han aldri ble dmt for drap, men returnerte til hjemlandet Canada og dde der som en gammel mann i 1991. Fr det rakk han gifte seg og f to barn. En mann som klarte leve livet til tross for hva han hadde p samvittigheten...

Som nevnt spiller Angelina Jolie hovedrollen. Hun spiller rollen som Christine Collins, mora til ett av Gordon's ofre - Walter Collins.
Walter Collins ble meldt savnet fra Los Angelen 10. mars 1928 av sin mor. Ettersom hans far var dmt for x antall tyverier og satt innelst i fengsel, ble det frst trodd at noen fiender av han sto bak bortfringen. Changeling nevner derimot ikke noe av dette. Derimot har filmen fokus p hvor korrupt politiet i Los Angeles var p denne tida.
Christine Collins fikk beskjed om at snnen hennes var blitt funnet, fem mneder etter at hun meldte ham savnet. Da hun ble gjenforent med det som skulle vre snnen, viste det seg at det var en totalt fremmed gutt som sto framfor henne. Christine fortalte gjentatte ganger til politiet at dette ikke var hennes snn, men hun ble ikke hrt. Derimot ble hun satt inn p psykiatrisk avdeling - av politiet fordi de ville ha henne av veien.
Da saken om Wineville Chicken Murders ble kjent, kom ogs sannheten om det korrupte politiet frem. Betjenten som hadde hatt saken om Walter Collins fikk aldri mer jobbe i politiet. Vel fortjent.

Nr det skal bli lagt en film ut fra en faktisk hendelse, er det vanlig at regissren pynter litt p historien. Tar med noe, utelater noe, forenkler noe. Changeling er intet unntak.
Mot slutten av filmen blir det funnet en gutt som hevder at han var en av tjue gutter som ble holdt fanget i kylllingburet. Han sier at han og to andre - deriblant Walter Collins - skal ha klart rmme. Han visste ikke hva som hadde hendt med Walter etter flykten...
I virkeligheten skal det ikke ha blitt funnet levninger til mer enn tre gutter p ranchen i Wineville, og historien til denne gutten skal aldri ha blitt bekreftet. Derimot; hva skal man tro? Hendelsen er grusom uansett hvor mange ofre det var. Walter Collins ble definitivt drept selv om levningene hans aldri har blitt funnet.
Gordon's mor ble dmt for drapet p ni r gamle Walter, selv om det i filmen er Gordon som blir dmt for drapet p ham.



Benrester funnet p Ranchen.



Christine Collins (virkelighet)



Christine Collins (filmen)



Walter Collins (virkeligheten)



Gordon



Her skal de forferdelig hendelsene ha funnet sted.



Her inne skal guttungene ha blitt holdt fanget.



P jakt etter levninger.

Vil du se flere bilder fra den virkelige hendelsen? Trykk her.



Jeg fant denne historen spennende, og valgte derfor dele den med dere. Hper jeg ikke har avslrt s mye at dere ikke har lyst til se filmen, for denne filmen anbefaler jeg virkelig at dere ser!

Har du sitt Changeling?
Kommer du til se den n?

St p!

  • 01.08.2010 - 16:06
"Du kan f hva alt du nsker deg
dersom du nsker det sterkt nok.
Du m nske det
med en inderlighet
som utsondres gjennom huden
og slutter seg i skaperkraften."

- Sheila Graham




We ♥ it
hits