ingrid gurine

Mitt forbilde.

  • 31.07.2010 - 20:33
Jeg har tenkt litt, og funnet ut at jeg faktisk har et forbilde. Et kjendisforbilde viss du fatter. En kjendis som jeg virkelig ser opp til, og som jeg synes er god til alt hun gjør. Who? Keep on readin'!

Som lita jente var jeg (ikke le) verdens største fan av Avril Lavigne! Jeg ville være henne, på alle områder. Jeg ville se ut som henne, synge som henne, være canadisk og så videre. Du forstår poenget.. Jeg syntes det var dødskult å ha et løst slips rundt halsen, og hadde sååååå lyst til å gå med det. Pingle som jeg var, turte jeg jo aldri det. Husker jeg ble dødssjalu da jeg var i elleveårsdag til ei venninne, og hun hadde på seg hvit skjorte og løst slips. Vi to "fightet" på en måte om å være guttejenta, haha. I alle fall slik jeg så på det.. Vet ikke med hun, er ikke sikkert hun selv vet at det er henne jeg snakker om engang. Ahh, stress!

Anyway, Avril kom og Avril gikk.  Etter sånn ca. 4 (!) år...

Inn kom Lindsay Lohan. Hun hadde lenge vært i tankene, men først nå (da jeg var 14-15 år) ble hun den kuuuleste. Jeg fikk det for meg at rødt hår var dødskult, og Lohan med rødt hår var jo bare digg! Jeg hadde som mål å se alle filmene hennes og kunne alle sangene hennes utenatt. Vel, jeg lærte meg aldri sangene utenatt og har enda ikke sitt alle filmene, men jeg kan én film utenatt; the parent trap. Jeg så den så å si hver dag fra jeg fikk den (tiårsalderen) til jeg ble veslevoksen og ikke kunne se på en barnefilm lengre.
Som kjent ble Lindsay ei lita partyjente, og jeg syntes en periode dette var kult. Ikke det at jeg ville gjøre det samme selv, men jeg digget at hun turte å leve livet sitt slik hun ville. Så fant jeg ut at hun var alkoholiker og narkoman og det som verre er....

Anyway, Lindsay kom og Lindsay gikk.

Etter Frøken Party ble jeg hekta på skating. Eller rettere sagt; jeg ble hekta på Bam Margera. Neste forbilde?
Nei, ikke han, men kona! Bam Margera var (er) jo drømmemannen, og så klart var da kona hans - Missy - dødskult! Jeg grodde Bam's Unholy Union, samt alle nyheter om Bam Margera. Joda, jeg ville være som kona hans, men hun brydde jeg meg ikke så mye om...
På denne tida hadde jeg store planer om å ta VG2 i USA, og jeg skulle jo så klart havne i Pennsylvania. Oh yeah, og Bam Margera skulle være min nærmeste nabo... Keep on dreamin', girl!
Ungdomsskulen var ferdig, og jeg begynte på videregående. Da fikk jeg plutselig øynene opp for politikk og samfunn, og ville gjøre verden til et bedre sted å leve. Hvor kommer Bam inn i bildet? Ingen steder, han måtte ut! Jeg sikler fremdeles over bilder av han, men er det så løye da? Duden er døøøøøøøøøøøøøøøøøøøøødsdeilig! Og til dere som vet at jeg har kjæreste; jeg har allerede bedt han om å akseptere at jeg elsker Bam! FJORTIS!

Anyway, Bam/MIssy kom og Bam/Missy gikk.

Nå var jeg kommet til en periode i livet mitt hvor jeg ville være et godt medmenneske. Som bloggen min tydelig viser (håper jeg!) er jeg fremdeles i denne perioden, og jeg liker meg.
Nå er det ei voksen dame med beina godt plantet på jorda som har tittelen som mitt forbilde. Hun er ei aktiv dame som engasjerer seg i svært mye. Hun er FN-ambassadør, og arbeider med humanitært arbeid ved FNs Høykomissær for flyktninger. Hun har seks (!) barn, hvorav tre er adoptert fra henholdsvis Kambodsja, Vietnam og Etiopia. Dama er veldig opptatt av at alle barn skal ha et godt liv, og frihet til i velge. Hun og ektemannen ønsker å adoptere flere barn, og da helst fra Latin-Amerika. Bussy woman, med andre ord!
Jeg mildt sagt elsker denne dama fordi hun lever for seg selv og alle andre. Hun driver med det hun elsker (skuespill), samtidig som hun kjemper for at verden skal bli så god som mulig.

Angelina Jolie er mitt forbilde.


"One of the first camps I went to had 400,000 people. It was a sea of human misery. In Sierra Leone, I saw tens of thousands with their arms and legs cut off [by rebels], orphaned children. I felt completely overwhelmed. I cried constantly. I felt guilty for everything that I had. Then I realized I wasn't doing these people any favors by crying. I kept getting angry at the injustices until I couldn't think straight. I took a deep breath and focused on how I could help. I discovered that I was useful as a person. When I met suffering people, it put my life into perspective. It slammed me into a bigger picture of the world."



Hvem er ditt forbilde og hvorfor?

Visste du at...

  • 31.07.2010 - 18:10
...det er både penge- og miljøsparende å bruke oppvaskmaskin? Maskinen bruker mindre vann og energi enn håndvask, så lenge du husker å fylle den skikkelig opp.
..med mindre du gjør som vedkommende på bildet nedenfor da.




Look, there's Mafia!

  • 30.07.2010 - 20:45
JEG VIL REISE TIL... MAFIA ISLAND!



Hvor: Indiahavet, utenfor kysten av Tanzania
Hvem: mellom 40-50 000
Hva: for det meste afrikanere
Hvilke: muslimer

Jeg ble først oppmerksom på denne øye på grunn av dens noe spesielle navn. Jeg studerte et kart over Øst-Afrika for å finne tegn etter Riftdalen, og endte opp med å bli fascinert over den lille øya som tilhører Tanzania. Tenk å bo på ei øy som her Mafia, liksom? Dødskult..





Mafia Island har vært bosatt i over 2000 år, av alt fra filosoferende grekere til sjøfarende spanjoler. I dag er det derimot lite igjen av disse, og stammefolk fra fastlandet dominerer innbyggertallet. Tanzania er ikke et av verdens beste land å bo i. Den forventede levealderen ligger på 52 år, befolkningen er ung og fattig. Mafia Island er dessverre ikke så heldig å være et veldstående ferieparadis for ferieglade tanzaniere; tvert imot.

Mafia Island blir ansett for å være det fattigste området i Tanzania. Det er ikke mange jobbmuligheter på øya, og de fleste jobber innenfor jordbruk og fiske. Innbyggerne håper på å utvikle økonomien i de kommende årene; kanskje ved å få økt turisme og ved å utvinne olje.










Helseproblemene på Mafia er mange ettersom levekårene er dårlige. Noen av dem er:
  • Malaria
  • Mangel på viktig utstyr på øyas sykehus og landsbyklinikker.
  • Forurenset drikkevann.
  • HIV/AIDS

Mange NGO-er (ikke-statlige organisasjoner) er på plass for å gjøre livene bedre for innbyggerne på Mafia. Blant annet jobber UNICEF med å forbedre barnehelsen, og CARE støtter mange av de lokale NGO-ene.
I tillegg er det veldig viktig for en rekke organisasjoner å bevare den unike naturen på øya.




Hva ville du gjort om du kunne vært en mafianer for én dag?

Ett bilde sier mer enn tusen ord

  • 30.07.2010 - 15:31


"We are not happy. We do not want anymore afghan civilian casualties" - Hamid Karzai

  • 29.07.2010 - 19:03
Jeg regner med at du har hørt om det, for det har så å si vært overalt siden det ble kjent. 25. juli ble det nemlig lekket ut noen hemmeligholdte dokumenter om krigen i Afghanistan. Dokumentene skal ha lekket ut fra Pentagon i USA, og inneholde (hittil) ukjente fakta om krigen. For det meste er det de amerikanske styrkene som blir beskrevet, men også andre styrker har blitt nevnt i ett eller flere av de 92.000 dokumentene. De norske styrkene har ikke blitt spart de heller, ettersom et av dokumentene handler om hvordan norske soldater skal ha drept en afghaner. Selv nekter de norske styrkene i Afghanistan for å kjenne til saken, men hvem skal man tro på?

NATO har heller ikke fått slippe unna. I følge Amnesty bekrefter de lekkete dokumentene det organisasjonen lenge har fryktet; nemlig at NATO har mangel på kontroll over de skadde og drepte sivile i Afghanistan, og mangel på rapportering og etterforskning over de døde sivile.

Altfor mange sivile har blitt rammet under USA's krigføring i Afghanistan. Til nå har flere tusen sivile blitt drept i løpet av de ni årene krigen har foregått. Hvor mange flere må dø før USA endrer sin krigføring?

"Afghanske liv er ikke uverdige, og skal heller ikke bli behandlet som det."
- Afghanistans president Hamid Karzai




Jeg gjentar; hvor mange flere sivile i Afghanistan må bli drept før USA endrer sin krigføring?

Videosnutten nedenfor er en av mange som omhandler drap av sivile i Afghanistan. Bare søk på det, og du vil fort forstå omfanget...

Bonde får ikke lov til å ha bjeller på sauene sine.

  • 29.07.2010 - 17:35
Jepp, bonden risikerer nå både bot og fenselsstraff fordi kommunelegen ser på det som et helseproblem! Bjellelyden fra sauene skal visstnok være søvnforstyrrende og svært irriterende...
Både jeg og kjæresten min ble utrolig sjokkerte da vi leste dette i dagens lokalavis (ja, bonden er bosatt i Sveio). Jeg tror kjæresten min følte seg mest provosert, for han kom opp med mange sammenligninger;
- skal ikke elektrikerne få lov til å ta strømmen når de skal skifte ledninger?
- skal ikke rørleggerne få lov til å stenge vannet når de skal fikse rørene?

Så sant, så sant.

En bonde tar bjeller på sauen sin for å ha kontroll over dem og for å vite hvor de er. Det ville vært et helseproblem for bonden om han måtte springe over hele jordene sine dag etter dag for å lete etter sauene sine?

Get real!

Les mer her og her og her og her.

BÆÆÆÆÆÆ!

Signér aksjonen du også - og gjør over én million mennesker glade!

  • 29.07.2010 - 11:28
Trykk her.
Les artikkelen.
Les kravene.
Skriv inn navnet ditt og e-postadressen i feltet til høyre.
Nå ble jeg glad.
Snart blir over én million mennesker glade.








Har du gjort det?

Med røre i pikken blir det snart rast med varme pannekaker (!)

  • 28.07.2010 - 22:39
Makes sence?
Løsningordet vi fikk på kryssord! Jeg, kjæresten og to venninner satt og løste kryssord, og ettersom vi ikke fikk til flere av kodeordene skulle vi prøve oss på løsningsordet. Hun ene av venninnene mine er en smule pervers og småtenkt, så for å finne ut det siste ordet (ord nr. 4) begynte hun på A og skulle gå gjennom hele alfabetet. Bokstavene vi hadde fra før av var -ikke-. Hun var fast bestemt på at siste bokstaven var n. Vi andre visste hvilket ord som ville komme opp til slutt, men hun selv var ikke klar over det. Vi fikk oss alle en god latterkrampe da ordet til slutt ble pikken (dårlig humor?), og vi lo enda mer da vi satte løsningsordene sammen; med røre i pikken blir det snart rast med varme pannekaker.

Nå har vi hatt en real omgang twister. Ja, twister er en slager i min vennegjeng og slår aldri feil. Vi ler aldri oftere eller mer enn når vi spiller det spillet. Det meste vi har vært på brettet er fem stk på en gang, i dag var vi fire. Du må være obs på strekk i lår og armer, og romper i trynet.



Nå spiller vi presidenten, og jeg knuser dem!!! ;D Oh yeah.
God kveld videre, lesere :-)

Eg kan!

  • 28.07.2010 - 06:15
"Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort,
så meg er det lett nok å terge.
Men gjeld det å springa av stad som ein hjort,
å dukke i elva, å klatre i berget...
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!

Eg somlar og rotar, sit aldri i fred
og får aldri ferdig ei lekse.
Men gjeld det å lokke ei mor til å le,
ein hund til å  danse, ein blom til å vekse...
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!

Eg greier mest aldri å fange ein ball,
eg spring nok, men stega er tunge.
Men gjeld det å stelle ein hest i ein stall,
ein sjuk i ei seng og ein ørliten unge...
Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.
Om nokon vil seie dei trur at eg kan!

- Ingvar Moe.

You could have have her everyday if you paid

  • 27.07.2010 - 19:25
Hei!

Hver tirsdag har jeg tenkt å legge ut en sang som jeg synes har et godt budskap i seg. Det er mange gode sanger her i verden som virkelig er noen tankevekkere, men dessverre er det ikke alle som får disse sangene med seg. Så dette er mitt bidrag for å spre disse sangene rundt til folk : )

Ukens sang:
Tittel: Love Her
Artist: Seether
Sjanger:
Album: Disclamer II
År: 2004



På denne listen fordi: den tok meg med storm. Jeg lå i senga og hørte på musikk for å sovne fortere, og da kom denne på. Jeg hørte på hvert ett ord, og spratt fort opp av senga med en gang den var ferdig for å skrive den ned. Dette var en sang jeg var redd for å glemme! Syntes den var så pass viktig at den måtte ha en plass på denne lista.
Sangen handler om ei ung kvinne innenfor prostitusjonsbransjen, og hun liker seg tydeligvis ikke der. Kanskje er hun et offer for menneskehandel? Det er ikke godt å vite, men kvinnen trives ikke.

Teksten:
"I met a girl who hated the world
She used her body to sell her soul
Everytime they'd break her and pay
Tear out her heart and leave her in pain

I never found of how she survived
All of the sadness she kept inside
I never found out how she could lie
With a smile on the face and the scrathes she'd hide

You could love her if you paid
You could have her everyday, oh
You could love her if you prayed
You could have her every way, oh

Down on her knees she wept on the floor
This hopeless life she wanted no more
Dead in her mind and cold to the bone
She opened her eyes and saw she was alone

She never found out how much I tried
All of the sadness she kept made me blind
She never found out how much I cried
The rope so tight on the night that she died

I never found out how she survived
A life lived in lies is a life in denial
I never found out how she could lie
With a smile on the and the darkness inside

You could love her if you paid
You could have her everyday, oh
You could love her if you prayed
You could have her every way, oh

You could love her if you paid
You could have her everyday, oh
You could love her if you prayed
You could have her every way, oh"





Hva syntes du?
Er det noen som vet hvordan jeg bare kan få musikk og ikke musikkvideo?

Setare

  • 26.07.2010 - 21:21

"Setare

Setare«Jeg veit nesten ikke hvor mange ganger jeg ble solgt.»
Setare
Er det mulig å bli kvitt smerten og følelsen av å ikke høre til i verden?

Jeg har vært alene i verden de siste femten årene. Jeg er ikke bitter, men hver eneste dag har vært en tøff kamp. Begge foreldrene mine døde da jeg var barn. Først døde mor av en hjertesykdom. Uka etter ble far drept i ei ulykke. Livet mitt var fint inntil det skjedde. Foreldrene mine jobba, vi hadde hus og et sted ved havet hvor vi var om sommeren. Vi dro på piknik og turer og hygga oss mye sammen.

Hele livet mitt ble forandra da mor og far ble borte, og det skjedde så plutselig at det var et sjokk. Far hadde vært gift før, og hadde en sønn som dukka opp da far var død. Jeg kjente ikke denne sønnen særlig godt, men jeg skjønte fort at jeg ikke kunne regne med velvilje eller omsorg fra den kanten. I stedet for å hjelpe meg, ba han meg gå fra huset, det skulle selges. Hvor skulle jeg gjøre av meg? Det finnes ingen sosiale ordninger i landet mitt, ingen steder et foreldreløst barn kan gå og få hjelp. Jeg husker ikke hva jeg tenkte da jeg gikk fra huset. I en sånn situasjon må du bare prøve å glemme hvordan du har det, du må legge vekk alle følelsene dine. Når du tenker tilbake seinere, klarer du ikke å finne dem igjen.

I utkanten av byen vår bodde en familie jeg visste hadde tatt til seg flere barn. Barna måtte være med å tjene penger, gjøre alt slags arbeid de kunne få tak i, men de fikk også gå på skole, og alle ble behandla likt. Dit gikk jeg. De åpna døra og ba meg komme inn. Jeg var hos dem i flere år, og de behandla meg som om jeg tilhørte familien. Jeg glemmer aldri det de gjorde for meg.

Så skjedde det noe som forandra livet mitt enda en gang. Jeg traff en gutt som ble veldig forelska i meg. Jeg ble betatt av han også. Han så godt ut og levde et spennende liv. Han ville at jeg skulle bli med til en stor by hvor han var diskjockey. Der hadde han en stor leilighet, sa han, og vi kunne bo sammen. Jeg slutta skolen og ble med. Ung og dum som jeg var, trodde jeg vi skulle være kjærester. Jeg var sikker på at det var derfor han passa så godt på meg. Det han i virkeligheten var interessert i, var at jeg skulle bli gammel nok til at han kunne sende meg ut på gata.

Det bodde flere jenter i den leiligheten, og jeg ble god venn med en av dem. Jeg visste ikke hva de jobba med, så bare at de tok på seg fine klær, sminka seg, og gikk ut sammen hver kveld. Jeg satt hjemme og så på TV. Etter å ha mast lenge, fikk jeg endelig lov til å bli med venninna mi da hun gikk ut en kveld. I løpet av noen timer var livet mitt forandra. Det jeg trodde var kjæresten min var i virkeligheten en hallik. Sjefen for organisasjonen han var med i så meg den kvelden, og ble ikke blid fordi kjæresten min hadde holdt meg skjult. Han ba venninna mi og meg gå inn i bilen hans, kjørte av gårde, og sa vi skulle til en stor by hvor han ville kvitte seg med oss. Kjæresten min gjorde ingenting, han våget ikke gjøre motstand mot denne mannen, i stedet ofra han meg. I byen vi kom til ble vi holdt i en leilighet, og dit kom en mann som betalte penger for å ta oss med til restauranten sin i en annen del av landet. Du kan si han kjøpte oss. Slik begynner historia som endte flere år seinere i Norge.

Jeg veit nesten ikke hvor mange ganger jeg ble solgt i de neste åra. På et eller annet vis greide jeg lenge å unngå å ligge med mennene. Jeg serverte drinker og gjorde alt mulig annet, og av og til redda venninna mi meg og lå med kundene for meg. Vi holdt sammen lenge. Mer enn en gang klarte vi å rømme, men hver gang ble vi finni av hallikene.

 

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

En gang trodde jeg at jeg skulle dø da jeg var med ei gruppe som gikk over grensa mellom to land. Det var mye snø, mørkt og kaldt, og vi hadde verken mat eller drikke til slutt. En annen gang klarte jeg å stikke av fra en fortvilet situasjon, men så hadde jeg ingen å ringe for å be om hjelp utenom en hallik jeg kjente. Og dermed fortsatte alt. Jeg satt i fengsel en gang også, sammen med mange andre kvinner. Politimennene kom inn i cella og spurte om vi ikke trengte å gå i butikken. De som ble med, ble voldtatt av politimennene. Jeg klarte å slippe ut før det var min tur.

En gang var jeg lenge hos en fyr som behandla meg bra. Han lot meg beholde pengene jeg tjente etter at han fikk tilbake det han hadde betalt for meg. Vi var venner, av og til dro vi på turer sammen. På en restaurant en gang traff vi et par menn som ville selge ei jente. Jeg så at hun var livredd, og huska hvordan jeg hadde hatt det i slike situasjoner. Det endte med at jeg kjøpte henne, og hun bodde sammen med meg i mange måneder før hun stakk av en dag. En annen gang var jeg eid av en som ville selge meg til et par forferdelige menn, jeg så at de var virkelig onde. Forhandlingene foregikk i en McDonald-restaurant, rundt oss satt barnefamilier som spiste hamburgere og is. Jeg kom meg ut av situasjonen ved å si at de måtte være klar over at de ble lurt, jeg kom ikke til å ligge med kunder uansett hva slags metoder de brukte for å tvinge meg. Fyren som eide meg trua med å drepe meg, men jeg ga blaffen. Jeg var så trøtt og sliten, og flere ganger prøvde jeg å ta livet mitt.

Så traff jeg en fyr jeg ble forelska i. Vi flytta sammen, og han oppmuntra meg til å begynne på skole for å ta høyere utdannelse. Vi fikk et barn sammen og levde bra i flere år. Da forholdet tok slutt, stod jeg der med ansvaret for ungen, uten penger og regningene hopa seg opp. Jeg hadde lånt av alle jeg kunne låne av, og ville ikke ta imot noe fra barnefaren. Jobbene jeg fikk var elendig betalt, og ga på langt nær nok penger til det jeg og barnet trengte. For å gjøre ei lang historie kort, jeg havna i prostitusjonen, og etter hvert kom jeg til Norge. Barnet mitt ble igjen hos faren. I begynnelsen var jeg under streng kontroll av hallikene, de visste hvor jeg var og hva jeg gjorde hvert minutt. Om du var sjuk eller hadde mensen, det spilte ingen rolle, ut på gata måtte du. Av og til var det bikkjekaldt, og noen av kundene var skremmende. Etter hvert fikk jeg mer frihet. Jeg tjente mange penger for dem som kontrollerte meg. Det jeg fikk var klær, mobiltelefon og mat.

Etter tre måneder i Norge, fikk jeg 600 euro med meg hjem. Jeg visste at halliken hadde sendt tusenvis av euro til hjemlandet hver uke. Etter neste periode fikk jeg 1200 euro. Innimellom turene var jeg hjemme hos barnet mitt, betalte regninger og ordna opp så godt jeg kunne. En dag besøkte jeg ei barndomsvenninne. Hun bodde sammen med mora si og to barn. De hadde en madrass og en stol, ellers var det tomt i leiligheten, og de hadde ikke spist på to dager. Jeg tok henne med meg til leiligheten min, og sa «dere kan bo her, jeg skal hjelpe dere». Mot min vilje dukka hun opp i Norge seinere. «Se på deg», sa hun, «du har fine klær og penger, jeg vil også ha det». Jeg gråt. Livet mitt var ikke noe å være misunnelig på. Hun trodde det var lettjente penger, men ingenting er lett på gata.

Det er lenge siden jeg tenkte på alt dette. Det er som om det gjelder et annet menneske. Du kjenner ingenting, du vil ikke se det som skjer, slik var det mens jeg var midt i det. Du ser deg sjøl fra utsida. Kroppen din er blokkert på en måte. Nå har jeg det mye bedre, men noe inni meg er ikke som det skal være. Det gjør vondt. Jeg prøver å glemme smerten, finner stadig på nye prosjekter som skal ta den vekk. Det kan være å begynne på skole eller å male en vegg, og hver gang tenker jeg «dette kommer til å gjøre meg rolig og lykkelig». Men alt det vonde er der ennå. Hvorfor kan jeg ikke føle meg sånn som jeg vil? Jeg har mista så mye i livet mitt, og jeg prøver å forandre alt til det bedre. Jeg prøver å glemme det som gjør vondt, men det er ikke mulig, jeg ser det.

 

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Jeg har begynt å lære norsk, og jeg tror jeg kan klare meg bra om jeg får muligheten. Det er her jeg vil bli, men lett er det ikke. Jeg må fremdeles slåss. Systemet er vanskelig å forstå, jeg blir aldri klok på hva jeg har krav på og når jeg får det. Alt er så usikkert. Jeg har hatt perioder med masse ubetalte regninger og ingen penger. Det var i en slik situasjon jeg begynte i prostitusjon den gang, og jeg har tenkt på det nå også, men jeg har ikke gjort det. Heldigvis har jeg god helse. Jeg gikk aldri med på å ha sex uten kondom sjøl om kundene gjerne ville. Du føler deg tryggere med kondomer. De beskytter kroppen, og sjela også.

Jeg har vitna i en av halliksakene som har gått for retten. Der opplevde jeg at en advokat spurte meg ut om detaljer om hva jeg gjorde med kundene. Det han spurte om var ikke viktig for saken, han ville bare tråkke på meg og få meg til å bli liten. Jeg lar meg ikke knekke av folk som trur de har rett til å se ned på meg, og jeg så tvers igjennom den ynkelige advokaten, men det er klart jeg ble såra.

Det er vanskelig å se på seg sjøl som et menneske som hører til i den normale verden. Noen ganger ser jeg gamle kunder som minner meg på hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Idag er en av de dårlige dagene. Det er som om jeg ikke hører til noe sted, hvor jeg enn går kjenner jeg meg uttafor og annerledes. Det er vanskelig å forklare ? jeg passer ikke inn, verden kan aldri bli min."

Se:

Om prosjektet
Flere historier



TEKSTEN ER TATT FRA PORTRETTER.NO


For å forstå dette innlegget bør du først lese innlegget nedenfor.

ROSA

  • 26.07.2010 - 14:10
Nei, ikke fargen, men det supre prosjektet som ble opprettet i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Dette var i 2005, men prosjektet er fremdeles i full gang.




I forbindelse med dette prosjektet har Norge tatt i mot 15 ofre for menneskehandel, og plassert dem rundt i landets krisesentre. Regjeringen har også vedtatt at hver eneste kommune skal ha et tilbud om krisesenter, slik at alle kvinner skal ha en plass å gå til i nærheten om de ikke føler seg trygge i sitt eget hjem. Til krisesenteret kan kvinnene ta med seg barna sine om disse også er utrygge, og lokaliseringen til senteret er hemmelig slik at ikke uvelkomne skal finne frem til det.
Jeg vet dette fordi mora mi jobber på det lokale krisesenteret. Jeg har vist interesse, og hun har fortalt meg om hva de jobber med. ROSA-prosjektet er det siste store de holder på med, og i forbindelse med et muntlig prosjekt jeg hadde i engelsk om menneskehandel, fikk jeg vite litt mer om dette prosjektet. Jeg leste noen brosjyrer, og fant frem til hjemmesiden til prosjektet (trykk her for å komme til den).

fire millioner kvinner og barn blir kjøpt og solgt hvert år på verdensbasis.
de blir kjøpt og solgt til ekteskap, prostitusjon eller slaveri.
700 000 havner i prostitusjon i Europa, inkludert Norge


ROSA står for Reetablering, Oppholdssteder, Sikkerhet og Assistanse. ROSA tilbyr bistand og beskyttelse 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, for kvinner som er utsatt for menneskehandel.
11 av de 15 kvinnene som har kommet til Norge for å få hjelp fra ROSA, har latt seg intervjue. Intervjuene har igjen blitt gjort om til fortellinger. Jeg har skumlest alle, men satt meg inn i kun én. Jeg skal dele den med dere i et senere innlegg. Dette for at ikke hvert innlegg skal bli så altfor stort og kjedelig.

ROSA har også satt i gang en kjendisaksjon. Alle hører vi jo på kjendiser, sant? Sangeren Annie, programlederne Solveig Kloppen og Dorthe Skappel, kulekjøreren Kari Traa, håndballspilleren Mia Hundvin, og tidligere værmelder Elin Tvedt har sagt JA til å fronte aksjonen, og ønsker at du skal bidra til å gjøre livene bedre for menneskehandelofrene.




For å gi din støtte:
Støttefond Menneskehandel
Konto nr. 6118 06 37051


Vil du lese mer om menneskehandel? Jeg har tidligere skrevet et innlegg om det, og det kan du lese her. Ingen har til nå vist sin interesse for dette, så legg gjerne igjen en kommentar for å vise at du bryr deg!

Øyne i Gaza

  • 25.07.2010 - 15:49
"På en båre lå en liten gutt i femårsalderen med skade i beinet. På en annen båre lå to små jenter, begge med splintskader i hodet. Den yngste jenta var bare åtte måneder gammel, den andre var to-tre år. Moren var sammen med dem. Hun gråt og var tydelig forvirret, men var likevel fattet og lavmælt. Jeg spurte henne hva som hadde hendt.
- Helikoptrene skjøt en rakett på et av husene i nabolaget. Barna gikk ut for å se hva som hadde skjedd. Da sendte de en rakett til. Tre av barna mine er hardt skadet, svarte hun.
Alle de 13 barna som hadde lekt i denne gaten, ble skadet. Det var forklaringen på at så mange barn kom inn på én gang. De tre barna som kom sammen med moren sin, ble alle sendt til operasjonsavdelingen."


- Fra Øyne I Gaza av Mads Gilbert og Erik Fosse.



I'm going crazy...

  • 24.07.2010 - 13:09
Kjære blogglesere:

I natt hadde jeg en helt uvirkelig drøm. Jeg drømte noe som jeg mildt sagt bare kan drømme om at kommer til å skje i virkeligheten. At det skal skje er like sannsynlig som at jeg skal vinne i lotto - og jeg tipper ikke en gang!
Jeg var veldig lykkelig i drømmen min. Rettere sagt; jeg var helt i hundre! Når noen er helt i hundre, da er de virkelig gira. Slik var jeg. I natt vel og merke, for jeg våknet i dagmorges og fant ut at drømmen min ikke var sann. Hvorfor kan jeg ikke bare være sanndrømt?
Derimot, hadde drømmen min vært sann hadde jeg fått store problemer. Presset på meg hadde blitt så stort, og jeg vet ikke om jeg hadde taklet det. Jeg hadde måtte konsentrere meg om den ene tingen 24/7, og hadde nok drømt om det hver eneste natt. Jeg hadde vridd meg i senga, skreket i søvne, og våknet opp trøttere enn jeg la meg. Livet hadde tatt slutt. Ja, i alle fall mitt personlige liv. Jeg hadde blitt opphengt i dette, og bare dette. Karakterene hadde nok dalt, og kjæreste-, familie- og venneforhold hadde skranket... På en måte er jeg glad for at jeg ikke er sanndrømt.

Kjære blogglesere, i natt drømte jeg at jeg var på topplisten. Bloggbassillen har bitt meg...


Ingrid poster gamle innlegg - hvilket poster hun?

  • 24.07.2010 - 12:59
Da jeg begynte på denne bloggen, hadde jeg så å si ingen andre lesere enn venner og familie. Nå som lesertallene har komt seg opp, velger jeg å poste noen av mine første innlegg på nytt. Innleggene jeg velger, er de som jeg synes tar opp viktige temaer og som engasjerer folk flest.
I dag poster jeg et innlegg som jeg skrev 12. mars, og som fikk tittelen "Kan hijab sammenlignes med caps og lue?". Originalen finner du her
Jeg har ikke endret noe på dette innlegget, bare tilført en dato.



KAN HIJAB SAMMENLIGNES MED CAPS OG LUE?



På www.aftenposten.no kan man i dag (12. mars 2010) lese en artikkel om bruk av hodeplagg på skolen. I denne artikkelen - synes jeg - det blir lagt vekt på at det er feil å tillate hijab samtidig som man nekter bruk av caps og lue.
Kan hijab sammenlignes med caps og lue!?

Hijab er et religiøst plagg, og mange muslimer velger å bruke dette. Skal man nekte disse å bruke dette hodeplagget på skolen, nekter man dem samtidig å praktisere sin egen religion. Har man ikke religionsfrihet i Norge??

Når det kommer til caps og lue, er dette noe helt annet! De aller fleste har opplevd at disse hodeplaggene blir tullet med. Har man lue på, får man sjelden bevare den i fred. I tillegg er dette plagg som er beregnet for utendørsbruk, ikke innendørsbruk. Hijab er beregnet for bruk når man er sammen med andre, er det ikke?

Er det ikke da feil å si at det er dobbeltmoralskt å tillate hijab samtidig som man forbyr caps og lue?
Jeg ble rett og slett sjokkert da jeg leste den artikkelen!
Hijab er noe helt annet enn caps og lue, og de kan derfor ikke sammenlignes, og det er IKKE dobbeltmoralsk å tillate hijab og forby caps og lue. Disse hodeplaggene blir brukt med vidt forskjellige formål.


Skal man likestille hijab med andre hodeplagg?


Jeg oppdaterer dette innlegget grunnet en heftig diskusjon jeg nettopp har hatt med en kompis. Han mener at det er helt  feil å tillate innendørs bruk av hijab når man samtidig forbyr bruk av caps og lue. "Eg bruke kje hua inne fordi eg fryse på øyrene. Hua e jo blitt et moteplagg!"
Ja, kompisen min bruker lue inne fordi det er moteriktig, og derfor burde det være like rett å tillate innendørs bruk av dette som av hijab. 
Alle andre jeg har spurt mener for øvrig det samme. Jeg forstår ingen ting!

"Ett skudd, to drept"

  • 23.07.2010 - 18:24
JEG VIL REISE TIL..... GAZASTRIPEN!




Hvor: Midtøsten, mot Middelhavet
Hvem: omtrent 1.6 millioner
Hva: for det meste palestinske flyktninger
Hvilke: muslimer

Historie: Gaza, Gazastripen, Gaza By, okkupert Palestina. Kjært barn har mange navn. Siden staten Israel ble opprettet i 1948 på de palestinske landområdene, har konfliktene mellom palestinerne og israelerne vært mange og voldsomme. Ikke rart, med tanke på at sistnevnte tok over landområdene til førstnevnte. Israel har utvidet sine landområdet gjennom disse kampene/krigene/konfliktene, og ført 1.6 millioner palestinere tettere og tettere. Mange har også flyktet til nabolandene, hvor de havnet og fremdeles er i flyktningsleirer. Gazastripen er omtrent dobbelt så stor som Washington DC (USA), men til forskjell bor det mange flere mennesker samt et helt folkeslag på Gazastripen.
Vinteren 2008/2009 var det svært urolig i Gaza. Israelerne og palestinerne fikk et verre og verre forhold til hverandre, og i slutten av 2008 brøt det sammen til en blodig krig som tok med seg over 300 barn og etterlot seg minst 1300 skadde barn. Krigen varte i 90 dager, før internasjonalt press førte til våpenhvile.

Nå: Israel styrer Gaza med jernhånd, og har streng kontroll ved grenseovergangene - som er seks til sammen. Til tider kan grensene være stengt, og innbyggerne får mangel på nødvendige varer som mat og brensel. Fremdeles er det vanskelig for palestinerne i Gaza By, men ting ser ut til å bli bedre. Tidligere denne uken kunne de feire at de hadde fått seg et helt nytt kjøpesenter.


Foto lånt fra Aftenposten.


Sånn ellers er palestinerne på Gazastripen mange og engasjerte, unge og dyktige. Ettersom nesten alle er muslimer, er det litt bedre å være mann enn å være kvinne. Blant annet så kan nesten alle menn lese og skrive, mens under 90 % av kvinnene kan det samme.

Både FN og EU står for at palestinerne skal ha mer frihet, og ber til stadighet Israel om å lette på jerngrepet. Dersom Israel gjør dette, vil livet på Gazastripen bli bedre og mer normalisert. Alle fortjener vi frihet, og palestinerne er intet unntak.

Vil du vite enda mer?
CIA World Factbook
- statistikk
Globalis
- fakta og statistikk (Palestina)

Jeg avslutter denne belysningen over situasjonen i Gaza med noen bilder. Bilder som viser glede og sorg, godhet og vondhet.
NB! Noen bilder kan være sterke!



Detaljert bilde. Merk deg at det er fra 2003, og at området kanskje ikke er likt i dag.



Engasjerte kvinner.



Tilstanden er bedre, og innbyggerne nyter noen fredelige dager i sola.



Ødeleggelse etter et av mange israelske bombeangrep.



Barn på Gazastripen på jakt etter mat på en søppelplass. Konflikten med Israel fører flere og flere av innbyggerne inn i fattigdom.



Barn lærer av voksne.



Konflikten på Gazastripen blir også kalt en massakre, og det av god grunn..



Krig tar med seg mange ofre. Altfor mange.



Under slike konflikter - hvor målene ofte kan være områder hvor sivile befinner seg - er det mange barn som blir ofre.



Endring i holdninger til!





Gjør noe bitte lite for noe stort!

  • 22.07.2010 - 22:32
...pant alt. Alltid!

Over A Cup Of Tea

  • 21.07.2010 - 19:19
Stemningen er litt magisk hos meg nå. Som nevnt fikk jeg en buddhaskulptur til bursdagen, og den har et fat man kan sette lys oppi. Nå har jeg satt et lys oppi der, og tent det. Ettersom jeg bor i kjelleren og det er en smule mørkt her nede (fordi jeg er lat og ikke har skaffet meg skikkelig lys), lyser buddhaen opp. Den ser så magisk og majestetisk ut der den står. Samtidig er det utrolig hvor mye ett enkelt lys kan lyse opp...



Nå står det en glovarm kopp med herlig nytraktet te og venter på meg oppe. Jeg kjøpte meg en ny type te i dag; grønn te med jordbær og aroma. Den var i løs form, og da jeg skulle ta litt oppi tetrakteren fikk jeg virkelig en følelse av at dette var ekte te! Er så herlig når du faktisk kan se at et produkt er skikkelig :-) Håper smaken lever opp til forventningene! Jeg får gå opp og smake...

Musikk med budskap nr. 7 - om å ikke føle seg helt på topp

  • 20.07.2010 - 14:29
Hei!

Hver tirsdag har jeg tenkt å legge ut en sang som jeg synes har et godt budskap i seg. Det er mange gode sanger her i verden som virkelig er noen tankevekkere, men dessverre er det ikke alle som får disse sangene med seg. Så dette er mitt bidrag for å spre disse sangene rundt til folk : )

Ukens sang:
Tittel: Not Your Year
Artist: The Weepies
Sjanger: Tweepop
Album: Say I Am You
År: 2006




På denne lista fordi: teksten er så sann! En hver som føler at de ikke er på topp og skinner hver dag vil kjenne seg igjen i denne sangen. The Weepies har for øvrig mange sanger som handler om å ikke føle seg helt på topp, men denne tar kaka. De vet så godt hvordan de skal skrive tekstene for å treffe flest mulig, og ingen kan nekte for at disse ordene stemmer.
En annen grunn til hvorfor jeg har valgt nettopp denne sangen, er at de synger om hvordan perfekte kjendiser fører til at man blir enda mer trykket ned.
Dette er en sang alle bør få med seg - uansett hvilken sjanger du hører på til vanlig!

Sangteksten:
Scattered shadows on the wall, you watch the long light fall
Some impressions stay and some will fade
Tattered shoes outside your door, clothes all on the floor
Your life feels like the morning after all year long

And everyday it starts again
You cannot say if you're happy
You keep trying to be
Try harder, maybe, maybe this is not your year

Movies, TV screens reflect just what you expected
There's a world of shiny people somewhere else
Out there following their bliss
Moving easy, getting kissed
While you wonder what else you're doing wrong

Breath through it, write a list of desires
Make a toast, make a wish, slash some tired
Paint a heart repeating, beating "don't give up, don't give up"







Myten om Grand Duchess Anastasia av Russland

  • 19.07.2010 - 20:44
Dette innlegget skulle ka kommet ut på bursdagen min (16.juli), men den dagen gikk til familie og kjæreste så noe blogginnlegg fikk jeg ikke tid til å skrive. Helga gikk til jobb og besøk hos familien til kjæresten, så det er egentlig først nå jeg har fått tid til å skrive dette innlegget. I går måtte jo Nelson Mandela prioriteres!

Grunnen til at jeg ville poste dette innlegget nettopp den 16. er fordi hendelsen som inspirerte meg til å skrive dette hendte natta til 17. juli 1918. Denne natta er en av Russlands histories mest fryktelige. Hvorfor skal du få vite nå...

Det var vanskelige tider for den russiske tsarfamilien. Landet var preget av revolusjon, og det var et sterkt ønske om å få avsatt den regjerende familien.
Revolusjonen ble til borgerkrig, og tsarfamilien flyktet i eksil til en avsidesliggende festning. Her ble de voktet over av soldater.
Den 16. juli mente derimot motstandspartiets (Boshevik) leder (Vladimir Lenin) at tsarfamilien var blitt en for stor trussel, og de måtte ryddes av veien. Spesielt viktig var å kvitte seg med tronarvingen, lille Alexei på tretten år. Resten av familien kunne heller ikke bli spart; den russiske tsarfamilien skulle utryddes.
Natt til 17. juli 1918 ble de stilt på rekke, sammen med sine tjenere, inne i et mørkt rom. Foran dem sto soldater med gevær. Én etter én ble de skutt.

Ryktene om den grufulle hendelsen spredde seg raskt, samt et rykte om at den yngste av tsarens fire døtre skulle ha overlevd. Sytten år gamle Anastasia skal ha klart å komt seg bort fra skyteepisoden ved hjelp fra en av soldatene. Russlands befolkning og tsarfamiliens slektninger i Europa og USA klamret seg til tanken om at vakre Anastasia fremdeles var i live.
I 1922 dukket det opp ei dame i Tyskland som hevdet at hun var Grand Duchess Anastasia av Russland. Hun fikk sine tilhengere, men også sine motstandere. Dama, som ble kalt Anna Andersson, gikk rettens vei for å få fastslått at hun var den virkelige Anastasia. Derimot kunne ikke dette bevises med sikkerhet, så Andersson levde sitt liv uten å bli trodd for sitt ord.

Årsaken til at spekulasjonene var store, var blant annet fordi likene til tsarfamilien ikke var blitt funnet. Hvordan kunne man vite med sikkerhet at de hadde blitt drept? Den nysatte russiske regjeringen avslørte så klart ikke hva de hadde gjort, og uten fysiske bevis var det mange som nektet å tro at hele tsarfamilien hadde blitt utslettet.

Sannheten kom først frem i dagslys da det kommunistiske styret i Russland gikk under, og Sovjetunionen ble oppløst. Da mente mennene som hadde funnet likene (minus likene av de to yngste  barna) at Russland var klar for å få vite sannheten. Det var nå et faktum at tsarfamilien hadde blitt grådig henrettet.
I 2007 sant forskere også likene til de to yngste familiemedlemmene, og sannheten om Anna Andersson ble klar. Hun var ikke Anastasia. Anastasia hadde blitt myrdet natt til 17. juli 1918 sammen med resten av familien sin.


Tsarfamilien måtte lide en fryktelig skjebne grunnet en revolusjon og borgerkrig. At Olga på nesten 23, Tatiana på 21 år, Maria på 19, Anastasia på 17 og Alexei på 13 måtte bøte med livet er uforklarlig og tragisk. Historien traff meg djupt i hjertet, og jeg kan knapt innbille meg hvordan det må ha vært for sytten år gamle Anastasia å se inn i et gevær og vite at nå var det slutt. Slik skulle hennes liv ende. Ett liv som kunne vært fylt med spenning, kjærlighet, sorg og glede. I stedet endte hun i en uverdig grav som syttenåring.
Anastasia var et unikt vakkert pikebarn, som nok hadde fått mange beundrere om hun hadde levd opp.










Noen må betale fordi jeg er en sjokoladeelsker...

  • 19.07.2010 - 18:10
Her jeg sitter og spiser deilige Freia Melkesjokolade, kom jeg på et innlegg jeg skrev ganske tidlig her på bloggen. Mange av dere som leser bloggen min nå har sikkert ikke fått det med dere, så da gjør det vel ingenting å poste innlegget på nytt? Det er temmelig få som gidder å bla igjennom mine tidligere innlegg, men til dere som gjør det: KOMMENTER! De gamle innleggene er minst like viktige som de nye :-)




Jeg trodde norsk sjokolade i utgangspunktet var et ganske bra produkt. Kakaoen er trygg, ingen har lidd under høstingen, videre produksjon er så god som mulig å bli, og når jeg kjøper sjokoladen tjener alle på det.
Den gang ei...
Nesten all kakao som blir brukt i sjokoladeproduksjon, kommer fra landene Elfenbenskysten og Ghana i Vest-Afrika. I disse landene er barnearbeid et stort problem. Ikke bare barnearbeid i den måte at barn arbeider sammen med foreldrene sine, men mange barn blir også STJÅLET fra foreldrene sine og satt til å jobbe på kakaoplantasjer! Det er rett og slett snakk om menneskehandel.

Jeg kjente et lite søkk i magen da jeg leste artikkelen (som du kan finne på: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3566783.ece). Jeg er selv en veldig VELDIG stor sjokoladeelsker, og jeg må innrømme at forbruket mitt i løpet av et år er nok ganske høyt...
Dessverre.



Og det er egentlig ikke så merkelig
. Sjokolade er super-duper-übergodt!

...men jeg må tilføre: at jeg skal spise sjokolade fordi jeg synes det er så godt, virker ikke fullt så rett når barn lider på grunn av det.
Barna har ikke bare blitt utsatt for menneskehandel ved at de er blitt stjålet fra foreldrene sine, de blir også utsatt for daglig utnytting og mishandling; barna får sjelden lønn, de får mat en gang til dagen og de bruker verktøy som gjør at de får sårskader.
Husk at dette er snakk om barn helt ned i ti-tolv års alderen!


Kan jeg kose meg med sjokolade til helgen nå, etter å ha lest dette? Jeg vet faktisk ikke... Jeg kommer til å tenke meg om èn ekstra gang før jeg kjøper vanlig sjokolade fra Freia eller Nidar.

Klarer du ikke å holde deg unna den gode sjokoladen, kan jeg trøste deg med at den beste sjokoladen jeg noen gang har smakt, er en organisk sjokolade som man kan få kjøpt på helsekostforretninger. Jeg gjentar; ORGANISK SJOKOLADE!
Bra for deg, og bra for verden : )
Denne sjokoladen er litt dyrere enn vanlig sjokolade man får kjøpt i dagligvarebutikken, men alt i alt er det verdt pengene; du gjør noe bra for verden når du velger å kjøpe denne sjokoladen fremfor de fra Freia og Nidar, samtidig som du får den samme herlige smaken.
To flyer i en smekk!

ENJOY




For å komme til originalinnlegget, trykk her.







Bursdagsoppdatering

  • 19.07.2010 - 17:10
Hvordan kan jeg dele med bloggverden at jeg har bursdag, for så å ikke fortelle hvordan det gikk!? Shame on me.. Yeah right.


dha bursdagskake



Blowing candles at the kake



dha bursdagsgirl



My Buddha!


Dagen ble feiret med familieselskap, kakespising og brusdrikking. I tillegg ble det servert middag; vegetar så klart. Vårruller laget av nabojenta (knallgode!), nudler med grønnsaker på asiatisk vis, og tacoruller med smørost og ruccula ;D NAM!

Norge sa: Befri ham!

  • 18.07.2010 - 23:03
I dag fyller en av verdens mest innflytelsesrike personer året. Igjennom et langt liv har denne personen kjempet og tapt, kjempet og vunnet. Vedkommende har blitt hedret for sitt pågangsmot, men også straffet. I dag blir Nelson Mandela 92 år.
Hva har han klart å oppnå på sine mange leveår? Å nevne alt blir for risikabelt, ikke fordi det er krenkende, men jeg (og internett for den saks skyld) kan ikke vite hva Nelson Mandela har gjort for alle menneskene i verden. Mange har sine personlige hendelser, hendelser som har fylt deres liv med mening. Jeg vil derfor nevne de forandringene Mandela har ført til/frem mot internasjonalt.

Mandela ble født i 1918 av foreldre som tilhørte stammen Thembu. Hans far var høvding, men Mandela var ikke tronarving. Engelske kolonimyndigheter fikk derimot stammehøvdinger avsatt, så noen høving hadde nok Mandela aldri blitt uansett. Meningen var at han skulle bli en rådgiver for den fremtidige stammekongen, men som nittenåring fikk han et vitnemål tilsvarende det norske etter å ha fullført et europeisk studium. Videre studerte han ved det gjeveste universitetet i Sør-Afrika - for de svarte så klart, ettersom Apharteid skilte rasene fra hverandre. Her fikk Mandela derimot bare gå ett år, ettersom han engasjerte seg i en studentboikott og ble kastet ut. Like etter rømte han til Johannesburg, for å slippe unna tvangsekteskap. Det var først da han kom til Johannesburg at engasjemanget for politikk viste seg, og han ble medlem av ANC (African National Congress), ansatt i et advokatfirma, fullførte bachelorgraden som korrespondansestudent og begynte som jusstudent. Alt dette i løpet av '42-'43.

Mandela arbeidet med politikken via et ungdomsforbund til ANC, hvor de drev med masseaksjoner, streiker og boikotter. En annen viktig endring i den politiske strategien var at de ikke bare ønsket bedre rettigheter for svarte sørafrikanere, men like rettigheter til hvite og svarte. Som inspirasjonskilde hadde partiet Mahatma Ghandi.
I løpet av '50-tallet vedtok ANC Freedom-Charter som markerte en klar ikke-rasistisk linje og et politisk alternativ til Apharteid (innført 1948). Dette førte til at hele partiet, Mandela og 105 medlemmer med, ble arrestert for høyforræderi. Saken - som ble avvist - skulle derimot vise seg å ha positiv innvirkning på partiet som fikk høyere oppslutning etter anklagene.

I '61 ble Mandela leder for ANC's væpnede fløy - MK - som organiserte sabotasjeaksjoner mot regjeringen og geriljakrig. Mandela visste hvilke konsekvenser hans nye lederskap kunne føre til, og brukte derfor mye tid på å forberede seg og resten av partiet på en undergrunnstilværelse. Han ble fengslet i '62 for å reise ulovlig til utlandet og å oppfordre til streik. Straffen var fem år bak lås og slå.
To år etter ble hovedkvarteret til MK avslørt, og detaljer om motstandskampen med. Hele ledelsen i ANC ble arrestert, og Mandela var sikker på å få dødsstraff. Han valgte derfor å si seg skyldig for å kunne si sin versjon av historien. Som kjent fikk Mandela - og resten av de fengslede ANC-lederne - livstid.

Jeg skal ikke gå så mye innpå Mandelas liv i fengsel i frykt for at innlegget skal bli for langt. Han tilbrakte 27 år bak stengte murer, hvor han som svart ble dårligere behandlet enn de fengslede hvite.
I 1990 ble forbudet mot Apharteidpartier - partier som kjempet mot regimet - opphevet, og det ble annonsert at Mandela skulle løslatt. Nøyaktig skjedde dette 11. februar 1990. Han var da verdens mest berømte fange og en fremragende politiker.

Mandela fikk nobels fredspris sammen med presidenten som opphevet forbudet mot Apharteidpartier i 1993. Året etterpå ble Sør-Afrikas første demokratiske valg holdt. Det vil si at alle landets innbyggere - uansett rase - kunne stemme. ANC vant med 61 % av stemmende, og Mandela ble valgt til president ettersom han var partiets leder. Han regjerte landet i fem år, fikk en slutt på Apharteid, innførte demokrati og fikk stor internasjonal anerkjennelse. I løpet av de første ti årene av det nye århundret har Sør-Afrika vokst seg til å bli ett av de beste landene i Afrika, og en bekreftelse på dette var den vellykkede gjennomføringen av fotball-VM nå i sommer.

Mandela er definitivt en mann som kommer  til å bli husket lenge etter sin død.








Hva synes DU om Nelson Mandelas innsats for null rasisme her i verden?

Stå på!

  • 17.07.2010 - 19:00
Noen hevder at jeg er kjepphøy.
- kanskje er jeg det.
Men jeg tror du må være det.
Du må tro på deg selv
når ingen andre gjør det
- det gjør deg til en vinner.

Venus Williams                                             






Jeg vil reise til...

  • 17.07.2010 - 15:02


Papua New Guinea!

Papua New Guinea ligger på verdens nest største øy - Ny-Guinea - og "okkuperer" den østlige delen, Indonesia holder til på den vestlige delen. En rekke mindre øyer kommer også innenfor Papua New Guineas landegrenser. Til sammen har disse øyene like over 6 millioner mennesker, og de bor omtrent like tett som vi gjør her i Norge.  Da landet først ble oppdaget av vesten fikk det et navn som betyr Øyene til de med krøllete hår. Som bildene i dette innlegget viser, stemmer  det navnet ypperligt!
Befolkningen på Papua New Guinea består for det meste av folk med sørøstasiatisk etnisitet, slik som micronesere og polynesere.  På Papua New Guinea er det også en del stammevirksomhet, og det er dette jeg vil konsentrere meg om videre i innlegget. Planen var å skrive om én bestemt stamme, men jeg ante ikke hvilken jeg skulle velge, så det får bli litt om alle. De stammene jeg har lykkes å finne navn på, heter og ser ut slik;
  • Kuman


  • Patpatar


  • Mengen


  • Siawi


  • Biem


  • Uriay


  • Dinangat


  • Hamtai


  • North Waghi


  • Bena Bena


  • Simbari


  • Siar



Fatter problemet? Det er sikkert minst like mange som jeg ikke har nevnt...

Ut i fra bildene fant jeg stammen Hamtai mest interessant og lettest å finne informasjon om. Ettersom antallet stammer er så høyt, er ikke hver og en av stammene store.
Hamtaistammen holder til på sørøstspissen av øya, som vist på bildet nedenfor.




Navnet uttales Hahm-day. Stammen ble dannet i Steinalderen, og har siden den gangen levd i isolerte fjellområder på Guineaøya. De levde som nomader i små hytter hvor de lagde seg hager og samlet nøtter fra jungelen.

Mange misjonærer fra forskjellige steder i den vestlige verden reiser rundt i Papua New Guinea for å kristne stammene. Århundrer med unik kultur og levesett går til spille til fordel for kristendommen. Ja, levekårene kan bli bedre, men disse menneskene har levd isolert og godt i mange mange år. Hvorfor skal vi komme og trenge oss på, kun for å ødelegge det de har bygd opp?
Alle kildene jeg har brukt for å lage dette innlegget, er sider laget av misjonærer. De får ut informasjon om disse stammene, men forlater dem annerledes enn de var før de kom. Er dette rett?

Generell fakta om Papua New Guinea:
Befolkningstall:
6 millioner
SFT: 3.8 (dvs. at hver kvinner får i gjennomsnitt nesten fire barn hver)
Forventet levealder: 61 - tjue år yngre enn i Norge
BNP/innbygger: ca. 3000 PPP Dollar - 40 000 mindre på hver person enn i Norge!
Næringsliv: Jordbruk (over 70 % driver med dette), kaffe-, kakao- og bomullseksport. Landet er avhengig av internasjonal bistand.



Velkommen til Papua New Guinea:


Èn av mange stammekulturer som kanskje ikke finnes om noen år grunnet vestlig misjonering...


Landsby i skogkanten.. Jeg ville gitt mye for å kunne bo og levd der!


Feiring av festivalen Mount Hagen, her menn fra enda en stamme; huliwig.


Enda mer festivalfeirin, her barn som sender en hilsen til omverdenen..


Kvinner i Papua New Guinea's form for bunad...


Idyll!


En vakker, liten fjellandsby.


Unger på jakt etter perleøsters som de kan selge...


Vart du skremt no!?


Warriors of Papua New Guinea.

Det dør et barn hvert tredje sekund, hva gjør du for å hjelpe?

  • 16.07.2010 - 12:32
Vi er 6.8 milliarder mennesker her på jord. 6.8 milliarder mennesker som skal ha mat, drikke og husly. 6.8 milliarder mennesker som alle skal ha et verdig liv. 6.8 milliarder mennesker som står opp om morgenen, klar for en ny dag. 6.8 milliarder mennesker som deg.

Hvert år mister 9.1 millioner mennesker livet på grunn av sult. 9.1 millioner mennesker dør hvert år fordi de ikke har god nok tilgang til mat og drikke. 9.1 millioner mennesker etterlater familie og venner i sorg. 9.1 millioner menneskeliv kunne vært spart.

Hver dag mister 25 000 mennesker livet på grunn av sult. 25 000 mennesker dør hver dag fordi de ikke har god nok tilgang på mat og drikke. 25 000 mennesker etterlater familie og venner i sorg. 25 000 menneskeliv kunne vært spart.

Hvert 3.5 sekund mister 1 barn livet. 1 barn mister livet hvert 3.5 sekund fordi det ikke hadde god nok tilgang på mat og drikke. 1 barn etterlater familie og venner i sorg. 1 menneskeliv hvert 3.5 sekund kunne vært spart.

Hva gjør du for å hjelpe?



Gjesteinnlegg fra Danny Fox:





Du lurer sikker på hvorfor i alle dager jeg har lagt inn en Facebook "Liker" om 3 Second på min blogg? Det skal jeg fortelle deg her og nå. Du skal få vite hvorfor jeg startet dette prosjektet for over ett år siden. Det har seg sånn at jeg var ofte på møter, og da mener jeg ikke religiøse, men møter som forskjellige organisasjoner stod for.


(Teksten fortsetter under bilde)





Disse møtene eller talene gikk ut på at flere mennesker skulle bli med å delta diskusjonene om fattigdom. Dette var noe som engasjerte meg mye, og da mener jeg VELDIG MYE,
 
Det som var litt skremmende da jeg laget "Liker" profilen, det var når jeg skulle se på profilen dagen etter da jeg hadde laget den. Jeg tror det var mange skjønte at budskapet om fattige folk kom først av alt, og da mener jeg å spandere tid på å kunne lytte mer hva de trengte mer av.


(Teksten fortsetter under bilde)




Prosjektet skal kunne samle inn penger til andre organisasjoner, og skal bli med å samarbeide ved å samle inn og reise rundt å holde presentasjoner!


180 folk ble nylig LikerFacebook dagen etter da jeg laget den. Det varmet meg så mye, at det var rett før tårene begynte å trille. Flere hadde skjønt hva jeg ville frem til.

3 Second står for at det er hver tredje sekund at ett barn dør. Grunnene til at ett barn dør er drap eller sykdommer / f.eks: Aids som flere folk kjemper i mot, Det er ett av de største sykdommene så flere kjemper for.

Viss du tenker på hvor mange antall av barn som dør hver tredje sekund på hver døgn. Det er ikke til å tro, men det er helt sant, og det er dette som får flere folk til å engasjere seg i prosjektet som jeg har lagt til.



Men så er det mange barn som blir fødd hver dag, så det er litt positivt i det også. Viss du teller 1,2 og 3, så kan du tenke at der er ett barn som er dø, men du kan også tenke at det blir fødd et nytt barn. Så verden er en negativ, men en samtidig prositiv sted å bo i.

Min mening er at prosjetet skal bli så stort at jeg kan få flere folk til å bli med å delta. Delta å presentere menneskerettighetene, og kunne fortelle eller ha flere taler i uken på forskjellige skoler i landet. Nå har jeg fått mange tilbuder fra uliker skoler i dag. Det er jeg så takknemlige, og det skal ikke være vanskelig for meg å kunne tale om det jeg står for.

TAKK SKAL DERE HA FOR DE SOM GA MEG MULIGHETEN, OG JEG HÅPER PÅ AT DET ER MANGE SOM FØLGER PROSJEKTET MITT PÅ FACEBOOK. INVITER ALLE!





KOMMENTARER TIL DETTE BES HENVISES TIL DANNY FOX!
Det er hans ord, ikke mine.


Har du fremdeles problemer med å forstå?
Gå inn på www.poverty.com, se på animasjonen en liten stund og finn ut hvor mange barn som mister livet mens du sitter og ser på den.

I morgen er jeg voksen.

  • 15.07.2010 - 16:42
Dette er den siste dagen jeg er barn. I morgen er jeg voksen. I så fall sier myndighetene det, ettersom jeg da blir atten og myndig. Jeg kan bestemme alt selv, og foreldrene mine får ikke lenger penger for meg. I morgen er jeg voksen.
Det er slik det er i Norge, og det er slik det er i de fleste vestlige land. Den dagen man blir atten er den dagen man kan begynne å bestemme fullt ut over sitt eget liv. Man er ikke lengre mindreårig og blir tatt hensyn til i visse sammenhenger, heller ikke blir man tilgitt om man sier noe dumt på feil plass til feil tid. Når man er atten er man voksen, og skal oppføre oss deretter.



Hvordan kan jeg bli voksen i løpet av natten? I dag er jeg barn, i morgen er jeg voksen. Hva kommer til å skje med meg i natt? Kommer noe til å skje i det hele tatt? Kanskje er det bare psyken som får meg til å reagere annerledes fra i morgen av, se ting fra et voksnere perspektiv? Kommer jeg virkelig til å være voksen i morgen?

At myndighetene har satt myndighetsalderen til atten år, har nok mange logiske forklaringer. Én gang må man jo bli voksen og kunne stå for sine egne handlinger, og da passer vel atten år best. I andre land derimot, hvor ulike stammer holder til, finnes det ikke en bestemt alder som avgjør om et menneske er barn eller voksen. Der spiller andre roller inn, slik som første menstruasjon for jenter og første falne dyr for gutter. Her kan personer bli voksne helt nede i ti års alderen. Spesielt utsatt er jenter som får tidlig menstruasjon; uansett hvor gammel man er når den kommer - ti eller atten - er man voksen og gifteklar.



De tre bildene viser et bryllup i den østafrikanske stammen Masai. Bruden her er fjorten år gammel. Inngåelse av ekteskap er en stor fest for Masaifolket, og hele landsbyen tar del.  Denne jenta er voksen.

Q: Mener du at du er voksen? Husk å skriv alder og grunn.

Hvor mange leketøy trenger et barn for å være lykkelig?

  • 14.07.2010 - 19:05
I dag var jeg på besøk hos min mormor, hvor familiens minste befant seg. Det er kun meg og hun som er jentene i familien, så hvem må da være med på å sminke seg og leke med barbiedukker? Oh yeah, meg! I dag skulle hun vise frem alle petshop'ene sine, og jeg ble grønn av misunnelse; for noen herlige leketøy! Slike hadde ikke jeg da jeg var liten... Tullehøna hadde mellom 15-20 stykker!
PetShop er ikke de eneste leketøyene hun har, langt i fra. Hele rommet hennes er fullt! Jenta skal ikke klage på mangel på leker i alle fall : )

Jeg klarte ikke å la være å dra paralleller fra dagen min til Mathareslummen i Kenya. Der så vi nemlig to gutter som lekte med et leketøy. Ikke ett som var kjøpt i butikk, men et de hadde laget selv. Av plastikkflasker. Det var en bil som de dro etter seg med et tau, og vi måtte så klart fange dette på et foto;

Foreldre i Mathareslummen har viktigere ting å bruke de små slantene med penger de har på, så noe kjøp av leketøy kan ikke ungene forvente seg. Da må man lære å lage dem selv, og selvlagte leketøy kan vel være minst like god som kjøpte?
Selv har jeg en bror som også har ett tonn med leker. Da for det meste kjøretøy i merket Bruder, ingenting er bedre enn Bruder og han kan ikke ha noe annet. Han har et helt område utenfor huset som han bruker som jobbeplass, og der har han lagt vei (en liten del asfaltert til og med), satt opp strømledninger, kummelokk, bygd hus og satt opp skilter som viser vei til Vassbakk og Stol og hvor besøkende kan finne stein. I tillegg har han en bondegård i enden, hvor han har sådd gress på egenhånd og har plastikkdyr som beiter.

Anleggsområde


Enda mer anleggsområde


Jorde og beitende "kuer"


Støypt hus han har lagt helt selv


Vei og strømledning


Høyballer og gressamlere


Garasje til én av hans mange Brudere.


Guttungen er åtte år!

Jeg lurer på hvordan en fattig, liten gutt i Kenya eller et annet land ville reagert om han kom på besøk til broren min og fikk se hans lekeområde, som den fattige gutten bare kan drømme om?

Musikk med budskap nr. 6 - om å behandle alle likt

  • 13.07.2010 - 12:36
Hei!

Hver tirsdag har jeg tenkt å legge ut en sang som jeg synes har et godt budskap i seg. Det er mange gode sanger her i verden som virkelig er noen tankevekkere, men dessverre er det ikke alle som får disse sangene med seg. Så dette er mitt bidrag for å spre disse sangene rundt til folk : )

Ukens sang:
Tittel: Do You Still Care
Artist: Tanya Stephens
Sjanger: Reggae
Album: Rebelution
År: 2006

På denne lista fordi: sangen har et unikt budskap man sjelden finner i liknende sanger. Her er ikke beskjeden skjult mellom linjene, men åpen for alt og alle. Selv om ikke ord som rasisme og homofobi blir nevnt, er det ikke tvil om at det er det teksten handler om i henholdvis vers 1 og vers 2. Budskapet i refrenget er helt klart; hvorfor bryr du deg mer om deg selv enn om andre?
Denne sangen er også av en litt annen sjanger enn de andre sangene som har vært på denne lista til nå, så for alle dere som ikke liker rock/punk etc., here's some reggae!

Sangteksten:
Where Bubba Grew Up, Kept his tobacco chewed up,
And when they used to hang ropes, they always kep two up,
Had crosses burnin all night like the church blew up,
And if you didnt look like them, they would fuck you up.

Time passed, and Bubba turned 40 years old,
And all them Jack Daniels started taking a toll,
Seem like Bubba was about to make a final bow,
None of his friends from the clan couldnt help him now.

Family gathered at his bedside, ready to sing the blues,
When the doctor rushed in and said "Ive got some news!!!"
"The good news is, Bubba, Ive found you a liver, only bad news is, it belongs to a Nigger"

Do you still care, about the texture of his hair or the cocoa brown colour of his skin,
Do you still care, do you still give a damn now you're in the predicament you're in,
Do you still care, does it still mean a lot now,
You're the one who's needin the help,
Do you still care, do you still find it hard to love your neighbour as you love yourself now,
Tell me why cant you accept me as I am,
Just as I am now.

Where Bigga grew up, boys were supposed to be tough,
Girls were trophies every man always kept a few of,
When he was hurt and the tears would sting in his eyes,
His mother said "Stop di noise, yuh a girl? real boys dont cry!"
He learned in order to be a man he had to know how to fight,
And had some very difinitive rules bout whats wrong or right,
He never had the luxury of being able to choose,
So to him for being different, there was no excuse.

Bigga was hustling on the corner, makin some cash,
When he bumped into some beef that he had from the past,
He watched the guns raise and the bullets fly in disbelief,
As his friends all jumped in their rides,
Left him in the gutter didnt care if he died,
He was rescued by a car with plates that said 'Gay Pride',
It would have been fatal,
A shot in your head,
They saved your life, though you always said "Chi-chi fi dead!!"

Now do you care, bout the clothes that they wear,
Would you rather if they left you there,
Do you still care what your friends wanna think if they see you hangin out with a queer,
Do you still care, does it still mean a lot now, you're the one who's needin the help,
Do you still care, do you still find it hard to love your neighbour as you love yourself now,
Tell me why cant you accept me as I am,
Just as I am now.

And thats the reason why, war cant cease,
If yuh nuh look like me, me ago pop mi piece,
And thats the reason why we cant get along,
If yuh nuh do it my way then you doin it wrong,
And thats the reason why, Iraqui babies gonna cry,
And more Palestinians and Isrealies gonna die,
Thats the reason why the world is in pain,
We say we want peace fi reign, but a bullets again,
Now tell me why cant you accept me as I am,
Just the way I am now,
Tell me why cant you accept me as I am
Just the way I am woah...

Tell me why cant you accept me as I am, now
Just the way I am now
Tell me why cant you accept me as I am,
Just the way I am now
Tell me why cant you accept me as I am,

Just the way I am now..

NB: Akustisk versjon


Tanya Stephens heter egentlig Vivienne Stephenson, og er fra Jamaica. De fleste av sangene hennes handler om kjærlighet og festing, men hun har også noen sanger - som denne sangen er et eksempel på - som handler om viktige temaer. Jeg vil anbefale at dere hører sangen hennes "Little White Lie".



Hva syntes du om sangen?
Har du hørt om Tanya Stephens før?

Vakre bilder fra National Geographic

  • 12.07.2010 - 17:59

Grizzlybjørner på matjakt (foto: Duncan Crawdord)


En sjelden albinoaligator (foto: Jak Wonderly)


Hamarstammen i Etiopia, (foto: Randy Olson)


En typisk indisk familie sorterer hvetekorn, (foto: April Maciborka)


En elefanttrener sjekker tennene til elefanten sin


Urbanisering? Buddhistisk munk i Kina med fast food fra Burger King.


Brasilianere feirer San Juan


To unge, ugandiske piker danser og koser seg


Guttunger koser seg i en sølepytt, Bangladesh.



National Geographic - Photographiy

Gutten som smeltet mitt hjerte

  • 10.07.2010 - 22:42
Jeg sitter nå og ser på Sjokkerende Skjebner på TLC Norge. Episoden, som heter Giant Head, handler om folk som nettopp har store hoder. Årsakene varierer, sykdommer og diagnoser, genfeil og svulster. Én av deltakerne fikk hjerte mitt til å briste. Syv år gamle Noah Southall lider av syndromet Proteus, som blant annet kan føre til at kroppen blir rammet av stadig voksende svulster. Syndromet er medfødt, og den kjente elefantmannen skal visstnok ha lidd av dette.
Noah får en medisin, rapamycin, som holder svulstene i sjakk, men som svekker immunforsvaret hans. En liten forkjølelse kan derfor være fatal for lille Noah, som er født i enten 2000 eller 2001.
Hele overkroppen (ikke hodet og armene) er full av svulster, noe som er godt synlig. Svulstene har ført til pusteproblemer for gutten, samt en dislokert hofte som har ført til at den ene foten er seks cm lengre enn den andre. Noah har også hatt problemer med å få i seg næring, og har et "hull" i magen hvor han til tider kan få i seg næring via sonde.

Noah Southall smeltet mitt hjerte med sitt gode humør og herlige smil. Han vet hvordan han skal smigre folk, og han ønsker å begynne på det lokale fotballaget slik at han kan knuse jentene. Hvorvidt denne drømmen kommer til å gå i oppfyllelse, er ikke godt å si...
Proteus syndrom er en sjelden funksjonshemming, og Noah er den første som har fått denne typen behandling for sykdommen.


Hjerteknuseren Noah Southall og hans mor.


Legene var sikre på at svulstene ville ta livet av gutten.


Gladgutt.


Medisinen har fått svulstene til å nærmest forsvinne.


Liten, men tøff, skolegutt.



Dokumentarserien viser også en rekke andre sjokkerende skjebner. Følg med på TLC lørdager 15.00-16.00.

Hvorfor viser dere ikke interesse?

  • 10.07.2010 - 17:13
Dere er tydeligvis ikke så interessert i klima, kjære lesere?
De innleggene jeg har skrevet som omhandler klima og miljø er de innleggene som har fått minst respons fra dere. Det er litt urovekkende. Vet dere ikke hvilken situasjon verden er i for øyeblikket? Bryr dere dere ikke?

Det er ikke lenger et spørsmål om verden står ovenfor en klimaforandring; for det gjør den. Spørsmålet er hvorvidt denne klimaforandringen skjer grunnet menneskelig aktivitet eller ikke. Under et geofagprosjekt fant jeg og ei venninne ut at minst 5 % av de økte utslippene av klimagasser er menneskeskapt. 5 % høres kanskje lite ut, men disse fem prosentene kan få fatale konsekvenser. 


Klimaforskning har ikke foregått i all verdens tid, så en del følger av global oppvarming er nok fremdeles ukjent. Til nå har forskerne funnet ut dette:

  • Havnivået vil stige grunnet isbresmelting og økt temperatur i havet (desto høyere temperatur havet har, desto større tetthet har det)
  • Store utslipp av klimagasser fra smeltende permafrost og døende skoger.
  • Flere innvirkninger på lokalt nivå. I Europa, for eksempel, vil andelen elver som renner over øke over store deler av kontinentet, og langs kysten er det stor risiko for oversvømmelse. Blant annet...
  • Natursystemer, som isbreer, koralrev, arktiske og alpinske økosystemer, tropiske skoger og prærielandskap, vil på flere områder bli truet.
  • En økning i andelen truede dyrearter og tap av biologisk mangfold.
  • Fattige land vil få de største innvirkningene ettersom disse er i mindre stand til å beskytte seg selv fra økende havnivå, sykdomsspredning og nedgang i jordbruksproduksjonen. Dette gjelder fattige land i Afrika, Asia og Mellom-Amerika.
  • Utviklingsland vil lide mest.

Unner du mennesker dette?
















Hvorfor viser dere ikke interesse?

10 måter for å bruke mindre olje

  • 10.07.2010 - 10:56
Jeg mottar nyhetsbrev fra Greenpeace International, og for et par dager siden fikk jeg ett om hvordan man kan bruke mindre olje. Oljeriggen Deepwater Horizon eksploderte og sank 11. april i Mexicogulfen, og har siden lekket store mengder olje ut i havet. Greenpeace har fått henvendelser fra folk som ønsker å bruke mindre olje i denne kriseperioden, og har derfor satt opp en liste med ti måter man kan bruke mindre olje på. Mailen er på engelsk, så jeg har oversatt den slik at flest mulig får med seg budskapet:

  1. Gå, sykle eller bruk offentlige transportmidler for å komme deg til jobb/skole
  2. Velg, når mulig, produkter som ikke er pakket i plastikk og produkter som er pakket i resirkulerbart/gjenbruksbart papir.
  3. Kjøp økologisk frukt og grønnsaker (gjødsel og platevernmidler er basert på olje oftere enn de ikke er det)
  4. Kjøp velværeprodukter (shampo, såpe, sminke, etc.) som er basert på naturlige ingredienser i stedet for olje.
  5. Velg, når mulig, produkter som er lokalproduserte da dette involverer mindre transport.
  6. Kjøp klær som er laget på organisk bomull - ikke olje.
  7. Ikke bruk plastikkbestikk, -fat, -glass, etc, på piknikk og på sommerfestivaler.
  8. Kutt ut kjøp av drikkeflasker.
  9. Fly mindre.
  10. Krev at regjeringen bruker mer fornybar energi og mindre olje.
© GREENPEACE
 

Hjelp til å redde liv...

  • 08.07.2010 - 19:34
På facebook er jeg medlem i ei gruppe kalt hjelp til å redde liv... . Der får man instrukser på hvordan man skal vite om en person får slag. Slag (i dette tilfellet hjerneslag) er fellesbetegnelsen på hjerneinfarkt og hjerneblødning. Det finnes en rekke ulike typer slag, og årsaker kan blant annet være åreforkalkning, hodeskader og for tidlig fødsel. Noen risikofaktorer er høy alder, høyt kolesterol og sigarettrøyking (trykk her for mer).



Inne på den ovenfornevnte gruppa kan man lese følgende om hvordan man kan se om en person har blitt rammet av slag:
  • Be personen om å le
  • Be personen om å løfte begge armene
  • Be personen om å si en enkel setning sammenhengende
Med andre ord skal det ikke være så vanskelig å finne ut om en person blir rammet av et slag, men slik er det dessverre ikke. Før man kommer så langt, må man få inntrykk av at personen blir rammet av slag. Sløvt toneleie og lammelse på den ene sida av kroppen er typiske symptomer på slag. Viktigst av alt er det derimot å reagere raskt! Desto raskere personen får behandling, desto større er sjansen for at vedkommende overlever.

Jeg skriver dette innlegget fordi jeg selv har vært vitne til at en person fikk slag. Jeg reagerte ikke. Jeg sto og så på at vedkommende hang over et armlene. det var kun meg i rommet. Jeg visste ikke at vedkommende satt der og fikk slag. Personen døde en uke etterpå...
Jeg har blitt fortalt i ettertid at det ikke var min feil. Jeg kunne ikke vite at vedkommende fikk slag. Jeg er jo bare sytten år og helt uten erfaring, men jeg klarer ikke å la være å tenke på det. Dersom jeg hadde reagert, hadde vedkommende fremdeles vært i live?

Så til alle dere som leser dette; hvis dere ser noen som ser ut til å være preget av lammelse på den ene sida av kroppen, og henger f.eks. over et armlene, REAGER!



Jeg vil reise til...

  • 07.07.2010 - 18:34
BURMA (MYANMAR)!


Hvor: Sør-øst-Asia
Hvem: 53.4 millioner burmesere
Hva: over halvparten er burmesere, noen få kinesere, indere og mongoler, samt en rekke andre minoriteter
Hvilke: 84 % buddhister, 4 % kristne, 4 % muslimer, pluss en rekke mindre religoner

Burma havnet på lista over land/steder jeg vil reise til samme dagen som jeg jobbet med ei dame fra nettopp Burma. Hun kunne verken engelsk eller norsk når hun kom til Norge, men har vist en utrolig pågangsvilje og kan nå snakke norsk ganske bra. Jeg blir veldig imponert over slike mennesker! Utrolig bra gjort...

Burma er kjent for å være et lukket land. En brutal militærjunta har styrt landet med jernhånd siden 1988. Under tsunamien som rammet sørøst-asia for over fem år siden, nektet regjeringen å la utenlandske hjelpemannskap å komme inn i landet. Hvorfor? De ønsker ikke at innbyggerne skal få noen form for vestlig påvirkning. Det er derfor uvisst hvor mange burmesere som mistet livet under den fatale naturkatastrofen.

Burma ble en del av Britisk India på attenhundretallet, og ble først selvstendig like etter annen verdenskrig (1948). Etter ti år med demokrati, ble det utført et militærkupp. Demonstrasjoner og protester ble slått hardt ned på, og landet ble omdøpt til Den Sosiale Republikken Burma. Denne selvsatte regjeringa styrte frem til et nytt militærkupp, i 1988, og det er da de som sto bak dette militærkuppet som styrer Burma i dag.

Som nordmann kan du si hva du vil når du vil og hvor du vil. Synes du kvinner har for få rettigheter, kan du uttale deg offentlig med navn og bilde i riksdekkende avis uten å bli satt i fengsel for det og uten å måtte frykte for ditt eget liv.
Slik er det ikke i Burma. Militærjuntaen styrer alt. Mange samvittighetsfanger (personer som er fengslet eller på noen annen måte blir hindret fra å uttrykke seg på grunn av rase, religion, hudfarge, språk, seksuell legning, eller politiske eller filosofiske overbevisninger) sitter fengslet enten i ett av landets fengsler eller hjemme i sitt eget hus. En kjent burmesisk oposisjonsleder, Aung San Suu Kyi, sitter på sitt fjortende år i husarrest. Hun har fremdeles fem år igjen. Hva har hun gjort? Uttalt seg om sine meninger og hva hun mener er rett og galt. Hun ønsket å få slutt på militærregimet. Slikt liker ikke den burmesiske regjeringen, og sørget for å få henne unna veien.



Aung San Suu Kyi vant for øvrig fredsprisen i 1991, men turte ikke å dra til Oslo for å motta den i frykt for å ikke slippe inn i sitt eget land etterpå...

Vil du lese mer?
CIA - The world factbook
Globalis
VG Nett




Landets fire største byer.


Regjeringsvirksomhet...


Munker demonstrerer fredelig i Burma...


Burmesiske flyktninger. Landet har 500 000 internt fordrevne...


Hverdagsliv...


Sultne barn venter på mat...


BEFRI BURMA!

Sjekk ut Democratic Voice Of Burma - en burmesisk radiostasjon sendt fra Oslo.

Redselen for å gå på do - Amnesty International Norge

  • 07.07.2010 - 17:40
Jeg leste nettopp igjennom artikkelen "Redselen for å gå på do" skrevet av Patricia Kaatee på Amnesty International Norge sin hjemmeside (trykk her for å komme til den). Jeg så ut i fra bildet til artikkelen at det dreide seg om et afrikansk slumområde, men at det skulle være nettopp de slumområdene jeg har sett og opplevd selv visste jeg ikke.




Artikkelen forteller om kvinner som er redd for å bruke offentlige toalett og vaskerier på kveldstid i frykt for å bli overfalt. I Kenya er slumringstida lik null. Det går fra å være lyst i det ene øyeblikket, til bekende svart i neste... I slummen finnes det ikke gatelys eller biler som lyser opp. Ei heller hus som gir fra seg så mye lys. Elektrisitet er mangelvare på grunn av den skyhøye prisen, og de få som har det har så vidt råd til ei lita lampe i taket. For å komme til et toalett på nattestid, må mange derfor gå nærmest i blinde.
Jeg har skrevet om tilværelsen i Mathareslummen i Nairobi i et tidligere innlegg, og skulle du være sulten på mer vil jeg sterkt anbefale deg å lese det (du finner det her).

Jeg syntes det var bra å lese at noen tar affære for å få forbedret forholdene i slummene; ikke bare de i Kenya (ja, det finnes flere), men også andre slummer rundt om i verden hvor forholdene er de samme. Vi i Norge tar det som en selvfølge at et hus inneholder toalett, men det er slett ikke alle som kan unne seg denne luksusen. Ja, jeg vil velge å kalle det luksus! Jeg har selv vært inne i hus i slummen, og toalett finnes ikke. Vi var også på besøk hos ei dame som tidligere hadde bodd i slummen, og en av tinga hun likte best med sitt nye hus var nettopp toalettet.
- Se, det spyler! skal hun ha sagt til en i reisefølget mitt.

Tenk deg at det var du som bodde i en slum uten tilgang til eget toalett. Du klarer så vidt å holde deg lengre, men tørr ikke å gå den ti minutters lange turen til nærmeste toalett. Hva om noen står og lurer bak et hjørne?

I Mathareslummen så vi ett toalett! Det var under bygging, og skulle være et offentlig toalett. Det finnes sikkert flere - jeg håper inderlig det - for Mathareslummen har over 700 000 innbyggere.




Vil du komme direkte til artikkelen? Trykk her.

Alle fortjener vi trygghet.
Alle fortjener vi fred.
Alle fortjener vi tilgang på mat og drikke
Alle fortjener vi å ha det bra.

Toalett er nødvendig. Tenk deg et liv uten...

Musikk med budskap nr. 5 - om selvmordsforsøk

  • 06.07.2010 - 19:55
Hei!

Hver tirsdag har jeg tenkt å legge ut en sang som jeg synes har et godt budskap i seg. Det er mange gode sanger her i verden som virkelig er noen tankevekkere, men dessverre er det ikke alle som får disse sangene med seg. Så dette er mitt bidrag for å spre disse sangene rundt til folk : )

Ukens sang:
Tittel: Saint Veronica
Artist: Billy Talent
Sjanger: Pop-punk
Album: Billy Talent III
År: 2009

På denne lista fordi: jeg ble rett og slett bergtatt første gangen jeg hørte den. Jeg la så godt merke til ordene som ble sunget, og lurte på hvilket band det var som hadde klart å beskrive en slik situasjon så levende. Man får virkelig følelsen av at man kjenner jenta som prøver å ta selvmord ettersom man blir kjent med hennes følelser (vers 2). I tillegg blir selve forsøket på å ta sitt eget liv beskrevet, noe som virkelig gjør situasjonen enda mer virkelighetsfull.

Sangteksten:
They found an empty bottle om her windowsill
The day her mother lost her sleeping pills
She was sick and tired of being invisible
Hard to see in color when you're miserable

Veronica, saint Veronica
You can't live this world behind
So be strong enough, to hold on to us
We're still right here by your side

No one ever thought that she was capable
And the damage done is irreversible
Now she clings to life inside a hospital
Like she's trapped inside a frozen waterfall

Always said her life was never meant to be
Stuck here living someone elses dream
Well, beyond your window there is so much more
Even every prison has an open door

Veronica, saint Veronica
You can't live this world behind
So be strong enough, to hold on to us
It's just not your time to die


And while the angels sleep all of the devils are awake
Waiting to steal your love right outside of Heaven's gate
And all the sacred hearts can't numb the feeling from the pain
'Cause when the drugs don't work you're gonna curse His holy name
Damn God, yeah, God, yeah x2

Veronica, saint Veronica
You can't live this world behind
Oh Veronica, saint Veronica
We're still right here by your side
Veronica, saint Veronica
You can't live this world behind
So be strong enough, to hold on to us
It's just not your time to die




Saint Veronica er forøvrig en kristelig helgen, men sangen skal ikke ha noe med henne å gjøre. Derimot er sangen basert på filmen Veronica Decides To Die, som jeg faktisk har sitt. Det er en utrolig bra film som virkelig gjør noe med deg. Jeg visste ikke hvorvidt jeg var glad eller trist etter at jeg hadde sitt den, men jeg kjente en viss gru over meg selv.



Hva syntes du om sangen/musikkvideoen?
Har du sitt Veronica Decides To Die?

Kontrast.

  • 05.07.2010 - 19:25



Kommer noen til å tilby meg jobb?
Kommer noen til å høre meg når jeg roper om hjelp?
Kommer noen til å svare meg når jeg stiller spørsmål?
Kommer noen til å være der for meg når jeg har det vondt?
Kommer noen til å savne meg når jeg blir borte?
Kommer noen til å vise omtanke for meg?
Kommer noen til å huske meg når jeg er død?





Jeg er sikret en utdanning og jobbmulighetene er mange.
Jeg får hjelp når jeg trenger det.
Jeg får svar på alle mine spørsmål.
Jeg har mange som stiller opp for meg når jeg har det vondt.
Jeg blir savnet av mange når jeg ikke er tilstede.
Jeg har mange som viser omtanke for meg.
Jeg vil bli husket etter min død.

Amal Aden - Min drøm om frihet

  • 05.07.2010 - 15:49
Den siste uka har jeg lest boka Min Drøm Om Frihet av norsksomaliske Amal Aden. Dette var ei bok som gjorde sterkt inntrykk på meg, og som var nære med å få meg til å gråte. Jeg griner vanligvis ikke av ting jeg leser, men i løpet av denne boka kjente jeg øynene bli våte flere ganger. Jeg ønsker derfor å dele denne boka med dere, og anbefaler på det sterkeste at dere leser den. Som en teaser, vil jeg skrive litt om boka;




Min drøm om frihet
er en selvbiografisk fortelling som beskriver hvordan det var for Amal Aden (pseudonym) å leve som gatebarn i Somalia, og senere som innvandrerungdom i Norge. Du får virkelig innblikk om livet i det borgerkrigsrammede Somalia, om frykten og ensomheten som preger landets befolkning. Landet er i så dårlig forfatning at FN ikke tørr å ha fredsbevarende styrker der.
Amal Aden er én av nærmere 20 000 somaliere som har innvandret til Norge som følge av de elendige kåra i hjemlandet. Derimot ble ikke Amal Adens første tid i Norge så særlig mye bedre - mye takket være dårlig oppfølgning av barnevernet (hun var 15 da hun kom til Norge). Å lese om hvordan barnevernet antok at Amal Aden hadde det fint når hun egentlig ikke hadde det, er hjerteskjærende. Å tro at noen har det bra fordi de har funnet seg et miljø, er for lettvindt. Miljøet Amal Aden "fant" holdt til på Grønland og besto av khattyggende somaliere. Til tross for gjentatte forsøk på å forklare hvor fælt hun hadde det, ble hun ikke hørt.

Redningen for Amal Aden ble ei norsk jente - kalt Liv i boka - som tok henne til seg, lærte henne norsk, fikk hun til å forstå det norske samfunnet og den norske kulturen, samt mye annet. Denne jenta reddet Amal Adens liv. Hun tok på seg oppdraget - helt frivillig og sikkert noe uvitende-  som barnevernet hadde. Det skulle vært flere som Liv her i verden...

Amal Aden skriver helt i slutten av boka dette:

"Som barn var jeg:
Et foreldreløst barn.
Et ensomt barn.
Et barn som måtte tåle krig.
Et barn som mistet de jeg var mest glad i.
Et barn uten grenser.
Et barn som måtte overleve harde kamper.
Et barn som ikke klarte å glede seg over noe.
Et barn som led på alle måter.

Som ungdom var jeg:
En vergeløs ungdom i et fremmed land.
En vergeløs ungdom som måtte integreres i et nytt samfunn.
En vergeløs ungdom som måtte klare seg selv i en storby.
En vergeløs ungdom som ikke visste annet enn å sparke og spytte.
En vergeløs ungdom som verken kunne skrive eller lese.
En vergeløs ungdom uten tilsyn.
En vergeløs ungdom som måtte leve med mobbing.
En vergeløs ungdom som ble utnyttet fra flere hold.
En vergeløs ungdom som ingen savnet da jeg ikke møtte opp på skolen.
En vergeløs ungdom som barnevernet ikke ga hjelp.
En vergeløs ungdom som ingen var glad i.

Som voksen er jeg:
Lykkelig.
Mor til to barn.
Godt integrert.
Forfatter.
Tolk.
Rådgiver.
Foredragsholder.
Sammen med noen som er glad i meg.


Jeg er imponert over den styrken som Amal Aden har vist. Hun kom fra så å si ingenting, og lever nå etter forholdene bra. Gid alle hadde hennes styrke...

Til slutt vil jeg bare si til alle dere som ser ned på flyktninger:
Hva har de gjort? Dere gjør vondt verre når dere baksnakker, utestenger, mobber eller hva det måtte være. Tenk på hva vedkommende har opplevd; krig, voldtekt, sult, tap av foreldre/venner. Å oppleve slike ting i en så ung alder gjør noe med et menneske. Ha forståelse for at innvandrere ofte opptrer mer utagerende enn norskfødte nordmenn, og hjelp dem heller til å få en bedre holdning.

Det er ikke lett å være vennlig mot folk, når man aldri har opplevd vennskap.
Det er ikke lett å stole på voksne, når alle voksne man har kjent har sveket en.
Det er ikke lett å komme til et nytt land, hvor alt og alle er så mye annerledes enn deg selv.



Welcome to Somalia:











Jeg har fått mail...

  • 05.07.2010 - 12:45
Mail 1:
I am Mr. Vincent Cheng Hoi Chuen, GBS, JP Chairman of the Hong Kong and
Shanghai Banking Corporation Limited.i have a business proposal of Twenty
Two million Five Hundred Thousand United State Dollars only for you to
transact with me from my bank to your country.

All confirmable documents to back up the claims will be made available to
you prior to your acceptance and as soon as I receive your return mail Via
my email address:choi_chu112@yahoo.co.jp and I will let you know what is
required of you.


Your earliest response to this letter will be appreciated.

Best Regards,

Mr. Vincent Cheng


Mail 2:
Hello,
my name is wanita am single girl never married seeking true love for a long term relationship with marriage potentials,i am happy to contact you after going through your profile  in ( sexandall.blogg.no  ) which got my interest! i -will love us to be good friends or a lot more,you can contact me through mail so that i will send you my photos,till i hear from you,bye and kisses!



Flere enn meg som mottar merkelige e-post?

Confessions by the urinal

  • 03.07.2010 - 22:46

Det er ingen hemmelighet at gutter er noen merkelige vesener, det vet vi alle ettersom de beviser det svært godt utifra måten de oppfører seg på. Det er om å gjøre å være både tøff og snill, morsom og alvorlig, barsk og myk, for gutta skal jo ikke bare imponere det motsatte kjønn; det er minst like viktig (om ikke viktigere) å imponere det samme kjønnet. Gutter "lekesloss" for å finne ut hvem som er sterkest og tøffest, og den som taper blir stemplet som pingle livet ut.
Jeg er evig glad for at jeg er jente, og har vært glad for det siden jeg forsto hvor komplisert det er å være gutt. Joda, gutter påstår at det er komplisert å være jente også, men vi har innsett realiteten;

man kan ikke bli godtatt av alle.
Det vil alltid være noen som elsker deg, og det vil allitd være noen som hater deg.

Kan ikke dere gutter bare forstå det?











Alle gutters forbilde →















Vel, nå skulle ikke dette innlegget være en beskrivelse av hvordan gutter er. Du vet jo det fra før av, sant vel? Alle kjenner vi en gutt, og alle kjenner vi en drittsekk.
Dette skal være et innlegg for å bevise hvor skrudd gutter er i hodet. Greit nok, hendelsene nedenfor er gjort av gutter som ikke hadde bestått politiets promillekontroll, men sies det ikke at i fylla kommer alt ut?
Alle hendelsene er fanget opp under Hovefestivalen denne uka, av ei lita jente som la seg tidlig den ene kvelden i teltet ved siden av pissoaret. Ja, æsj, men fyyy så løye. Just read:

Hendelse 1:
To kompiser har sittet og drukket hele kvelden, og nå er det på tide å tømme tanken. Til tross for gjentatte klager når jenter drar med seg venninner på do, velger guttene å lette på trykket sammen. De finner veien til pissoaret, og gjør sitt. I mens de holder på kommer det først én gutt, så kommer det en til, og så en til. Den ene av de to kompisene synes hendelsen minner om en sang, og begynner å synge 1 og 2 og 3 indianere, og resten stemmer i.

Sykt fordi: Ville jenter ha gjort noe slikt? Selv med mye høyere promille, tviler jeg. Greit nok, det var evig løye å høre på, men jeg er glad for at ikke kjæresten min var en av disse guttene (som forøvrig var østlendinger) ettersom jeg da hadde sett på ham med et helt annet syn enn før. Har ikke gutter en manndom å opprettholde? Disse guttene mistet den garantert denne kvelden...


Hendelse 2:
Det er et kjent fakta at gutter ikke forstår seg på jenter som går på do sammen. Allikevel kan de stille seg på rekke og rad og pisse åpenlyst (syke mannfolk). I tillegg til å pisse, innleder de også ofte samtaler med hverandre selv om de ikke kjenner vedkommende som står og gjør sitt daglige must ved siden av. Samtalene kan dreie seg om mye, alt fra hvilken jente som er hottest, hvilke fag de tar på skolen og hva de driver med til daglig. I dette tilfellet var det to gutter fra henholdsvis Asker og Bærum som diskuterte hvorvidt de nevnte stedene var én eller to plasser. Etter en heftig diskusjon mens vannet rant, gjorde de seg ferdige. Askergutten kom med denne sluttkommentaren:
- Asker er bedre. Der trenger man ikke å være rik, for man blir godtatt uansett!

Sykt fordi:
Joda, selve diskusjonen er OK i seg selv, men gutter; dere står ved et pissoar og har deres edlere deler fullt synlig for folk rundt. Kan ikke diskusjonen vente? Eier dere ikke selvrespekt?


Hendelse 3:
Etter x antall enheter øl eller hva det måtte være folk heller i seg, blir det til slutt et stort trykk på blæra. Alle vet jo at å gå på do er kjedelig, det er noe man utsetter så lenge som mulig. Dette kom klart frem da en gutt kom og stilte seg ved pissoaret en kveld:
- Å pisse er som å klyppe plenen. Det er fælt å starte, men når man først kommer i gang er det faktisk jævla deilig!

Sykt fordi:
man ikke skal le av folk som står og pisser. Enkelt og greit.


Hendelse 4:
Det finnes ikke noe bedre sted å danne et boyband enn ved et pissoar, syntes disse guttene som bestemte seg for at siden de var så mange som sto der på rekke og rad så kunne de like gjerne danne en gruppe. Én fremmet forslaget, men alle stemte i og sang:
- Baaaabyyyyyyy

Sykt fordi:
her trengs det ikke forklaring altså. Gutter, GET A LIFE!
hits