ingrid gurine

Livets små gleder <3

  • 30.05.2011 - 15:27
  • Følelsen man har inne i seg når man er sammen med noen man er glad i.
  • Gleden man får når man kommer opp i ønsket fag til eksamen.
  • Lykken over å kunne kjøre forbi lyskryss etter lyskryss - uten å møte på rødt lys.
  • Roen man finner når man er helt alene.
  • Smilet som brer seg over munnen når tankene flyr mot bedre tider.
  • Varmen i hjertet som følge av at du er elsket.
  • Vennskap som består år etter år, motgang etter motgang.
  • Latteren som ufrivillig kommer når du har det gøy.
  • Tankene i hodet som kun er dine, og som kan inneholde hva enn du måtte ønske.
  • Friheten man har til å velge, til å drømme, til å gjøre hva man vil.
  • Godfølelsen man kjenner når favorittlåta blir spilt på radio.
  • Humoren til en god venn.
  • Fellesskapet blant deg og dine - det være vennene, familien eller kjæledyrene.
  • Vissheten om at man aldri er alene - det finnes nesten sju milliarder mennesker som alle vil lide samme skjebne som deg en dag.
  • Tryggheten av å ha tak over hode, ei seng å sove i og noen å holde rundt (dyna, puta eller bamsen teller like mye som en annen person).
  • ...og så mye mye mer! Det er viktig å fokusere på de positive aspektene ved livet, både i gode og dårlige tider :-)



Hva synes du gjør livet verdt å leve?

Planking.

  • 26.05.2011 - 17:45

Den siste måneden har et nytt fenomen - om man kan kalle det det - blitt veldig populært. Det kalles planking, og går ut på å legge seg flat (som en planke) på helt tilfeldige og merkelige plasser for så å ta bildet av det. Noen finner det dødskult og planker i vei, mens andre har problemer med å se poenget i det. Personlig synes jeg at poenget er at det ikke er noe poeng, man gjør det bare for å ha det gøy, men hva er egentlig tanken bak fenomenet?

Ifølge BBC er det to grupper som krangler om hvem som kom på fenomenet - den ene skal angivelig ha begynt med det i 2000 under navnet "lying down game", mens den andre gruppa begynte i 2008 under navnet "planking". Begge grupper kommer fra Australia. Det var derfor først i nevnte land at planking ble populært, før det så spredte seg rundt om i verden via Facebook. Fenomenet har også ført til et dødsfall ettersom mange planker på farlige steder, og dette har vært med på (ironisk nok) til å øke populariteten rundt planking.
Hvorfor folk begynte å legge seg flat ned for så å bli tatt bilde av, har en ganske enkel grunn ifølge BBC: det er rett og slett latterlig. Tankene mine begynner nå å vandre til romanen The Great Gotsby hvor folk begynner å kjede seg fordi de er for rike, og at planking er som et resultat av kjedsomhet som følge av rikdom, men jeg skal stoppe meg selv før jeg drar parallellen lengre.

Meningen med planking er at det er latterlig. Det er noe man kan gjøre sammen i grupper, en måte å utforme kreativiteten og utfordre hverandre på. Det er derimot viktig å ikke planke på de mest utsatte steder da man ikke har fullt så god kontroll over kroppen der man ligger strak ut med hendene inntil seg. Vips så detter man, og er man på en utsatt plass har man tatt sin siste planking.





Bildene er tatt fra Facebooksiden Planking Norway.

Hva synes du om planking? Har du prøvd?

Annerledes ferietur? Ja takk!

  • 25.05.2011 - 18:49

Da jeg som sekstenåring var travelt opptatt av å søke rundt etter annerledes feriereiser, endte jeg opp med en språkreise. Lærerikt og underholdende, mye fritid og soling (ettersom jeg var i Spania). Nå er det derimot andre reiser som tiltrekker meg. Jeg har for eksempel veldig lyst å reise på opplevelsesreiser for å se kjente, gamle byggverk og kulturer samt unik natur. Mest spennende finner jeg Angkor Wat-templene i Kambodsja, øya Kreta og andre unike øyer i Hellas, Macchu Picchu oppe i Andesfjellene i Peru, Vanuatu i Stillehavet og (ikke le) Island. Ah, det ville være en drøm å få oppleve alt dette!
På den annen side er det en annen type ferie som tiltrekker meg mye - om ikke enda mer - enn denne nevnte opplevelsesferien. Det ville vært en drøm for meg å tilbringe noen uker eller måneder på et barnehjem, naturreservat, skole eller lignende som frivillig arbeidende. Da ville jeg fått minner for livet og en utrolig lærerik opplevelse, jeg ville blitt kjent med mange nye mennesker og opplevd en helt annen kultur - alt uten å få betalt for det. Problem? Å nei, betalingen jeg får i form av glede, erfaring, styrke og engasjement er mye mye større og mer langvarig!

Det finnes en rekke organisasjoner som legger til rette for at du enklest mulig skal kunne bruke ferien din til å hjelpe andre på en eller annen måte - det er bare til å søke rundt. Personlig synes jeg X-plore har det beste tilbudet for meg, og man skal ikke se bort i fra at jeg tar meg en reise til et annet land og en annen kultur om noen år som frivillig arbeidende. Tenk for en opplevelse å ha med seg videre i livet!


Foto: www.x-plore.no


Du kan lese mer her. Nå gleder jeg meg til spennende brosjyre i posten : )

Jeg har visst vært interessert i samfunn litt lengre enn jeg trodde.

  • 24.05.2011 - 21:02

Hei!

Dårlig blogging for tiden, jada, det er bare så deilig å tenke på alle andre ting enn akkurat bloggen for tida ;-) Jeg holder på å flytte ut av hybelen jeg har leid i Haugesund, og driver og sorterer litt rundt på rommet hjemme for å få plass til alt som kommer fra byen. Jeg har ørten collegebøker liggende fra tiendeklasse og oppover, og mange av dem er det så vidt skrevet noe i, mens de andre for det meste inneholder tull og tøys. Jeg satte meg derfor ned for å bla igjennom disse for å se om det i det hele tatt er noe å beholde. Jeg kan være glad for at jeg gjorde det før jeg bestemte meg for å kaste dem, for inne i den ene fra tiende klasse fant jeg et dikt jeg hadde skrevet. Det sjokkerte meg litt med temaet, for jeg kan ikke huske at jeg brydde meg om samfunnsrelaterte temaer på den tida (jeg trodde det kom høsten vg1). Diktet var i alle fall godt nok til at jeg tørr å dele det med dere her, så her komme det:

"Når sola går ned og månen står opp"

Når sola går ned og månen står opp,
putter jeg tankene mine i en kopp.
Legger meg i senga, drar dyna over meg,
tenker på dem som er lei seg.
Tenker på sult, fattigdom og kriger.
Jeg har det godt, men dødstala stiger.
Jeg under over om det er noe jeg kan gjøre,
for å hjelpe dem som er skjøre.
Jeg vil hjelpe dem som ikke har det som meg.
Jeg vil hjelpe dem på livets vei

Når sola går ned og månen står opp,
er det ingenting som sier stopp.
Folk vil fremdeles gjemme seg.
Folk vil fremdeles drepe deg.
I deler av verden har folk det godt,
de lever i fred og har det flott.
Andre steder, i andre land,
kjemper mennesker for å få vann.
De kjemper for å overleve andre menneskers planer,
stiller spørsmål om de vil møte andre dager.
Vil de åpne øynene sine i morgen,
og se noe annet enn den store sorgen?

Når sola går ned og månen står opp,
da har jeg det topp.
Jeg smiler og ler her,
og sender en tanke til de som er der.
Jeg sender en tanke om at morgendagen deres blir fin,
og at den en dag vil være lik min.





Oslo 12. mai - utstillingsåpning TRANSIT

  • 18.05.2011 - 17:54

Hei og hopp, it's been a while! Mye stress med skole, eksamen står for tur og russetiden er over. Bloggen har vært nedprioritert, men jeg skal prøve å skjerpe meg. 

Jeg skrev forrige uke at jeg hadde fått invitasjon til en utstillingsåpning ved Nobels Fredssenter. Utstillingen heter TRANSIT, og inneholder bilder av flyktninger  tatt av fotografen Espen Rasmussen. Bildene dokumenterer hvordan livet som flyktning er. Rasmussen har fokusert på det hverdagslige, og bildene er av sorten man ikke ser så mye av i media. 
Flyktningene som er avbildet kommer fra blant annet Afghanistan, DR Kongo, Columbia og Serbia. Hvert land har sitt område med bilder og litt fakta fra vedkommene land. Man får vite hvor mange flyktninger som befinner seg innad i landet (internt fordrevne), og hvor mange fra andre land som befinner seg i dette landet.

Bildene setter inntrykk, og er verdt å se. Det er vanskelig å beskrive dem. Ett av bildene viser tre barn som er blitt bunnet fast slik at de ikke kan komme seg vekk. Det er mora som har gjort dette for at ikke barna skal dette ut av vinduet/balkongen eller forsvinne på annet vis når hun er på jobb. Barnevakt har hun ikke råd til, og hun er nødt til å jobbe for å kunne skaffe mat, klær og hushold for barna sine.

Det finnes over 40 millioner flyktninger globalt sett. Tallet ser ikke ut til å synke. Mens enkelte områder på jord blir tryggere, blir andre mindre trygge. Global oppvarming fører til en stor andel såkalte klimaflyktninger, og disse vil komme til å stige i årene som kommer. Flyktninger er like aktuelt nå som det var for hundre år siden. Det er noe av dette TRANSIT viser, da bildene til Rasmussen blir sammenkoblet med Fritjof Nanson og hans arbeid for verdens flyktninger. I første del av utstillingen møter man nemlig bilder og fakta rundt Nansens arbeid.

I et eget rom blir en flyktning i Norge presentert. Han lever som såkalt papirløs - han har ikke fått innvilget asyl i Norge og kan ikke returnere til hjemlandet sitt. Derfor lever han i Norge, uten rettigheter, mulighet til jobb eller helsetjenester.


Foto: UNHCR


Utstillingen er virkelig verdt å få med seg. Den står frem til januar 2012, og er å finne på Nobels Fredssenter ved Rådhusplassen i Oslo. Kanskje har du allerede fått den med deg? 

Du kan lese mer om utstillingen her

Living the life.

  • 11.05.2011 - 10:20





Overraskende og gledelig mail.

  • 09.05.2011 - 09:59

Hei!

Jeg var uten internett hele helga grunnet Landstreffet i Stavanger. Da jeg kom hjem i går ble det derfor ihugga maillesing. Litt spam, litt reklame, litt random og én overraskende og gledelig mail. Jeg hopp og spratt (mildt sagt) da jeg leste den. Den kom fra Nobels Freddsenter i Oslo, og de hadde lest bloggen min. Vedkommende som sendte meg mail opplevde meg som engasjert, og dette likte h*n. Jeg fikk derfor en invitasjon til å komme til dem i Oslo på en utstillingsåpning, nå på torsdag. Utstillingen heter TRANSIT og handler om hvordan det er å være flyktning, fra Nansens tid og frem til i dag.
Jeg anser dette som en ypperlig mulighet til å lære noe mer og oppleve noe som jeg kan dele med dere på bloggen etterpå. Jeg håper bare at kontaktlæreren forstår hvor heldig jeg er som får denne muligheten, og lar meg få fri fra skolen en dag :)





Hva hadde dere gjort?

Russ 2011

  • 08.05.2011 - 20:48

Helt siden jeg som liten pike fikk høre om russ og russefeiring, har jeg gledet meg kjempemasse. Jeg var til tider livredd for at jeg ikke skulle bli russ - mamma sa at det ikke var alle som ble det - og dette skremte meg: hva om jeg gikk glipp av noe så kjekt?
Åra gikk, og russetiden nærmet seg. Av en eller annen merkelig grunn forsvant gleden over russefeiringen, og jeg ble nærmest fast bestemt på å ikke bli russ i det hele tatt. Tankene tilbake til barndommen og hvor mye jeg gledet meg da, fikk meg derimot til å bestille russebukse, -lue og -lappen. For min barndomsskyld skulle jeg i alle fall være russ, om ikke gjøre så mye utav det.

Jeg var ikke på en eneste kro i forkant av russetiden - jeg hadde ikke lyst. Da vi fikk lov til å ta på oss buksene, følte jeg derimot at jeg måtte gå på den siste kroa - jomfrukroa. Stemningen var helt fantastisk, og jeg hadde det kjempekjekt. Jeg ble glad for at jeg hadde endt opp med å bli russ allikevel.
Nå har jeg blitt døpt (navnet mitt ble noe så passende som Blogger'n), tatt to knuter (*kremt*, så å si ingen) og deltatt på Landstreff (ganske så i siste liten). Nå ser jeg kjempemasse frem til de siste to ukene som russ.

Om du som meg ikke føler at russefeiring er noe for deg, bli russ allikevel! Russetiden blir som du lar den bli :-) Og man har ikke mer moro en man lager selv. Bare for å føre på en ekstra, kan jeg også si at russefeiring er en once in a lifetime opportunity - grip den!!!

Bilder fra Landstreffet kommer (kanskje) :)

Bortskjemt ungdom?

  • 05.05.2011 - 13:03

At norsk ungdom er blant de mest bortskjemte av alle ungdommer på jord, er ingen ny ting. Vi har vel egentlig vært det helt siden nasjonen vår ble rik på olje. Det har derimot bare blitt værre og værre. Vi som er ungdommer nå nyter godt av det våre foreldre og besteforeldre jobbet hardt for. Vi har ørten velferdsgoder, gratis skole, billig kollektivtransport, uendelige rabatter som studenter og mye mye mer. Allikevel klager vi!

De eldre generasjoner (les: våre foreldre og besteforeldre, lærere og kollegaer samt andre voksne vi omgir oss med) rister på hodet av oss. Når de tror vi har nådd toppen, sjokkerer vi dem med å dra streken enda lengre. Vi rydder ikke opp etter oss, klager om vi må hjelpe til rundt huset, klager må hvor liten tid vi har og hvor mye lekser vi har, vi klager når folk klager på oss.

Mange av oss utnytter privilegiene vi har. På skolen forsøpler vi ekstra mye, det er jo ikke vi som skal rydde opp allikevel. Dette frustrerer nærmest alle renholdere rundt om på norske ungdoms- og videregående skoler. Kantinestoler og -bord fulle i snus og tyggisklyser, brus på gulvet, halvt oppspist niste, epleskront på bordet, og det som værre er. En av renholderne på min skole fant en osteskive "krydret" med tre posesnus i kantina, tilgriserne var langt borte og forventet tydeligvis at vaskedama skulle rydde opp etter dem.






Her fra Hønefoss VGS.


Hvor går egentlig grensa for hvor bortskjemte vi kan være?

Hvordan utføre hjerte- og lungeredning på voksne (livreddende førstehjelp).

  • 04.05.2011 - 12:38

1) Hva har skjedd? Reagerer pasienten?
- Tenk på din egen sikkerhet før du undersøker pasienten.
- Få overblikk!
- Se på!
- Snakke med!
- Ta på!





2) Gi frie luftveier og sjekk om pasienten puster normalt.
- Sjekk bevissthet.
- Gi frie luftveier.
- Sjekk åndedrett i 10 sek.
- Sjekk sirkulasjon.
- Bevisstløs, men puster normalt? Legges i sideleie med frie luftveier.





3) Skaff hjelp! Ring 1-1-3
- Ring 1-1-3!
- Behold roen.
- Hvem ringer?
- Hvor ringer du fra?
- Hva har skjedd?





4) Ingen tegn til liv? Start hjerte-lungeredning 30:2!
- Trykk 5-6 cm midt på brystkassen 30 ganger med en takt på ca 100 per minutt.
- Gi frie luftveier og gjør 2 innblåsinger.
- Fortsett med 30:2.





Kilde: Røde Kors Førstehjelp

Eksamen med eller uten bok?

  • 03.05.2011 - 17:46

Helt siden jeg fikk høre at man kan ha med seg alle hjelpemidler på eksamen har jeg frydet meg. Helt til jeg faktisk hadde en. Å få ei oppgave hvor alt du skal skrive står i boka di, er ikke bare bare. Hvordan skal du skrive det om? Hvordan kan du i det hele tatt skrive noe som læreren/sensor tror du kan selv? Alt står jo i boka! Og boka har du jo foran deg, og dette vet lærer/sensor.
For meg er dette et dilemma. Jeg hadde min første eksamen med bok, skrev og skrev med egne ord, fra egne tanker og alt, brukte boka mest til å finne frem til ulike definisjoner. Allikevel ble svaret mitt temmelig likt det som stod i boka, bare plottet ned, forkortet og lagt til rette for oppgaven (boka var jo tross alt kilden til mine kunnskaper!). Jeg visste virkelig hva jeg skulle skrive, så jeg kan ikke ha skrevet feil, og jeg følte - som sagt - at jeg skrev mine egne ord og tanker. Karakteren viste noe annet.
Da jeg i går skulle ha en ny slik prøve (heldagsprøve), og vi fikk ha bok og alle mulige hjelpemidler, ble jeg helt demotivert. Alt som skulle skrives i oppgava (bortsett fra én del-oppgave, som var ei drøftingsoppgave) stod i boka. Jeg visste knapt hva jeg skulle skrive. Skulle jeg gjøre som forrige gang? Det viste seg jo ikke å være vellykket! Så satt jeg der, med null tro på meg selv. Gleder meg til resultatet, kan du si!

Det jeg vil frem til er at det i bunn og grunn kanskje ikke alltid er det beste å ha med seg hjelpemidler på prøver. Hva sier du?

Rain.

  • 03.05.2011 - 15:06

"Take a photograph
It'll be the last
Not a dollar or a crowd could ever keep me here
I don't have a past
I just have a chance
Not a family or honest plea remains to say

Rain, rain, go away
Come again another day
All the world is waiting for the sun

Is it you I want
Or just the notion of
A heart to wrap around so I can find my way around
Safe to say from here
You're getting closer now
We are never sad 'cause we are not allowed to be

Rain, rain, go away
Come again another day
All the world is waiting for the sun
x2

To lay here under you is all that I could ever do
To lay here under you is all
To lay here under you is all that I could ever do
To lay here under you is all...

Rain, rain, go away
Come again another day
All the world is waiting for the sun
x2

All the world is waiting for the sun
All the world is waiting for the sun
"

 





Osama bin Laden er død - men er verden trygg?

  • 02.05.2011 - 18:07

Halv seks i dag morges norsk tid, kunne den amerikanske presidenten bekrefte ryktene som hadde florert på Internett ei lita stund: Osama bin Laden var blitt drept. Dette skjedde under en skuddveksling ved oppholdsstedet til bin Laden utenfor byen Islamabad i Pakistan, og ble gjennomført av amerikanske styrker i landet. Barack Obama sa i sin tale at oppholdsstedet til bin Laden har vært kjent siden august 2010, og at de amerikanske styrkene og myndighetene kun har ventet på det rette øyeblikket. Søndags kveld skal presidenten ha gitt sitt klarisgnal, og amerikanske styrker gikk til angrep mot bin Ladens palass. Ingen sivile liv gikk tapt, Osama bin Laden ble drept og amerikanske styrker har liket hans. I talen sin påpekte derimot Obama at selv om den fremste terroristen og en av verdens mest etterlyste menn er død, er det ingen grunn til å slappe av. Al-Queda eksisterer fremdeles.

Tankene som kretser rundt i mitt hode er hvordan islamistene i Al-Quaeda kommer til å reagere på at amerikanerne nå har tatt livet av "deres fremste leder". Blir det en økning i andelen terror? Ble verden egentlig litt farligere nå når bin Laden er vekk?
Det er vel kun tid som kan svare på disse spørsmålene. Så vidt jeg har fått med meg har det ikke dukket opp noe enda, og det er vel forsåvidt et godt tegn?

Her er et opptak av talen som Obama holdt hvor han bekreftet at bin Laden var blitt drept:

 

Tror du verden blir tryggere uten Osama bin Laden?

Obligatorisk førstehjelpskurs?

  • 01.05.2011 - 18:10

I en samtale med venninner på fredag endte vi opp med å snakke om hvilke kurs vi har fått eller skal få i forbindelse med deltidsjobben vi har ved siden av skolen. Ei fikk ranskurs, jeg brannkurs, ei annen sikkerhetskurs. Ingen fikk vi førstehjelpskurs. Jeg begynte å lure på hvorfor, full i tanker som jeg er.
Det er ikke lenge siden jeg havnet i en situasjon hvor det kunne vært nødvendig å bruke førstehjelp. Om dette var på jobb, ute på byen eller i familieselskap kan være det samme - uansett hvor man er kan man havne i en slik situasjon. Hva gjør man da, om man mot formodning er alene og ikke kan førstehjelp?

Innerst inne vet de fleste hva man skal gjøre. Legge personen i stabilt sideleie om det er nødvendig, sikre frie luftveier, munn-til-munnmetoden og så videre. Saken er derimot den at usikkerheten er stor. Man har jo ikke blitt kurset i dette, hvordan kan man vite at det man gjør er riktig? Nøkkelen er å handle uansett, men det er ikke alltid like enkelt. Jeg har selv endt opp med å stå og se på, og selv om dette er langt over ett år siden plager det meg fremdeles. Hva om jeg bare hadde reagert?

Med et førstehjelpskurs i bakhodet er det større sjanse for at man forholder seg rolig i situasjonen og at man tørr å handle - man vet hva man skal gjøre og hvordan det skal gjøres. Personlig tror jeg menneskeliv kunne blitt spart ved obligatorisk førstehjelpskurs (kanskje i skolen?). Det er noe med sikkerheten i å vite at man har lært hva man skal gjøre, dette kan jeg. Da er det mye enklere å handle når ulykken er ute.







Mange uavhengige organisasjoner arrangerer førstehjelpskurs. Røde Kors er én av dem. Sjekk ut www.rodekors.no og finn ut mer om ditt lokallag og om/når de skal arrangere førstehjelpskurs!

Om du ikke finner et førstehjelpskurs i nærheten i nær fremtid, har Røde Kors' avdelig for førstehjelp også laget ei bok hvor man får en innføring i alle temaene hvor kunnskap om livreddende førstehjelp er viktig. Denne kan man bruke frem til man får tatt et kurs - som tross alt er det aller aller beste. Boka kan leses om og kjøpes her.


Foto: Terje Heiestad / Norsk Luftambulanse


Hva mener du?

hits