ingrid gurine

Livets sm gleder <3

  • 30.05.2011 - 15:27
  • Flelsen man har inne i seg nr man er sammen med noen man er glad i.
  • Gleden man fr nr man kommer opp i nsket fag til eksamen.
  • Lykken over kunne kjre forbi lyskryss etter lyskryss - uten mte p rdt lys.
  • Roen man finner nr man er helt alene.
  • Smilet som brer seg over munnen nr tankene flyr mot bedre tider.
  • Varmen i hjertet som flge av at du er elsket.
  • Vennskap som bestr r etter r, motgang etter motgang.
  • Latteren som ufrivillig kommer nr du har det gy.
  • Tankene i hodet som kun er dine, og som kan inneholde hva enn du mtte nske.
  • Friheten man har til velge, til drmme, til gjre hva man vil.
  • Godflelsen man kjenner nr favorittlta blir spilt p radio.
  • Humoren til en god venn.
  • Fellesskapet blant deg og dine - det vre vennene, familien eller kjledyrene.
  • Vissheten om at man aldri er alene - det finnes nesten sju milliarder mennesker som alle vil lide samme skjebne som deg en dag.
  • Tryggheten av ha tak over hode, ei seng sove i og noen holde rundt (dyna, puta eller bamsen teller like mye som en annen person).
  • ...og s mye mye mer! Det er viktig fokusere p de positive aspektene ved livet, bde i gode og drlige tider :-)



Hva synes du gjr livet verdt leve?

Planking.

  • 26.05.2011 - 17:45

Den siste mneden har et nytt fenomen - om man kan kalle det det - blitt veldig populrt. Det kalles planking, og gr ut p legge seg flat (som en planke) p helt tilfeldige og merkelige plasser for s ta bildet av det. Noen finner det ddskult og planker i vei, mens andre har problemer med se poenget i det. Personlig synes jeg at poenget er at det ikke er noe poeng, man gjr det bare for ha det gy, men hva er egentlig tanken bak fenomenet?

Iflge BBC er det to grupper som krangler om hvem som kom p fenomenet - den ene skal angivelig ha begynt med det i 2000 under navnet "lying down game", mens den andre gruppa begynte i 2008 under navnet "planking". Begge grupper kommer fra Australia. Det var derfor frst i nevnte land at planking ble populrt, fr det s spredte seg rundt om i verden via Facebook. Fenomenet har ogs frt til et ddsfall ettersom mange planker p farlige steder, og dette har vrt med p (ironisk nok) til ke populariteten rundt planking.
Hvorfor folk begynte legge seg flat ned for s bli tatt bilde av, har en ganske enkel grunn iflge BBC: det er rett og slett latterlig. Tankene mine begynner n vandre til romanen The Great Gotsby hvor folk begynner kjede seg fordi de er for rike, og at planking er som et resultat av kjedsomhet som flge av rikdom, men jeg skal stoppe meg selv fr jeg drar parallellen lengre.

Meningen med planking er at det er latterlig. Det er noe man kan gjre sammen i grupper, en mte utforme kreativiteten og utfordre hverandre p. Det er derimot viktig ikke planke p de mest utsatte steder da man ikke har fullt s god kontroll over kroppen der man ligger strak ut med hendene inntil seg. Vips s detter man, og er man p en utsatt plass har man tatt sin siste planking.





Bildene er tatt fra Facebooksiden Planking Norway.

Hva synes du om planking? Har du prvd?

Annerledes ferietur? Ja takk!

  • 25.05.2011 - 18:49

Da jeg som sekstenring var travelt opptatt av ske rundt etter annerledes feriereiser, endte jeg opp med en sprkreise. Lrerikt og underholdende, mye fritid og soling (ettersom jeg var i Spania). N er det derimot andre reiser som tiltrekker meg. Jeg har for eksempel veldig lyst reise p opplevelsesreiser for se kjente, gamle byggverk og kulturer samt unik natur. Mest spennende finner jeg Angkor Wat-templene i Kambodsja, ya Kreta og andre unike yer i Hellas, Macchu Picchu oppe i Andesfjellene i Peru, Vanuatu i Stillehavet og (ikke le) Island. Ah, det ville vre en drm f oppleve alt dette!
P den annen side er det en annen type ferie som tiltrekker meg mye - om ikke enda mer - enn denne nevnte opplevelsesferien. Det ville vrt en drm for meg tilbringe noen uker eller mneder p et barnehjem, naturreservat, skole eller lignende som frivillig arbeidende. Da ville jeg ftt minner for livet og en utrolig lrerik opplevelse, jeg ville blitt kjent med mange nye mennesker og opplevd en helt annen kultur - alt uten f betalt for det. Problem? nei, betalingen jeg fr i form av glede, erfaring, styrke og engasjement er mye mye strre og mer langvarig!

Det finnes en rekke organisasjoner som legger til rette for at du enklest mulig skal kunne bruke ferien din til hjelpe andre p en eller annen mte - det er bare til ske rundt. Personlig synes jeg X-plore har det beste tilbudet for meg, og man skal ikke se bort i fra at jeg tar meg en reise til et annet land og en annen kultur om noen r som frivillig arbeidende. Tenk for en opplevelse ha med seg videre i livet!


Foto: www.x-plore.no


Du kan lese mer her. N gleder jeg meg til spennende brosjyre i posten : )

Jeg har visst vrt interessert i samfunn litt lengre enn jeg trodde.

  • 24.05.2011 - 21:02

Hei!

Drlig blogging for tiden, jada, det er bare s deilig tenke p alle andre ting enn akkurat bloggen for tida ;-) Jeg holder p flytte ut av hybelen jeg har leid i Haugesund, og driver og sorterer litt rundt p rommet hjemme for f plass til alt som kommer fra byen. Jeg har rten collegebker liggende fra tiendeklasse og oppover, og mange av dem er det s vidt skrevet noe i, mens de andre for det meste inneholder tull og tys. Jeg satte meg derfor ned for bla igjennom disse for se om det i det hele tatt er noe beholde. Jeg kan vre glad for at jeg gjorde det fr jeg bestemte meg for kaste dem, for inne i den ene fra tiende klasse fant jeg et dikt jeg hadde skrevet. Det sjokkerte meg litt med temaet, for jeg kan ikke huske at jeg brydde meg om samfunnsrelaterte temaer p den tida (jeg trodde det kom hsten vg1). Diktet var i alle fall godt nok til at jeg trr dele det med dere her, s her komme det:

"Nr sola gr ned og mnen str opp"

Nr sola gr ned og mnen str opp,
putter jeg tankene mine i en kopp.
Legger meg i senga, drar dyna over meg,
tenker p dem som er lei seg.
Tenker p sult, fattigdom og kriger.
Jeg har det godt, men ddstala stiger.
Jeg under over om det er noe jeg kan gjre,
for hjelpe dem som er skjre.
Jeg vil hjelpe dem som ikke har det som meg.
Jeg vil hjelpe dem p livets vei

Nr sola gr ned og mnen str opp,
er det ingenting som sier stopp.
Folk vil fremdeles gjemme seg.
Folk vil fremdeles drepe deg.
I deler av verden har folk det godt,
de lever i fred og har det flott.
Andre steder, i andre land,
kjemper mennesker for f vann.
De kjemper for overleve andre menneskers planer,
stiller sprsml om de vil mte andre dager.
Vil de pne ynene sine i morgen,
og se noe annet enn den store sorgen?

Nr sola gr ned og mnen str opp,
da har jeg det topp.
Jeg smiler og ler her,
og sender en tanke til de som er der.
Jeg sender en tanke om at morgendagen deres blir fin,
og at den en dag vil vre lik min.





Oslo 12. mai - utstillingspning TRANSIT

  • 18.05.2011 - 17:54

Hei og hopp, it's been a while! Mye stress med skole, eksamen str for tur og russetiden er over. Bloggen har vrt nedprioritert, men jeg skal prve skjerpe meg.

Jeg skrev forrige uke at jeg hadde ftt invitasjon til en utstillingspning ved Nobels Fredssenter. Utstillingen heter TRANSIT, og inneholder bilder av flyktninger tatt av fotografen Espen Rasmussen. Bildene dokumenterer hvordan livet som flyktning er. Rasmussen har fokusert p det hverdagslige, og bildene er av sorten man ikke ser s mye av i media.
Flyktningene som er avbildet kommer fra blant annet Afghanistan, DR Kongo, Columbia og Serbia. Hvert land har sitt omrde med bilder og litt fakta fra vedkommene land. Man fr vite hvor mange flyktninger som befinner seg innad i landet (internt fordrevne), og hvor mange fra andre land som befinner seg i dette landet.

Bildene setter inntrykk, og er verdt se. Det er vanskelig beskrive dem. Ett av bildene viser tre barn som er blitt bunnet fast slik at de ikke kan komme seg vekk. Det er mora som har gjort dette for at ikke barna skal dette ut av vinduet/balkongen eller forsvinne p annet vis nr hun er p jobb. Barnevakt har hun ikke rd til, og hun er ndt til jobbe for kunne skaffe mat, klr og hushold for barna sine.

Det finnes over 40 millioner flyktninger globalt sett. Tallet ser ikke ut til synke. Mens enkelte omrder p jord blir tryggere, blir andre mindre trygge. Global oppvarming frer til en stor andel skalte klimaflyktninger, og disse vil komme til stige i rene som kommer. Flyktninger er like aktuelt n som det var for hundre r siden. Det er noe av dette TRANSIT viser, da bildene til Rasmussen blir sammenkoblet med Fritjof Nanson og hans arbeid for verdens flyktninger. I frste del av utstillingen mter man nemlig bilder og fakta rundt Nansens arbeid.

I et eget rom blir en flyktning i Norge presentert. Han lever som skalt papirls - han har ikke ftt innvilget asyl i Norge og kan ikke returnere til hjemlandet sitt. Derfor lever han i Norge, uten rettigheter, mulighet til jobb eller helsetjenester.


Foto: UNHCR


Utstillingen er virkelig verdt f med seg. Den str frem til januar 2012, og er finne p Nobels Fredssenter ved Rdhusplassen i Oslo. Kanskje har du allerede ftt den med deg?

Du kan lese mer om utstillingen her.

Living the life.

  • 11.05.2011 - 10:20





Overraskende og gledelig mail.

  • 09.05.2011 - 09:59

Hei!

Jeg var uten internett hele helga grunnet Landstreffet i Stavanger. Da jeg kom hjem i gr ble det derfor ihugga maillesing. Litt spam, litt reklame, litt random og n overraskende og gledelig mail. Jeg hopp og spratt (mildt sagt) da jeg leste den. Den kom fra Nobels Freddsenter i Oslo, og de hadde lest bloggen min. Vedkommende som sendte meg mail opplevde meg som engasjert, og dette likte h*n. Jeg fikk derfor en invitasjon til komme til dem i Oslo p en utstillingspning, n p torsdag. Utstillingen heter TRANSIT og handler om hvordan det er vre flyktning, fra Nansens tid og frem til i dag.
Jeg anser dette som en ypperlig mulighet til lre noe mer og oppleve noe som jeg kan dele med dere p bloggen etterp. Jeg hper bare at kontaktlreren forstr hvor heldig jeg er som fr denne muligheten, og lar meg f fri fra skolen en dag :)





Hva hadde dere gjort?

Russ 2011

  • 08.05.2011 - 20:48

Helt siden jeg som liten pike fikk hre om russ og russefeiring, har jeg gledet meg kjempemasse. Jeg var til tider livredd for at jeg ikke skulle bli russ - mamma sa at det ikke var alle som ble det - og dette skremte meg: hva om jeg gikk glipp av noe s kjekt?
ra gikk, og russetiden nrmet seg. Av en eller annen merkelig grunn forsvant gleden over russefeiringen, og jeg ble nrmest fast bestemt p ikke bli russ i det hele tatt. Tankene tilbake til barndommen og hvor mye jeg gledet meg da, fikk meg derimot til bestille russebukse, -lue og -lappen. For min barndomsskyld skulle jeg i alle fall vre russ, om ikke gjre s mye utav det.

Jeg var ikke p en eneste kro i forkant av russetiden - jeg hadde ikke lyst. Da vi fikk lov til ta p oss buksene, flte jeg derimot at jeg mtte g p den siste kroa - jomfrukroa. Stemningen var helt fantastisk, og jeg hadde det kjempekjekt. Jeg ble glad for at jeg hadde endt opp med bli russ allikevel.
N har jeg blitt dpt (navnet mitt ble noe s passende som Blogger'n), tatt to knuter (*kremt*, s si ingen) og deltatt p Landstreff (ganske s i siste liten). N ser jeg kjempemasse frem til de siste to ukene som russ.

Om du som meg ikke fler at russefeiring er noe for deg, bli russ allikevel! Russetiden blir som du lar den bli :-) Og man har ikke mer moro en man lager selv. Bare for fre p en ekstra, kan jeg ogs si at russefeiring er en once in a lifetime opportunity - grip den!!!

Bilder fra Landstreffet kommer (kanskje) :)

Bortskjemt ungdom?

  • 05.05.2011 - 13:03

At norsk ungdom er blant de mest bortskjemte av alle ungdommer p jord, er ingen ny ting. Vi har vel egentlig vrt det helt siden nasjonen vr ble rik p olje. Det har derimot bare blitt vrre og vrre. Vi som er ungdommer n nyter godt av det vre foreldre og besteforeldre jobbet hardt for. Vi har rten velferdsgoder, gratis skole, billig kollektivtransport, uendelige rabatter som studenter og mye mye mer. Allikevel klager vi!

De eldre generasjoner (les: vre foreldre og besteforeldre, lrere og kollegaer samt andre voksne vi omgir oss med) rister p hodet av oss. Nr de tror vi har ndd toppen, sjokkerer vi dem med dra streken enda lengre. Vi rydder ikke opp etter oss, klager om vi m hjelpe til rundt huset, klager m hvor liten tid vi har og hvor mye lekser vi har, vi klager nr folk klager p oss.

Mange av oss utnytter privilegiene vi har. P skolen forspler vi ekstra mye, det er jo ikke vi som skal rydde opp allikevel. Dette frustrerer nrmest alle renholdere rundt om p norske ungdoms- og videregende skoler. Kantinestoler og -bord fulle i snus og tyggisklyser, brus p gulvet, halvt oppspist niste, epleskront p bordet, og det som vrre er. En av renholderne p min skole fant en osteskive "krydret" med tre posesnus i kantina, tilgriserne var langt borte og forventet tydeligvis at vaskedama skulle rydde opp etter dem.






Her fra Hnefoss VGS.


Hvor gr egentlig grensa for hvor bortskjemte vi kan vre?

Hvordan utfre hjerte- og lungeredning p voksne (livreddende frstehjelp).

  • 04.05.2011 - 12:38

1) Hva har skjedd? Reagerer pasienten?
- Tenk p din egen sikkerhet fr du undersker pasienten.
- F overblikk!
- Se p!
- Snakke med!
- Ta p!





2) Gi frie luftveier og sjekk om pasienten puster normalt.
- Sjekk bevissthet.
- Gi frie luftveier.
- Sjekk ndedrett i 10 sek.
- Sjekk sirkulasjon.
- Bevisstls, men puster normalt? Legges i sideleie med frie luftveier.





3) Skaff hjelp! Ring 1-1-3
- Ring 1-1-3!
- Behold roen.
- Hvem ringer?
- Hvor ringer du fra?
- Hva har skjedd?





4) Ingen tegn til liv? Start hjerte-lungeredning 30:2!
- Trykk 5-6 cm midt p brystkassen 30 ganger med en takt p ca 100 per minutt.
- Gi frie luftveier og gjr 2 innblsinger.
- Fortsett med 30:2.





Kilde: Rde Kors Frstehjelp

Eksamen med eller uten bok?

  • 03.05.2011 - 17:46

Helt siden jeg fikk hre at man kan ha med seg alle hjelpemidler p eksamen har jeg frydet meg. Helt til jeg faktisk hadde en. f ei oppgave hvor alt du skal skrive str i boka di, er ikke bare bare. Hvordan skal du skrive det om? Hvordan kan du i det hele tatt skrive noe som lreren/sensor tror du kan selv? Alt str jo i boka! Og boka har du jo foran deg, og dette vet lrer/sensor.
For meg er dette et dilemma. Jeg hadde min frste eksamen med bok, skrev og skrev med egne ord, fra egne tanker og alt, brukte boka mest til finne frem til ulike definisjoner. Allikevel ble svaret mitt temmelig likt det som stod i boka, bare plottet ned, forkortet og lagt til rette for oppgaven (boka var jo tross alt kilden til mine kunnskaper!). Jeg visste virkelig hva jeg skulle skrive, s jeg kan ikke ha skrevet feil, og jeg flte - som sagt - at jeg skrev mine egne ord og tanker. Karakteren viste noe annet.
Da jeg i gr skulle ha en ny slik prve (heldagsprve), og vi fikk ha bok og alle mulige hjelpemidler, ble jeg helt demotivert. Alt som skulle skrives i oppgava (bortsett fra n del-oppgave, som var ei drftingsoppgave) stod i boka. Jeg visste knapt hva jeg skulle skrive. Skulle jeg gjre som forrige gang? Det viste seg jo ikke vre vellykket! S satt jeg der, med null tro p meg selv. Gleder meg til resultatet, kan du si!

Det jeg vil frem til er at det i bunn og grunn kanskje ikke alltid er det beste ha med seg hjelpemidler p prver. Hva sier du?

Rain.

  • 03.05.2011 - 15:06

"Take a photograph
It'll be the last
Not a dollar or a crowd could ever keep me here
I don't have a past
I just have a chance
Not a family or honest plea remains to say

Rain, rain, go away
Come again another day
All the world is waiting for the sun

Is it you I want
Or just the notion of
A heart to wrap around so I can find my way around
Safe to say from here
You're getting closer now
We are never sad 'cause we are not allowed to be

Rain, rain, go away
Come again another day
All the world is waiting for the sun
x2

To lay here under you is all that I could ever do
To lay here under you is all
To lay here under you is all that I could ever do
To lay here under you is all...

Rain, rain, go away
Come again another day
All the world is waiting for the sun
x2

All the world is waiting for the sun
All the world is waiting for the sun
"





Osama bin Laden er dd - men er verden trygg?

  • 02.05.2011 - 18:07

Halv seks i dag morges norsk tid, kunne den amerikanske presidenten bekrefte ryktene som hadde florert p Internett ei lita stund: Osama bin Laden var blitt drept. Dette skjedde under en skuddveksling ved oppholdsstedet til bin Laden utenfor byen Islamabad i Pakistan, og ble gjennomfrt av amerikanske styrker i landet. Barack Obama sa i sin tale at oppholdsstedet til bin Laden har vrt kjent siden august 2010, og at de amerikanske styrkene og myndighetene kun har ventet p det rette yeblikket. Sndags kveld skal presidenten ha gitt sitt klarisgnal, og amerikanske styrker gikk til angrep mot bin Ladens palass. Ingen sivile liv gikk tapt, Osama bin Laden ble drept og amerikanske styrker har liket hans. I talen sin ppekte derimot Obama at selv om den fremste terroristen og en av verdens mest etterlyste menn er dd, er det ingen grunn til slappe av. Al-Queda eksisterer fremdeles.

Tankene som kretser rundt i mitt hode er hvordan islamistene i Al-Quaeda kommer til reagere p at amerikanerne n har tatt livet av "deres fremste leder". Blir det en kning i andelen terror? Ble verden egentlig litt farligere n nr bin Laden er vekk?
Det er vel kun tid som kan svare p disse sprsmlene. S vidt jeg har ftt med meg har det ikke dukket opp noe enda, og det er vel forsvidt et godt tegn?

Her er et opptak av talen som Obama holdt hvor han bekreftet at bin Laden var blitt drept:

Tror du verden blir tryggere uten Osama bin Laden?

Obligatorisk frstehjelpskurs?

  • 01.05.2011 - 18:10

I en samtale med venninner p fredag endte vi opp med snakke om hvilke kurs vi har ftt eller skal f i forbindelse med deltidsjobben vi har ved siden av skolen. Ei fikk ranskurs, jeg brannkurs, ei annen sikkerhetskurs. Ingen fikk vi frstehjelpskurs. Jeg begynte lure p hvorfor, full i tanker som jeg er.
Det er ikke lenge siden jeg havnet i en situasjon hvor det kunne vrt ndvendig bruke frstehjelp. Om dette var p jobb, ute p byen eller i familieselskap kan vre det samme - uansett hvor man er kan man havne i en slik situasjon. Hva gjr man da, om man mot formodning er alene og ikke kan frstehjelp?

Innerst inne vet de fleste hva man skal gjre. Legge personen i stabilt sideleie om det er ndvendig, sikre frie luftveier, munn-til-munnmetoden og s videre. Saken er derimot den at usikkerheten er stor. Man har jo ikke blitt kurset i dette, hvordan kan man vite at det man gjr er riktig? Nkkelen er handle uansett, men det er ikke alltid like enkelt. Jeg har selv endt opp med st og se p, og selv om dette er langt over ett r siden plager det meg fremdeles. Hva om jeg bare hadde reagert?

Med et frstehjelpskurs i bakhodet er det strre sjanse for at man forholder seg rolig i situasjonen og at man trr handle - man vet hva man skal gjre og hvordan det skal gjres. Personlig tror jeg menneskeliv kunne blitt spart ved obligatorisk frstehjelpskurs (kanskje i skolen?). Det er noe med sikkerheten i vite at man har lrt hva man skal gjre, dette kan jeg. Da er det mye enklere handle nr ulykken er ute.







Mange uavhengige organisasjoner arrangerer frstehjelpskurs. Rde Kors er n av dem. Sjekk ut www.rodekors.no og finn ut mer om ditt lokallag og om/nr de skal arrangere frstehjelpskurs!

Om du ikke finner et frstehjelpskurs i nrheten i nr fremtid, har Rde Kors' avdelig for frstehjelp ogs laget ei bok hvor man fr en innfring i alle temaene hvor kunnskap om livreddende frstehjelp er viktig. Denne kan man bruke frem til man fr tatt et kurs - som tross alt er det aller aller beste. Boka kan leses om og kjpes her.


Foto: Terje Heiestad / Norsk Luftambulanse


Hva mener du?

hits