ingrid gurine

Trouble Is A Friend.

  • 30.04.2011 - 21:40

Litt om sladder og slikt...

  • 29.04.2011 - 00:21

"Sladder er selvforsvar. Dess mer et menneske sladrer om andre dess mer tror det selv det har å skjule. Sladderen om andre er skruen uten ende. (...) All sladder er sannhet - om den som utsprer den.
(...) Darwin kom og sladret om oss alle, om vår felles barndom, det felles utspring. Det var farlig nok, men gikk an...
"

Utdrag fra boka En flyktning krysser sitt spor av Aksel Sandemose.
Fikk meg til å le litt. Han har noen geniale utsagn denne mannen. Anbefaler alle å lese noe av han - da særlig nevnte bok! Den er fra 1933, men er lett forståelig selv for ungdom i 2011. Den omhandler den mye omtalte Janteloven, så om du ønsker litt mer innblikk i den er dette boka for deg. Vil derimot advare om at Janteloven vil følge deg når du leser denne boka, den vil være i baktankene dine hele tida. Selv finner jeg Janteloven overalt, og det er ikke sjeldent jeg sier "Janteloven lenge leve" nå i disse tider. Just a warning.



Sleep tight.

Et lite ordtak:

  • 28.04.2011 - 19:34

Dream as if you will live forever,
live as if you will die today!





Robert Mugabe og "hans" Zimbabwe.

  • 28.04.2011 - 16:00

Jeg presenterte dere for en FN-rapport tidligere i høst. Den kan leses her, men jeg oppsummerer kort hva rapporten går ut på.
Rapporten omhandler alle verdens land, rangert etter hvor langt de er kommet i såkalt menneskelig utvikling. Den tar for seg data og statistikk innenfor områdene helse, utdanning og inntekt, og landene får "poeng" utifra hvor høyt de skårer - 1 er det beste, 0 er det dårligste. Intet land har derimot 1 ettersom det alltid er rom for utvikling, men mange land er temmelig tett innpå, deriblant Norge som toppet fjorårets liste (årets liste kommer ikke før mot slutten av året).

Man tenker som så at menneskelig utvikling kun kan gå én vei - oppover. Når noen først har fått en viss intekt i et land, skal det vel en del til for å få den til å synke igjen. Vel, én mann har klart å ødelegge hele den menneskelige utviklingen i landet han styrer som en diktator. Robert Mugabe kom til makten i Zimbabwe i 1980, først som statsminister, deretter som president. Ti år etter hans maktovertakelse, begynte "poengsummen" til Zimbabwe innenfor denne rapporten å synke, og den har sunket drastisk spesielt de siste ti årene. Hvordan er det mulig?



(Kilde: UNDPs HDI-rapport 2010)

Dette er mulig på grunn av Mugabe's innstilling på hvem som er fra Zimbabwe og hvem som ikke er det. Han mener nemlig at alle de hvite settlerne som har bosatt seg på farmer og drevet jordbruk i Zimbabwe i mange mange år, ikke har rett på land. De blir kastet ut. Farmene og jorda deres blir gitt til de "ekte" zimbabwerne, som i mange tilfeller ikke har noe erfaring eller kunnskap om gårsbruk. Så feiler avlingene, det ene året etter det andre. Folket sulter, folk blir desperate. Barn blir tatt ut av skolen for å hjelpe foreldrene med å tjene penger. Andelen av befolkningen med utdanning krymper. Helsa blir dårligere grunnet blant annet feil- og underernæring. HDI-en synker. Zimbabwe har nå den laveste HDI-en på verdensbasis (altså ligger nederst på lista).

Verdenssamfunnet står rådløse. Hva skal man gjøre? I politikkboka mi står følgende:

"I Zimbabwe blir menneskerettighetene brutalt undertrykket. (...) Menneskerettighetsaktivister og opposisjonelle politikere blir forfulgt og mishandlet. (...). Samtidig blir leveforholdene i landet stadig verre. Offentlige tjenester som skole og helsevesen lider under korrupsjon, mangel på penger og vanskjøtsel. Inflasjonen er flere hundre prosent i året. Hundretusener av mennesker er blitt kastet ut av hjemmene sine, og myndighetene river husene deres ned. (...) På denne måten er en stor del av befolkningen blitt hjemløse. FN forsøker å komme frem med humanitær hjelp til disse menneskene, men myndighetene ønsker ikke å slippe dem inn. Ifølge president Robert Mugabe er det ingen nød å avhjelpe i Zimbabwe. (...) 'Telt er for arabere', mener han."
Fokus Politikk og menneskerettigheter, Aschehoug

Menneskelig utvikling kan derfor fort gå nedover, like fort som den kan gå oppover. Nå er sjansene små for at nettopp dette skal skje i Norge i dagens samfunn, men man må alikevel verdsette det man har. Hvem vet når det kan bli borte.


(Bildet er en link til en artikkel som omhandler det samme som dette innlegget)


For mer om Zimbabwes HDI, trykk her.

Fra eksamen til terrorbombing.

  • 26.04.2011 - 21:27

Det skal ikke være bare bare å legge en snart ti år gammel gutt! (Han legger seg selv, men liker at vi sier god natt til ham.) Da jeg hadde sagt god natt og skulle til å gå ut, spurte han meg plutselig om hva som kom til å skje om jeg ikke klarte prøven (heldagsprøven) jeg skal ha på fredag (og mandag og onsdag). Jeg sa som så var, at da får jeg en dårlig karakter i faget, og om jeg kommer opp i eksamen i det risikerer jeg stort å stryke. Om så skjer, må jeg ta faget om igjen. Ja, det var greit, han forsto dette, men hva om jeg strøk på denne eksamenen en gang til? Hva skulle jeg så gjøre? Nei, da gir jeg opp og blir bilmekaniker i stedet! Da kom han på i sin lille hjerne at han egentlig ikke visste hva jeg ville bli, så dette måtte han jo spør om. Jeg svarte at jeg ønsket å jobbe på Stortinget, innenfor noe som kalles Utenriksdepartementet. Jo, dette hadde han hørt om - de hadde visst snakket mye om det på Nyhetene. Men hva gjør man egentlig innenfor UD? Jeg sa at jeg ønsket å jobbe på en ambassade, noe som førte med seg at jeg måtte forklare hva en ambassade er og hva man gjør når man jobber på en. Jeg brukte Egypt og opprøret der som eksempel, og av en eller annen grunn førte dette til at han dro en parallell til terrorbombing. Hva er egentlig terror? spurte han. Jeg forklare mens jeg forsikret om at dette ikke kom til å skje i Norge. Man kan aldri vite! sa han da. Jeg betrygget med at vi bor i et trygt land, nå er det leggetid og god natt. En niåring har jammen meg mange spørsmål på lager!





Ellers vil jeg dele en video med dere som ei venninne viste til meg:

Det er lov å drømme.

  • 26.04.2011 - 12:17

Denne bilen skal jeg skaffe meg når jeg en gang blir student i Oslo City. Den skal jeg kruse rundt i storbyen med, nyte livet i og vise frem til alle mine fremtidige venner og uvenner.
Når jeg ikke befinner meg i bilen min, henger jeg mest sannsynlig på Blindern hvor jeg leser for harde livet slik at drømmejobben i Utenriksdepartementet blir min dengang jeg om mangfoldige år er ferdig utdannet.
Er jeg heller ikke der, er jeg kanskje i min store, flotte, hvite, luksuriøse og ikke minst DYRE leilighet på Frogner. Der har jeg alt jeg trenger og ikke trenger - 50" flatskjerm, stooooor sofa, dobbeltseng, fint kjøkken, boblebad og det som verre er.
I middagstider og på kvelden befinner jeg meg på enten en resturant og konsumerer dagens stormåltid eller på en café sammen med gode og hippe venner.
Penger har jeg aldri hørt om.





Barn av regnbuen.

  • 25.04.2011 - 14:10

"En himmel full av stjerner
Blått hav så langt du ser
En jord der blomster gror
Kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve
Hver søster og hver bror
Små barn av regnbuen
Og en frodig jord

Noen tror det ikke nytter
Noen kaster tiden bort med prat
Noen tror visst vi kan leve av
Plast og syntetisk mat

Og noen stjeler fra de unge
Som blir sendt ut for å slåss
Noen stjeler fra de mange
Som kommer etter oss

Men si det til alle barna
Og si det til hver far og mor
'Dette er vår siste sjanse
Til å dele et håp og en jord'

En himmel full av stjerner
Blått hav så langt du ser
En jord der blomster gror
Kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve
Hver søster og hver bror
Små barn av regnbuen
Og en frodig jord"



CARPE DIEM

(Tekst: Lillebjørn Nilsen
Bilde: David Jacobsen (trykk på bildet for kilde))

Luksusliv.

  • 24.04.2011 - 20:52

Tenk, de aller fleste nordmenn har en bil tilgjengelig like utenfor husdøra si. Om en ikke har det eller mangler sjåfør fordi en selv er for ung, finnes det buss, tog og båt som går flere ganger i timen. Har man vært ute på byen eller av andre grunner ikke er i stand til å kjøre selv og/eller finne frem til et busstopp, kan man ringe et nummer og en bil kommer kjørende, plukker deg opp og slipper deg av nærmest på dørkarmen til hjemmet ditt. Tenker man noen ganger over hvor heldig man faktisk er?
I andre deler av verden går folk i flere kilometer hver dag på vei til skole eller jobb, for å hente vann eller føre dyrene på beite. I landsbygda finnes det kanskje én bil (som oftest pickup) som kjører inn til nærmeste by om morgenen fullastet med arbeidssøkende mennesker, for så å returnere igjen på kvelden - like fullastet. Veien fra bygda til byen er sjelden asfaltert, og inneholder mange store hull. En real humpetur, kan man si! Bussene er for det meste privateid, og kjører under prinsippet "Hopp av når du er fremme, jeg taper penger av å stoppe for å slippe deg av". Taxi er for dyrt, en drøm i det fjerne.



Tenk, alle nordmenn trenger kun å bære søpla rett utforbi husdøra si. Der står det nemlig en dunk som jevnlig blir tømt av noen andre enn deg selv. Noen gjør "drittjobben" for deg, du unner deg den luksus det er å bare forbruke, forbruke og forbruke, uten å streve med å kvitte deg med all søppelet forbruket resulterer i. Er du klar over hvor heldig du faktisk er?
Andre mennesker har ikke engang tilgang på halvparten av de forbruksvarene du unner deg til daglig, men søppel oppstår uansett. Det er derimot ingen dunk utenfor husdøra deres som samler opp søppelet for dem, ei heller noen som kommer og tømmer denne dunken med jevne mellomrom! Søppelet hoper seg opp ute på "gata", det er ingen som samler det inn og frakter det til en miljøstasjon - hva er en miljøstasjon?



Føler du deg heldig?

21.apr.2011

  • 21.04.2011 - 22:34

Føler du noen ganger at mye av det du leser på Internett, er veldig seriøst? Og at lett underholdning om kjendiser og kongelige på seher.no ikke tilfredsstiller kravet om underholdning på nett? Da kan jeg tipse deg om følgende side - www.opplysningskontoret.org.

Her er et lite utdrag fra én av deres mange artikler, som du kan finne her:
"FNs utsending til Afghanistan, de Mistura, slo i dag fast at krenkede mennesker ikke kan bebreides om de dreper litt. FN kommer nå krenkedes behov for hevn i møte med den nye FN-styrken UNIKRENK, som skal slå ned på tankeforbrytelser og gi militær støtte til krenkede. ? Gode nyheter, sier nærtakende med skjøre selvbilder og voldelige tendenser verden over."

Falt det i smak? : )

Livet er skjørt.

  • 21.04.2011 - 11:59

Har du noen gang tenkt over hvor lite som skal til for å endre livet ditt totalt til det ugjenkjennelige?
Har du noen gang tenkt over hvor mye et lite valg har å si for hvilken vei livet ditt skal gå?
Har du noen gang tenkt over hva du verdsetter mest her i livet først etter at det er borte?
Har du noen gang tenkt over at det du har i dag, kan være borte i morgen? At livet en dag tar slutt?
Har du noen gang tenkt over faren ved å utsette det du kan gjøre i dag til i morgen? For hva om morgendagen aldri kommer?
Har du noen gang tenkt at ting ikke haster, jeg har god tid, for så å finne ut at muligheten har passert?
Har du noen gang angret på det du har gjort? Eller på det du kanskje ikke gjorde?
Har du noen gang tenkt over at du lever for i dag, ikke for i går eller i morgen?



Jeg ønsker å gripe dagen, vil du gripe den med meg?

Hjernen min er visst i feriemodus allerede.

  • 17.04.2011 - 22:34

En vakker kveld i april kjørte en liten(stor) pike hjem etter å ha vært på bowling med noen venninner. Da hun nærmet seg halvveis bestemte hun seg for å svinge innom "sentrum" for å handle inn rundstykker til niste dagen etter. Dette var lurt, tenkte hun. Kanskje kunne hun også kjøpe seg noe å spise nå, slik at hun holdt seg våken resten av turen?
Hun svingte innom "sentrum". Kjørte de to-tre (pluss minus) kilometrene det var inn, bestemte seg for å handle på Rimi ettersom de hadde best utvalg på nettopp rundstykker. Da hun skulle til å svinge inn, la hun merke til at det ikke var noen biler på parkeringsplassen. Ettersom hun ikke ville være den eneste på butikken (ja, hun tenkte faktisk dette), bestemte hun seg for å heller kjøre de få metrene bort til Kiwi. Det var heller ingen biler utenfor der, men handle skulle hun jo så hun måtte bare bite tenna sammen. Hun fant seg en parkering, slo av tenningen, fant lommeboka, tok av setebeltet, åpnet døra og skulle til å gå ut. Da så hun at gitteret foran inngangsdøra på butikken var nede. Hva er egentlig klokka!? tenkte hun. Er det virkelig så sent? Stenger de tidligere i dag? Hun så seg rundt. Det var da merkelig lite folk rundt her. Da gikk det et lys opp for jenta - det var jo søndag, og da er jo butikkene stengt.


Kanskje hun bør pugge den geologiske tidsskalaen som straff...


Jaja, hun ska i alle fall lese litt nyheter og skole, og håpe på å bli en liten smule smartere (det trengs!).

Afrikansk og albino.

  • 17.04.2011 - 17:02

De fleste man betegner som afrikanske er mørkhudet. En albino er hvit. Helt hvit. Personlig synes jeg kombinasjonen blir noe merkelig, en hvit person med afrikanske trekk. Jeg så nemlig en afrikansk albino da jeg var i Kenya. Lite visste jeg dengang om hvilke fordommer han stod ovenfor og hvor utsatt han var for vold fordi han var albino.
Er man afrikansk og albino sør for Sahara blir man sosialt stigmatisert. Oppførselen mot albinoer varierer fra land til land - i Zimbabwe tror folk at man kan bli kurert for aids ved å ha sex med en albino (noe som fører til at albinoer lett kan bli ofre for voldtekt og dermed bli smittet av HIV) og i Tanzania går det rundt historier om mennesker som spiser lemmene til albinoer for å kurere sykdom.

Albinisme er ikke vedkommendes feil, ei heller dens foreldre. Sykdommen kommer fra en genfeil som er blitt arvet fra foreldrene, men som ikke har vært "aktiv" hos en av dem/dem. Albinoer mangler pigment i øyne, hud og hår, noe som resulterer i røde øyne og kritthvit hud og hår.

Vi fant den afrikanske albinoen vi så i Kenya skummel. Det var bred enighet om at vedkommende hadde passet inn i en skrekkfilm. Vi måtte konsentrere oss hardt for ikke å stirre. Lite visste vi om hvor hardt livet hans måtte være.

I månedens Aftenposten Innsikt kan man lese et lite intervju med en afrikansk albino bosatt i Mosambik. Til tross for afrikanske trekk og hvit hud, ser denne personen temmelig normal ut. Det slo meg at albinoen vi så i Kenya må ha vært "offer" for mer enn "bare" albinisme, for man kan trygt være afrikansk og albino uten å se ut som et monster. Det viser bildene i artikkelen i Aftenposten Innsikt april. Det er derimot et klart faktum at det er et utrolig tøft liv - man blir utstøtt av familie, samfunn og kultur.

"I Tanzania har man i lengre tid sett på albinoer som forbannede. Og nå har 25 albinoer blitt drept og lemlestet siden mars. Ene og alene fordi de ulike kroppsdelene - som ingredienser i magisk brygg - ifølge heksedoktorer kan bringe hell og lykke" - www.albinisme.no





I'm just surviving.

  • 16.04.2011 - 21:50

At livet er som en berg- og dalbane får jeg virkelig erfare til tider. Jeg har svevd på en rosa sky og gått på røde roser til tross for brudd med typen. Jeg har for en gangs skyld i livet mitt klart å fokusere på det positive fremfor det negative. Russebuksa har kommet på, og samholdet i klassen og på trinnet generelt er bedre enn noen gang. Jeg går en spennende tid i møte.
Så skjer det noe, da. Vogna du sitter i når toppen av bakken, og da er det jo bare én vei å gå - nedover. Og det går fort. Det stopper ikke før du når bunnen. Og der er jeg nå. Ikke det at jeg tror du bryr deg - janteloven lenge leve -, jeg skriver dette først og fremst for meg selv. Utrolig hvor mye inspirasjon man kan få av en nedtur! Kanskje jeg finner frem skriveblokka og begynner å skrive låter igjen?

De sier "det er i motbakke det går oppover". Hvor fort oppover det går, sier de ingenting om. Det eneste som er sikkert er at alle nedoverbakker i livets berg- og dalbane går fort. Fryktelig fort. Jeg hadde det helt fantastisk jeg for kun en time siden! Det er så lite som skal til, det er skremmende.

Folk vil bare det beste. Noen ganger er det beste for noen, det verste for noen andre. Slik er det nå. At ikke livene bare kan være synkroniserte - "jeg-er-glad-når-du-er-glad-opplegg". Vel, livet er vel ikke så enkelt, hva vet vel jeg? Har jo "kun" atten års erfaring.

Denne sangen går på repeat inne i hodet mitt nå:

I dag går søknadsfristen for studier ut!

  • 15.04.2011 - 20:47

Klokka 23.59 i kveld går fristen for å velge hvilke studier en ønsker å søke på til høsten, ut. Etter dette kan man fremdeles endre rekkefølge på de valgte studiene (ti til sammen), men man kan ikke tilføre nye studier.
Jeg fullførte nettopp min søknad. Den ble seende slik ut:

  1. Utviklingsstudiet (årsstudium) ved UiA
  2. Utviklingsstudier (bachelor) ved UiA
  3. Internasjonale studier (bachelor) ved UiO
  4. Statsvitenskap (bachelor) ved UiO
  5. Statsvitenskap (bachelor) ved UiA
  6. Statsvitenskap (bachelor) ved UiS
  7. Historie (bachelor) ved UiS
  8. Rettsvitenskap (bachelor) ved UiA
  9. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. klasse ved UiS
  10. Sykepleierutdanning ved UiS


Har du søkt? : )



I dag hadde russen vannkrig. Jeg var pingle på sidelinja, men det var da moro det også (hoho). "Krigen" ble filmet, og kan sees her.

Stemplet.

  • 14.04.2011 - 19:58

Her i Haugesund har russetiden begynt for fullt. Forrige onsdag var det på med buksene, det ble camping utenfor skolen og plutselig farlig å være førsteklassing. Det er derimot litt farlig å være russ også, i alle fall om du er en pingle som meg (haha). Jeg føler meg fryktelig utsatt når jeg går i byen med russebuksa på meg, føler at folk sender stygge blikk og går to skritt lengre vekk i frykt for at jeg skal finne på noe bullshit. Å gå langs veien er heller ikke så kult - alltid noen som skal tute, og hva viss du møter på en "slem" rødruss (jeg er blå)?

I går var jeg med ei venninne i byen. Hun skulle kjøpe kjeledress til lillejenta si på åtte måneder. Jeg kom direkte fra skolen og hadde derfor på meg russebukse. God venninne som jeg er (hehe) trillet jeg velvillig rundt på korga hvor lillejenta satt. GJETT OM MANGE SÅG STYGT PÅ MEG! Russ MED barn - fy fy. Nå var jo ikke dette mitt barn, men tenk på hvor stemplet dem som faktisk ønsker å feire at skolegangen snart er slutt og i tillegg har et lite barn?

Ikke alle russ er slemme. På ræva mi står det "snill russ", men jeg blir stemplet som slem fordi flesteparten av russen oppfører seg tossent. Jeg håper dette kan endre seg, at man faktisk kan bli sett på som positive "forbilder" eller noe slikt når man går i russebukse, i steden for pøbler folk vil ha langt unna seg.


Retard.


To ting du bare MÅ like på Facebook!

  • 11.04.2011 - 21:00

Hoho, jeg godter meg. For noen uker siden var livet trist og grått, men så hendte det noe fantastisk i det politiske livet at alt bare ble en dans på roser igjen! Jeg <3 at FrP mister så mange velgere! Om du føler det samme, må du søke deg frem til følgende to sider på facebook:

- R.I.P. FrP
- Sex og SingelSiv (går om du rett og slett har god humor, også da)

Jeg er forferdet!

Tenk at det har gått ett helt år!

  • 11.04.2011 - 12:31

Denne dagen for ett år siden befant jeg meg i Afrika, nærmere bestemt i hovedstaden i det østafrikanske landet Kenya. Mitt livs beste eventyr (til nå) var i full gang. Jeg hadde for første gang i livet mitt sitt giraffer, sebraer, apekatter og flamingoer i deres naturlige habitat. Jeg hadde gått gatelangs i en slum i to timer. Jeg hadde møtt fantastiske mennesker. Tenk at det har gått ett helt år!



Denne dagen for ett år siden ble tilbragt i Mathareslummen. Vi deltok på en gudstjeneste i en lokal menighet. Å, for noen inntrykk det gav! Voksne og barn som ba som om ingenting annet hjalp, som gråt... Jentene jeg hadde med meg som satt eksemplarisk og deltok. Silvia og Sambria, jeg lurer på hva dere gjør på nå og hvordan det går med dere. Tenk at det har gått ett helt år!



Dagen i morgen for ett år siden var en lykkens dag - vi fikk se en landsby tilrettelagt for tidligere slumbeboere. Her bodde mennesker som tidligere hadde bodd i skur, gått på kloakk og vært omgitt av søppel, i fredelige omgivelser med vakker natur og ikke et eneste hint til søppel. Livene deres hadde begynt. Nå kunne de leve. Vi fikk plante hvert vårt tre. Hvor stort er treet jeg plantet blitt nå? Og hva med han som hjalp meg? Går han fremdeles på skole?



Tenk at det har gått ett helt år! Kenya, jeg savner deg!

My Bucket List

  • 05.04.2011 - 17:09

Såg filmen "The Bucket List" på søndag, og det satte jammen meg i gang tankegangen! Så jeg fant ut at jeg ville sette opp min egen Bucket List : )

Jeg velger å ha dem unummeret, ettersom den ene ikke er viktigere enn den andre.

- Besøke alle verdens kontinenter (inkludert Antarktis)
- Bo og leve sammen med én av de 700 stammene i Papua New-Guinea i minst én uke
- Redde minst ett menneske fra å dø
- Se Angor Wat i Kambodsja
- Drive frivillighetsarbeid i Afghanistan
- Ta en mastergrad ved et universitet
- Hjelpe en venn i nød

Lista er ikke endelig : )

Noe som varmer hjerter.

  • 05.04.2011 - 15:48

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men personlig liker jeg best å støtte veldedighetsprosjekter økonomisk ved å handle ting i en veldedighetsorganisasjons nettbutikk. Ikke fordi jeg føler at pengene jeg gir ikke går til noe om jeg ikke får en gjenstand ut av det (langt i fra!), men fordi jeg da har noe som jeg eier/har gitt bort som i hele sin levetid vil minne meg på folka jeg hjalp da jeg kjøpte den.

Det er ikke ukjent at Japan er i stor krise for tiden. Både jordskjelv OG tsunami (ikke flodbølge! Stor forskjell) i tillegg til forferdelige branner og radioaktiv stråling. Som om ikke én av tinga var mer enn nok!
Vi opplever dette på avstand, kjenner en frykt over jordas og vannets krefter og lurer på om den radioaktive strålingen kommer til å nå oss. Men i Japan sitter japanere - store og små - og opplever dette i dagliglivet sitt. Dette har fått verdenssamfunnet til å reagere. Mange viser stor giverglede - vi vil hjelpe japanerne etter de voldsomme naturkatastrofene de opplevde forrige måned.

Jeg "liker" Redd Barna på facebook, og i dag kunne jeg lese at den japanske kunstneren Kazuhiko Yamada, som er bosatt i Norge, vil selge kunsten sin og gi inntektene til barna som så sårt trenger det i hans hjemland. Dette skjer via Redd Barna.
Bildene er kjempevakre! Du kan kjøpe fargeprint for 300 kr eller originalene til 3000 kr. Pengene går til Japans barn.

Du kan lese mer om hvorfor Yamada gjør dette her, og du kan se bildene her.





Visste du at...

  • 04.04.2011 - 09:05

...under krigen mellom Hamas og Israel vinteren 08-09, døde mellom 1200-1300 palestinere og 5100 ble såret? Tapene på israelsk side var 13 drept og 80 skadet...


Foto: Reuters


Kilde: Aftenposten.no

Rev som kjæledyr?

  • 03.04.2011 - 19:16

Har du noen gang fundert over hvorfor noen dyrearter er tamme og trygge på oss mennesker, mens andre så å si er det stikk motsatte? Hvorfor hesten er tam, mens dens nære slektning zebraen ikke er det?
Vel, det har egentlig ikke jeg heller, men i månedens utgave av National Geographic Magasinet tar de opp disse spørsmålene. Forskere har visst i årevis fundert over dette for oss, og kommet frem til at det et spesielt gen som gjør at enkelte dyrearter er villig til å temmes (og deretter føde tamme unger), mens andre ikke er det.

Et forskerteam i Russland har brukt rever for å komme frem til dette. De har tatt over for naturen, og valgt ut de mest menneskefortrolige revene siden femtitallet, og på denne måten avlet frem rever som oppfører seg som hunder. Disse revene har også blitt solgt til familier som kjæledyr.


Foto: Vincent J. Musi / National Geographic


Joda, vel og bra det, men for å kunne forske på det de gjør, måtte de også avle frem den rake motsetningen - nemlig aggressive rever. Rever som etter en rekke generasjoner er mer aggressive og fiendtlige innstilt en vanlige ville rever er.

Hva synes dere om dette? Er det verdt det?
Vil også nevne at det er brukt andre dyr i forskningen også, som rotter, men jeg valgte å fokusere på revene.

Dere kan lese artikkelen på nettet her (NB: engelsk versjon)

hits