ingrid gurine

G og kok hodet ditt!

  • 30.04.2010 - 16:10

Hvorfor banner man egentlig?
Litt merkelig sprsml kanskje, men har du noen gang tenkt over det? Jeg personlig har aldri reflektert over hvorfor vi bruker slike ord, og hvor ordene har sitt opphav.
P tirsdag hadde vi derimot en liten samtale omkring temaet banning i spansktimen. Jeg gr i en spanskklasse hvor godt over halvparten ikke interesserer seg for lre spansk. Dette frustrerer nok spansklreren vr, fordi noen ganger kommer hun med enkelte utbrudd. Hun sier ikke alltid ordene direkte ut, men vi skjnner jo hva hun nsker si... Hun har nok lagt merke til at mange av oss synes det er fascinerende, og ofte spr om hun kan si noen spanske banneord til oss.
P tirsdag tok hun da alts temaet opp, p grunnlag av interessen vi har vist for temaet. Jeg m bare si at hun ikke ramset opp en rekke banneord! Hun er jo tross alt lrer, og en veldig sprkinteressert lrer (hun kaller seg selv for en sprknerd). Hun fortalte oss bakgrunnen til hvordan ulike banneord har oppsttt, og dette fant jeg veldig interessant. Jeg hadde jo, som nevnt ovenfor, aldri reflektert over hvorfor vi bruker banneord.



Opphavet til banneord varierer fra kultur til kultur, alt etter hva som er tabu i den enkelte kulturen. I Norge har de fleste banneordene opphav i gudstro. Mange av banneordene henviser til ulike steder, ting og/eller personer fra kristendommen. Som for eksempel faen (fanden), satan, helvete og herregud. Sistnevnte er et ord som folk flest ikke anser som et banneord lengre, men spansklreren fortalte at da hun gikk p barneskolen var dette et av de styggeste ordene man kunne finne p si.
Etter ha ftt vite hva som er opphavet til banning, forstr jeg bedre mormor nr hun fr helt kav nr jeg sier fader. Mormor synes nemlig dette er det styggeste banneordet man kan si, og kanskje var det det for noen tir siden?

I andre kulturer, har banneordene opphav i andre tabu temaer, slik som kroppslige ekskrementer (shit), incest (motherfucker) og sex (fuck you). Banneordene som har opphav fra disse omrdene, er veldig vanlig i blant annet England og latinske land. I tillegg er det i disse landene veldig populrt henvise til noen sin mor. Da p en noe nedlatende mte, som i hijo de puta (horesnn).


Det som jeg fant aller mest interessant, var at enkelte kulturer finner ting som er helt vanlige i d
en vestlige kulturen, som tabu. Et eksempel er Maoriene p New Zealand. Dette er en etnisk gruppe som finner hode tabu. Det verste banneordet man kan si p deres sprk - maorisk - er "G OG KOK HODET DITT".
Vi lo godt da...



Jeg sitter her noe rd i fjeset etter ha skrevet dette innlegget, men jeg fant temaet s interessant at det var verdt skrive et innlegg om det. Hper dere likte det, og fra n av fr et annet syn p banning!




Blablablablabla

  • 30.04.2010 - 15:40
De to siste dagene har bde vrt chill og stressende; jeg har hatt fri fra skolen og har kunnet sove lenge. Samtidig har jeg strevet p med matematikk, ettersom jeg skal ha heldagsprve i det p tirsdag (se innlegget fra i gr som jeg skrev i full frustrasjon!). I dag gikk det derimot ganske OK, fikk til sannsynlighetsregning og hele pakka, men s kom jeg til venndiagram - noe jeg har glemt helt ut fra i fjor! Jeed...

I alle fall, nr klokka blir fem i dag er det HELG. Da kommer verdens beste gutt, og matteboka skal bli gjemt bort : D

I morgen er det den store dagen for lillebroren min. Da str han nemlig som konfirmant. Han ser vel helst frem til bli ferdig med alt styret, tenker jeg. Selskap er ikke helt hans greie - liker best sitte oppe p rommet og gro x-box (som de fleste andre p den alderen?).
For min del, innebrer dagen prate med slekt som man sjelden ser og selflgelig teste ut bunaden fr 17.mai. Jeg har visst vokst siden i fjor, for vi str overfor et skjorteproblem. Skjorta mi er nemlig for liten i halsen, s det er ikke mulig f festet sljene. Haha! Da er det bra at de fleste venninnene mine har samme type bunad, slik at jeg kan lne en.
(Takk, Ida!)
Jeg putter inn et snart to r gammelt bilde av meg hvor jeg har p meg bunaden : ) Det er forvrig en sunnhordlandsbunad, hvis du skulle lure p det...


Og bare for sette prikken p i'en:
Jeg hrer p et album som heter The Pop Heroes p Spotify, og jeg er en jente som HATER pop! Matte gjr virkelig noe med meg... Flaut innrmme, men ja; dagens pop er kanskje ikke s ille?... Fengende er det i alle fall ;P

AUCH!

!#/&?!&#!!@&/"?!%!

  • 28.04.2010 - 21:34
Skoleret gr mot slutten, og et klart og tydelig bevis p det er de forbanna heldagsprvene! Jeg burde ikke klage, jeg har to heldagsprver mindre enn de fleste, men nr jeg n sitter her og ver til den siste og desidert VERSTE klarer jeg ikke la vre ynke meg.
JEG HATER MATTE!



Alts... jeg forstr meg rett og slett ikke p det. Hva f*** er 10 i det heksadesimale tallsystemet i titallssystemet? Hrt om vise eksempler i boka!? Argh!
rten tallsystemer er ikke det eneste som plager meg... Siden jeg frste gang arbeidet med sannsynlighetsregning, har jeg vrt ddsforvirret. Kan man regne ut sannsynligheten for hvilket ye terningen viser? Ja, ok da, men jeg bryr meg ikke!

N skal jeg drite meg selv litt ut her... Jeg fatter nemlig ikke deling! Og da er det ikke snakk om innviklede delestykker med bde algebra og brk, men enkle, ordinre delestykker. Jeg aner ikke hvordan jeg skal regne ut 86:4 uten bruke kalkulator!

Jeg tror jeg dr! Tirsdag er det heldagsprve, og jeg fr ikke til basis matematikk engang. Er det merkelig jeg har den letteste matten?


Dette kan jeg bare drmme om!

Mandag 12.04: Jamii Bora & Kaputei

  • 27.04.2010 - 11:45
Dag 6:




Jamii Bora - som betyr Bedre familie - ble startet av svenske Ingrid Munro og femti gatetiggere i 1999. Historien startet derimot lenge fr. Munro hadde jobbet i Kenya sammen med sin mann, og her hadde hun engasjert seg i hjelpe kvinner til komme seg ut av tiggerstadiet og slummen. I 1998 orket hun derimot ikke mer, hun var gammel og ville pensjonere seg. Dette fikk hun ikke lov til av kvinnene hun hadde hjulpet, de sa at hun ikke kunne forlate dem n. Det ente med at Munro sa at hvis kvinnene klarte vise henne at de kunne spare, skulle hun lne dem det dobbelte og samtidige hjelpe dem videre. Kvinnene besto utfordringen; de sparte 8000 kenyanske shilling, noe som tilsvarer like over 650 norske kroner. Munro mtte holde lftet sitt, og bladde opp 16000 kenyanske shilling. Slik begynte historien til Jamii Bora. N har selskapet derimot blitt en bank, men prinsippet er fremdeles det samme; hvis oss at du kan spare, og vi vil lne deg det dobbelte.



Viser man at man er en trofast kunde som har tatt opp en rekke ln over et par r, og samtidig betalt alt tilbake, kan man til slutt ta opp et husln. Da kan man kjpe et hus i Jamii Bora?s nybygde landsby, Kaputei, og p den mten komme seg ut av slummen.


Kaputei skal romme 10000 mennesker i 2000 hus nr den er helt ferdig. Innbyggerne produserer alle materialene til husbyggingen selv, og planlegger drive med eksport etter ferdig husbygging.

Til n finnes det ikke et eneste hint til sppel i nabolaget, og alt vannet blir resirkulert. Innbyggerne kan drive med sin egen forretning i landsbyen, og mlet er at man kan finne alt man trenger her. Det er planlagt et eget nringsomrde og industriomrde, to kirker skal bli bygget og skolebygg for bde barne- og ungdomstrinn er p plass.


Husene er laget av betong, og alle inneholder toalett, kjkken og to soverom. I tillegg har man en stue hvor man kan oppholde seg. Alle husene har en tilhrende hage hvor de kan s korn, blomster og lignende.

 

 

Alle beskende til Kaputei skal plante hvert sitt tre. Her er det jeg plantet, sammen med en av innbyggerne; Max



Lyst dra p en annerledes reise?

  • 26.04.2010 - 20:37
Klikk deg inn p
www.uspesifisert.no


Dette er noe jeg anbef
aler - p det sterkeste - alle til gjre!




Sndag 11.04: Gudstjeneste i Mathare

  • 26.04.2010 - 12:12
Dag 5:

En gudstjeneste i Afrika - og da kanskje spesielt i omrder som er lite preget av vestlig kultur - er svrt forskjellig fra gudstjenester i Norge. Ikke bare p grunn av hvilken type kristendom man tilhrer, men ogs p grunn av kultur. Den afrikanske kulturen er mye mer preget av sang, musikk og dans enn det den norske er. Under en gudstjeneste i Norge er det stor fare for at en kan falle i svn. Dette er ikke tilfellet i Afrika - hvor det hele tiden er liv og rre under gudstjenestene.
Gudstjenesten vi deltok p foregikk i en menighet i Mathareslummen. Kirkebygget var helt annerledes enn de norske kirkebyggene, som ofte rager over resten av byggene og skiller seg ut. Her var derimot kirkebygget et skur, p lik linje med husene rundt. Forskjellen var at kirkebygget var strre enn husene, noe som egentlig er ganske logisk og ikke trenger noen nrmere forklaring.

Jeg har ikke noen bilder fra gudstjenesten ettersom det ikke smmer seg ta bilde av folk i en s alvorlig stund. For en gudstjeneste er en dnn alvorlig stund for folka i slummen. Her slipper de alt ls- alt. Grt og bnn setter et sterkt preg p gudstjenestene.

Med meg p gudstjenesten hadde jeg to ste, sm jenter som jeg fikk god kontakt med. De het Silvia (9 r) og Sambria (8 r).

Silvia er jenta til venstre, Sambria til hyre. Sistnevnte var ei jente med skikkelig ben i nesa. Hun tillot ikke at noen tullet med henne, og hun passet nye p at alle gjorde slik hun mente var rett. Hvis ikke, kjeftet hun p dem og slo.
Jeg ble sjokkert frste gangen jeg s hun ettersom hun oppfrte seg p den mten, men etter ha vrt med henne litt forsto jeg at hun var en ganske rolig og kjrlig jente. Hun var bare oppmerksomhetssyk, og ville hele tiden vre i sentrum.

Silvia var en mye mer rolig jente, litt beskjeden og tilbaketrukket. Jentene gikk i samme klasse og var venninner. De gikk begge to p skole i kirkebygget hvor vi var p gudstjeneste, og viste meg ivrig klasserommet deres.

I tillegg til skole, var det ogs en slags form for barnehage i kirkebygget. Kirken tok seg av barn som ikke gikk p skolen, slik at mdrene kunne dra og se etter arbeid. Supert!

Silvia og Sambria var som nevnt med meg p gudstjenesten. Litt fremfor oss var det ei dame som grt og grt hele tiden. Jentene hvisket seg i mellom, s bort p kvinnen og pekte forsiktig. Kjente de henne? Syntes de synd p henne?
Jeg spurte hva de tenkte p, men jeg hrte ikke hva de svarte ettersom dette var midt under en av mange salmer som ble sunget og spilt under gudstjenesten.
Under en av salmene snudde Sambria seg mot veggen, og ba.

Lrdag 10.04: SAFARI!

  • 23.04.2010 - 08:46
Dag 4:

Avgang: 06.30
Destinasjon: Lake Nakuru National Park
rsak: Safari



Dette var en helt ny opplevelse for meg og de fleste andre. En ting er se bilder fra en safari, en annen ting er faktisk oppleve det selv. Humpingen, spenningen, luktene, dyrene. Fantastisk!

Lake Nakuru er en av mange innsjer i st-Afrika. Den ligger i en stor dal - Rift Valley - som er et helt unikt omrde som strekker seg fra Rdehavet (ved Saudi-Arabia) til Malawisjen (ved Malawi). Her er jordskjorpa svrt tynn, og den fortsetter bli tynnere. Til slutt vil vann sige opp, og st-Afrika vil bli "et eget kontinent" (slik som Madagaskar allerede har blitt).
I Rift Valley kan man se flytende lava, vulkanske fjell (bde aktive og utddde), geysirer og mye annet. Grunnet mangel p saltvann, er en av innsjene i omrdet helt rd/oransje. Innsjen heter Lake Natron.



Under safarien s vi mange dyr, og jeg tror det blir mer spennende se bilder enn at jeg forklarer. Dette blir derfor et innlegg med mange bilder : ) ENJOY!

















I tillegg s vi mange andre hjortedyr, fugler og flere av de dyrene jeg har vist bilde av.

Earth Day: Give Earth A Hand (Greenpeace)

  • 22.04.2010 - 20:23

Sjokkerende fakta om menneskehandel/moderne slaveri

  • 22.04.2010 - 18:56
1. Det er flere slaver n enn noen annen gang i menneskets historie.
2. Verdien til en slave har minket.
3. Det finnes fremdeles slaveri i USA.
4. Slaveri kan vre skjult under mange navn for skjerme det fra samfunnet.
5. Den minst kjente metoden for slavehold er den som er mest brukt (bonded labor, se innlegget Hva tror du menneskehandel er?)
6. Menneskehandel har nylig blitt beskrevet som "den raskest voksende konomiske virksomheten i verden"
7. For kjpe fri alle bundede arbeidere i verden, mtte hver familie ha punget ut med s lite som $40.
8. Organisasjonen Free The Slaves tror det er mulig f bukt med slaveri innen tjuefem r.
9. Mange slaveproduserte goder kan komme inn i ditt hjem uten at du er klar over det (se innlegget Noen m lide fordi jeg er en sjokoladeelsker)




Vil du vite mer?
Lysbilde 9 .O {font-size:149%;}

Fredag 09.april: Karen

  • 22.04.2010 - 13:53
Dag 3:
Karen er et bedre strk srvest i Nairobi. Her bodde en dansk forfatter ved navn Karen Blixen i sytten r p begynnelsen av 1900-tallet. Sammen med sin mann styrte hun en kaffifarm, og Blixen fikk rykte p seg for behandle afrikanerne med respekt. Hun ble godt likt, men skal selv ha hatt det veldig vanskelig. I 1937 publiserte hun boka Out Of Africa, som handlet om minnene fra oppholdet i Kenya.



I dag er hjemmet til Karen Blixen et museum. Det koster 800 KSH komme inn, og ikke alle i gruppa var villige til betale denne summen. Jeg var en av dem, s jeg kan dessve
rre ikke skrive noe om hvordan hjemmet til Blixen var, men jeg legger ut noen bilder jeg har funnet p nettet;






Som sagt, s er Karen et bedre og rolig strk 10 km srves for sentrum av Nairobi. Kontrastene til husene i slummen er stor, og det var litt merkelig se. Jeg vet ikke om jeg hadde flt meg s tilfreds om jeg hadde bodd i Karen (eller andre bedre strk) nr jeg visste at over halvparten av de andre som bor i samme by, bor i slumomrder.



< Karen




















< Mathareslummen
















Etter ha sitt hjemmet til Karen Blixen, dro vi videre til en keramikkfabrikk i samme omrde. Den het Kazuri, og her arbeidet for det meste enslige kvinner. I tillegg til f relativt godt betalt i forhold til andre lignende jobber i Kenya, fikk kvinnene og deres familier ogs et bra helsetilbud. Mange av kvinnene led av HIV/AIDS, og via dette helsetilbudet fikk de gratis behandling.
Ordet kazuri betyr liten og vakker p swahilisk, og fabrikken - som startet opp i 1975 - produserer alle typer perler og keramikk.
Fabrikken rommer i dag over 400 kvinner, og produsererover fem millioner perler hvert r. Kazuri er ogs medlem i World Fair Trade Organization.
Her er noen bilder fra fabrikken;








Det finnes Kazuributikker overalt i Nairobi, og perlene og keramikken var rett og slett nydelig. Mange av oss gikk mildt sagt berserk inne p butikken. Selv kjpte jeg meg kun et par redobber, men hadde det ikke vrt for redselen for at noe skulle bli delagt i kofferten p reisen hjem, hadde jeg nok kjpt meg noe keramikk.






Etter at vi hadde shoppet oss blakke, reiste vi videre til et giraffsenter. Her s mange av oss giraffer for frste gang, og det var ganske morsomt. Giraffer er noen snle dyr, med sine tynne bein og lange hals.
P dette giraffsenteret fikk vi lov til mate giraffene! Det er noe av det ekleste jeg har gjort... Girafftunger er vte og ubehagelige.




- Ingrid Gurine Nilsen

Torsdag 08.04: Mathareslummen

  • 20.04.2010 - 20:27
Dag 3:

Denne dagen dro vi til Mathareslummen. Dette er en av mange slummer i utkanten av Nairobi. Her bor det ca. 700 000 mennesker, og den er dessverre ikke den strste...

MYSA - hvor M'en str for Mathare - har satt opp fire biblioteker i slummen. Vi beskte den ene - i Eastleigh - og her fikk vi et foredrag om MYSA's arbeid med bibliotekene og utdanning av barn og unge i slummen. Foredraget ble holdt p norsk (!) av en 100 % kenyaner. Han hadde vrt i Norge, lrt seg norsk og vedlikehold det. Han var kjempeflink! Det var ikke bare han som snakket norsk der nede, men ogs en rekke andre. Vi mtte vre forsiktige med hva vi sa, ettersom det kunne vre folk som forsto oss. Ved MYSA biblioteket hadde de ogs startet opp med norskundervisning, og de hadde en rekke bker p norsk. Imponerende!

Vi ble fortalt at grunnen til at MYSA startet opp med disse bibliotekene, er fordi i hjemmene til familiene som bor i slummen er det ikke plass til studere. Skoleelevene har ikke sitt eget rom, eller et annet rom hvor de kan sitte seg ned i fred og ro og lese og/eller studere. Her kommer MYSA biblioteket inn i bildet. Dette er et tilbud til barn og unge - medlemmer eller ikke-medlemmer av MYSA - som nsker en god og fredelig plass hvor de kan gjre skolearbeid eller lese for hyggens skyld. Husker jeg riktig, er det mellom 100 og 150 barn og unge som besker biblioteket i Eastleigh daglig.
Her fantes det mange bker, p bde swahilisk, engelsk og norsk (kanskje andre sprk ogs?), og det fantes sitteplasser hvor man kunne sitte seg ned med en god bok. I tillegg fantes det studierom hvor man kunne sitte dersom man nsket studere. Jeg snakket med en gutt der inne som satt og arbeidet med kjemi. Jeg spurte om jeg kunne f ta et bilde av ham, ettersom jeg syntes det kunne vre til inspirasjon for mange late studenter i Norge som ikke gidder arbeide mer enn de m;


I tillegg ble jeg veldig fascinert av en liten jente som satt og skreiv i det rommet hvor vi fikk foredraget. Til tross for at vi snakket, lo og helt sikkert forstyrret henne, lot hun ikke det merke p seg. Hun satt hele tiden stille og rolig p stolen, og arbeidet med sitt.



Etter at vi hadde ftt en innfring i hva MYSA biblioteket er for noe, delte vi oss opp i to grupper og dro p besk til et hjem i slummen. Vi var nok noe spente, ikke mange av oss hadde ftt et s virkelignrt inntrykk av hvordan folk lever i slummen. Min gruppe beskte et hjem hvor det bodde seks unger og to (eller en) foreldre. Den ene dattera i huset viste oss. Huset var plassert ikke s langt ned i slummen, og var et ganske bra hus til slumhus vre (desto lengre ned i slummen, desto verre hus).

Huset var av betong, og hadde to rom; et med kjkken, inngang og seng, og et med sitteplasser og senger.
I sistnevnte rom - som du kan se litt av p bildet til hyre - fantes alt fra klesstativ til fjernsyn. Den unge kvinnen som viste oss hjemmet sitt, hadde bde mobiltelefon og iPod.
Sko hadde de under den ene sengen, og her opphold de sikkert andre ting ogs. Det er nok om gjre utnytte plassen best mulig, og ha s god orden man kan ha. Husene er ganske sm i forhold til vre. Hele huset deres er ca like stort som soverommet mitt!
Allikevel s vet de hvordan de skal ha det best mulig med det de har : )


Etter at vi hadde vrt p hjemmebesk, gikk ferden videre nedover slummen. Hvor enn vi gikk var det unger som ropte howau (how are you) og som kom springenes bort til oss og sa high five. De elsket bli tatt bilde av, og syntes det var kjempemorsomt se bilder av seg selv. Mange av dem ville holde oss i handa, og g et stykke sammen med oss.
Det var spesielt n unge som gjorde inntrykk p meg; ikke fordi det var noe spesielt ved henne i den forstand, men hun var rett og slett HERLIG. Jeg kaller henne for avokado-ungen ettersom hun hadde en bit avokado i handa som hun hele tiden spiste p. Jenta var sikkert ikke mer enn fem r gammel, men kom springende bort til meg med handa utstrakt mens hun skrek; HIGH FIVE!
Sklart blir man sjarmert av noe snt...




Vi trengte ikke be henne om geipe tunge; tok vi frem kameraet foran henne, tok hun tunga ut.

Turen gjennom slummen tok lang tid, lengre tid enn vi fleste hadde trodd. Det var denne dagen mange av oss ble kraftig solbrent - jeg intet unntak. Fremdeles har jeg rde skuldre!

Vi gikk til en skole nede i slummen som hadde ca. 300 elever. Her ble vi mtt av Ja, vi elsker og Alle Fugler, et resultat av besket til noen norske studenter.






Skolebygget var lite og trangt, og jeg - med min klaustrofobi - hadde problemer med vre der inne. Solsteiken sto inn i den trange gangen, og lufta var tett. I tillegg drev de kokte mat der inne, som frte til ekstra oppvarming av bygget. Mange unger fordelt p lite rom hjalp heller ikke p lufta. Det var det som var negativt med denne skolen, men s klart; skole er bra og ndvendig, og hva vet vel jeg; kanskje det bare var jeg som syntes at lufta var tung?

Etterp ble vi vist vei til et nyoppusset bygg som skulle bli brukt som vaksinasjonssenter. Der var det et rom for barn og et rom for voksne. De ventet p f medisiner, s var de klare til sette i gang. Dette er et kjempebra tiltak som jeg hper kommer til fungere!
Et annet bra tiltak de holdt p med i Mathareslummen, var bygging av toaletter. Det er nemlig ikke en selvflge at det flger toalett med huset nr du bosetter deg i slummen...

Vi gikk p sppel og kloakk. Det luktet spesielt. Husene var skjul. Enkelte var til og med hotell! Det var slik som man ser p tv, men det var noe helt annet se det i virkeligheten. Alle sansene fikk oppleve flelsen, ikke bare synet. Jeg fikk bde se, hre og lukte en slum. Slikt setter spor.






Dette var en lang dag med mange inntrykk som jeg kommer til huske resten av mitt liv.

Btw; noen av bildene er Irene sine

- Ingrid Gurine Nilsen

Onsdag 07. april: MYSA og Mathare United

  • 19.04.2010 - 18:53
Dag 2:

Dette var den frste dagen vi kunne se og oppleve Kenya ettersom det var mrkt da vi ankom dagen fr. Vi dro fra gjestehuset kvart over ni, og satte kursen mot Nairobi Children Court. Denne retten er den eneste barnevennlige i hele landet. Her m barn og unge under atten r mte opp av mange forskjellige grunner, blant annet:
- de har rmt hjemmefra
- de er hjemlse og/eller foreldrelse
- de har begtt tyveri
- de har gjort hrverk, utfrt vold og lignende

Vi fikk ikke muligheten til vre vitner i selve rettsaken, men vi fikk vre utenfor og f et lite innblikk i hva dette var for noe. MYSA - Mathare Youth Sports Association, som du kan lese mer om nedenfor - har et matvareprogram som de praktiserer ved denne barnerettsalen. Vi fikk vre med p smre doble hvite og grove skiver med smr. Disse gav vi senere til ungene som satt og ventet i to celler ved siden av rettsalen; n celle for de minste og n for de eldre. Det var et veldig sterk yeblikk for mange av oss, spesielt se hvor sm noen av ungene var. En av dem l p gulvet. Vedkommende manglet litt av ett eller begge bena...

Ungene som ble stilt for retten ved Nairobi Children Court er vanligvis unger som blir funnet vandrende p gata alene, og etter rettsaken - som er en mte forene barn med foreldrene p - blir barna sendt hjem med foreldrene. Dette er i alle fall praksisen vi ble fortalt ble gjennomfrt.

-------------------------------------------------------

Videre gikk veien til MYSA's hovedkvarter. Her fikk vi innfring i hva MYSA er og str for, samt vi fikk en omvisning p omrdet deres.
MYSA er en selvhjelpsorganisasjon for barn og unge i Mathareslummen. De vektlegger idrett og kultur, og de er spesielt engasjert i fotball.
Organisasjonen ble startet i 1987 av Bob Munroe og noen ungdommer fra Mathareslummen.

Et av Kenya's beste fotballag - Mathare United - er representert av MYSA. Vi var p en fotballkamp mellom Mathare United og AFC Leopards. Etter ha presset oss gjennom en trang folkemengde (som mildt sagt skremte LIVSKITEN av meg. Ikke fordi de var skremmende, men fordi det var MANGE og TRANGT) kom vi inn p stadion; Nyaya. Den var diger, og kunne romme 30 000 mennesker.

Under kampen fikk vi "god kontakt" med noen unger som gikk rundt og solgte peantter. De samarbeidet med faren sin, og det var tydelig at det ikke var frste gangen de var p jobb. De visste akkurat hvilke blikk de skulle sende oss for at vi skulle f lyst til kjpe av akkurat dem.
..og vi bet p. S klart, ungene var jo kjempeherlige! Vi kjpte sikkert to pakker peantter (de var pakket inn i papir som de mest sannsynlig hadde til overs hjemme) hver for 5 shilling; noe som tilsvarer ca. 50 norske re.


--------------------------------------------------------------------

N er det noe gale som har hendt, og jeg fr ikke lastet opp flere bilder.... "/ Jeg ville gjerne ha et illustrasjonsfoto av barneretten. Det ble ikke tatt s mange bilder der ettersom dette var frste plassen vi beskte, og vi var noe overveldet. Fr jeg tak i et bilde, kan jeg legge det ut senere : )


- Ingrid Gurine Nilsen

Tirsdag 06. april: Reisen ned og frste mte med Kenya

  • 17.04.2010 - 12:12
Dag 1:
Som jeg nevnte, gikk flyet mitt 06.45. Jeg var p plass p flyplassen litt fr fem. Her mtte jeg de andre jeg skulle reise med fra Sola; Anna, Gjertrud og Hanne fra Kopervik vgs samt lreren Harry, og Irene fra Vardafjell vgs samt lreren Rune.
Vi fikk sjekket inn og gikk gjennom sikkerhetskontrollen uten problemer. Flyselskapet vi reiste med var nederlandske KLM. Ombord i flyet viste det seg at bak oss satt ei dame som ogs skulle vre med i reiseflget vrt; en trofast donor til Strmmestiftelsen, Linda.

Flyturen fra Sola til Amsterdam tok bare 1.5 timer. Ved gaten til flyet videre til Nairobi, mtte vi de andre i reiseflget vrt; Ina og Kristin fra Ringsaker vgs, og Erik Wessmann, ansatt i Strmmestilftelsen og leder for turen. Jeg og Irene ble ganske overrasket da vi s han for frste gang. Vi hadde vrt i kontakt med ham via e-mail fr reisen, og sett for oss en gammel mann med grtt hr og skjegg. Det viste seg derimot vre en mann i trettirene..

Etter noe venting gikk vi ombord p flyet til Nairobi; et toetasjers fly! Jeg har alltid hatt lyst til reise med et snt fly, og n fikk jeg endelig muligheten : )

Turen tok mellom syv og tte timer. Jeg og Irene fristet veldig med tanken p g opp i andre etasje p flyet, men feigheten fikk oss til la vre ..
Nesten under hele turen fulgte vi med p hvor vi var. Vi var nemlig veldig spent p f se rken.
Etter noen timer kom rkenen - det var stor stas i begynnelsen; ingen av oss hadde jo sitt rken fr!
Timene gikk, og rkenen vedvarte. Til slutt ble vi bokstaveligtalt drittlei av se rken, og lengtet etter noe annet. Jeed...
Midt ute p rkenen var det noen runde konstruksjoner som vi ikke helt visste hva var. Vi tenkte p om det kunne vre solcellepaneler? Vet du hva det kan vre?


Det var mange av dem, og de fantes flere steder midt ute i rkenen. De dukket opp etter en god stund med rken, og forsvant da det fremdeles var en god del rken igjen.

-----------------------------------------------------

Trtte og slitne, men ogs veldig spente, landet vi p flyplassen i Nairobi. P flyet hadde vi ftt utdelt noen informasjonsark som vi mtte fylle ut for f lov til komme inn i Kenya - og de andre st-afrikanske landene for vrig. P disse arkene mtte vi skrive informasjon om fdested, nasjonalitet og bosted, samt informasjon om passet. Vi mtte skrive hvorfor vi skulle til Kenya, og vi mtte krysse av for om vi hadde ting som mat og alkohol i koffertene vre. Det fltes litt merkelig fylle ut slike brosjyrer, ettersom vi ikke helt forsto hva de skulle med all den informasjonen.
P flyplassen ble vi mtt av sjfrene Dennis og Dowdi (?) - som fulgte oss gjennom hele oppholdet. Det var mrkt da vi kom, s vi fikk ikke se s mye av Nairobi, men jeg fikk med meg at det var mangel p gatelys langs veiene!

Etter en kort kjretur - ca. 30 minutt - kom vi frem til ACK guest house hvor vi skulle bo. Jeg havnet p rom sammen med Irene, og vi likte rommet s si med en gang;



Vi sg ingen dyr p rommet vrt i lpet av oppholdet : D Ikke engang en firfirsle, som vi fikk beskjed om var helt vanlig se inne p rommene. JIPPI! Vi kunne sove trygt og godt med andre ord, og ettersom dagen hadde vrt lang med mye reising og lite soving kvelden i forveien, sovnet vi ganske fort med en gang vi hadde spist og hatt et lite mte.

Hakuna Matata

  • 16.04.2010 - 18:19
Heiheiheiheihei!
N har jeg kommet hjem fra Kenya! Trtt og sliten etter en reise med mye program og mange inntrykk. De neste dagene vil jeg legge ut innlegg fra de ulike dagene p turen, s stikk innom daglig dersom du nsker vite hva jeg s og hva jeg gjorde p turen, samt hvordan jeg syntes turen var : )

N har jeg pakket ut kofferten. Alt ligger strdd utover gulvet p rommet mitt. Jeg har ikke handlet meg s mye - jeg er ikke en shoppingtype - men noen "suvenirer" mtte jeg jo skaffe meg:
- et svart/hvitt bilde av en afrikansk jente som drikker av en bolle (tok
meg med storm!)
- et kart over Afrika fra 1590 (jeg elsker historie!)
- to sm masker i tre; n av en giraff, n av en zebra
- tre keramikkperler samt et par redobber fra Kazuri (vil fortelle mer om Kazuri senere)
- T-skjorte hvor det str: Hakuna Matata : D



N gleder jeg meg til f lagt bildene mine inn p dataen! Jeg skal ogs f noen bilder fra noen av de andre som var med p turen, s mangel p bilder kommer ikke til bli noe problem! : )

Og ja... STILL WHITE!

(Nesten) klar for avgang!

  • 05.04.2010 - 11:17
N er bagen snart ferdig pakket, og alt annet ndvendig ordnet. Jeg reiser til Stavanger 17.30, og overnatter der i natt. Flyet mitt gr 06.45 fra Sola.
Jeg er spent!!!!!!!



Det blir ikke noe blogging de neste ti dagene, ettersom jeg ikke tror jeg kommer til f anledning til det. Jeg skal derimot legge inn et referat av turen etterp : )

N m jeg pakke resten, og mentalt forberede meg p reise.
Snakkes!!

Kan du med handa p hjertet si at du aldri har kalt noen for homofil (eller lignende ord) som en form for skjellsord?

  • 02.04.2010 - 21:27



P 1100-1200-tallet i Norge, da kristendommen var kommet til landet og sto veldig sentralt, var noe av det verste en kunne gjre nettopp kalle en mann for homofil. Jeg siterer direkte fra Historien om Norge, bind 1, av Karsten Alns:

"... beskylde en mann for det ( vre homofil), var gjre ham skjeggls, og dermed krenke hans re mer enn noe annet. Etter gammel lov skulle en mann lyses fredls dersom han brukte slike ord om en annen uten han kunne fre vitner for det. Ja, den som ble krenket, kunne drepe spottegjken sakesls."

Historien har mange sjokkerende lover, lover man har vanskelig for tro p at man kan ha levd etter her i Norge.
I Vikingtiden var det vanlig ha treller (slaver). Disse ble ikke behandlet s godt hele tiden. Jeg siterer igjen direkte fra Historien om Norge:

"Iflge lovene er trellen en levende ting som tilhrer herren omtrent p samme linje som en sau eller en ku. Herren kan ustraffet drepe eller lemleste trellen sin, selv om han m kunngjre at han har drept vedkommende. Trellen kan selges, brukes som betalingsmiddel eller leies ut, ogs til utfre seksuelle tjenester."

Det var ogs vanlig at trellene sov sammen med dyrene p grden hvor de holdt til.


Det er jammen meg bra at verden ikke er slik lengre. Sant nok, s finnes det fremdeles slaver som blir behandlet drlig, men ingen lover sier i dag at slavene skal bli drlig behandlet. I dag sier lovene heller det motsatte, noe som er BARE POSITIVT! : )
hits