ingrid gurine

Når en brødbaker baker...

  • 24.03.2012 - 17:11

Hver dag byr på nye utfordringer. I dag var utfordringen å bake brød. Vel, utfordring og utfordring. Det gikk bedre enn forventet. Eneste gjæret som var litt tullete, men resultatet ble da bra så kan jo ikke ha bommet helt. 









Jeg kom frem til at det var mye mer økonomisk å bake brød selv (eller... med ferdigpakke da) enn å kjøpe brød i butikken. Jeg er opptatt av å spise sunt, og skal man ha et godt, sunt brød koster det fort over 35 kroner for ett. Kjøper man heller en pakke med en sunn brødblanding, får man fort to brød for under tjue kroner. Ikke verst synes jeg. 

Og siden det er jubileumsår for Thorbjørn Egner i år (100 år siden han ble født), fyller jeg på med hans kjente bakesang. Selv om det er pepperkaker det blir bakt i denne sangen, synes jeg nå den er passende allikevel :-) Gode minner! 

 

Skjev fordeling.

  • 23.03.2012 - 15:33

At verden er urettferdig er ikke noe nytt. Vi i Norge har for eksempel mye mer av materielle goder enn folk i Kenya, og selv innad i Kenya er det mange som har mye mer enn andre. Jeg synes dette blir mye mer "virkelig" om man setter tall på det. Det skal ikke dreie seg om materielle goder (som ikke alle er like nødvendige), men om noe vi alle trenger for å overleve - mat.

Tall fra FNs organisasjon for mat og jordbruk (FAO) viser at så mange som 925 millioner mennesker er underernærte (2010), og disse er spredt over hele verden:
- 578 millioner i Asia og Stillehavet
- 239 millioner i Afrika sør for Sahara
- 53 millioner i Latin-Amerika og Karibbien
- 37 millioner i Midtøsten og Nord-Afrika
- 19 millioner i høy-inntektsland



Spesielt det siste tallet viser at forskjeller innad i selv rike land, kan være temmelig store. I Norge sies det for eksempel at 100 000 barn lever under fattigdomssgrensa. Disse får jo selvsagt tilstrekkelig med mat, men kan kanskje ikke delta på fritidsaktiviteter eller handle nye klær til skolestart.

Nå kommer jeg til den syke delen. Ja, jeg finner det ganske sprøtt. For mens nesten 1 milliard mennesker ikke får tilstrekkelig mat og 1/5 mennesker på jord legger seg sultne, er det 1.5 milliarder mennesker som er overvektige. Mens 1/3 av 9 millioner barn som dør før fylte fem år dør av underernæring, er 43 millioner barn i samme alder overvektige eller lider av fedme. I tillegg har man også dem som også får i seg nok mat, men ikke næringsrik mat - tilsammen gjelder dette 2 milliarder mennesker. En kropp som vokser trenger rikelig med vitaminer og mineraler, for ikke å snakke om energi - noe du helt sikkert har hørt minst to ganger i oppveksten din. Mangel på dette kan føre til mange alvorlige sykdommer og/eller funksjonshemminger, og i verste fall død. I dag finnes det 178 millioner barn under fem år i verden som er kortvokst grunnet under- og/eller feilernæring.

Som jeg har nevnt kan forskjellene innad i land være store, selv når det gjelder under- og overvekt:
- Filippinene: 32% av barn under 5 år er undervektige, mens 27% av voksne kvinner er overvektige/kraftige.
- Egypt: Nesten 20% av befolkningen lever på under 1 dollar dagen, mens det samtidig er flere overvektige enn undervektige barn. I tillegg er 30% av de voksne kraftige.



 Kilde: World Disasters Report 2011 Focus on hunger and malnutrition (IRRC)

3096 dager.

  • 21.03.2012 - 20:43

For nærmest en halv evighet siden fikk moren min selvbiografien til Natacha Kampusch, 3096 dager, i posten. Ettersom jeg har ei eviglang venteliste av bøker jeg skal lese, tok det litt tid før jeg kom til den. Nå er den derimot lest, og jeg sitter igjen med blandene inntrykk.

Under hele boka fikk jeg sterk følelse av at Natacha hadde fått det såkalte Stockholmsyndromet, for meg var det egentlig ganske tydelig at hun ble rammet av dette slik som hun snakker om og nærmest forsvarer kidnapperen sin. I boka nekter derimot Natacha for dette som om det skulle være bunnen av skam å oppnå det, noe jeg ikke ser det er. Som hun skriver, ja han gjorde henne vondt, men han var også den eneste personen som kunne holde henne i live. Slik som hunden som ikke biter handa som slår den, fordi det er denne handa som gir den mat.

Det er en gripende bok. Man kan ikke la være å tenke på hvilken skjebne jenta har blitt utsatt for, og hvor tøft det har vært for henne - både under fangenskapet og i tiden etterpå. Hun mistet hele barndommen sin, kom hjem og ingenting var som før. Men som det står bak på boka: "Dette er historien til en kriger, som holdt ut det ufattelige og som aldri lot seg knekke." Skal du lese én biografi i år, vil jeg anbefale denne. 



Husker du ikke Natacha Kampusch? Les om henne her.

Øst-Afrika - for en fantastisk natur.

  • 20.03.2012 - 21:18










Alle foto: www.nationalgeographic.com

Min flinke tremenning skal starte kafé i Nairobi, Kenya!

  • 20.03.2012 - 19:01

Det var med stor iver jeg leste meg gjennom innlegg etter innlegg på bloggen til Kjersti (link her). Hun har alltid vært ei jente som har stått på sitt og har klart seg bra. Hun er for tiden på reise rundt jorda, noe som i seg selv er en unik opplevelse. Men om et års tid skal hun altså toppe dette ved å flytte til Nairobi for å starte en kafé. Jeg er mektig imponert bare over at hun har turt å ta den avgjørelsen, og håper for alt i verden at hun lykkes med det. 



Kjersti (som forøvrig er født i 1991) befinner seg for tiden i Nairobi, og jeg kan trygt si jeg misunner henne stort! Når hun har startet opp kaféen sin kommer jeg mer enn gjerne på besøk :-) 

Ta en titt på bloggen hennes da vel, jeg garanterer at du også blir imponert!

www.themurmuration.net

Kampen for/mot miljøet

  • 20.03.2012 - 09:34

Det er mye verdens stormakter ikke kommer til enighet om. Hvordan de skal takle klimaendringer og miljøkrisen som kan følge er én av dem. De står rett og slett på stedet hvil.

En av årsakene til dette er at det ikke er enighet om hvem som skal ta det største ansvaret. Klima og miljø er såklart et felles anliggende, men årsakene til endringene i det er ikke like mye felles. Det er ingen hemmelighet at vi rike land i "nord" har pøst ut med klimagasser og forårsaket hull i ozonlaget, økte temperaturer og hevet vannstand i vår vei til velstand. Da må jo de fattige land i "sør" få lov til å gjøre det samme?

Jeg er ikke uenig i dette, men synes heller man bør satse på andre former for energi enn de ikke-fornybare (olje, kull, gass). For mens vi i nord (i alle fall for Norges del) går mer og mer vekk fra kull (som er den mest forurensende av de ikke-fornybare energikildene), øker sterk voksende økonomier som Kina og India sitt forbruk av nettopp kull. I forrige måneds utgave av Aftenposten Innsikt kunne man lese at det er så mange som fire nye kullkraftverk som starter opp hver uke i Kina og India. Økningen i disse landene er større enn reduksjonen i vestlige land, så vår kamp er på en måte til ingen nytte. Enda!


Dagbrudd i Jharia, India. Kull som blir etterlatt i dagen, tar fyr når det kommer i kontant med oksygen. Slike 
kullbranner et ekstremt forurensende og ødeleggende for både miljø og mennesker. Kilde: Greenpeace


For Kina er et av landene som kommer til å bli rammet hardest av klimaendringer. Når disse treffer inn, må det vel gå opp et lys for kineserne og få dem til å investere mer i fornybare energikilder? Jeg tviholder i alle fall på håpet.

Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag...

  • 19.03.2012 - 20:28

19. mars kan være en spesiell dag for enkelte, og en helt vanlig dag for andre. Men i dag, 19. mars 2012, er visst en spesiell dag for hele norges befolkning (om du er litt patriotisk, da). I dag har nemlig SSB estimert at antall nordmenn runder hele 5 millioner! Om det skjer akkurat i dag, vites jo selvfølgelig ikke, et estimat er et estimat. Men ifølge SSB deler du tittelen nordmann med 5 000 150 andre mennesker i det øyeblikk jeg skriver dette (mest sannsynlig noen flere når du leser det). Lille Norge... 

Ifølge en noe usikker kilde (les: Wikipedia) er vi det 118. mest befolkede landet i verden, av 242 land på lista. Jeg leste i Aftenposten i dag at en statistiker ved SSB ikke trodde folketallet i Norge kunne komme til å toppe 5 millioner, men det har vist seg annerledes. Årsaken er ikke bare innvandring som mange skal ha det til, men norske kvinner får også en del flere barn i gjennomsnitt enn det andre europeiske kvinner gjør.



Det er ingen grunn til bekymring enda i alle fall. Vi har mer enn nok plass!

 

Siden sist, og litt safaribilder.

  • 16.03.2012 - 23:27

Det tar på å være på reise i Afrika. Vi var på farten hver dag i over fem uker, og da vi kom hjem var det rett tilbake på skolebenken. Jeg ble syk mot slutten av reisen, og er fremdeles syk. Utslitt? Kanskje. Jeg har i alle fall tatt meg en velfortjent ferie fra alt og alle, og vært hjemme i godt over en uke (snart). Satser på at kroppen er fylt med ny energi når jeg på nytt prøver meg med forelesninger og ihugga pensumlesing tidlig neste uke. 

Å bli utslitt er kjipt, man blir nærmest syk selv om man allikevel ikke er det. Men å bli utslitt av å ha opplevd så ufattelig mye som jeg har allerede i 2012 er verdt det. Jeg gjentar det gjerne, men skal heller ta meg ferie like etter hjemreisen :-)

Det har derfor ikke blitt noe statistikkskriving fra World Disasters Report, men det kommer! I mens kan dere kose dere med noen bilder fra safari i Tanzania, nærmere bestemt Lake Manyara National Park og Ngorongoro Crater Concervation Area:

Blue Monkey


Bilen vår!
 

On the road


En haug (bokstavelig talt) med flodhester


Jeg og Manyara


Elefaant!


Just chillin'


Zebraaa!


Første løva jeg så


Løve med bytte!


Sulten hyene på jakt etter mat (byttet til løva)


Jeg og krateret


Man blir skitten av å være på safari, så vet du det!

Spar 50-øringene og gi dem til Kreftforeningen!

  • 09.03.2012 - 11:17

1. mai i år går 50-øringen ut som betalingsmiddel, og kan derfor ikke brukes ved kontantbetaling etter denne datoen. Bankene tar velvillig imot 50-øringer og veksler dem om slik at du ikke mister penger, men hva med å heller gi disse vekslepengene til en god sak? 
Kreftforeningen har startet et samarbeid med bankene DNB, Sparebanken1 og Sparebanken Pluss slik at dersom du leverer inn 50-øringene dine her, vil vekslepengene gå til Kreftforeningens arbeid. (Pengene kan også leveres til foreningens kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Tønsberg, Kristiansand og Hamar.)

Flere skoler, klasser og barnehager landet rundt har startet sin egen innsamling av 50-øringer som de skal gi til Kreftforeningen. Lillebroren min sin klasse ved Valestrand Oppvekstsenter er intent unntak. I flere uker allerede har 10-åringen gått rundt med et spann lagt om til sparebøsse, og spurt nære og kjære om ikke de har noen 50-øringer han kan få og gi videre til Kreftforeningen. Der vil mine 50-øringer gå, hvor går dine? :-)




En zanzibarsk måte å ta bilferje på.

  • 05.03.2012 - 11:05

Første kvelden på Zanzibar, i Stonetown, skulle vi ut å spise på en resturant ved stranden. Vi hadde observert tidligere på dagen, da vi skulle ut til Prison Island, at det stod et svært lasteskip delvis oppe på stranden og ødela noe av idyllen. Vi hadde ikke sitt for oss at skipet var en slags bilferje, og at vi fikk massevis av underholdning mens vi satt og spiste.

Først virket alt tilsynelatende kontrollert og i orden ut. Det kom én bil her og én bil der, alle firhjulinger, og som med litt fart lett kjørte opp på lasteskipet. Som om de hadde gjort det minst hundre ganger før. Da maten vår var blitt servert, begynte ting derimot å endre seg. Nå kom det flotte, dyre personbiler og skulle kjøre opp på lasteskipet. Vinkelen opp var temmelig bratt (noe som du kanskje klarer å spotte på bildene nedenfor), og vi trodde ikke våre egne øyne da bilene kom susende ned på stranda, hvor det var mange folk, ikke bremset og bare kjørte rett opp. Så lett som bare det. 
Dette fortsatte ei lita stund, før det nok nærmet seg skipets avgang. Da begynte to til tre biler å prøve å kjøre opp på lasteskipet samtidig, og det ble en del tuting kan du si. Én bil ble stående mitt på lasteplanet med håndbrekket på, mens sjåføren gitt ut - sikkert for å forsikre seg om at akkurat han skulle få plass på skipet.

Da vi trodde at det ikke var plass til flere biler (det var virkelig ikke det heller), begynte mennene som mest sannsynlig håndterte denne "ferja" å løfte på bilene for å plassere dem tettere sammen. Deretter løftet de opp to små lastebiler, som visstnok ikke hadde sterk nok motor til å komme seg opp på egenhånd.

Vi bare: Hva skjer? En god latter fikk vi oss i alle fall, og denne gangen ble ingen skadet. Ettersom det virket noe ukontrollert og relativt farlig, tørr jeg trygt påstå at noen liv kan ha gått tapt i prosessen tidligere...

Her følger et lite bilderas. Det var mørkt, så bildene er noe uklare:






 

En absurd opplevelse for oss som var der i alle fall!

World Disasters Report 2011: Fokus på sult og underernæring

  • 04.03.2012 - 19:32

Dagen før jeg reiste til Tanzania, fikk jeg den nyeste utgaven av Røde Kross og Røde Halvmånes World Disasters Report i posten. Årets (2011) utgave fokuserer på sult og underernæring, og inneholder blant annet en rekke statistikk på temaet. Det slo meg at selv om ikke alle dere hadde funnet det interessant å lese rapporten, vil nok sikkert de fleste finne statistikken interessant. Så jeg har notert ned en del statistikk om sult, hungersnød og underernæring, og vil dele dette med dere i dagene som kommer.




Jeg ble obs på rapporten etter en artikkel i forrige utgave av Røde Kors magasinet hvor de skrev om forskjellige land som i fremtiden kan komme til å oppleve alvorlige hungersnød. Med global oppvarming, sterkt økende befolkning og mer press på matressurser vil hungersnøder opptre oftere og i mer alvorlig grad i årene som kommer. I tillegg er det jo også den altfor store andelen mennesker som er kronisk sultne - som aldri får nok mat og som alltid må legge seg sultne. Andelen sultne mennesker er for tiden hele 1 av 7 mennesker.

For å lære mer om IFRCs årlige utgave av kriserapport, kan du trykke her. Her kan du også se hva temaet har vært for tidligere utgaver.

Visste du at mobilen din mest sannsynlig inneholder mineraler som finansierer væpnede grupper i Kongo? Vel, nå vet du det...

  • 03.03.2012 - 18:51

Tanzania '12: dagene på Zanzibar

  • 02.03.2012 - 19:03

Studiehverdagen har begynt igjen for fullt, og i mellom all pensumlesing er det ikke alltid like lett å få tid til blogging. Nå er det derimot helg, og selv om den for det meste består i pensumlesing har jeg allikevel tid til overs å bruke på bloggen :-) 

Vi var på Zanzibar - også kjent som Krydderøyene - i seks dager. Vi var i Stonetown (se forrige Tanzaniainnlegg) og i Nungwe, et "sydenparadis" nord på Zanzibar. Her hadde vi den eneste fridagen under hele studieturen, og den ble brukt til massasje, bading og soling. I Nungwe (og kanskje Zanzibar generelt) er det mange masaiier som bor i noen måneder for å tjene seg penger slik at de kan f.eks. kjøpe kyr for å kunne gifte seg. Glad det ikke er deg?

På vei opp til Nungwe var det meningen at vi skulle se på sea weed farming, men ettersom tidevannet ikke var med oss ble det ikke så mye av det. Sea weed (sjøgress) farming er én av de største økonomiske kvinneaktivitetene på Zanzibar, og de bruker dette til alt - medisin, mat, eksport og mye mer. Det luktet derimot sterkt av saltvann, så om det smaker godt er vel en annen sak :-)

En mulighet for kvinnene til å tjene sne egne penger er det i alle fall, og bra er det!

Zanzibar (Nungwe) er definitivt en plass jeg skal besøke igjen. Kritthvite strender, klart blått vann, herlig badetemperatur, kulturell særegenhet, fremdeles ikke helt turistpreget og rolige omgivelser. Kanskje der du skal legge din neste sydenferie til?

hits