ingrid gurine

De fattiges stemmer.

  • 27.02.2012 - 18:58
  • Når en er fattig, har man ingenting å si i offentligheten, man føler seg mindreverdig. Man har ikke noe mat, så det er hungersnød i hjemmet; ikke klær, og ikke noe fremgang i familien. - fattig kvinne i Uganda
  • For en fattig person er alt fælt - sykdom, ydmykelse, skam. Vi er krøplinger; vi er redd for alt; vi er avhengig av alle. Ingen trenger oss. Vi er som søppel som alle ønsker å bli kvitt. - blind kvinne fra Tiraspol, Moldova
  • Livet i områder er så prekært at ungdommen og hver person som kan migrerer til byene eller blir med i hæren ved krigsfronten for å flykte fra farene ved sultøkning her. - deltaker i en diskusjonsgruppe i rurale Etiopia
  • Når mat var i overflod, pleide slektninger å dele på den. I disse dager med sult, derimot, vil ikke engang slektninger hjelpe deg ved å gi deg noe mat. - ung mann i Nichimishi, Zambia
  • Vi må stå i kø i timesvis før det er vår tur til å hente vann. - deltaker i en diskusjonsgruppe fra Mbwadzulu landsby, Malawi
  • [Fattigdom er]...lave lønninger og mangel på arbeid. Og det er også mangel på medisin, mat og klær. - deltaker i diskusjonsgruppe i Brasil
  • Ikke spør meg hva fattigdom er fordi du har møtt det utenfor huset mitt. Se på huset og tell antall hull. Se på redskapene og klærne jeg har på meg. Se på alt og skriv det du ser. Det du ser er fattigdom. - fattig mann i Kenya



(Kilde: M. Todaro & S. Smith, Economic Development (2009), Addison Wesley)

Tanzania '12: fredag 13. januar

  • 27.02.2012 - 14:48

Hei!

På selveste fredagen den 13. skulle vi ta ferja over til Zanzibar, og for dere som leser nyheter og har god husk er det forståelig at ikke dette var så gøy. I sommer forliste det nemlig en ferje/et skip på vei til Zanzibar fra Dar, og mange hundre mennesker døde. Jeg var ikke høy i hatten da jeg gikk ombord på ferja på en ulykkesdag, men ble forsikret om at ferja som forliste ikke var av samme type og var sterkt overfull. I tillegg så hjalp det jo litt av vi fikk sitte på første klasse! 


Not bad, not bad...

Ferjeturen over til Zanzibar tar ca. 2 timer, og jeg hadde store planer om å slappe godt av med musikk på ørene under hele turen. Slik gikk det derimot ikke. En av dem som arbeidet på båten med å sørge for at pasasjerene hadde det bra, bestemte seg for at jeg ikke skulle få være i fred. Først dultet han borti meg hver gang han gikk forbi (noe han forøvrig gjorde med flere av dem som sov), men etterpå begynte han å snakke med meg før han til slutt satte seg i setet ved siden av. Han spurte om jeg var gift (!), og ville vite alt om meg. Toppen var da han klarte å søle sukker på låret mitt, og insisterte på å børste det vekk selv etter at jeg hadde tatt det bort... Det var en stk jente som håpte at denne mannen ikke skulle være på jobb da vi skulle ta ferja tilbake til fastlandet. 

Vi ankom i Stonetown på formiddagen, og hadde hele dagen til å bli kjent med denne byen som er på UNESCOs verdensarvliste med sine unike bygninger, smale gater og elegante dekorasjoner på tak og dører. Vi fant fort ut at unge menn i Stonetown velvillig lot seg vise oss vei rundt i de smale gatene, for en liten sum penger. Vi skjønte jo ikke dette før førstemann ut plutselig tok oss med på en rundtur i byen og forklare nøye og godt hva de ulike bygningene vi gikk forbi en gang ble brukt til. 

Til tross for innpåslitne mannfolk, er Stonetown en by verdt å ilegge en visit. Det er mange flotte butikker der, gode utfluktsmuligheter og fantastisk god mat. For ikke å snakke om hvor flott byen er i seg selv!




Vi sov seks jenter på samme rom, noe som (utrolig nok) gikk veldig fint - på Karibu Inn.


Dørdekorasjon typisk for Stonetown.


Vi fortsatte dagen med en liten utflukt til Prison Island, hvor vi skulle bade. Sjøen rundt Stonetown er dessverre sterkt forurenset, og er ikke egnet for bading. På Prison Island, som navnet tilsier, var det tidligere et fengsel - nå er det kun et hotell, noen sjapper (som virket ganske forlatt da vi var der), og en haug med svære skilpadder igjen. Og selvfølgelig en utrolig vakker strand ved det deilige, blå Indiahavet. 


Transporten vår ut til øya. Vi var 10 stk på åtte redningsvester, i den andre båten var de like mange på to...


Prison Island <3 


Alt virket derimot stengt.










Tanzania '12: onsdag 11. og torsdag 12. januar

  • 24.02.2012 - 19:18

Tar to dager i ett jeg liksågodt. Vi befant oss fremdeles i Dar på flotte YMCA, hvor dametoalettet hadde bestemt seg for at det ikke var noe vits i å kunne spyle ned. Kjempedeilig! 

Eneste ulempen med Dar er at det egentlig er en dyr by. Pengene føk ut av hendene på oss. Jeg hadde tatt med 2000 kr i dollar som jeg hadde regnet med å bruke på hele turen - vel, de for nærmest alle sammen i Dar. Vi fikk frokost inkludert (som forøvrig besto av to skiver loff, to t-skjeer syltetøy og en liten klatt smør), lunsj og middag stod på egen regning. Ikke bare bare for en flokk med studenter som allerede hadde betalt 10 000 bare for selve turen! Men vi overlevde da, selv om mange kanskje må leve på first price nuddler og suppe i månedene frem mot eksamen - meg inkludert. 


Blir ikke så mange slike desserter fremover, nei...

Forelesningen vi hadde onsdagen handlet forøvrig om etnisitet. I Tanzania finnes det over 120 ulike etniske grupper, noe som er ett av det høyeste antallet i hele Afrika. Til tross for dette er Tanzania også et av de fredeligste.

Torsdagen bar det på dagstur til en liten by som heter Bagamoyo, som var sentral under slavehandelen i Øst-Afrika og frem til den tyske kolonitida. Her så vi på noen arabiske ruiner, og fikk holde krokodiller! (babykrokodiller er fremdeles krokodiller!) 


Godt og trangt i bussen..


Tittei!


Arabisk ruin av grav, Kaole ruins.


Enda mer ruiner.




Vakkert utsmykket grav.


Gammel moske, men fremdeles brukt til bønn.


Anette og Martine :-) 


Her var det en gang en havn. 








Tanzania '12: tirsdag 10. januar

  • 23.02.2012 - 17:18

Andre dagen med program i Tanzania bydde også på forelesning, denne dagen hadde vi faktisk to stykk. Den ene handlet om den økonomiske forandringen som landet har gått igjennom (fra cash crops til mineraler, turisme), mens den andre tok for seg kjønnsroller. Sistnevnte kan være verdt å snakke litt mer om, ettersom jeg tror det kan være noe mange av dere kan finne interessant.

Foreleseren tok for seg to områder, brudepris og omskjæring av kvinner. Bare dager før denne forelesningen hadde ei ni år gammel masaiijente blødd i hjel etter at bestemora hadde gjennomført en omskjæring av henne. Dessverre er ikke dette en enkelthendelse - omskjæring av kvinner er farlig, vondt og krenkende. 


Bildet er ikke tatt av meg og jenta er ikke nødvendigvis fra Tanzania. Omskjæring av kvinner
er et stort problem i mange afrikanske og asiatiske land. Trykk på bildet for kilde.
 

"According to a 19 January 1999 Africa News report, a 13 year-old school girl died due to complications resulting from FGM (kvinnelig omskjæring), an example of  hundreds of girls who die annually from the practice. The circumciser was reportedly arrested and jailed for one year while the mother, who could not be arrested on humanitarian grounds, was later arrested" - UNHCR


Når det gjelder brudepris, er dette "vanlig kost" i Tanzania som symboliserer inngåelsen av ekteskapet. Den kommende ektemannen betaler en pris (det være i penger, kyr, geiter eller annet) til sin kommende hustru's foreldre som takk for at de har fostret opp jenta så bra. Prisen varierer fra jente til jente, men dersom familien er velstående og jenta har god utdannelse blir prisen høyere. Og desto høyere pris, desto mer eiendom får ektemannen. 

Visste du at...

  • 22.02.2012 - 11:27

...alkohol tar livet av 2.5 millioner mennesker årlig? 
Det er flere enn antallet som dør av aids, tuberkulose og vold.



Kilde: Bistandsaktuelt nr. 1 - januar 2012

Tanzania '12: mandag 09. januar

  • 22.02.2012 - 09:10

Ahh, første offisielle dag med program i Tanzania. Enda ikke helt vandt til varmen (ikke jeg i alle fall), var vi noe frustrerte over å måtte gå helkledd (dekke knær og skuldre) for første forelesning. I Tanzania er det nemlig slik at man ikke går på forelesning i hva som helst - man skal helst kle seg litt fint. Da er det upassende om vi, en haug med nordmenn, kom på forelesning ikledd korte shorts og singlet. 
 

Stedet vi var og hadde forelesninger den første uka i Tanzania, var Mzumbe University (lokalisert i Morogoro, mer om det senere) sin kampus i Dar es Salaam. Her har de ca. 1300 studenter - for det meste masterstudenter - fordelt på seks ulike program og 30 forelesere.
Første forelesning  handlet om demografi, altså befolkningen, i Tanzania og hvordan denne har utviklet seg siden uavhengigheten i 1961. Jeg vet ikke hvor interessant det er for dere å lese hva de ulike foreleserne sa, så jeg tror jeg bare nevner forelesningene smått så kan heller spesielt interesserte sende meg en mail? 
Innbyggertallet i Tanzania blir ansett å være 47 millioner mennesker, hvorav 26% bor i byer (dette tallet er derimot raskt økende, med en urbaniseringsrate på 6%). Kvinnene får i gjennomsnitt 5.5 barn hver, og befolkningen er rasktvoksende (doblet siden 50-tallet). 44% av befolkninger er 15 år og yngre - befolkningen er altså ung - noe som er et klart kjennetegn på et u-land.  
Den sterke befolkningsveksten som Tanzania er "offer" for, krever en økonomisk vekst på 8.7% årlig. Dette påvirker utviklingsforsøk negativt. I tillegg er landet preget av mangel på arbeid og at andelen fattige øker grunnet høy befolkningsvekst. 


Denne gutten har mest sannsynlig fire søsken, og kan komme til å få problemer med å skaffe seg jobb når 
han blir voksen ettersom befolkningen øker kraftig.


Ballad of Hollis Brown.

  • 21.02.2012 - 16:19

Selv om jeg på denne bloggen uten tvil fokuserer mest på fattigdom i Afrika, vil ikke det si at jeg ikke er klar over at det finnes fattigdom på alle verdens kontinenter og i så å si alle verdens land - Norge inkludert. Fattigdom rammer så altfor mange, og jeg har valgt å fokusere på dem som blir rammet hardest. Denne videoen, derimot, gir et godt innblikk i fattigdom blant bønder i USA. Musikkvideoen er en del av en samleskive til inntekt for Amnesty International, og blir av flere journalister sitt på som en av årets sterkeste musikkvideoer:  

Hva synes du?

Tanzania '12: søndag 08. januar

  • 20.02.2012 - 16:41

Det er merkelig å skulle skrive om noe som hendte for over én måned siden, men samtidig er det kjekt å se tilbake på det man har opplevd. Året 2012 startet for meg med en eventyrlig reise ned til Tanzania, et land som liggeri Øst-Afrika og som blir ansett som minst utviklet av FN. Befolkningen i landet har en gjennomsnitlig forventet levealder på knappe 58 år, og like under 73% av innbyggerne (15 år og eldre) kan lese og skrive. Landet er derimot i utvikling, noe som var hovedtemaet for reisen vår. Helsetilbudene blir stadig bedre og mer tilgjengelig, barn går lengre på skolen (for barn flest er det obligatorisk) og antall arbeidsplasser er stigende. Mange tanzanyanere ser for seg en bedre fremtid, med mindre korrupsjon (som for tiden er et alvorlig stort problem i landet), gode ledere og økonomisk stabilitet. 

Det er merkelig å tenke på at jeg for bare seks dager siden befant meg i den rikeste og største byen i Tanzania, Dar es Salaam, og at jeg på en seks ukers tid har reist landet rundt i buss og sett på hva landet har å by på - både i positiv og negativ retning. Jeg skal skrive mer om Tanzania og hva jeg har opplevd under min reise i landet i dagene som kommer. I dag skal jeg først og fremst skrive om mitt første inntrykk av landet, dagen jeg landet - 08. januar. 

Jeg fløy alene (til mammas store bekymring) ned til Tanzania, og var en smule bekymret for om jeg i det hele tatt ville bli plukket opp på flyplassen. Reiselederen sa han hadde ordnet det, men var mannen han sendte som taxisjåfør til å stole på? Første store bekymring var derimot om kofferten min var å finne på rullebåndet i Dar, eller om den lå igjen på en annen flyplass eller var i noen andres hender. Jeg fant den fort, heldigvis, og fikk tullet meg ut døra på flyplassen. Taxisjåfør på taxisjåfør sto like utenfor og ropte på de reisende for at de skulle velge å kjøre med akkurat dem. Jeg så meg rundt etter min sjåfør, og etter noen få sekund så jeg en mann med et skilt i handa hvor det stod "Ingrid Gurine Nilsen". Jeg var i trygge hender. 
Det tok en femten-tjue minutter å kjøre fra flyplassen til hostellet hvor vi skulle bo - som forøvrig var YMCA. Bilen jeg satt i var fin og i god standard, så at den kjørte en smule fort brydde jeg meg egentlig ikke noe om. Jeg tok det mest som en selvfølge at trafikken ikke skulle være slik den er i lille Norge. Vi kom oss trygt fram til YMCA, jeg fikk et rom og begynte å se etter mine andre reisekameraer (vi var tyve til sammen). Klokken 17 møttes vi alle sammen, og studieturen var begynt.

Standarden på YMCA var ikke noe særlig å skryte av, men ettersom dette var første sovested på turen la jeg ikke helt merke til den lave standarden før etter at vi hadde flyttet på oss. Jeg tok det nærmest som en selvfølge at det skulle være mygg på rommet, firfisler på veggene og varmt som i tropene mens vi sov. Jeg tok det som en selvfølge at vannet ikke skulle være varmt eller med justerbart trykk, og at badene skulle være felles. Jeg hadde tilogmed forventet meg at ikke alt skulle være rent! Det var som sagt først da vi flyttet på oss og kom til Zanzibar (og forøvrig resten av turen, frem til Moshi) at jeg innså at standarden på YMCA var noe i laveste laget selv for Afrika å være. Men vi overlevde alle mann, og lav standard er jo på en måte en del av opplevelsen. 

Det er ikke mange bildene jeg har fra den første dagen, men jeg har ett bilde tatt da vi spiste middag første kvelden i Dar. 



Back in Norway.

  • 17.02.2012 - 18:46

Hei!
Da har jeg kommet tilbake til Norge etter nærmere 6 uker i Afrika, jordens flotteste kontinent. Turen har vært lang og tung, men også veldig interessant og spennende. Tenkte blogge dag-for-dag innlegg over turen slik jeg gjorde etter Kenyaturen, i neste uke. Nå tenkte jeg bare gi litt lyd fra meg og dele noen bilder med dere :-)

Lokalavisa var forøvrig på besøk i dag. Min kjære mormor hadde tipset om at jeg hadde vært i Afrika på studietur, og ettersom jeg er fra en liten plass er jo dette noe å skrive om i avisa :-) Må være første gang jeg har blitt intervjuet, så skal bli løye å lese hvordan resultatet blir. Har jeg dummet meg helt ut?

 Jeg har kommet fra Afrika med helsa i god behold, og vi har unngått de største ulykkene. Fire stykker i gruppa fikk malaria, men alle klarte å komme gjennom det med godt mot. Vi syntes alle det var fælt da nyheten om de norske skoleelevene som hadde vært involvert i en alvorlig trafikkulykke i Kenya nådde oss, og jeg er nok ikke alene med å være glad for at vår bussing rundt i landet da var over. Selv om Afrika er et fantastisk land på så mange områder, har det sine negative områder - veiene og trafikken er ett av dem. 

Vel, vi hadde i alle fall en fantastisk tur som jeg skal dele med dere i ukene som kommer. Til da får dere se på noen bilder fra turen :-) 















God helg!

hits