ingrid gurine

Visste du at mobilen din mest sannsynlig inneholder mineraler som finansierer vpnede grupper i Kongo? Vel, n vet du det...

  • 03.03.2012 - 18:51

En rund modell er ikke ndvendigvis en rund kvinne.

  • 05.12.2011 - 18:57

Jeg er egentlig ingen fan av problematisere ting som ikke ndvendigvis trenger problematiseres, det finnes mange nok problemer fra fr. Men denne saken vil jeg gjerne problematisere, fordi jeg mener det i dette tilfellet faktisk er ndvendig.

I gr leste jeg (i mangel p noe annet lese) p seher.no. Kjendisnytt er alltid helt OK lesestoff. En av sakene som stod langt oppe p siden var denne, om en rundsupermodell som sto modell for underty. Bilde var med sklart, og det som slo meg var at supermodellen ikke var rund i det heletatt. Selv om det i teksten blir sltt fast at modellen er uimotstelig vakker og sexy og at ingen kunne gjort det bedre, blir det allikevel psttt at modellen er rund. Og ja, modellen er rund - for en modell vre. Jeg synes ikke dette kommer tydelig frem, noe som kan vre ganske leit dersom noen skulle henge seg altfor mye opp i det at hun blir betraktet som rund. For tenringsjenter flest assosierer ordet rundtmed noe negativt, noe man helst ikke vil vre. S nr en dame som tydelig er slank og med former blir kategorisert som rund, kan plutselig den s srt trengte selvtilliten til norske jenter f enda et hakk som den ikke behver fordi de kanskje ogs har lr og mage. Man er ikke rund bare man har former!


Foto: Stella Pictures, seher.no

Jeg vet i alle fall at dersom jeg som tretten-fjortenring hadde lest dette, ville jeg spist en mindre skive til kvelds den dagen.

Lesing som setter i gang tankeboksen.

  • 22.09.2011 - 19:40

Tidligere denne uken ble jeg tipset om en artikkel skrevet av Gert Nygrshaug for dagbladet. Artikkelen er skrevet f dager etter angrepet mot World Trade Center i USA, men til forskjell for andre artikler skrevet p samme tid om samme sak (jeg har ikke lest alle alts, men snn generelt sett) har den et litt annet perspektiv. Jeg skal ikke si at jeg er enig i alt Nygrshaug skriver i sin artikkel, men at den setter i gang tankeboksen skal jeg ikke nekte for. Det er ogs derfor jeg nsker dele den videre til dere.

I artikkelen dukker det opp sprsml om hvorvidt det er rett tenne lys og ha 3 minutters stillhet for hedre 3000 dde amerikanere, nr man ikke gjr det samme for hedre for eksempel langt flere sivilesom dr i krigene amerikanerne frer. Er det slik at amerikanere, som bebor n av verdens mektigste stater, fortjener mer oppmerksomhet enn innbyggere i land i den tredje verden? Ja, rsaken til ddsfallene er forskjellig - angrepet mot World Trade Center var terror, mens den andre er krigfring - men er terror verre enn krig? Er ikke begge deler like fle? Ser man p antall og ddsfall, viser det seg at krig er langt verre og farligere enn terror - om det s skjer innenfor et lands egne grenser eller p tvers av landegrenser.



Ser man p naturkatastrofer som altfor ofte tar altfor mange menneskeliv, er det ogs forskjell i hvor mye oppmerksomhet de fr utifra hvor i verden katastrofen skjer. Verden var i sjokk etter at en tsunami og flere jordskjelv rammet Japan tidligere i r, men verden er ikke i sjokk etter ha ftt vite (eller kanskje ikke ftt vite i det hele tatt) at Pakistan n opplever en forferdelig flom som krever mange mennesker for andre ret p rad. Og hva med hungersnden p Afrikas Horn? Hvor mange flere midler hadde man ftt inn hadde det vrt srstatene i USA som ble rammet? (Noe utenkelig, men bare for sette opp et perspektiv)



Som sagt, jeg er ikke ndvendigvis enig i alt som Nygrshaug skriver, men den artikkelen fikk jammen meg tankeboksen til surre i dagesvis hos meg. Kanskje den ogs vil gjre det hos deg. Du kan lese artikkelen her.


Troy Davis ble dessverre henrettet i natt/dag, like over klokken 5 i dagmorges norsk tid. Amnesty og andre motstandere av ddsstraff gir seg derimot ikke, og kjemper videre for kampen mot ddsstraff.

Bortskjemt ungdom?

  • 05.05.2011 - 13:03

At norsk ungdom er blant de mest bortskjemte av alle ungdommer p jord, er ingen ny ting. Vi har vel egentlig vrt det helt siden nasjonen vr ble rik p olje. Det har derimot bare blitt vrre og vrre. Vi som er ungdommer n nyter godt av det vre foreldre og besteforeldre jobbet hardt for. Vi har rten velferdsgoder, gratis skole, billig kollektivtransport, uendelige rabatter som studenter og mye mye mer. Allikevel klager vi!

De eldre generasjoner (les: vre foreldre og besteforeldre, lrere og kollegaer samt andre voksne vi omgir oss med) rister p hodet av oss. Nr de tror vi har ndd toppen, sjokkerer vi dem med dra streken enda lengre. Vi rydder ikke opp etter oss, klager om vi m hjelpe til rundt huset, klager m hvor liten tid vi har og hvor mye lekser vi har, vi klager nr folk klager p oss.

Mange av oss utnytter privilegiene vi har. P skolen forspler vi ekstra mye, det er jo ikke vi som skal rydde opp allikevel. Dette frustrerer nrmest alle renholdere rundt om p norske ungdoms- og videregende skoler. Kantinestoler og -bord fulle i snus og tyggisklyser, brus p gulvet, halvt oppspist niste, epleskront p bordet, og det som vrre er. En av renholderne p min skole fant en osteskive "krydret" med tre posesnus i kantina, tilgriserne var langt borte og forventet tydeligvis at vaskedama skulle rydde opp etter dem.






Her fra Hnefoss VGS.


Hvor gr egentlig grensa for hvor bortskjemte vi kan vre?

Osama bin Laden er dd - men er verden trygg?

  • 02.05.2011 - 18:07

Halv seks i dag morges norsk tid, kunne den amerikanske presidenten bekrefte ryktene som hadde florert p Internett ei lita stund: Osama bin Laden var blitt drept. Dette skjedde under en skuddveksling ved oppholdsstedet til bin Laden utenfor byen Islamabad i Pakistan, og ble gjennomfrt av amerikanske styrker i landet. Barack Obama sa i sin tale at oppholdsstedet til bin Laden har vrt kjent siden august 2010, og at de amerikanske styrkene og myndighetene kun har ventet p det rette yeblikket. Sndags kveld skal presidenten ha gitt sitt klarisgnal, og amerikanske styrker gikk til angrep mot bin Ladens palass. Ingen sivile liv gikk tapt, Osama bin Laden ble drept og amerikanske styrker har liket hans. I talen sin ppekte derimot Obama at selv om den fremste terroristen og en av verdens mest etterlyste menn er dd, er det ingen grunn til slappe av. Al-Queda eksisterer fremdeles.

Tankene som kretser rundt i mitt hode er hvordan islamistene i Al-Quaeda kommer til reagere p at amerikanerne n har tatt livet av "deres fremste leder". Blir det en kning i andelen terror? Ble verden egentlig litt farligere n nr bin Laden er vekk?
Det er vel kun tid som kan svare p disse sprsmlene. S vidt jeg har ftt med meg har det ikke dukket opp noe enda, og det er vel forsvidt et godt tegn?

Her er et opptak av talen som Obama holdt hvor han bekreftet at bin Laden var blitt drept:

Tror du verden blir tryggere uten Osama bin Laden?

Afrikansk og albino.

  • 17.04.2011 - 17:02

De fleste man betegner som afrikanske er mrkhudet. En albino er hvit. Helt hvit. Personlig synes jeg kombinasjonen blir noe merkelig, en hvit person med afrikanske trekk. Jeg s nemlig en afrikansk albino da jeg var i Kenya. Lite visste jeg dengang om hvilke fordommer han stod ovenfor og hvor utsatt han var for vold fordi han var albino.
Er man afrikansk og albino sr for Sahara blir man sosialt stigmatisert. Oppfrselen mot albinoer varierer fra land til land - i Zimbabwe tror folk at man kan bli kurert for aids ved ha sex med en albino (noe som frer til at albinoer lett kan bli ofre for voldtekt og dermed bli smittet av HIV) og i Tanzania gr det rundt historier om mennesker som spiser lemmene til albinoer for kurere sykdom.

Albinisme er ikke vedkommendes feil, ei heller dens foreldre. Sykdommen kommer fra en genfeil som er blitt arvet fra foreldrene, men som ikke har vrt "aktiv" hos en av dem/dem. Albinoer mangler pigment i yne, hud og hr, noe som resulterer i rde yne og kritthvit hud og hr.

Vi fant den afrikanske albinoen vi s i Kenya skummel. Det var bred enighet om at vedkommende hadde passet inn i en skrekkfilm. Vi mtte konsentrere oss hardt for ikke stirre. Lite visste vi om hvor hardt livet hans mtte vre.

I mnedens Aftenposten Innsikt kan man lese et lite intervju med en afrikansk albino bosatt i Mosambik. Til tross for afrikanske trekk og hvit hud, ser denne personen temmelig normal ut. Det slo meg at albinoen vi s i Kenya m ha vrt "offer" for mer enn "bare" albinisme, for man kan trygt vre afrikansk og albino uten se ut som et monster. Det viser bildene i artikkelen i Aftenposten Innsikt april. Det er derimot et klart faktum at det er et utrolig tft liv - man blir utsttt av familie, samfunn og kultur.

"I Tanzania har man i lengre tid sett p albinoer som forbannede. Og n har 25 albinoer blitt drept og lemlestet siden mars. Ene og alene fordi de ulike kroppsdelene - som ingredienser i magisk brygg - iflge heksedoktorer kan bringe hell og lykke" - www.albinisme.no





Stemplet.

  • 14.04.2011 - 19:58

Her i Haugesund har russetiden begynt for fullt. Forrige onsdag var det p med buksene, det ble camping utenfor skolen og plutselig farlig vre frsteklassing. Det er derimot litt farlig vre russ ogs, i alle fall om du er en pingle som meg (haha). Jeg fler meg fryktelig utsatt nr jeg gr i byen med russebuksa p meg, fler at folk sender stygge blikk og gr to skritt lengre vekk i frykt for at jeg skal finne p noe bullshit. g langs veien er heller ikke s kult - alltid noen som skal tute, og hva viss du mter p en "slem" rdruss (jeg er bl)?

I gr var jeg med ei venninne i byen. Hun skulle kjpe kjeledress til lillejenta si p tte mneder. Jeg kom direkte fra skolen og hadde derfor p meg russebukse. God venninne som jeg er (hehe) trillet jeg velvillig rundt p korga hvor lillejenta satt. GJETT OM MANGE SG STYGT P MEG! Russ MED barn - fy fy. N var jo ikke dette mitt barn, men tenk p hvor stemplet dem som faktisk nsker feire at skolegangen snart er slutt og i tillegg har et lite barn?

Ikke alle russ er slemme. P rva mi str det "snill russ", men jeg blir stemplet som slem fordi flesteparten av russen oppfrer seg tossent. Jeg hper dette kan endre seg, at man faktisk kan bli sett p som positive "forbilder" eller noe slikt nr man gr i russebukse, i steden for pbler folk vil ha langt unna seg.


Retard.


Rev som kjledyr?

  • 03.04.2011 - 19:16

Har du noen gang fundert over hvorfor noen dyrearter er tamme og trygge p oss mennesker, mens andre s si er det stikk motsatte? Hvorfor hesten er tam, mens dens nre slektning zebraen ikke er det?
Vel, det har egentlig ikke jeg heller, men i mnedens utgave av National Geographic Magasinet tar de opp disse sprsmlene. Forskere har visst i revis fundert over dette for oss, og kommet frem til at det et spesielt gen som gjr at enkelte dyrearter er villig til temmes (og deretter fde tamme unger), mens andre ikke er det.

Et forskerteam i Russland har brukt rever for komme frem til dette. De har tatt over for naturen, og valgt ut de mest menneskefortrolige revene siden femtitallet, og p denne mten avlet frem rever som oppfrer seg som hunder. Disse revene har ogs blitt solgt til familier som kjledyr.


Foto: Vincent J. Musi / National Geographic


Joda, vel og bra det, men for kunne forske p det de gjr, mtte de ogs avle frem den rake motsetningen - nemlig aggressive rever. Rever som etter en rekke generasjoner er mer aggressive og fiendtlige innstilt en vanlige ville rever er.

Hva synes dere om dette? Er det verdt det?
Vil ogs nevne at det er brukt andre dyr i forskningen ogs, som rotter, men jeg valgte fokusere p revene.

Dere kan lese artikkelen p nettet her (NB: engelsk versjon)

Gamle navn p vei tilbake.

  • 30.03.2011 - 14:09

Nr jeg presenterer meg, fler jeg meg ofte som ei gammel kjerring. Navnet mitt er steingammelt. Ingrid er fremdeles i bruk og var ganske populrt for bare ti r siden, men Gurine er s si utddd (om jeg skal ta litt hardt i, vel merke). Navnet er s lite i bruk at det ikke engang har sine egen dag (navnedag), og kun et ftalls hundre mennesker i Norge heter det - hvorav de fleste sikkert er over femti r. Men jeg liker det! Det er et godt, gammel "oldemornavn" - som Aftenposten.no kalte det s fint! Navnet har jeg faktisk fra en av mine oldemdre, s det passer da fint.

I artikkelen fra Aftenposten.no stod det en rekke fakta rundt om dette med navn, valg av navn og "oldemornavn". Tenke dele dem med dere, kanskje de faller i smak hos dere ogs?

  • Det er en sammenheng mellom hvilke navn man velger og hvilket parti man stemmer - folk som stemmer FrP foretrekker navn som har vrt populre i noen r, SVere foretrekker navn som er "up and coming", mens dem som stemmer KRF og SP heller velger navn som var populre for noen tir siden.
  • Det er forskjell p hvilke navn mdre over 35 og mdre under 25 velger - frstnevnte foretrekker navn som har vrt populre i flere tir (fra deres ungdomstid) mens sistnevnte velger mer nypopulre navn.
  • Mange navn som var populre i Middelalderen i Norge, har forsvunnet helt og ikke vrt i bruk p mange hundre r. Blant disse finner man Kopphild, Hav, Ragnbjrn, og Brand.


Disse skalte oldemornavna er alts p vei tilbake igjen - nybakte mdre velger gamle, unike navn for at ungene skal skille seg ut, skriver Aftenposten.no.
Selv bestemte jeg meg som tolvring at barna mine skulle f "oldemornavn". P den tida var jeg veldig opptatt av slektgranskning, og mens jeg satt der og s p navnene til mine forgjengere satte jeg sammen navnene til mine etterkommere. Ettersom jeg var tolv r skulle jeg bare ha jenter, gutter var bare trbbel, s "oldefarnavn" lar heller vente p seg.
Navna jeg kom frem til var Lily Malene (etter farmor og tip-tipoldemor) og Tomine Andrea (etter ste-tip-tip-oldemor). Frstnevnte str jeg fremdeles p, mens sistnevnte str i fare for bli erstattet av Jensine - som ogs er et "oldemornavn".




Hvilket navn er ditt favoritt "oldemornavn"?

Ryking dreper.

  • 28.03.2011 - 20:49

En gang for lenge lenge siden (eller egentlig ikke) hadde jeg og noen kompiser en slags konkurranse, eller hva man n skal kalle det. Hvem av oss - som alle var under atten - fikk kjpt ryk/snus? Man kan ogs kalle den "hvor dumme er folka bak kassen", for vi gikk tross alt inn en gjeng p fem-seks stykker og skulle ha det samme. De solgte til fire-fem av oss - den femte-sjette fikk ikke. (Jeg handlet forvrig ikke til meg selv, bare s det er sagt.)

Vi kjenner alle en som har ftt handlet produkter med attenrsgrense, eller s har man kanskje "klart det" selv. Er man voksen nok, kan man enkelt - ja, enkelt - klare bortforklare hvorfor man ikke har leg.

I bunn og grunn er det best " prve lykken selv" om man frst har klart blitt avhengig av slike produkter i en s ung alder. For hva er egentlig alternativet? Ikke alle har eldre venner (eller i verste fall ssken) som er villig til kjpe for en. I dag s jeg tre jenter som sikkert ikke var eldre enn tretten r (de s i alle fall ikke eldre ut) ty til det mest drastiske for f tak i en pakke ryk: de spurte nemlig to shabby, tydelig berusede narkomane om ikke de kunne g p ICA like bortenfor og kjpe en pakke ryk til dem.

Dette fikk tankeboksen min til spinne - hva om det ene frer til det andre? Jentene var jo "dumme" nok til sprre narkomane om handle noe for dem, og da kan de lett komme i kontakt med narkotika. Er det slik det skal begynne? Disse jentene vet nok ikke hvilke konsekvenser som i verste fall kan oppst som flge av at de tok kontakt med narkomane for f tak i ryk. De tenke vel som s at hvem er "dumme" nok til handle inn ryk til oss? Jo, de narkomane.


Fyfy.

Et lite intervju om vegetarianisme.

  • 16.03.2011 - 21:25

Sprsmlene er stilt av ei jente p skolen (i faget Kommunikasjon og Kultur), og er besvart av meg:

1) Nr ble du vegetarianer?
- Jeg ble vegetarianer for litt over to r siden, da jeg var 16 r.

2) Hva fikk deg til og bli vegetarianer?
- Bevisstheten om at mennesker p jorda sulter fordi vi i vesten spiser for mye kjtt, og det faktum at kjttproduksjon trer mer p matjorda enn produksjon av korn og grnnsaker.

3) Spise du r mat eller varmebehandler du maten din?
- Jeg varmebehandler, men er fullt klar over at r mat inneholder flere sunne stoffer ettersom mye gr tapt nr man varmebehandler maten. Som vegetarianer er det jo viktig passe p at man fr i seg alt kroppen trenger, og da er det jo s klart en fordel bevare mest mulig av stoffene i maten man inntar.

4) Er du veganer, laktovegetarianer eller laktovo-vegetarianer?
- Jeg er lakto-ovo-vegetarianer, noe som vil si at jeg spiser bde melkeprodukter og egg. Sistnevnte begrenser jeg derimot.

5) Hvorfor har du valgt akkurat denne?
- Fordi jeg kan spise melkeprodukter og egg med tanke p hvorfor jeg er vegetarianer, men jeg synes ogs det er viktig f i seg alt man trenger. Via egg og melkeprodukter fr man rikelig med proteiner og kalsium.

6) Hva var den strste utfordringen med vre vegetarianer?
- Den strste utfordringen er vel egentlig f i seg det man trenger i lpet av en dag, samt informere folk om det slik at man faktisk fr noe spise i f.eks. selskaper.

7) Har du planer om vre vegetarianer resten av livet? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Bde og. Jeg kommer nok aldri til ha et hyt forbruk av kjtt, men med tanke p rsaken til at jeg er vegetariner, kan jeg alltids spise litt.

8) Hvordan ser du p andre mennesker som ikke er vegetarianere?
- Det gjr meg ingenting, men jeg prver fortelle dem flgende av at de spiser s mye kjtt. Jeg prver derimot ikke gjre dem om til vegetarianere, bare f dem til spise litt mindre kjtt i hverdagen, som f.eks. kutte ut kjttplegg p skiven.

9) Hva tror du skiller vegetarianere fra andre mennesker som er gla i dyr men spiser kjtt?
- Holdningen. Mange mennesker gr rundt og tror at vi er "skapt" for spise kjtt, men s lenge man er bevisst p hva man spiser kan man fint klare leve som vegetarianer/veganer uten mangle noen viktige stoffer.

10) Ser du p kjtt som noe ureint?
- Ja. Man vet aldri hva man fr i seg via kjtt. Det meste av kjttet man spiser n til dags (det vre svin, kalkun eller fisk) har reist langt for komme til matbordet ditt, det kan ha blitt foret med mat som er sprytet med kjemikalier etc. etc. I tillegg er det ikke s lett se p kjtt som noe reint nr man vet hvor mye elendighet stort forbruk av det frer til.

11) Har du noen venner/beskjente som ogs er vegetarianer?
- Snn egentlig ikke, s fler meg temmelig alene.

12) Er det noen ulemper med vre vegetarianer? S fall hva?
- Jeg fler lett at jeg er "vanskelig" - at folk ikke alltid vet hva de skal tilby meg siden jeg ikke spiser kjtt. I tillegg er det jo dette jeg har pekt p tidligere; at man m vre bevisst p hva man spiser fordi det er s viktig f i seg alle stoffene som kroppen trenger hver dag. Kort og greit s m man ikke vre kresen om man skal vre vegetarianer.

13) Hva er det mest positive med vre vegetarianer?
- Man kan fort bli litt sunnere. I tillegg s (fler jeg i alle fall) bidrar man til gjre verden til et bedre sted bo.

14) Hva er favoritt vegetarmiddagen din?
- Paella :D:D En spansk rett med ris, gurkemeie og grnnsaker blantet i en wok. Kjempegodt.

15) Er det noe mer du vil tilfye om vre vegetarianer som jeg ikke har tatt med, men som du mener er viktig? - Fler du har ftt med det meste. Eneste er kanskje tilgangen til "alternativt kjtt". Det finner man i store matvarebutikker som ICA Maxi, Meny og COOP Obs og i helsekostbutikker : )




Drm nummer 2.

  • 15.03.2011 - 09:57
"Har en drm om  komme hjem
Dit ei framtid enn bor
Har en drm om finne frem
Over ei mrklagt jord
Snart stiger sol et sted i st
og i natt har ingen gitt deg svar
Men det finnes ei fattig trst
Drmmen du alltid bar

Har en drm om hre tel
I en hverdag taus og gr
Har en drm om at alt vil
finne en vei g
Snart stiger sol et sted i st
alt vil vre som det en gang va
Men det finnes ei fattig trst
Drmmen du alltid bar

Et dgn gr forbi
Du lever p lnt og kostbar tid
Mens et hjerte slr
og dagan gr og gr

Har en drm om et ainna land
og en lengsel m og stor
Har en drm som e skrift i sand
Skreven med store ord
Snart stiger sol et sted i st
Og en verden venter kald og klar
Men det finnes ei fattig trst
Drmmen du alltid bar

Lalalananana osv......

Snart stiger sol et sted i st
og i natt har ingen gitt deg svar
Men det finnes ei fattig trst
Drmmen du alltid bar"



Drm nummer 1.

  • 15.03.2011 - 09:50

"I natt jag drmde ngot som 
jag aldrig drmt frut.
Jag drmde det var fred p jord
och alla krig var slut

Jag drmde om en jttesal
dr statsmn satt i rad.
S skrev dom p ett konvolut
och reste sig och sa:

Det finns inga soldater mer,
det finns inga gevr,
och ingen knner lngre till
det ordet militr.

P gatorna drog folk omkring,
och drog frn krog till krog,
och alla drack varandra till
och dansade och log.

I natt jag drmde ngot som
jag aldrig drmt frut.
Jag drmde det var fred p jord
och alla krig var slut "




Til Ungdommen.

  • 09.03.2011 - 23:10

Vil du hre en grunn til at hvorfor norsk litteratur er viktig lre seg?
Opp igjennom tidene er det dukket opp mange gode, umistelige tekster som man rett og slett m bevare. Selv om de er skrevet i en annen tid, er mange av dem fremdeles hyst aktuelle den dag i dag.
Jeg vil her dele n av dem med dere - et diklt/en sang jeg ikke hadde hrt om hadde det ikke vrt for fokuset p norsk litteratur i norskfaget p skolen :-)

Globalisering?

  • 01.03.2011 - 09:36

En god sang (Anti-Flag - The WTO Kills Farmers) og en video med mange gode bilder til :

WTO er forvrig en forkortelse for Verdens Handelsorganisasjon (World Trade Organization) som har 153 medlemmer (2008). Den skal blant annet fremme handel mellom stater, utforme regler for handel p verdensbasis, samt lse konflikter som oppstr mellom stater i forbindelse med handel.
Avgjrelsene innad i organisasjonen tas ved enstemmighet.
WTO arbeider for friere verdenshandel med nedbygging av tollmurer, og dette har til tider vrt sterkt omdiskutert. Sangen og bildene i videoen er en reaksjon p dette. I tillegg har organisasjonen mtt demonstrasjoner som flge av dette synspunktet.



...og bildet viser en annen grunn til kritikk mot WTO: store rike stater og flernasjonale selskaper skal visstnok ha mye mer si enn fattige og mindre innflytelsesrike stater og bedrifter.

Janteloven?

  • 26.02.2011 - 15:13

Oh, de velkjente ord!

"Du skal ikke tro at du er noe" -neinei, for all del ikke. Du skal heller ikke tro at du kan noe som helst, at du har noe bidra med her i verden. Du er svisst ikke klokere enn noen andre!


FOTO: Glabladet.no.

Disse ord ble frst gjort kjent for offentligheten i ei bok av Aksel Sandemose i 1933. Hvordan kan det ha seg at de har ftt en s stor plass i det norske samfunnet, selv snart tti r etter publiseringen?
Jeg hrte om Janteloven frste gang da jeg var seks-syv r gammel, da vel merke i form av anti-janteloven. Jeg trodde jante var en annen mte skrive jente p, s jeg tok "loven" for vre en "jentelov".
Det tok noen r fr jeg fant ut hva som var grunnen til at "loven" heter akkurat Janteloven. Faktisk s var det kun noen mneder siden jeg fant det ut. M si da, at jeg ikke gikk rundt og trodde det var en "jentelov" helt frem til da ;-)

Som jeg nevnte innledningsvis, ble Janteloven frst presentert i ei bok av den norsk/danske forfatteren Aksel Sandemose i 1933. Boka heter "En flyktning krysser sitt spor", og handler om karakteren Espen Arnakke som bor i byen Jante. Det er gjennom denne karakteren at vi blir kjent med Janteloven, som alts er byens uformelle lov. Utdraget nedenfor forklarer kort og greit hva boka gr ut p:

"En flyktning krysser sitt spor er en roman av Aksel Sandemose utgitt i 1933. Den handler om Espen Arnakke, som har drept en mann, John Wakefield. Ettersom Espen er oppdratt til fortrenge seksualitet og flelser takler han ikke forhold med kvinner. Han blir uansett hplst forelsket tre ganger, men tler det ikke. John Wakefield kaprer en av forelskelsene hans, Eva. En beruset og sint Espen dreper sin gode venn som flge av dette. Han bruker resten av livet p finne ut hvorfor. Han ble oppdratt til angst for seksualitet og flelser, og han fortrengte disse flelsene. Her formulerer Sandemose Janteloven, de uformelle, men allikevel svrt gjeldende lovene i samfunnet og da srlig i smbyene. Mordet det snakkes om ble begtt av Espen Arnakke i en tidligere roman En sjmann gr i land (1931). En flyktning krysser sitt spor" - Fra Wikipedia.



Boka er en skalt psykologisk roman, noe Sandemose skrev mye av. Jeg fikk veldig lyst til lese denne boka, f vite litt om opphavet til den s mye omtalte Janteloven. Noen som har lest den?

Vixen Blog Awards.

  • 13.02.2011 - 19:44

Oh noes, jeg skal ikke hedre noen av vinnerne, ei heller folka bak arrangementet. Det var sikkert flott og greier det, men blog awards? Neppe.

Aldri fr har jeg lest en artikkel og flt meg s drlig, for ikke snakke om s lite feminin som over hodet mulig. Er jeg virkelig s utradisjonell?
Ja, jeg vet at blogger som denne er i mindretall, men vi er da en del av bloggverden allikevel? Det er vel ikke for noen grunn at jeg har lest en kommentar i Dagbladet som sa at Norge's neste Gro Harlem Brundtland er en som sitter foran pc-skjermen og blogger? Det er ikke for ingenting at samfunns- og politikkengasjerte tyr til blogging for f ut sine ord. Ord er makt. Noe som blir postet p en blogg blir sendt ut i det store nettet, foreviget og tingjengelig for alle (sett at du kan norsk, vel og merke). Vi blogger fordi det funker, s hvorfor blir vi tilsidesatt?

Misforst meg rett, jeg kunne aldri tenkt meg delta p en slik "awards". Som Ida Wulff s treffende skrev p bloggen sin: "Mine 60+ kg tar seg drlig ut blant spiseforstyrrelser, treningsnarkomaner og andre velkledde stankelbein. (...). Sier ikke at det er noe galt i veie 60 kilo, men jentesyndromet med fle seg som appelsinen p fruktfatet gr vel igjen hos mange av oss nr finstasen skal p og kameraene blinker."


FOTO: Monica Strmdahl / Oslopuls

Nei, jeg vil ikke frem til at jeg fler meg for feit til g p slike arrangementer, men at de er forbeholdt stereotypien av norske "rosa-bloggere".
Fr dere tenker at "dette er jo bare Wulff sine ord", skal jeg dele utsagnet som fikk meg til reagere. Det kommer fra en av folka bak Vixen Blog Awards, og det er tydelig at vi "ikke-rosa bloggere" blir tilsidesatt og nedprioritert blant norske media:

"For meg er mote og trendblogger det beste verktyet til ta tempen p hva norske jenter bryr seg om akkurat n."

Hvor blir det av jenter som meg? Jeg vet godt at jeg ikke er alene! Det finnes mange mange mange norske jenter som gir blaffen i mote- og trendbloggene, og som heller vier livene sine til viktigere ting som skolegang og venner, samfunns- og miljdebatt. Ja, vi er i mindretall, men vi finnes! Vi akter derfor bli sett p lik linje med de som blogger om "hva norske jenter bryr seg om akkurat n".

Ahh, det er jammen meg godt f tmt seg iblant!


Jeg er norsk jente og kunne ikke brydd meg mindre
om hva som er p mote for tiden. Jeg er heller ikke
alene om dette synspunktet.


Ved trykke p linken nedenfor kommer du til artikkelen hvor utsagnet stod.

LINK

Liker du det du leser?

  • 11.02.2011 - 20:45

Dersom svaret p flgende sprsml er ja, kan jeg kort konkludere med at du er en person som bryr deg om en verden utenfor ditt eget nabolag. Du bryr deg om hvor det er krig i verden, hvor man finner de fattigste folka, hvordan man tar vare p medmennesker og en masse andre saker som ikke bare dreier seg om deg selv - men alle andre i tillegg.

Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg skulle tipse om et magasin som virkelig gjr at du tilegner deg kunnskap. Bladet kommer ut mnedlig "slik at du skal f anledning til lese det dypere". Bladet nsker gi deg innsikt - innsikt i verden rundt deg, bde sett fra et konomisk-, samfunns-, milj- og teknologisk perspektiv. Det heter Aftenposten Innsikt, og er et mnedsblad utgitt av (selvsagt) Aftenposten (som er ei dagsavis, for dem som mtte lure).

Jeg trodde aldri jeg skulle finne et magasin som skrev om alt det jeg interesserte meg for, men jammen meg gjorde jeg det! Jada, National Geographic Magasinet scorer hyt det ogs, men dyre- og planteliv interesserer meg ikke s veldig. Det blir derfor ikke toppscore til NG.
Jeg tenker hver mned "ahh, denne mneden skal jeg ikke kjpe Aftenposten Innsikt". Hvorfor, tenker du sikkert, siden det er et blad som er meg lik til blodet? Vel, jeg har abonnement p NG som kommer en gang i mneden, skolepensum jeg m igjennom, og bker jeg leser. Jeg blir nedgravd i lesestoff!
Dessverre - eller egentlig ikke - frister fremsiden av Innsikt hver eneste mned. Denne mneden var det liksom ", livet p et fat. Nei, jo. Nei. Jo, dette M jeg bare ha". Innviklet.



S, om du liker det du leser p denne bloggen, kan jeg virkelig anbefale deg kjpe mnedens eller neste mneds utgave av Aftenposten Innsikt :-) Du finner det i de fleste dagligvarebutikker. Det er virkelig et magasin man tilegner seg kunnskap av lese! Det kan jeg garantere.

26. januar 2001

  • 26.01.2011 - 19:27

Denne dagen, som var for nyaktig ti r siden, hendte det noe som skulle vise seg engasjere mange titusener. Denne dagen for ti r siden ble nemlig en femten r gammel, uskyldig gutt drept i Holmlia utenfor Oslo fordi han var mrkhudet. Han het Benjamin Hermansen, og navnet fr det til grsse langt inn i margen p de fleste som vet historien.

Femten r gamle Benjamin skal ha vrt en aktiv og sosial gutt. Han hadde mange venner, og mange som var glade i ham. Ettersom faren hans var afrikansk hadde Benjamin en mrkere hudfarge enn nordmenn flest. Det var dette som skulle bli rsaken til at han ble knivstukket i hjertet denne dagen for ti r siden.

To gutter og n jente skal ha vrt medvirkende i drapet. De var alle engasjert i den nynazistiske gruppa BootBoys, og drepte Benjamin fordi han var brun i huden. Drapet var med andre ord rasistisk motivert, og dette viste seg engasjere folk. Spontant ble det stelt i stand fakkeltog noen dager senere i Oslo, hvor rundt 40.000 mennesker deltok. Fakkeltoget og ruten ble gjenskapt tidligere i kveld til minne om Benjamin - noen som var der?

I tillegg til engasjere nordmenn, ble ogs en internasjonal, n avdd, artist opprykt over ugjerningen Benjamin ble utsatt for. Michael Jackson hadde en felles venn med Benjamin, og artisten dedikerte albumet "Invicible" til re for den uskyldige gutten som ble brutalt drept i Norge, av nynazister, femti r etter andre verdenskrig.

" Michael Jackson gives "special thanks": This album is dedicated to Benjamin ?Benny? Hermansen. May we continue to remember not to judge man by the color of his skin, but the content of his Character. Benjamin ? we love you ? may you rest in peace."


home.gethome.no

...det som gjr meg ekstra trist er tanken p hva Benjamin m ha flt i minuttene fr drapet. Han skal ha sprunget for livet, fr han ble tatt igjen av gjerningsmennene. Hvilken avslutning er det p et liv? Off, n ble jeg trist her...

For en vakker sang til minne om Benjamin, trykk her

Hvorfor si nei til pels?

  • 24.01.2011 - 13:49

Dyrevern.no gir deg 5 gode grunner til si nei til pels p sine nettsider:

"1. Pelsdyroppdrett er dyreplageri

Rev og mink har ikke vrt husdyr i rtusener slik som vanlige landbruksdyr. De er fortsatt fdt ville, og naturlig redde for mennesker. Det er et stort praktisk problem skulle temme alle valpene p pelsdyrfarmer, og ofte blir dette forsmt. I sm bur reagerer noen med bite p seg selv eller drepe egne valper. Andre hopper hvilelst frem og tilbake i buret, og noen blir apatiske.

2. Null forbedringsmuligheter

Avl kan gjre pelsdyrene tammere, men ikke fjerne behovet for lpe, klatre, grave og jakte. Nringen sier selv at dyrene m vre i bur for at driften skal lnne seg.

3. Norge trenger ikke pelsnringen

Pelsnringen gir frre arbeidsplasser enn en middels bedrift. Det er bare ca. 300 pelsfarmer igjen i Norge, og de fleste av dem gir bare en deltids arbeidsplass.

4. Skattepengene vre br brukes til noe bedre

Pelsnringen fr ca. 50 millioner kroner i subsidier hvert r. Norske skattepenger br heller brukes p landbruk som tar hensyn til milj og dyrevelferd, som produksjon av grnnsaker, eller egg fra frittgende hner.

5. Stopp norsk eksport av pels

Over 90% av pelsene eksporteres til Asia, der skandinavisk pelsbransje jobber intenst for bygge opp et marked. Avvikling av norsk pelsnring vil stoppe denne eksporten av dyreplageri."


// Dyrsfrihet.no


// Nationen.no

Visste du at... - om Afghanistan og kvinner

  • 11.01.2011 - 16:53

...hvert r prver ca. 2300 kvinner eller jenter (i Aghanistan) beg selvmord? Mange setter fyr p seg selv i et forsk p flykte fra volden.

...i 8 av 10 tilfeller str det et familiemedlem bak de voldelige angrepene p kvinner?

...det ble utstedt 180 sertifikater til kvinner i Kabul over en periode fra april 2007 til oktober 2009? I samme periode ble det utstedt 27 985 sertifikat til menn i Kabul.

...bare 18% av kvinnene i Afghanistan kan lese og skrive, mens 36% av mennene kan det? Dette skyldes som regel av kvinner gr i gjennomsnitt 4 r p skolen, mens en mann gr flere.

(Teksten er satt sammen fra artikkelen "Afghanistans kvinner reiser seg" i National Geographic Norge utg. 12 - desember 2010)



For bilder, trykk her. Noen er sterke!

Lysmarkering i Oslo til minne om overfallet p Gaza.

  • 29.12.2010 - 00:01

Jeg prver meg igjen. Forrige gang jeg skrev om Israel/Palestinakonflikten fikk jeg mange motsiende kommentarer fra "israelvenner". Anyhow, jeg leste p bloggen blikk.wordpress.com at det i morgen skal vre en lysmarkering i Oslo til minne om starten av Israels krig mot Gaza, "operasjon stpt bly", for to r siden (27. desember 2008). Siden jeg ikke har noen mulighet p komme meg til Oslo, tenkte jeg dele informasjonen med dere, slik at du som leser dette kanskje har muligheten til g.

Lysmarkeringen skjer ved Israels ambassade i Oslo kl. 17.30. Flgende er parolene for markeringen:
- Vi skal aldri glemme ofrene for "operasjon stpt bly"!
- Opphev blokaden av Gaza straks!
- Stans all vpenhandel med Israel!

Markeringen blir arrangert av Palestinakomiteen i Oslo, Fellesutvalget for Palestina, Norsk Folkehjelp, Fredsinitiativet, KFUK-KFUM Global, Changemaker, Blitz, SV, SU, Rdt og Rd Ungdom.


Foto: rettvenstre.no

For lese mer om "operasjon stpt bly", trykk her
For lese mer om norsk vpenhandel med Israel, trykk her
For lese hva annet bloggen blikk har skrevet om Israel/Palestina, trykk her

Skal du vise din sttte for palestinerne i morgen?

Er det gavene eller samvret du verdsetter mest?

  • 25.12.2010 - 12:55

Dersom det er sistnevnte br du lese dette innlegget. Egentlig br du lese det uansett, for det er mange nordmenn som burde forst at det faktisk ikke er gavene jula handler om, men samvr med folk du har nr.

Involve Yourself

  • 07.12.2010 - 18:59


"The Golden Disk ble skutt opp ut i verdensrommet med Voyager i 1977. Gulldisken viser frem et glansbilde av jorda; et ideal som kommer til forbli ugyldig frem til vi mennesker blir bedre til ta vare p jorda og menneskerettighetene.

Derfor sendte Involve Yourself vrt motsvar."



Som filmen viser, er det ikke bare fryd og glede p jorda. Involve Yourself sendte derfor ut sin egen gulldisk for motsi NASAs disk. Disken til Involve Yourself inneholdt videoer, bilder og lydklipp sendt inn av vanlige mennesker som fortalte hvordan livet p jorda virkelig er.

Har du hrt on NASAs gulldisk og/eller Involve Yourselfs?

Ungdom, rus og trafikk

  • 30.11.2010 - 20:26

I dag har hele dagen gtt med til elevrdsarbeid. Ettersom jeg bde er klassens representant og nestleder i elevrdet, er jeg pliktig i delta p saker utenom de ordinre elevrdsmtene. Derfor var jeg i dag p et kurs som handlet om ungdom, rus og trafikk - bde hver for seg og sammen. Her tok jeg flittig notater for kunne viderefre det jeg lrte til elevrdet og skolen min - og s klart til dere!

Til begynne med, fikk vi et en times langt foredrag av distriktslederen i Hordaland Trygg Trafikk, Arne Aase, hvor han tok for seg pstanden "hvorfor er ungdom ofte utsatt for s mange trafikkulykker?". Etter hans foredrag kan jeg trygt skrive under p at det sprsmlet snarere er en faktasetning enn en pstand.
Ungdom mellom 15 og 24 r utgjr ca. 12% av befolkningen i Norge. Allikevel utgjr de omtrent 30% av de skadde i bilulykker! Interesse for tye grenser, "leke med livet", og tffe seg er faktorer som spiller inn i disse tallene.
90% av bilulykkene her til lands skjer ved flgende rsaker:

  • hy hastighet
  • manglende erfaring
  • trtthet
  • mobilbruk
  • rusmidler

Ungdom flest liker kjre i hy hastighet, de har manglende erfaring ettersom de ikke har hatt sertifikatet s lenge (de eldste unge, p 24 r, har hatt lappen i maks. seks r), de kjrer ofte p nattestid, ser ikke den store faren ved bruk av mobil mens man kjrer, samt at de ofte eksperimenterer med rusmidler. Iflge Trygg Trafikk skjer 30% av de alvorligste ulykkene fordi freren er trtt og sovner bak rattet.

Visste du at dersom man har vrt vken i 24 timer og setter seg bak rattet p en bil, tilsvarer det 1 i promille?

66% av de mellom 15 og 24 r som har vrt involvert i en ulykke har hatt en fart p over 160 km/t, 52% har hatt samme fart uten at det har resultert i ulykker. Det er bevist og temmelig logisk at redusert fart gir et redusert antall ulykker. Dersom man skulle vre uoppmerksom og kjre p en fotgjenger, trenger man ikke ha en s hy fart. Allerede ved 30 km/t er sjansen for ddsulykke stor, og ved 70 km/t er sjansen for ddsulykker nesten 100 prosent. Kanskje ikke s merkelig at byggefeltet ditt har fartsgrense p 30 km/t eller mindre?


Foto: Aftenposten.no

Videre p kurset fikk vi et foredrag om russebiler og sikker russebil fra en representant fra Statens Vegvesen. Deretter kom det som for meg var dagens hydepunkt, nemlig et foredrag fra en representant fra politiet om rusmidler, faresignaler og forebygging. Her noterte Ingrid flittig.

Visste du at de fleste som fr narkotikaproblemer, falt innenfor normalgruppen som yngre?

Dette foredraget handlet mye om bruk av rusmidler, og forstelse for at det faktisk er en grunn til at de er ulovlige. Det ble en diskusjon rundt dette med hasj, hvorfor det er ulovlig, og her hadde politibetjenten et klart svar; det begynner med hasj, og s, i sken p mer rus og mer spenning, tar hasjrykerne steget videre og prver f.eks. kokain. Dette var n av grunnene for at hasj skal vre ulovlig. Videre frer bruk av hasj til alvorlige senskader, og rusmiddelet blir i kroppen din i tte dager eller uker (husker dessverre ikke helt), og ryker du hasj jevnlig vil kroppen da stadig f et pfyll av rusmiddelet. Hasj virker ikke skadelig der og da, men i ettertid kan man f alvorlige konsekvenser for bruk av dette rusmiddelet.


Hvordan hasj pvirker kroppen.

Omfanget av narkomane og narkotika er enormt i Norge. Det finnes narkomane over hele landet, i alle typer og fasonger, og der det er narkomane er det ogs narkotika. Det vil si at alle som vil ha narkotika, kan f det.
En som brukes narkotika delegger ikke bare for seg selv. Foreldre, ssken, barn, besteforeldre blir ogs pvirket. Det er derfor mange her i landet som er berrte av narkotika. P en noe indirekte mte kan jeg si at jeg er ganske berrt av det selv.
Narkomane finnes i alle typer og fasonger skrev jeg, og med dette mener jeg at det er ikke bare den skoleleie, pblete barnevernsgutten som kan begynne med rus. De mest oppadgende som forretningsmenn og -kvinner, mdre, skoleflinke og arbeidssomme kan begynne med rusmidler. Havner man i feil milj og ikke kommer seg ut, kan lpet vre kjrt for de fleste.

Visste du at alkohol og ryk blir sett p som rusmidler i denne situasjonen?

Dersom en du kjenner har begynt med rusmidler er det ikke tysting si i fra til en voksen. Du skal si i fra.

En som bruker stoff er innblandet i 55% flere bilulykker enn en som ikke bruker stoff. En stoffmisbruker er ogs utsatt for 85% flere arbeidsulykker, og de har et snitt p 78% hyere fravr fra jobb/skole enn ikke-brukere. Er dette noe du vil ta del i?

Dagens siste foredrag kom fra en helsesster, og hun snakket om hvordan ungdom kan ta vare p helsen sin i ungdomstiden (og da spesielt russetiden). Hun snakket om drikkevett, og la frem flgende:

  • Ved 0.5 promille: lett pvirket
  • Mellom 0.5 og 1 i promille: mer kritikkls og risikovillig
  • Mellom 1 og 1.5 i promille: drligere balanse, snvlete tale, mindre kontroll med bevegelser
  • Mellom 1.5 og 3 i promille: problemer med hukommelse
  • Over 3 i promille: kan vre ddelig

En populr russeknute sier at man skal drikke en kasse 0.33l l p 24 timer. En gutt som gjennomfrer denne knuten vil f en promille p mellom 1.9 og 4. Ei jente derimot, vil f en promille p mellom 4.4 og 7.0. Med andre ord en ddelig promille.

Dette var et lrerikt, men langvarende kurs. Jeg anbefaler de fleste som har muligheten til delta p et slikt kurs til gripe den; jeg lrte utrolig mye, og er enda sikrere p at mitt valg som nesten helt avholds er et riktig valg.

Hvordan er ditt forhold til ungdom, rus og trafikk?

Enkelte ting skal man ikke spke med

  • 26.11.2010 - 10:02

I gr var det jo Rdnesedagen, en dag hvor man skal ha det gy til inntekt for Redd Barna. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om konseptet, men det funker jo, s bra m det jo nesten vre?
Under grsdagens TV-sending p TV3 var det et innslag med Eyvind Hellstrm. De hadde tatt en vri av programmet hans Hellstrm rydder opp og lagt det til Afrika. Jeg s ikke hele fordi jeg fant det s utrolig provoserende.

Innslaget begynte med en introduksjon hvor det var temmelig tydelig at Hellstrm ikke var en del av bakgrunnsbildet. Etterp gikk han inn i en resturant i et fattig omrdet av Afrika. Han begynte kritisere (p norsk vel merke) med n gang. Rdnesedagen har jo humor som nkkelord, s jeg antar at dette da skulle vre morsomt. At Hellstrm kommer inn i et fattig afrikansk kjkken, kritiserer inngangspartiet som bestr av ei fillerye, og interiret. Enkelte ting skal man ikke spke med, fattigdom er en av dem! Du kan trygt si at tv'en ble skrudd av, og at jeg ikke vurderte et yeblikk sttte rdnesedagen. Jeg sttter heller Redd Barna p andre mter.


www.seher.no

Sg du innslaget med Eyvind Hellstrm i gr p TV3?

Jeg vet at kjkkenet ikke var ekte (les mer om det her), men provoserende og smaklst er det uansett!

Utdannelse og taushetsplikt kontra uerfaren og skrivegalen.

  • 15.11.2010 - 20:15

Dersom du hadde et problem, et relativt stort problem du ikke nsket leve med. Sett at det var en spiseforstyrrelse, angst, unsket graviditet eller bare "a fashion crisis". Hvem ville du spurt om hjelp?
Hos meg er svaret enkelt; en spesialist eller en rdgiver! Jeg ville ha spurt en som jeg vet kan noe som fagomrdet problemet mitt gjelder, og jeg ville spurt en som jeg visste ikke ville gtt ut med det. Med andre ord; en med utdannelse og taushetsplikt.

De fleste p min alder - og noen yngre og noen eldre - tyr derimot til andre midler nr de nsker rd og veiledning i en vanskelig situasjon. Mange stiller nemlig nesa mot de mange bloggerne i Norge, og da spesielt toppbloggerne. En rekke toppbloggere har nemlig ftt sprsml fra engasjerte lesere som nsker vite hvordan de kan bli s tynne som de er og lignende. Ikke at det er noe gale sprre om det, hadde noen spurt meg om det hadde jeg tatt det som et kompliment, men problemet er det at den toppbloggeren (eller helt alminnelige bloggeren) som fr dette sprsmlet vet kanskje ikke hvordan han/hun skal hndtere det? Mange fnyser det bare bort, svarer kanskje ikke vedkommende og sender hendelsen aldri en tanke i ettertid. Det disse bloggerne ikke vet, er om vedkommende som sendte dette brevet sliter. Om vedkommende har det vanskelig. En avvisning kan da fre til at vedkommende ender opp i en forverret situasjon.

Toppbloggeren skal ikke klandres for dette. Det er jo tross alt vedkommende selv som har tatt kontakt, og ikke omvendt. Derimot m man tenke litt p hvorfor vedkommende har tatt kontakt. Det sier seg jo selv at en blogger som ikke legger ut om sitt kosthold p bloggen, publiserer bilder med mye hud og tynne lr for ikke snakke om plettfritt ansikt, og skriver pent om sitt forhold til trening fr meldinger tilbake ala "hvordan kan jeg bli snn?".
I dag har det nemlig vrt snakk om at toppbloggere ikke m blogge om slike ting. Hvorfor? Unge jenter helt ned til fjortenrsalderen finner inspirasjon til slanke seg i det!
Dette br bloggerne ta til seg. Hvem vil vel pvirke noen - om noe indirekte - til en usunn livsstil?



Du kan lese mer her.

S, hvem velger du? En med utdannelse og taushetsplikt, eller en uerfaren og skrivegalen blogger?

Hvordan kan Norge forsvare hjemsendelse av barn til konfliktrammede land?

  • 11.11.2010 - 10:04

Flgende sprsml stiller menneskerettighetsorganisasjonen Involve Yourself p deres hjemmeside. Siden uke 42 har de stilt utfordrende sprsml til sine lesere og medlemmer, om alt fra klimatiltak til asylrettigheter for barn. Denne uken er det alts sprsml om hvordan hjemsendelse av barn til konfliktrammede land kan forsvares. Jeg mtte stoppe litt opp da jeg leste sprsmlet. Jeg hadde problemer med se logikken i det, for er det i det hele tatt mulig forsvare en slik hjemsendelse?

P siden hvor man kan svare p sprsmlet, str det litt fakta rundt situasjonen. Jeg siterer;

"Siden 1990 har mer enn to millioner barn ddd i vpnede konflikter - et tydelig tegn p at land i krig ikke klarer innfri tryggheten barn har krav p. Barnekonvensjonen sier at det skal iverksettes tiltak for hindre at barn som ikke er fylt 15 r tar direkte del i krigfring, og FN kritiserer Norge for overfladiske vurderinger nr det gjelder hjemsendelse av asylbarn som risikerer rammes av vpnet konflikt."




Involve Yourself sier videre at svarene det norske folk kommer med, skal g til utviklings- og miljvernminister Erik Solheim. Dette skjer den 2. desember.
S, kjre lesere; hvordan kan Norge forsvare hjemsendelse av barn til konfliktrammede land?

Skriv ditt bidrag i kommentarfeltet OG p denne linken.


Illustrasjonsfoto, Mathareslummen, Nairobi, Kenya (foto: Kristin S)

Link:;
Involve Yourself's hjemmeside

Mitt svar p spm:
"Forsvares? Eneste grunn til sende hjem barn til konfliktrammede land er dersom de vil f det bedre der med familie og venner, enn her i Norge."

Bokml eller nynorsk?

  • 08.11.2010 - 17:29

Helgen er over, og et klart bevis p det er at hyggelesing og tv-titting et byttet ut med lekselesing og notatskriving. Kveldens date i Fiolveien er norskboka, temaet er sprkdebatt og sprkpolitikk mellom 1900 og 2007. Forberedt p svndyssende lesing satte jeg i gang, men stoppet opp kun etter frste del; dette m jeg jo bare blogge om! Jessda, s her sitter jeg og skal dele litt sprkdebatt og -politikk med dere. Ready?

Saken handler om nordmenns syn p bokml og nynorsk, og hvordan dette henger sammen med skolen. Hvorvidt denne saken henger sammen med politikk trengs vel ikke g nrmere innp ettersom bde FrP og Hyre hadde store saker som "Ut med nynorsken!" fr valget i fjor. Det ble derimot ikke et av disse borgerlige partiene som vant valget, s nynorsk er fremdeles en sentral del av landets skulestruktur - til noens glede og til andres sorg, slik det for det meste er i alle saker.

Jeg er n av de mellom 15 og 17 prosentene av grunnskoleelevene som har hatt nynorsk som skalt opplringsml. Det vil si at frem til jeg gikk ut av ungdomsskolen lrte jeg, leste jeg og skrev jeg p nynorsk i alle fagene p skolen. Jeg hatet det, og da jeg kom p videregende (hvor jeg visste at jeg kunne velge selv), ble det fort bokml som ble mitt opplringsml. I norskboka mi str det derimot at jeg faktisk hadde kunnet velge hvilken skriveform jeg ville ha som opplringsml allerede fra ungdomsskolen av. Tre pinfulle r til ingen nytte, eller?
N gr jeg siste ret p videregende, og savner faktisk nynorsk. Jeg savner det "s mye" at jeg valgte skrive sroppgaven min p nynorsk. Hvordan kan noe som jeg har mislikt s intenst, bli noe som jeg vil ha som en stor del av livet mitt?

Etter at jeg begynte p videregende ble jeg engasjert i politikk. Partiet som falt meg nrmest var SV, og de nsker beholde nynorsken. Etter ha lest deres grunner, samt Hyres grunner til hvorfor de vil fjerne nynorsk fra skolen og samfunnet ellers, har jeg kommet frem til at nynorsk er en viktig og stor del av den norske kulturen. Gir vi slipp p nynorsken, gir vi slipp p en del av vr identitet. Vi var engang et folk under et annet folk's styre, og vi snakket et annet land's sprk. Derfor kjempet vi iherdig for f vrt eget sprk, vr egen skriveform, og vi fikk det i nynorsken. S om du synes det er gammelt og utdatert, s tenk deg litt om; skal alt strevet for skape et eget norsk sprk vre forgjeves?

Fram til andre verdenskrig var folk flest klar over hvor viktig det var bevare den norske identiteten man fant i nynorsk. Da var det nemlig fifty-fifty nr det kom til hvor mange skoler som hadde nynorsk som opplringsml og hvor mange som hadde bokml. 34% av grunnskoleelevene hadde da nynorsk som sitt hovedml. Etter krigens slutt tok derimot utviklingen en annen retning, og andelen grunnskoleelever som har nynorsk som opplringsml er n nede i 15-17%, som nevnt. Heldigvis (for dem som vil beholde nynorsken, vel merke) har nedgangen stabilisert seg p denne andelen. Dersom vi fr en borgerlig regjering ved neste valg, kan andelen synke til 0. Er det det vi vil?

Norskboka mi hadde tatt med en artig reklame som illustrasjon. Den falt i smak, s jeg skte den opp for dele den med dere. Reklamen er fra 2007 for Sthre's Bokstavkjeks:


Bildet ble skikkelig utydelig, men trykk her for se det i full str.

S, kjre leser: bokml eller nynorsk?

Signr oppropet mot pelsdyroppdrett du ogs!

  • 02.11.2010 - 20:48

Jeg skrev dette innlegget etter ha sitt den forferdelige videoen fra Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk For Dyrs Frihet som kom ut for noen dager siden. Den er fremdeles fl, jeg kommer ikke til linke til noen side hvor videoen kan bli sett. De som virkelig vil se den, fr ske det opp selv. Jeg vil ikke la andre se den - s fl var den!

P nettstedet til Nettverk For Dyrs Frihet, www.dyrsfrihet.no, kan man signere et opprom mot pelsdyroppdrett. Jeg har gjort dette, og nsker n at du skal gjre det samme. Alt du trenger gjre er klikke her, and fill in the blanks nederst p siden.

Dersom dyrene kunne tenke som oss mennesker, hadde de nok sendt deg mange varme tanker dersom du signerte dette. Jeg vil derimot ikke at du skal signere den dersom du bruker pels. Det blir bare umoralsk, ikke sant? Signr oppropet dersom du, som jeg, mener at dyr har like stor rett p frihet som oss mennesker.

P vegne av alle revene og minkene her i landet; tusen takk.


www.dyrsfrihet.no


Har du signert?

Grusomt.

  • 01.11.2010 - 19:26

Jeg har sitt en video s fl at jeg ikke vil dele den med dere. Den fikk magen min til kroke seg, og jeg kjente kvalmen stige oppover halsen. Jeg pleier ikke reagere snn som dette, men denne filmen tok virkelig kaka.

pst at jeg har sitt filmen blir vel igrunnen litt feil. Jeg trykket p stopp allerede fr den var kommet halvveis. Da klarte jeg ikke mer. Filmen viste s mye lidelse og skade at jeg holdt p begynne grine. Jeg pleier ikke reagere snn som dette, men denne filmen fikk det til grsse langt nedover ryggen p meg.

Denne filmen fikk meg til bli overlykkelig, ogs. Selv om den ikke inneholdt et eneste positivt bilde, fikk den meg til bli glad. Glad over at jeg ikke sttter dette. Overlykkelig over at jeg faktisk har tatt avstand fra slikt.

Filmen fikk meg ogs til begynne tenke. Er folk klar over at det faktisk er slik det er? Tenker folk seg om fr de ikler seg disse produktene som er lagt p grunnlag av andres lidelse? Tenker folk i det hele tatt fr de gr i butikken og kjper slikt? Tenker du deg om?

Jeg kan med hnda p hjertet si at jeg ikke har noe som inneholder ekte pels hjemme hos meg. Siden jeg ble bevisst p saken, har jeg heller ikke handlet noe som inneholder skinn og lr. Det ville vrt som ikle seg et annet menneske sitt ansikt - jeg ville flt meg som er forrder.

Jeg er ikke veganer, men jeg kunne allikevel aldri brukt noe som har vrt en del av et dyr. Videoen jeg s er s definitivt n av grunnene til det.


Bildet er en link til saken p Dyrebeskyttelsen Norge sine nettsider.


Bruker du pels, og kan du st opp for den lidelsen du pfrer dyrene ved bruke pels?

Finnes det noen gode grunner til skulke?

  • 26.10.2010 - 12:18

I formiddag hrte jeg p P3-programmet Bestevenn. Der diskuterte de om det fantes noen gode grunner for at ungdom skulker noen timer eller en dag eller to fra skolen. Bakgrunnen var en pstand som sa at dagens norske ungdom skulker mer enn noen gang tidligere. Spesielt mitt trinn - tredje klasse p videregende - er verst. En av rsakene skal visst vre at ungdom finner skolen kjedelig, og de vil heller bruke tiden sin p kjekkere ting. At skulking kan f store konsekvenser for vedkommende resten av livet, er det ikke mange som enser en tanke.

I flge en underskelse fra 2009 gjort av Bergensklinikkene, Utekontakten i Bergen kommune og Universitetet i Bergen, viser at flgende er rsakene til at folk skulker fra skolen:

  • De ruser seg oftere eller mer enn ikke-skulkere
  • De ryker og snuser mer enn andre
  • De har tre ganger strre problemer for utvikle alkoholmisbruk enn andre
  • De har betydelige psykiske vansker, konsentrasjonsproblemer, lese- og skrivevansker og gjr ikke leksene
  • De deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn ikke-skulkere
  • De fleste bor med kun n av foreldrene
  • De er mer trtte og har strre svnproblemer enn andre ungdommer



Sjokkerende nok viser samme underskelse at 2 av 3 skulkere trives p skolen! Hvorfor skulker de da?
Personlig tror jeg ikke konsekvensene er store nok. Du fr fravr, ja, men du gr ikke glipp av s altfor mye undervisning. Det er utrolig mye ddtid p dagens videregende skole (i alle fall min), og jeg er nrmere 100% sikker p at en skoledag hjemme ville vrt mye mer effektiv enn en skoledag p skolen.

Jeg spr deg; finnes det noen gode grunner til at elever i den videregende skolen skal skulke? Kom gjerne med dine synspunkt i kommentarfeltet nedenfor.

For lese mer fra underskelsen, trykk her.

Relevante innlegg finner du her.

Et bilde sier mer enn tusen ord.

  • 21.10.2010 - 18:56


http://www.kjellingolf.no/2009/06/en-skole-med-rom-for-ulike-former.html

(NB: Jeg er ikke medlem i KRFU, men bildet var en utrolig god illustrasjon)

Les bakgrunn her

Takk til Ida (www.thehappysong.blogg.no) for tips om bildet.

Euro-orphans

  • 17.10.2010 - 17:34

Bare ordet hres flt ut, men selve situasjonen rundt dem som blir betegnet med dette ordet er enda verre. Euro-orphans er en betegnelse p de mange hundretusener av barn og unge i Europa som vokser opp uten mor eller far, noen ganger begge, fordi vedkommende jobber som vaskehjelp/snekker i Vest-Europa, slik at de skal klare f nok penger til forsrge familien.

Om det skyldes finanskrisen, feilberegninger, for hye ln eller noe annet; situasjonen i mange land i st-Europa er laber. Arbeidsledigheten er hy, det finnes ikke arbeid. Den statlige konomien er i mange land s drlig at de har mttet si opp mange ansatte. De som blir sagt opp er dem som jobber i offentlig sektor, men frre arbeidsplasser innenfor offentlig sektor frer til frre arbeidsplasser i privat sektor ogs. Nr folk mister arbeidsplassen sin, og flytter for finne en ny, er det frre som handler p de lokale butikkene. Det er en ond sirkel. Det er forvrig ikke bare i st-Europa dette skjer, men ogs i Storbritannia er dette et stort problem for tiden. Unntakene er de skandinaviske landene.

Noen av de landene hvor man finner flest euro-orphans er Latvia, Romania og Polen. Foreldrene deres, i hovedsak mdrene, har reist avsted til Sverige for jobbe. Lnningene som vaskehjelper her kan vre opptil tre ganger s hy som en jobb som bibliotekar i f.eks. Latvia.

I Polen og Latvia er det minst 100 000 euro-orphans i hvert av landene.
I Romania skal det vre minst 350 000 euro-orphans.
Dessverre er mrketallene hye, og det er enda lite vi vet om disse nye, foreldrelse barna.

Filmen nedenfor viser hvordan barna lider nr deres foreldre reiser bort for tjene penger i et fremmed land.

Er du kjent med begrepet euro-orphans?

Dersom du vil se mer, trykk her. Du kommer da til NRK Nett-TV, og fr se en episode av Brennpunkt som omhandler dette problemet.

Et bilde sier mer enn tusen ord.

  • 05.10.2010 - 10:49




Globalization anyone?

Spis norsk!

  • 28.09.2010 - 18:44

I gr handlet jeg inn gode, norske epler. De smakte mye bedre enn de man kan f kjpt fra utlandet. De jeg kjpte var heller ikke sm, slik som man ofte forbinder med de norske eplene, men de var stooooooooore. Digg : )

Dersom du nsker ha en litt mer miljvennlig hverdag, men ikke helt har rd til kjpe kologisk, anbefaler jeg deg kjpe norsk. Hvorfor? Jo, norske bnder bruker i hovedsak mindre kunstige plantemidler enn utenlandske bnder og varene har blitt fraktet over en mye mindre avstand.
Rester etter plantemidler flger med varen til butikken, videre hjem til deg for s flge med mater inn i kroppen din. Husk derfor alltid - uansett om eplet du skal til hugge i deg er fra Norge, Spania og Chile - vaske frukt og grnnsaker grundig! De norske husdyra som til syvende og sist skal ende opp p ditt matfat, fr ogs i seg mindre kunstige stoffer nr bndene bruker lite av dette. Igjen; mindre nr kroppen din.
Nr det gjelder frakt, s blir det frakter varer i alle slag p tvers av kloden bde til lands, havs og i lufta. Derfor er det bare bra spise norsk - MEN vr obs p at fabrikerte varer kan ha vrt p en langtur rundt jorda de ogs: Norsk laks f.eks., blir fraktet helt til Kina (!) for bli foredlet, fr den blir enda mer tuklet med i Baltikum fr den blir kjrt halvveis gjennom Sverige, til en butikkjedes hovedlager, deretter til lokalbutikken din for s ende p ditt matfat. KOMPLISERT!

S, derfor: Spis norsk, og kutt ned forbruk av fabrikerte varer selv om basisproduktet er norsk.

Vil du karakterisere ditt kosthold som miljvennlig?

Hvordan er ditt forhold til alkohol?

  • 27.09.2010 - 11:15

Helga er over, men siden fredag har det hendt mye. To dager med skolefri frer med seg en god del ungdommer som drar ut p byen for feste (og drikke seg hensynslse). Her i Haugesund var det konsert med Karpe Diem p fredag, og denne konserten var en del av ei russekro slik at mange unge var p denne konserten. Greit nok det, men hvor mange husker s mye fra den? Jeg s altfor mange p denne konserten som hadde tatt seg et par flasker for mye drikke..



Det finnes derimot noen ungdommer som har bestemt seg for at drikking ikke er noe for dem. Enten str de for sitt synspunkt alene, i en gjeng eller i en organisasjon. Det finnes mange avholdsmiljer - selv om man ikke skulle trodd det med tanke p dagens ungdommer sitt forbruk. Jeg vil her skrive smtt om to av disse - n organisasjon og ett milj.

JUVENTE (fra latin: ungdomstid):
En ungdomsorganisasjon som passer for bde jenter og gutter i alderen 13-26 r. Dette sier de om seg selv p deres hjemmeside www.juvente.no:

"Juvente er en ungdomsorganisasjon som jobber for rusgiftfri utvikling, fred, toleranse og like rettigheter for alle. Juvente er engasjert i ruspolitikk og forebygging, med prosjektene Fristil, Kolon og Skjenkekontrollen, utviklingshjelp via bistandsorganisasjonen FORUT, og skaper gode ungdomsmilj i hele landet, med lokallag, kurs/samlinger og andre arrangementer. Vi jobber ogs for antirasisme og integrering.

Juvente er en partipolitisk uavhengig og religist nytral organisasjon."

Organisasjonen ble dannet i 1992 via en sammensling av to avholdsorganisasjoner for ungdom (Norges Godtemplar Ungdomsforbund og Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund).
Juvente har sitt eget medlemslfte: "Jeg nsker en verden basert p menneskeverd og avstr fra alkohol og andre rusmidler s lenge jeg er medlem av Juvente".




STRAIGHT EDGE (sXe):
Straight Edge er en ungdomsbevegelse med rtter i punk- og hardcoremusikk fra 1970-tallet. Avhold fra narkotika, alkohol, tobakk og promiskus seksuell avferd er hovedelementene. Mange av bevegelsens tilhengere finner det ogs spesielt viktig fremme en positiv livsholdning, og engasjerer seg i miljvern og er vegetarianere/veganere.

En X tegnet p hndflatene til tilhengerne er et symbol som stammer fra et band - The Teen Idles - som brukte dette for vise bartenderne at de ikke skulle servere dem alkohol. N brukes det vanligvis under konserter hvor straight edge-band spiller. bruke en X foran og etter navnet sitt eller bandnavnet er ogs en vanlig praksis.




Ett av mine favorittband er et straight edge-band (Rise Against) og kjresten min er straight edge. Selv er jeg verken straight edge eller medlem av Juvente. Dette var kun en belysning p at det finnes alternative livsstiler som faktisk har mange tilhengere - man trenger ikke feste og drikke seg hensynsls for vre "en del av gjengen".

For "straight edge-musikk" se p flgende linker:

Hvordan er ditt forhold til alkohol?

"Ha-ha-ha, n m jeg le, det er s mye rart se!"

  • 02.09.2010 - 10:55
Det finnes mange butikker her i landet, og noen m jo styre disse butikkene. En standard ekspeditr er en atten r gammel skoleelev som vil tjene noen ekstra slanter p fritida si. Han har ingen utdannelse innenfor ekspeditrise, og har bare ftt et kort kurs i hvordan han skal oppfre seg ovenfor kundene. Noen klarer jobben supert, og gjr mer enn det som er forventet av dem. Dessverre er det mange som ikke viser den samme interessen for hjelpe folk i butikken, og er mer opptatt av tjene penger enn faktisk gjre seg fortjent til dem.



I gr ble jeg fortalt om en hendelse som hadde hendt p en butikk her i Haugesund. Hvilken kan vre det samme. Saken er den at en slik oppfrsel ikke skal vre akseptabel! Det som hendte var at en kunde ble nrmest ledd rett i trynet da han spurte en ekspeditr om hjelp til finne passende leggbeskyttere. Hvorfor? Kunden var hy og hadde tykke legger. Ekspeditren gadda ikke lete engang etter leggbeskyttere, men sa rett ut at kunden ikke kunne forvente finne noen med de leggene der. Medflgeren til kunden, som fortalte meg om dette, ble mildt sagt forbannet fordi vedkommende oppfattet kunden som uhflig og lite hjelpsom. Ja, leggene til kunden var tykke, men det finnes leggbeskyttere i alle mulige strrelser (og farger for den saks skyld), og kunden har faktisk hatt leggbeskyttere som passer fr slik at s store leggbeskyttere faktisk finnes!
At en ekspeditr ppeker strrelsen i stedet for lete, er nedtalende. Tenk deg en ekspeditr i en klesbutikk som ikke hjelper en kunde finne klr fordi vedkommende er kraftig! Det er s uhflig. Hvor har den gode og vennlige innstillingen til kunden tatt veien?



Skal man vre ekspeditr, m man virkelig gjre som det blir forventet. Kommer det en 2 meter hy, kraftig mann inn og nsker kjpe et skateboard, skal du ikke le og si du kan ikke skate, du er altfor svr for det! Hjelp kunden i stedet. Hva kunden vil gjre og ikke gjre har du ingenting med.

Russepress?

  • 26.08.2010 - 12:36
Som tenring opplever du ofte fle deg presset. Alt fra drikkepress til motepress, via liggepress og skulkepress. Du blir ikke godtatt av kun vre deg selv; du m nemlig vre som alle andre for passe inn. Du blir jo advart om dette allerede p barneskolen, men ingen kan gjre deg klar for det presset du faktisk mter p nr barneskolen er forbi og resten av livet str foran deg.



Det frste som str for dra nr du trapper opp p skolen frste skoledag i ttende klasse, er vennepress. Er du god nok for vre venn med henne? Kan du henge med ham og samtidig bli godtatt av andre? Det skal jammen meg ikke vre lett... Du blir mer og mer forvirret for hver dag som gr, helt til du finner tilhrighet i en vennegjeng og lrer deg ikke bry deg om hva de andre gjengene synes om deg og dine. Du m bare finne deg i ikke henge med andre, for da kan du risikere bli utsttt fra den gruppa du har funnet deg.
Dagene gr, og frste prve er oversttt og rettet. Lreren deler ut, og snart sitter diskusjonen lst om hvem som fikk best karakter og hvem som fikk drligst. Vinneren blir hyllet, taperen forbli taper for resten av uka, kanskje ret. Fr vinneren best p de neste prvene ogs, blir hun eller han ikke lenger hyllet. Da blir personen stemplet som nerd. Vinneren blir dermed taperen, alt p grunn av et undvendig karakterpress.
Tida gr, og presset forblir. I lpet av ungdomsskolen vil du mte p bde rykepress og drikkepress. I verstefall blir du ogs utsatt for narkotikapress. Mange fr livene sine delagt i disse rene som skal gjre deg klar for flere, gode r.

Etter endt ungdomsskole str videregende for dra. Du er fra deg av glede; endelig skal du f slippe bli presset til gjre ting du ikke vil. Her blir ungdommen nemlig delt, og du kommer p skole og i klasse med folk som vil det samme som deg her i livet. Lite vet du om at ungdommen n til dags er helt annerledes enn den ungdommen foreldrene dine har fortalt deg om. Ungdommen i dag driter nemlig i deg. De bryr seg kun om seg selv, og om du sitter for deg selv i timen er det kun din feil. I tillegg er det bare dumt konsentrere seg om skolen. P skolen skal du jo sitte p facebook, og snakke med klassevenninnene dine om hva du leser der. Drikkepresset blir strre, og det blir forventet at du er ute og fester hver helg. Hvis du ikke gjr det, kan de tro at du er kirkegjenger og amish.



I tredje klasse p videregende er du stor, og skal bli russ. Hvem skulle tro at det skulle vre noe problem? Jeg ble nemlig ganske sjokkert over finne ut hvor stort press det er og vre russ. Du M vre russ, ellers gidder ikke folk vre med deg. Du blir utsttt fordi du velger gjre som du vil.
Jeg skal vre russ, ikke misforst, men dilemmaet ligger i at jeg ikke vil delta p Landstreffet i Kongeparken. Jeg har ftt hre litt av hvert om hvor feil det er av meg ikke ville det, og russetida har ikke begynt engang! Russepresset er minst like flt som andre typer press, og dette presset kommer fra voksne mennesker.

Hva skjer med verden?
Hvorfor kan man ikke lenger f lov til vre som man vil?



"Der ser du hvor alle skattepengene vre gr."

  • 25.08.2010 - 11:26
Jeg har ei venninne som er 100% norsk. Hun ble fdt i Norge, dpt i Norge, konfirmert i Norge, fikk barn i Norge og har hele tiden bodd i Norge. Mora hennes ble ogs bde dpt og konfirmert i Norge, i tillegg til bli gift og f barn i Norge. Mora hennes ble derimot fdt i Vietnam for senere bli adoptert til Norge, og venninna mi har derfor et asiatisk utseende. Ingenting gale i det, men nordmenn later ikke til forst forskjellen p ikke-etniske nordmenn og innvandrere!
I dagens Norge finnes det et stort antall innbyggere som ser forskjellig ut fra det som blir ansett som etnisk norsk. Her finnes bde romenere, grekere og spanjoler, kinesere, afghanere og russere, afrikanere, latinamerikanere og karibiske. Disse kom engang til landet vrt som innvadrere, men de fleste som lever n er etterkommere av de som innvandret. De er derfor ikke lenger innvandrere. Dersom de skal vre det, vil hele USAs befolkning vre innvandrere.
Ser du p amerikanere som innvandrere?
Tenkte meg det.

Fremdeles er det mange som innvandrer til Norge. Norge er jo et bra land bo i, med gode helsetjenester og statlig sttte. Nordmenn, derimot, er ikke like gode som landet sitt. Vi er arrogante og selvopptatte, og gidder sjeldent ta oss tid til hilse p kjentfolk som vi mter p gata. Nr det kommer til "disse fremmede som kommer inn i landet vrt og stjeler arbeid og eiendommer fra oss" er vi enda mindre mottakelige. Vi ser p dem med forrakt, "hva gjr de her?". Vi er nasjonalister, Norge er vrt land. Ingen skal ta landet vrt fra oss.
"Der ser du hvor skattepengene vre gr", er en typisk kommentar vi kommer med nr vi ser skalte innvandrere med en splitter ny Audi. Ikke kan vi vite om vedkommende faktisk er fdt i Norge, er medlem av Statskirken og har aldri snakket et annet sprk like godt som hun snakker norsk og har skatter minst like mye som du.




Vi driter oss ut. En endring i holdningen m til. Ikke merkelig at de ikke-etnisk norske holder seg for seg selv. Vi er noen merkelige skapninger som ikke tenker fr vi snakker, og som kun forstr oss p oss selv. Hva tenker egentlig omverdenen om oss?

P-pillen femti r.

  • 18.08.2010 - 09:50
I dag er det femti r siden p-pillen kom for salg for frste gang. Den gang var den beregnet for gifte kvinner som nsket kontrollere nr og hvor ofte de skulle bli gravide. I dag er det for det meste tenringspiker som bruker dette prevensjonsmiddelet. Hvorfor?

Aftenposten.no publiserte i gr kveld en artikkel om p-pillen og dens utvikling. Der kan man lese at tjuetusen til trettitusen kvinner totalt gikk p p-pillen p sekstitallet. Da var det i hovedsak godt gifte kvinner, da pillen var beregnet for dem og ingen andre. I 2008 - nesten femti r etter at pillen kom p markedet - var trenden snudd. Dette ret fikk nemlig minst 70 000 kvinner under tjue r resept p p-pillen. Totalt gr 240 000 norske kvinner p pillen.

n av grunnene til hvorfor p-pillen har blitt et s populrt prevensjonsmiddel blant unge jenter er nok fordi pillen er s si gratis for dem mellom 16 og 19 r. Mens andre metoder for sikker sex koster penger, er pillen gratis. I tillegg er den en av de sikreste p markedet, med opp i mot 99% sikkerhet mot unsket graviditet. Pillen skal ogs dempe menstruasjonssmerter, og det var nettopp dette den var ment som helt i starten.



Det florerer en rekke myter om p-pillen og dens bivirkninger. Det er stor uenighet om hva som stemmer og ikke stemmer, samt i hvilken grad. I tillegg varierer bivirkningene fra pille til pille. Det er nemlig ikke bare n type p-pille, men tre hovedtyper som alle har et visst antall forskjellige typer innenfor seg.
Noen av bivirkningene gr igjen i de fleste typene, og det er bde fordeler og ulemper ved disse bivirkningene. Helsedoktoren.no nevner disse p sin side om p-piller:
  • Plettbldninger som kan vare i 3-6 mneder
  • Hodepine
  • Kvalme
  • Brystspenning
  • Vektkning
Videre skriver helsedoktoren.no om p-pillens virkninger, bde dem som gir fordeler og dem som gir ulemper:

Fordeler:
  • God beskyttelse mot graviditet
  • Nedsatt risiko for kfreft i eggstokk og livmor
  • Regelmessige menstruasjoner
  • Mindre menstruasjonssmereter
Ulemper:
  • kt risiko for blodpropp (spesielt om du ryker)
  • kt risiko for brystkreft
  • Ikke egnet til kvinner over 35 r

Alt i alt kan det virke som om det enkle og billige vinner over bivirkningene nr det kommer til p-pillen. Den har ftt et godt rykte p seg i Norge, og blir ofte anbefalt av helsesstre. Den en gang s uskyldige menstruasjonssmertereduksjonspillen (!) for godt gifte kvinner gir i dag unge jenter helt ned i trettenrsalderen fri tilgang til sex. Er dette OK?



"We are not happy. We do not want anymore afghan civilian casualties" - Hamid Karzai

  • 29.07.2010 - 19:03
Jeg regner med at du har hrt om det, for det har s si vrt overalt siden det ble kjent. 25. juli ble det nemlig lekket ut noen hemmeligholdte dokumenter om krigen i Afghanistan. Dokumentene skal ha lekket ut fra Pentagon i USA, og inneholde (hittil) ukjente fakta om krigen. For det meste er det de amerikanske styrkene som blir beskrevet, men ogs andre styrker har blitt nevnt i ett eller flere av de 92.000 dokumentene. De norske styrkene har ikke blitt spart de heller, ettersom et av dokumentene handler om hvordan norske soldater skal ha drept en afghaner. Selv nekter de norske styrkene i Afghanistan for kjenne til saken, men hvem skal man tro p?

NATO har heller ikke ftt slippe unna. I flge Amnesty bekrefter de lekkete dokumentene det organisasjonen lenge har fryktet; nemlig at NATO har mangel p kontroll over de skadde og drepte sivile i Afghanistan, og mangel p rapportering og etterforskning over de dde sivile.

Altfor mange sivile har blitt rammet under USA's krigfring i Afghanistan. Til n har flere tusen sivile blitt drept i lpet av de ni rene krigen har foregtt. Hvor mange flere m d fr USA endrer sin krigfring?

"Afghanske liv er ikke uverdige, og skal heller ikke bli behandlet som det."
- Afghanistans president Hamid Karzai




Jeg gjentar; hvor mange flere sivile i Afghanistan m bli drept fr USA endrer sin krigfring?

Videosnutten nedenfor er en av mange som omhandler drap av sivile i Afghanistan. Bare sk p det, og du vil fort forst omfanget...

Bonde fr ikke lov til ha bjeller p sauene sine.

  • 29.07.2010 - 17:35
Jepp, bonden risikerer n bde bot og fenselsstraff fordi kommunelegen ser p det som et helseproblem! Bjellelyden fra sauene skal visstnok vre svnforstyrrende og svrt irriterende...
Bde jeg og kjresten min ble utrolig sjokkerte da vi leste dette i dagens lokalavis (ja, bonden er bosatt i Sveio). Jeg tror kjresten min flte seg mest provosert, for han kom opp med mange sammenligninger;
- skal ikke elektrikerne f lov til ta strmmen nr de skal skifte ledninger?
- skal ikke rrleggerne f lov til stenge vannet nr de skal fikse rrene?

S sant, s sant.

En bonde tar bjeller p sauen sin for ha kontroll over dem og for vite hvor de er. Det ville vrt et helseproblem for bonden om han mtte springe over hele jordene sine dag etter dag for lete etter sauene sine?

Get real!

Les mer her og her og her og her.

B!

yne i Gaza

  • 25.07.2010 - 15:49
"P en bre l en liten gutt i femrsalderen med skade i beinet. P en annen bre l to sm jenter, begge med splintskader i hodet. Den yngste jenta var bare tte mneder gammel, den andre var to-tre r. Moren var sammen med dem. Hun grt og var tydelig forvirret, men var likevel fattet og lavmlt. Jeg spurte henne hva som hadde hendt.
- Helikoptrene skjt en rakett p et av husene i nabolaget. Barna gikk ut for se hva som hadde skjedd. Da sendte de en rakett til. Tre av barna mine er hardt skadet, svarte hun.
Alle de 13 barna som hadde lekt i denne gaten, ble skadet. Det var forklaringen p at s mange barn kom inn p n gang. De tre barna som kom sammen med moren sin, ble alle sendt til operasjonsavdelingen."


- Fra yne I Gaza av Mads Gilbert og Erik Fosse.



Gjr noe bitte lite for noe stort!

  • 22.07.2010 - 22:32
...pant alt. Alltid!

Kontrast.

  • 05.07.2010 - 19:25



Kommer noen til tilby meg jobb?
Kommer noen til hre meg nr jeg roper om hjelp?
Kommer noen til svare meg nr jeg stiller sprsml?
Kommer noen til vre der for meg nr jeg har det vondt?
Kommer noen til savne meg nr jeg blir borte?
Kommer noen til vise omtanke for meg?
Kommer noen til huske meg nr jeg er dd?





Jeg er sikret en utdanning og jobbmulighetene er mange.
Jeg fr hjelp nr jeg trenger det.
Jeg fr svar p alle mine sprsml.
Jeg har mange som stiller opp for meg nr jeg har det vondt.
Jeg blir savnet av mange nr jeg ikke er tilstede.
Jeg har mange som viser omtanke for meg.
Jeg vil bli husket etter min dd.

A tiny thing can make a great change, or?

  • 19.06.2010 - 15:50
Chnattus:

Det er noe som virkelig irriterer meg, og det er de fle tingene i verden jeg ikke fr gjort noe med. Man fr det slengt p seg hele tiden "hjelp til med f en stopp p det!", hvorfor fr jeg beskjed om det, jeg fr jo ikke gjort noe?

Kjenner dere dere igjen? La oss ta noen store temaer, pelsindustrien, dyremisshandlig, menneskehandel og sultne barn i afrika, ogs m vi ikke glemme krig. Hva fr jeg gjort for stoppe disse tingene? I bunn og grunn gr det ikke, de som driver med tingene ovenfor vil alltid drive med det, de har et annet syn p det og de er syke sprr du meg. Men JEG fr ikke gjort noe med det!

Faen heller, jeg er jo ikke supermann akkurat.

Flere som irriterer seg over at folk ber deg gjre ting som du ikke kan gjre noe med?

Ingrid Gurine: Kjre deg, du har misforsttt! : )

Det er utrolig mye du kan gjre for gjelde nettopp pelsindustrien,dyremishandling, menneskehandel og sultne barn i Afrika. Ofte er det de sm tinga som hjelper mest.

Bare ved gi noen f hundre kroner i mneden, kan du hjelpe et stort antall sultne barn i Afrika.

Ved ikke gi penger til tiggere, og ved ikke kjpe produkter som inneholder materialer/ingredienser fra omrder preget av menneskehandel, hjelper du forebygge menneskehandel.

Ved si i fra om du legger merke til dyr som blir drlig behandlet i hjemmet, og selv behandle dyra dine med respekt, hjelper du bekjempe dyremishandling.

Og sist, men ikke minst; ved unng kjpe pels, bidrar du ikke til ke pelsindustrien.

Det er ikke s vanskelig, ser du : )

Chnattus: da har nok du missforsttt meg, jeg er helt for hjelpe, det jeg mener er at noen mener de kan fikse ALT. at om jeg gir 100kr til en hjelpeorganisasjon s vil det redde alle sultne barn i verden.

Jeg gir penger til organisasjoner, og jeg skal f meg fadderbarn nr jeg fr en fast lnn, jeg kjper ikke pels og jeg skriver under p snne greier for f stengt pelsfarger s jeg gjr jo min del for hjelpe til. Men saken er at jeg tror det aldri blir borte, og mange fr det til virke som at om jeg deltar s blir det garantert borte, skjnner?

Ingrid Gurine: Skjnner hva du mener! Er mange som fr det til virke som om hundre kroner er lsningen p all fattigdom i verden, men det er ikke s enkelt. Man m rett og slett tenke at litt hjelper bedre enn ingenting!

Folk tror faktisk at menneskehandel er et problem man aldri vil bli kvitt s lenge det finnes forskjeller her i verden. Religion og konomi har utrolig mye si. Det er altfor drastisk pst at man kan skape den perfekte verden; den har nemlig aldri eksistert og kommer mest sannsynlig aldri til gjre det heller.

Arevya: Det er trist, men noen ting greier jo man faktisk og endre. Som foreksempel det at homofile fr n lov til gifte seg i noen kirker :)

Det er trist at man ikke kan f slutt p alt, men verden er snn... Men sm ting gr jo ann og endre p, men slikt som krig/sult/misshandling, det vil ALTID vre det og har altid vrt det. Det er ting hver person m gjre noe med for endre, og det gr ikke for vi er ikke alle enige=/ Man kan hjele en og annen, men ikke alle...

Hvor str DU?

Skomotens bakside.

  • 16.06.2010 - 16:58
Jeg skal n skrive et innlegg om mote. Skomote for vre helt nyaktig. Om skyhye hler, spisse tender og flate sandaler. Suuupert. Just check it out:







Hva synes dere? Flotte?
Vel, det synes ikke fttene deres! Slike sko er pest, kreft og lungebetennelse for fttene dine. Alle som har hatt p seg slike sko, vet om den skrikende flelsen man fr i beina nr man tar av seg skoa etter en lang dag. Plutselig var det godt g igjen!

S hva frer egentlig bruk av slike sko til?
  • Knyster: Nr storta trykkes sammen med de andre trne og fr en innovervinkel, kan knyster oppst. Trykket fr leddet til hovne opp og bli betent og mt. rsak: smale, spisse sko.

  • Nedsunken forfot (forfotsplattfot): buen i forfoten har sunket sammen som flge av et altfor stort trykk p tputene. rsak: hye hler/stiletter (dobler kroppsvekten som belaster foten din!)

  • Hammert: en krum t som ikke kan rettes ut ettersom leddet er blitt stivt (vanligvis nr. to-ta). rsak: for korte og spisse sko.

Vart du skremt no?
For mer, trykk her

Min 8 r gamle bror tar bilder som han skal legge ut p Facebook!

  • 06.06.2010 - 22:14
Facebook er det mest populre nettsamfunnet for tiden med hele 400 millioner brukere, hvorav 2.5 er nordmenn. De fleste brukerne er i alderen 18-25 r, men andelen yngre ker. Man m vre fjorten r for bli medlem, men mange lyger om alderen for kunne bli en del av nettsamfunnet selv om de er under minimumsalderen.

Selv ble jeg medlem av Facebook da jeg var fjorten, men jeg begynte ikke bruke det aktivt fr jeg nrmet meg sekstenrsalderen. Begge foreldrene mine og de to eldste av brdrene mine har Facebook, men yngstemann p tte er ganske engasjert han ogs. Bilder som venner av foreldrene mine har lagt ut, er noe av det han liker se p. Spesielt kattebilder og bilder fra NMK Vikedal (ettersom ene broren min kjrer bilcross der, noe som s klart er ddskult). I lpet av helgen hadde broren min sitt et bilde av en katt som var helt lik hans katt, Findus, og har brukt en god del tid etter dette p ta et s stt bilde som mulig av katten sin. Hvorfor? Han skal legge det ut p Facebook, s klart!
Unger blir pvirket av de voksne, og nettopp dette er et klart bevis p det. Internett er ikke forbeholdt voksne med egen data og som aktivt bruker den, men ogs de sm menneskene rundt dem som plukker opp alt de ser og hrer.


Mennesker er merkelige...

  • 10.05.2010 - 18:07
...p veldig mnge omrder! Bare sjekk ut detta bilde;

Alts.. koffer!? For det frsta s gjr det nok kjempevondt, og for det andra s e det dritstygt.
Tatoveringar i seg sjl har eg ingenting i mot, syns det e kult, men det finnes omrder p kroppen kor en rett og slett skal la vr snn som di e. Auga e ett av di.
Det e jo kje nke poeng i ha tatovering p auga, vel?
Og knallbl farge?
Skal en frst ha, s m en jo nesten ta samme farge som augene har, syns n eg ; )
...men s komme eg nok aldri - ALDRI - til tatovera auga mitt heller! Du har mitt ord p det.

Sko eg tatt ein tatovering, mtte det ha vrt p ein nytral plass, og eg m kunne vra stolt ve an s lenge eg leve.
Bare tenk nr vedkommende p bilde komme gande med stokk og kroka rygg, og ser opp til deg med DET auga der! Eg hadde blitt livredd, og trodd vedkommende hadde ein eller aen form for sjukdom og garantert var blind...
Men nei da, it's a tattoo!!





!#/&?!&#!!@&/"?!%!

  • 28.04.2010 - 21:34
Skoleret gr mot slutten, og et klart og tydelig bevis p det er de forbanna heldagsprvene! Jeg burde ikke klage, jeg har to heldagsprver mindre enn de fleste, men nr jeg n sitter her og ver til den siste og desidert VERSTE klarer jeg ikke la vre ynke meg.
JEG HATER MATTE!



Alts... jeg forstr meg rett og slett ikke p det. Hva f*** er 10 i det heksadesimale tallsystemet i titallssystemet? Hrt om vise eksempler i boka!? Argh!
rten tallsystemer er ikke det eneste som plager meg... Siden jeg frste gang arbeidet med sannsynlighetsregning, har jeg vrt ddsforvirret. Kan man regne ut sannsynligheten for hvilket ye terningen viser? Ja, ok da, men jeg bryr meg ikke!

N skal jeg drite meg selv litt ut her... Jeg fatter nemlig ikke deling! Og da er det ikke snakk om innviklede delestykker med bde algebra og brk, men enkle, ordinre delestykker. Jeg aner ikke hvordan jeg skal regne ut 86:4 uten bruke kalkulator!

Jeg tror jeg dr! Tirsdag er det heldagsprve, og jeg fr ikke til basis matematikk engang. Er det merkelig jeg har den letteste matten?


Dette kan jeg bare drmme om!

Kristen av fdsel, ikke av tro

  • 26.03.2010 - 00:18
Beklager, mamma.
Dette kommer kanskje som et sjokk for deg.
Du m ikke ta det personlig. Det har ikke noe med deg gjre.
Snn som det er n, fler jeg at det er feil.
Helt feil.
Jeg vil g min egen vei, ikke alle andres.
Jeg beklarer. Det er ikke meningen trosse deg, flertallet av befolkningen og staten.

Nr jeg leser statistikken over det, kjenner jeg et skk falle over meg;
"Jeg er innad i det tallet, men bare p papiret".

Beklager.

N har det seg slik at jeg ikke vet hvordan jeg skal gjre dette her. Hvordan jeg kan komme meg ut av knipen jeg er i. Jeg fler det er en ndvendighet for at jeg som person kan vokse videre - jeg trenger friheten utmeldelsen vil gi meg.
Hvor, er sprsmlet. Hvor kan jeg melde meg ut?

Jeg snakker om Statskirken, og jeg er nok ikke alene om vre i denne situasjonen. Det hadde vrt artig sitt statistikk for hvor mange av medlemmene i Statskirken som s p seg selv som kristne; ikke bare av fdsel, men ogs av tro.
I hjemkommunen min er vi 5000 innbyggere - hvorav over 4000 er medlemmer av Statskirken.

Hvorfor, spr jeg. Hvorfor er s mange av befolkningen medlem i Statskirken?
Er det fordi vi er kristne?

Jeg beklager, men jeg tviler p at det er hovedgrunnen for de fleste. Greit nok, du tror vel sikkert p Gud og Himmelen, men du er medlem av Statskirken fordi det er en del av det vre norsk. Er du ikke?
Nordmenn blir dpt, konfirmert, gift og gravlagt i kirken. Det er slik tradisjonen er.
Jeg synes det er p tide bryte med denne tradisjonen. Jeg sier ikke at alle skal slutte vre kristne, men at kirken m f seg et lft. Snn som den er n, fler jeg den er for fri. Vi blir ikke straffet for trosse de ti bud, for eksempel. Det er Grunnloven som gjelder, ikke det religionen sier.

Lever du etter din religions prinsipp? Eller lever du etter ditt eget prinsipp?

Noen m betale fordi jeg er en sjokoladeelsker...

  • 17.03.2010 - 12:25
Jeg trodde norsk sjokolade i utgangspunktet var et ganske bra produkt. Kakaoen er trygg, ingen har lidd under hstingen, videre produksjon er s god som mulig bli, og nr jeg kjper sjokoladen tjener alle p det.
Den gang ei...
Nesten all kakao som blir brukt i sjokoladeproduksjon, kommer fra landene Elfenbenskysten og Ghana i Vest-Afrika. I disse landene er barnearbeid et stort problem. Ikke bare barnearbeid i den mte at barn arbeider sammen med foreldrene sine, men mange barn blir ogs STJLET fra foreldrene sine og satt til jobbe p kakaoplantasjer! Det er rett og slett snakk om menneskehandel.

Jeg kjente et lite skk i magen da jeg leste artikkelen (som du kan finne p: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3566783.ece). Jeg er selv en veldig VELDIG stor sjokoladeelsker, og jeg m innrmme at forbruket mitt i lpet av et r er nok ganske hyt...
Dessverre.






Og det er egentlig ikke s merkelig
. Sjokolade er super-duper-bergodt!

...men jeg m tilfre: at jeg skal spise sjokolade fordi jeg synes det er s godt, virker ikke fullt s rett nr barn lider p grunn av det.
Barna har ikke bare blitt utsatt for menneskehandel ved at de er blitt stjlet fra foreldrene sine, de blir ogs utsatt for daglig utnytting og mishandling; barna fr sjelden lnn, de fr mat en gang til dagen og de bruker verkty som gjr at de fr srskader.
Husk at dette er snakk om barn helt ned i ti-tolv rs alderen!


Kan jeg kose meg med sjokolade til helgen n, etter ha lest dette? Jeg vet faktisk ikke... Jeg kommer til tenke meg om n ekstra gang fr jeg kjper vanlig sjokolade fra Freia eller Nidar.

Klarer du ikke holde deg unna den gode sjokoladen, kan jeg trste deg med at den beste sjokoladen jeg noen gang har smakt, er en organisk sjokolade som man kan f kjpt p helsekostforretninger. Jeg gjentar; ORGANISK SJOKOLADE!
Bra for deg, og bra for verden : )
Denne sjokoladen er litt dyrere enn vanlig sjokolade man fr kjpt i dagligvarebutikken, men alt i alt er det verdt pengene; du gjr noe bra for verden nr du velger kjpe denne sjokoladen fremfor de fra Freia og Nidar, samtidig som du fr den samme herlige smaken.
To flyer i en smekk!

ENJOY

hits