ingrid gurine

Min flinke tremenning skal starte kaf i Nairobi, Kenya!

  • 20.03.2012 - 19:01

Det var med stor iver jeg leste meg gjennom innlegg etter innlegg p bloggen til Kjersti (link her). Hun har alltid vrt ei jente som har sttt p sitt og har klart seg bra. Hun er for tiden p reise rundt jorda, noe som i seg selv er en unik opplevelse. Men om et rs tid skal hun alts toppe dette ved flytte til Nairobi for starte en kaf. Jeg er mektig imponert bare over at hun har turt ta den avgjrelsen, og hper for alt i verden at hun lykkes med det.



Kjersti (som forvrig er fdt i 1991) befinner seg for tiden i Nairobi, og jeg kan trygt si jeg misunner henne stort! Nr hun har startet opp kafen sin kommer jeg mer enn gjerne p besk :-)

Ta en titt p bloggen hennes da vel, jeg garanterer at du ogs blir imponert!

www.themurmuration.net

Lunga Lunga

  • 16.09.2011 - 20:01

Mandag ble Lunga Lunga, n av mange slummer i Kenyas hovedstad Nairobi, rammet av en eksplosjon og brann som tok livet av mange av slummens beboere. Mandags morgen skal innbyggere i Lunga Lunga ha samlet seg rundt en sprukket oljeledning for f tak i litt olje de kunne selge eller bruke selv, da en sigarett skal ha antent oljen. Det frte til en eksplosjon som i seg selv tok livet av mange, men som deretter utbredte seg i slummen i form av brann. Tallene p antall omkomne er s vidt jeg kjenner til ikke offentliggjort/klargjort, men nyhetsbyrer snakker om opptil 150 dde - hvorav de fleste er uskyldige slumbeboere.


Foto: REUTERS

I anledning den tragiske ulykken tenkte jeg skrive et lite informasjonsinnlegg om denne slummen. Etter mange google-sk har det endelig lykkes meg finne et godt dokument med troverdig informasjon. Hper dere sender varme tanker til beboerne i Lunga Lunga mens dere leser dette, slik jeg gjr nr jeg n sitter her og skriver:

Slummen Lunga Lunga ligger som sagt i Kenya's hovedstad, Nairobi, og skal ha eksistert siden 1960-tallet. Utgangspunktet for dannelsen ser ut til vre industrialisering og urbanisering - folk kom fra landsbygda i sk etter arbeid innenfor industrien i byen. Det bor ca. 15000 mennesker her, hvorav 95% er leieboere. Disse er igjen plassert i ca. 2800 hus laget av jern og sement, bestende av i gjennomsnitt tre rom (i gjennomsnitt bor det ca. 4 mennesker i hvert hus, men enkelte hushold har opp til tte medlemmer).
Som i mange andre slumomrder i Kenya (og andre steder) er de sanitre forholdene drlige. Knappe 5% av boligene i Lunga Lunga inneholder toalett, og de f som inneholder toalett blir vanligvis delt p hele nromrdet.

Et annet problem er vann - mens man i Norge har tilgang til vann uansett hvilken "rang" man har i samfunnet, m som oftest slumbeboere kjpe vann fra private handelsmenn. I Lunga Lunga koster det i gjennomsnitt 3 kenyanske shilling for 20 liter med vann.

Lunga Lunga's innbyggere arbeider (av de som kan) i industrien eller har sin egen lille bedrift inne i slumomrdet. 10% av arbeidskraften er arbeidslse, husmdre eller jobbskende.

For mer informasjon om Lunga Lunga (sk etter Lunga Lunga, trykk enter to ganger) eller andre slumomrder i Nairboi, trykk her.


Foto: Globalgiving.org


Foto: globalgiving.org

Gledelig gjensyn med Kaputiei.

  • 26.08.2011 - 16:36

Kaputiei er en landsby noen mil utenfor Nairobi, Kenya, som er bygd fra grunnen av ved hjelp av mikrofinansselskapet (n bank) Jamii Bora (=bedre familie). Da jeg var i Kenya var vi p besk hos selskapets hovedkvarter, og fikk hre om historien bak og arbeidet til selskapet.
Mikrofinans foregr slik at en person (som oftest en kvinne) fr ta opp et lite ln p f.eks. tte tusen shilling. Disse pengene skal hun investere i noe, det vre salg av frukt eller fisk eller annen investering. P s s lang tid skal lntakeren ha doblet denne summen penger, og nedbetale lnet. Hun kan s ta opp et nytt og strre ln. Til slutt kan kvinnen ta opp et husln, som gir henne muligheten til flytte ut av slummen (de fleste, om ikke alle, mottakerne av mikrofinans bor i slum) og inn i et "skikkelig" hus. Det er slik Kaputiei er blitt til, og alle innbyggerne der er/har vrt mottakere av mikroln fra Jamii Bora.

Vi kjrte ut til Kaputiei etter besket hos Jamii Bora, for se hvordan dette fungerte i praksis. Veien var s som s, ganske humpete, men iflge reiselederen var den blitt mye bedre siden forrige gang han var der. Landsbyen var helt fantastisk: murhus, ingen tegn til sppel, resirkulering av vann, god harmoni blant innbyggerne og mye annet positivt. Vi fikk se plantegningene over landsbyen, som nr den er ferdig skal romme 10 000 mennesker i 2000 hus. En skole var p plass, en annen var p trappene, nringspark var planlagt og innbyggerne laget materiale til husene selv. Det de hadde til overs solgte de. Et utmerket godt system med andre ord, bygget opp fra grunnen av.

N studerer jeg jo utviklingsstudier, og vi har blitt anbefalt lese fagbladet til NORAD, bistandsaktuelt. Vi fikk juniutgaven utdelt p universitetet tidligere i uka, og der stod det en artikkel om nettopp Kaputiei. Minnene og inntrykkene strmmet tilbake, og gleden spredte seg i hele kroppen min. S bra at Jamii Bora og Kaputiei fremdeles fungerer s bra som det gjorde for halvannet r siden! Treet mitt (alle som besker Kaputiei planter et tre) blir nok tatt godt vare p. Lurer p hvor stor det er n?

Jeg legger med noen bilder fra da vi var i Kaputiei, april 2010:

Jamii Bora's hovedkvarter (Foto: Hanne H)


Lunsj hos Clarice (Foto: Hanne H)


Maten vi fikk servert. Clarice har opparbeidet seg en inntekt ved selge fisk. (Foto: Ina G)


Inne i huset til Clarice - en helt annen standard enn den man finner i slummen! (Foto: Ina G)


Samlet i bnn for takke for det man har. (Foto: Ina G)


Treet jeg plantet og gutten som hjalp meg, Max! (Foto: Irene S)


Vi ble mtt av sang og dans da vi ankom, og ble straks trukket med. Dama foran personen foran meg
har p seg tradisjonelle masaiiklr (forvrig den eneste masaiien vi s under hele turen). (Foto: Kristin S)


Et snart ferdig hus og noen av barna i Kaputiei. (Foto: Kristin S)


Tenk at det har gtt ett helt r!

  • 11.04.2011 - 12:31

Denne dagen for ett r siden befant jeg meg i Afrika, nrmere bestemt i hovedstaden i det stafrikanske landet Kenya. Mitt livs beste eventyr (til n) var i full gang. Jeg hadde for frste gang i livet mitt sitt giraffer, sebraer, apekatter og flamingoer i deres naturlige habitat. Jeg hadde gtt gatelangs i en slum i to timer. Jeg hadde mtt fantastiske mennesker. Tenk at det har gtt ett helt r!



Denne dagen for ett r siden ble tilbragt i Mathareslummen. Vi deltok p en gudstjeneste i en lokal menighet. , for noen inntrykk det gav! Voksne og barn som ba som om ingenting annet hjalp, som grt... Jentene jeg hadde med meg som satt eksemplarisk og deltok. Silvia og Sambria, jeg lurer p hva dere gjr p n og hvordan det gr med dere. Tenk at det har gtt ett helt r!



Dagen i morgen for ett r siden var en lykkens dag - vi fikk se en landsby tilrettelagt for tidligere slumbeboere. Her bodde mennesker som tidligere hadde bodd i skur, gtt p kloakk og vrt omgitt av sppel, i fredelige omgivelser med vakker natur og ikke et eneste hint til sppel. Livene deres hadde begynt. N kunne de leve. Vi fikk plante hvert vrt tre. Hvor stort er treet jeg plantet blitt n? Og hva med han som hjalp meg? Gr han fremdeles p skole?



Tenk at det har gtt ett helt r! Kenya, jeg savner deg!

Min hjerteorganisasjon har vrt i mitt hjerteland.

  • 26.01.2011 - 20:52

Fra noe negativt og trist til noe positivt og godt. Vrens kampanje hos Amnesty International Norge handler om sette lys p situasjonen til slumbeboerne i Nairobi, Kenya, og bidra til bedre deres levevilkr. Dette er det Amnesty skal konsentrere seg mest om i vr, og jeg fler meg mer engasjert n enn noen gang fr. Det er noe egent nr aksjonen omhandler noe du selv ikke bare har hrt om - men noe du har opplevd selv med alle dine sanser! Jeg kjenner det varmer langt inn i hjerterota <3

En gruppe mennesker fra Amnesty samt noen filmskapere og skatere har dratt til Nairobi for en to-ukers tur, hvor de skal dokumentere og finne ut hvordan de best kan drive aksjonen. I dag ble det lagt ut noen bilder fra turen, og jeg bladde forviken gjennom. Hadde de vrt i Mathare?

Oh yeah, det hadde de! N ble jeg varm langt inn i og forbi hjerterota. Det var s herlig se bilder fra Mathare igjen. Jeg kan knapt forst at det snart har gtt et helt r siden jeg var der. h, jeg m bare ned igjen!

Som Amnesty skrev p sin facebook side; det er viktig se forbi all sppelet og griset i slummen, og heller f ye p de vakre, blide menneskene som virkelig strler av livsglede. At noen som har en s elendig livssituasjon med drlige sanitrforhold, mangel p vann og mat og drlig rd er s fornyde over vre til, er en motivasjon jeg prver f inn i hverdagen min.

Jeg savner virkelig Kenya!







































Jeg kunne postet s mange mange flere!
Bildene er tatt av Hanne, Ina, Kristin, Irene og Steinar som var med i reiseflget mitt.
For forklaring av bildene kan dere sprre meg :-)

Ett bilde sier mer enn tusen ord...

  • 17.12.2010 - 13:39


Foto: Irene S. Tatt i Mathareslummen

Jeg sitter n og samler inn bilder fra turen til Kenya fra de andre som var med. Planen er lage en fotobok med de beste bildene for eviggjre dem og bevare minnene p en fin mte.

Bildet ovenfor fikk meg til stoppe opp. De fleste bildene vi har av barn i Mathare, inneholder smil og latter. Du kan til og med se gleden i ynene p de fleste barna vi har avbildet. Jenta p dette bildet, derimot, uttrykker frykt og bekymring. Er det slik barna har det i virkeligheten - preget av elendigheten og fattigdommen rundt dem - eller har denne jenta nettopp opplevd noe vondt? Er det oss hun er redd?

Sprsmlene mine blir aldri besvart. Vi vet verken navn eller alder p denne jenta, hvor hun bor og hvordan hun har det. Vi kan bare gjette ut i fra dette bildet vi har av henne. Det er flt si, men noe inne i meg er glad for at Irene fikk tatt dette bildet. Det er et klart bevis p at barna som hopper og spretter, virker glade og roper "howaju" (how are you) til oss faktisk lever et liv som ikke er et barn verdig. Fattigdom. Sult. Frykt. Mrke. Mangel p privatliv. Lista fortsetter i det uendelige...

Hva synes du dette bildet sier?

Kenya in my <3

  • 04.10.2010 - 10:06































JEG SAVNER VIRKELIG DET LANDET!

"Behold roen, til tross for de som desperat nsker delegge valget og lede landet frem mot borgerkrig" - Mwai Kibaki.

  • 07.08.2010 - 19:26
Jeg nevnte smtt i siste innlegg at Kenya har vedtatt en ny grunnlov. Denne gangen gikk valget rolig for seg, men det gjorde det ikke da landet skulle stemme for ny president forrige gang - da i 2007/2008.

27. desember 2007 gikk de kenyanerne som hadde stemmerett og som ville bruke den til valgurnene for stemme p ny president og regjering. Mwai Kibaki og hans parti ble erklrt som vinnere av valget, og han inntok presidentskapet tre dager senere, til tross for misnyen fra hans motstander; Raila Odinga. Odinga hevdet at han hadde vunnet valget.
Senere ble det klart at valget delvis var manipulert, og at Odinga egentlig hadde vunnet med 6% flere stemmer. Dette endret derimot ikke presidentskapet i Kenya, ettersom Kibaki fremdeles er president.




Valget i 2007 var stammepreget. Kibaki tilhrte den ledende stammen, Kikuyu, og fikk stor oppflging blant sine stammemedlemmer blant annet sentralt i Kenya. Odinga p sin side var medlem av stammen Luo, og fikk i tillegg til sine stammemedlemmer god oppslutning blant regionale ledere i Vest-Kenya samt muslimske ledere langs kysten.
Stammen Kikuyu bidrar med 22% av kenyas innbyggere og er den mest folkerike stammen. Luo, derimot, bidrar med 13% og er den tredje strste.
Da vinneren av valget ble erklrt, brt det ut uro blant befolkningen. Dette skulle vise seg bli bde en konomisk og humanitr krise for Kenya.




Som flge av den psttte - og senere bekreftede - manipulasjonen av valget, gikk Odinga's supportere til protest. De holdt noen fredelige demonstrasjoner, men i visse deler av landet ble det utfrt vold. Odinga's hjemprovins, Nyanza med 4.4 millioner innbyggere, samt Nairobi med sine vel like mange innbyggere, var stedene hvor volden var verst. Politiet skjt demonstranter, noen med TV-kameraer som vitner, og dette frte til kt vold mot politiet. Det kenyanske politiet er sterkt preget av korrupsjon, og den kom klart til syne under disse kampene.




Ettersom valget var stammepreget, ble ogs kampene i etterkant preget av det samme. Voldens ofre ble Kikuyu siden den erklrte presidenten tilhrte denne stammen. Frste nyttrsdag ble 30 sivile fra denne stammen drept under en gudstjeneste.
I Riftdalen er tendensene til vold strre enn andre steder i Kenya, og her har det vrt kamper under de fleste andre valgene ogs. Jeg har selv kjrt et stykke gjennom Riftdalen, og da fikk vi se internt fordrevne stammefolk som mtte bo i telt. Disse har enda ikke kunnet dra tilbake til sine hjemsteder etter kampene i 2007/2008.



Slummene i Nairobi fikk derimot oppleve den verste volden. Bde etniskrelaterte kamper, utbrudd p grunn av ekstrem fattigdom, og kriminelle gjenger var rsakene til det.

Nesten n mned etter valget ankom Kofi Annan - FN's generalsekretr p den tida - landet. Han klarte omsider f de to kjempende sidene til mtes til diskusjon. 28. februar signerte bde Kibaki og Odinga en avtale som gikk ut p dele makten dem immellom. 13. april var alle forhandlingene klare, og Odinga ble n landets statsminister.
Under de mnedslange kampene mistet mellom 800 og 1500 kenyanere livet, og mellom 180 000 og 250 000 mtte flykte fra sine hjem.

Da kenyanerne igjen skulle g til valgurnene denne uken, var det med hjertet i halsen. Derimot viste det seg at innbyggerne har lrt, og ingen fle voldshandlinger ble utfrt. 12 millioner kenyanere har stemmerett, og av de som brukte den stemte 67% for ny grunnlov. De som stemte imot, og de som sto fremst for ikke innfre ny grunnlov, tok dette med slende ro. De valgte hre p det som flertallet av kenyanerne nsket.



Dette viser at Kenya er p vei mot riktig retning, og verdenssamfunnet har gitt klar beskjed p at dette er noe de liker. Kenya er det mest velstende landet i st-Afrika, og viser n at de er modne for flere utfordringer utover sitt kontinent og resten av verden.

For utfyllende artikkel, trykk her. NB! Artikkelen er p engelsk.



"Remain calm, even when intimidater or provoked by those who are desperately determined to rig the elections and plunge the country into civil war."
- Mwai Kibaki




Hvem mener du er den rette presidenten i Kenya - Kibaki eller Odinga?

Signr aksjonen du ogs - og gjr over n million mennesker glade!

  • 29.07.2010 - 11:28
Trykk her.
Les artikkelen.
Les kravene.
Skriv inn navnet ditt og e-postadressen i feltet til hyre.
N ble jeg glad.
Snart blir over n million mennesker glade.








Har du gjort det?

Redselen for g p do - Amnesty International Norge

  • 07.07.2010 - 17:40
Jeg leste nettopp igjennom artikkelen "Redselen for g p do" skrevet av Patricia Kaatee p Amnesty International Norge sin hjemmeside (trykk her for komme til den). Jeg s ut i fra bildet til artikkelen at det dreide seg om et afrikansk slumomrde, men at det skulle vre nettopp de slumomrdene jeg har sett og opplevd selv visste jeg ikke.




Artikkelen forteller om kvinner som er redd for bruke offentlige toalett og vaskerier p kveldstid i frykt for bli overfalt. I Kenya er slumringstida lik null. Det gr fra vre lyst i det ene yeblikket, til bekende svart i neste... I slummen finnes det ikke gatelys eller biler som lyser opp. Ei heller hus som gir fra seg s mye lys. Elektrisitet er mangelvare p grunn av den skyhye prisen, og de f som har det har s vidt rd til ei lita lampe i taket. For komme til et toalett p nattestid, m mange derfor g nrmest i blinde.
Jeg har skrevet om tilvrelsen i Mathareslummen i Nairobi i et tidligere innlegg, og skulle du vre sulten p mer vil jeg sterkt anbefale deg lese det (du finner det her).

Jeg syntes det var bra lese at noen tar affre for f forbedret forholdene i slummene; ikke bare de i Kenya (ja, det finnes flere), men ogs andre slummer rundt om i verden hvor forholdene er de samme. Vi i Norge tar det som en selvflge at et hus inneholder toalett, men det er slett ikke alle som kan unne seg denne luksusen. Ja, jeg vil velge kalle det luksus! Jeg har selv vrt inne i hus i slummen, og toalett finnes ikke. Vi var ogs p besk hos ei dame som tidligere hadde bodd i slummen, og en av tinga hun likte best med sitt nye hus var nettopp toalettet.
- Se, det spyler! skal hun ha sagt til en i reiseflget mitt.

Tenk deg at det var du som bodde i en slum uten tilgang til eget toalett. Du klarer s vidt holde deg lengre, men trr ikke g den ti minutters lange turen til nrmeste toalett. Hva om noen str og lurer bak et hjrne?

I Mathareslummen s vi ett toalett! Det var under bygging, og skulle vre et offentlig toalett. Det finnes sikkert flere - jeg hper inderlig det - for Mathareslummen har over 700 000 innbyggere.




Vil du komme direkte til artikkelen? Trykk her.

Alle fortjener vi trygghet.
Alle fortjener vi fred.
Alle fortjener vi tilgang p mat og drikke
Alle fortjener vi ha det bra.

Toalett er ndvendig. Tenk deg et liv uten...

Har vi egentlig noe meningsfullt klage over?

  • 03.06.2010 - 20:54
Det gr ikke en eneste dag uten at jeg tenker p Afrika. Hele atmosfren er bare helt annerledes enn den som er her hjemme - og jeg savner den! Savner sang og dans i hverdagen, hndhils og klemming nr man mter kjentfolk, kulturen, folket. Jeg savner alt.
Her hjemme er hverdagen gr og dyster, lite sang og dans. Folk er stresset, s mye som m bli gjort p alt for liten tid. Ingenting kan bli gjort halvferdig heller, alt skal vre perfekt.
Folk sliter. Vi klager hele tiden over hvor flt vi har det. Vi vil ha mer i barnetrygd, mer stipend fra staten under studier, lavere skatt og generelt et lykkeligere liv.

Foreldre fr vanligvis 970 kr. utbetalt i mneden av staten for hver unge de har. Elever i den videregende skolen har mulighet til f oppimot seks stipender - utstyr-, bo-, forsrger-, reise-, grunn- og sykestipend - hvis de oppfyller kravene til dem, og den skatten vi betaler fr vi rikelig igjen av i gratis skole, sykehusopphold, nye og sikrere veier, og en hel del mer!
Tror du at en gjennomsnittlig afrikaner fr disse godene?

Ettersom jeg selv har vrt i et av de mest velstende landene sr for Sahara - Kenya - vet jeg at enkelte veier er s drlige at de ikke er kjredyktige. Fineste veien jeg kjrte p var bygget av belgere under andre verdenskrig! P vei ut til en landsby som om f r vil ha ti tusen innbyggere var ikke veien asfaltert engang, og det var store hull i veibanen. Denne veien hadde til og med ftt en oppussing!!
Nr det kommer til barnetrygd, tror jeg ikke det er vanlig praksis i Afrika, i alle fall ikke i Kenya hvor enkelte m forlate barna sine p gata fordi de ikke har nok penger til forsrge dem. Dette er ikke et sjeldent tilfelle i hovedstaden, hvor det er blitt opprettet en barnerett som blant annet tar opp unger fra gata og frakter dem tilbake til foreldrene.
I Kenya er 14.9 % av befolkningen analfabeter - det vil si at de ikke kan lese og skrive. I Norge er det under 1 %. Forhpentligvis vil antallet analfabeter i Kenya synke ettersom grunnskolen (1.-8. klasse) n er blitt gratis. Foreldrene m fremdeles betale for skoleuniform og skolemat, men det koster ikke noe g p skolen. Mange fr da en mulighet til utdanne seg videre, ta det som tilsvarer norsk ungdoms- og videregende trinn, for deretter studere til bli lege, arkeolog, lrer og mye mer.

Q: Har vi egentlig noe meningsfullt klage over?



Mandag 12.04: Jamii Bora & Kaputei

  • 27.04.2010 - 11:45
Dag 6:




Jamii Bora - som betyr Bedre familie - ble startet av svenske Ingrid Munro og femti gatetiggere i 1999. Historien startet derimot lenge fr. Munro hadde jobbet i Kenya sammen med sin mann, og her hadde hun engasjert seg i hjelpe kvinner til komme seg ut av tiggerstadiet og slummen. I 1998 orket hun derimot ikke mer, hun var gammel og ville pensjonere seg. Dette fikk hun ikke lov til av kvinnene hun hadde hjulpet, de sa at hun ikke kunne forlate dem n. Det ente med at Munro sa at hvis kvinnene klarte vise henne at de kunne spare, skulle hun lne dem det dobbelte og samtidige hjelpe dem videre. Kvinnene besto utfordringen; de sparte 8000 kenyanske shilling, noe som tilsvarer like over 650 norske kroner. Munro mtte holde lftet sitt, og bladde opp 16000 kenyanske shilling. Slik begynte historien til Jamii Bora. N har selskapet derimot blitt en bank, men prinsippet er fremdeles det samme; hvis oss at du kan spare, og vi vil lne deg det dobbelte.



Viser man at man er en trofast kunde som har tatt opp en rekke ln over et par r, og samtidig betalt alt tilbake, kan man til slutt ta opp et husln. Da kan man kjpe et hus i Jamii Bora?s nybygde landsby, Kaputei, og p den mten komme seg ut av slummen.


Kaputei skal romme 10000 mennesker i 2000 hus nr den er helt ferdig. Innbyggerne produserer alle materialene til husbyggingen selv, og planlegger drive med eksport etter ferdig husbygging.

Til n finnes det ikke et eneste hint til sppel i nabolaget, og alt vannet blir resirkulert. Innbyggerne kan drive med sin egen forretning i landsbyen, og mlet er at man kan finne alt man trenger her. Det er planlagt et eget nringsomrde og industriomrde, to kirker skal bli bygget og skolebygg for bde barne- og ungdomstrinn er p plass.


Husene er laget av betong, og alle inneholder toalett, kjkken og to soverom. I tillegg har man en stue hvor man kan oppholde seg. Alle husene har en tilhrende hage hvor de kan s korn, blomster og lignende.

 

 

Alle beskende til Kaputei skal plante hvert sitt tre. Her er det jeg plantet, sammen med en av innbyggerne; Max



Sndag 11.04: Gudstjeneste i Mathare

  • 26.04.2010 - 12:12
Dag 5:

En gudstjeneste i Afrika - og da kanskje spesielt i omrder som er lite preget av vestlig kultur - er svrt forskjellig fra gudstjenester i Norge. Ikke bare p grunn av hvilken type kristendom man tilhrer, men ogs p grunn av kultur. Den afrikanske kulturen er mye mer preget av sang, musikk og dans enn det den norske er. Under en gudstjeneste i Norge er det stor fare for at en kan falle i svn. Dette er ikke tilfellet i Afrika - hvor det hele tiden er liv og rre under gudstjenestene.
Gudstjenesten vi deltok p foregikk i en menighet i Mathareslummen. Kirkebygget var helt annerledes enn de norske kirkebyggene, som ofte rager over resten av byggene og skiller seg ut. Her var derimot kirkebygget et skur, p lik linje med husene rundt. Forskjellen var at kirkebygget var strre enn husene, noe som egentlig er ganske logisk og ikke trenger noen nrmere forklaring.

Jeg har ikke noen bilder fra gudstjenesten ettersom det ikke smmer seg ta bilde av folk i en s alvorlig stund. For en gudstjeneste er en dnn alvorlig stund for folka i slummen. Her slipper de alt ls- alt. Grt og bnn setter et sterkt preg p gudstjenestene.

Med meg p gudstjenesten hadde jeg to ste, sm jenter som jeg fikk god kontakt med. De het Silvia (9 r) og Sambria (8 r).

Silvia er jenta til venstre, Sambria til hyre. Sistnevnte var ei jente med skikkelig ben i nesa. Hun tillot ikke at noen tullet med henne, og hun passet nye p at alle gjorde slik hun mente var rett. Hvis ikke, kjeftet hun p dem og slo.
Jeg ble sjokkert frste gangen jeg s hun ettersom hun oppfrte seg p den mten, men etter ha vrt med henne litt forsto jeg at hun var en ganske rolig og kjrlig jente. Hun var bare oppmerksomhetssyk, og ville hele tiden vre i sentrum.

Silvia var en mye mer rolig jente, litt beskjeden og tilbaketrukket. Jentene gikk i samme klasse og var venninner. De gikk begge to p skole i kirkebygget hvor vi var p gudstjeneste, og viste meg ivrig klasserommet deres.

I tillegg til skole, var det ogs en slags form for barnehage i kirkebygget. Kirken tok seg av barn som ikke gikk p skolen, slik at mdrene kunne dra og se etter arbeid. Supert!

Silvia og Sambria var som nevnt med meg p gudstjenesten. Litt fremfor oss var det ei dame som grt og grt hele tiden. Jentene hvisket seg i mellom, s bort p kvinnen og pekte forsiktig. Kjente de henne? Syntes de synd p henne?
Jeg spurte hva de tenkte p, men jeg hrte ikke hva de svarte ettersom dette var midt under en av mange salmer som ble sunget og spilt under gudstjenesten.
Under en av salmene snudde Sambria seg mot veggen, og ba.

Lrdag 10.04: SAFARI!

  • 23.04.2010 - 08:46
Dag 4:

Avgang: 06.30
Destinasjon: Lake Nakuru National Park
rsak: Safari



Dette var en helt ny opplevelse for meg og de fleste andre. En ting er se bilder fra en safari, en annen ting er faktisk oppleve det selv. Humpingen, spenningen, luktene, dyrene. Fantastisk!

Lake Nakuru er en av mange innsjer i st-Afrika. Den ligger i en stor dal - Rift Valley - som er et helt unikt omrde som strekker seg fra Rdehavet (ved Saudi-Arabia) til Malawisjen (ved Malawi). Her er jordskjorpa svrt tynn, og den fortsetter bli tynnere. Til slutt vil vann sige opp, og st-Afrika vil bli "et eget kontinent" (slik som Madagaskar allerede har blitt).
I Rift Valley kan man se flytende lava, vulkanske fjell (bde aktive og utddde), geysirer og mye annet. Grunnet mangel p saltvann, er en av innsjene i omrdet helt rd/oransje. Innsjen heter Lake Natron.



Under safarien s vi mange dyr, og jeg tror det blir mer spennende se bilder enn at jeg forklarer. Dette blir derfor et innlegg med mange bilder : ) ENJOY!

















I tillegg s vi mange andre hjortedyr, fugler og flere av de dyrene jeg har vist bilde av.

Fredag 09.april: Karen

  • 22.04.2010 - 13:53
Dag 3:
Karen er et bedre strk srvest i Nairobi. Her bodde en dansk forfatter ved navn Karen Blixen i sytten r p begynnelsen av 1900-tallet. Sammen med sin mann styrte hun en kaffifarm, og Blixen fikk rykte p seg for behandle afrikanerne med respekt. Hun ble godt likt, men skal selv ha hatt det veldig vanskelig. I 1937 publiserte hun boka Out Of Africa, som handlet om minnene fra oppholdet i Kenya.



I dag er hjemmet til Karen Blixen et museum. Det koster 800 KSH komme inn, og ikke alle i gruppa var villige til betale denne summen. Jeg var en av dem, s jeg kan dessve
rre ikke skrive noe om hvordan hjemmet til Blixen var, men jeg legger ut noen bilder jeg har funnet p nettet;






Som sagt, s er Karen et bedre og rolig strk 10 km srves for sentrum av Nairobi. Kontrastene til husene i slummen er stor, og det var litt merkelig se. Jeg vet ikke om jeg hadde flt meg s tilfreds om jeg hadde bodd i Karen (eller andre bedre strk) nr jeg visste at over halvparten av de andre som bor i samme by, bor i slumomrder.



< Karen




















< Mathareslummen
















Etter ha sitt hjemmet til Karen Blixen, dro vi videre til en keramikkfabrikk i samme omrde. Den het Kazuri, og her arbeidet for det meste enslige kvinner. I tillegg til f relativt godt betalt i forhold til andre lignende jobber i Kenya, fikk kvinnene og deres familier ogs et bra helsetilbud. Mange av kvinnene led av HIV/AIDS, og via dette helsetilbudet fikk de gratis behandling.
Ordet kazuri betyr liten og vakker p swahilisk, og fabrikken - som startet opp i 1975 - produserer alle typer perler og keramikk.
Fabrikken rommer i dag over 400 kvinner, og produsererover fem millioner perler hvert r. Kazuri er ogs medlem i World Fair Trade Organization.
Her er noen bilder fra fabrikken;








Det finnes Kazuributikker overalt i Nairobi, og perlene og keramikken var rett og slett nydelig. Mange av oss gikk mildt sagt berserk inne p butikken. Selv kjpte jeg meg kun et par redobber, men hadde det ikke vrt for redselen for at noe skulle bli delagt i kofferten p reisen hjem, hadde jeg nok kjpt meg noe keramikk.






Etter at vi hadde shoppet oss blakke, reiste vi videre til et giraffsenter. Her s mange av oss giraffer for frste gang, og det var ganske morsomt. Giraffer er noen snle dyr, med sine tynne bein og lange hals.
P dette giraffsenteret fikk vi lov til mate giraffene! Det er noe av det ekleste jeg har gjort... Girafftunger er vte og ubehagelige.




- Ingrid Gurine Nilsen

Torsdag 08.04: Mathareslummen

  • 20.04.2010 - 20:27
Dag 3:

Denne dagen dro vi til Mathareslummen. Dette er en av mange slummer i utkanten av Nairobi. Her bor det ca. 700 000 mennesker, og den er dessverre ikke den strste...

MYSA - hvor M'en str for Mathare - har satt opp fire biblioteker i slummen. Vi beskte den ene - i Eastleigh - og her fikk vi et foredrag om MYSA's arbeid med bibliotekene og utdanning av barn og unge i slummen. Foredraget ble holdt p norsk (!) av en 100 % kenyaner. Han hadde vrt i Norge, lrt seg norsk og vedlikehold det. Han var kjempeflink! Det var ikke bare han som snakket norsk der nede, men ogs en rekke andre. Vi mtte vre forsiktige med hva vi sa, ettersom det kunne vre folk som forsto oss. Ved MYSA biblioteket hadde de ogs startet opp med norskundervisning, og de hadde en rekke bker p norsk. Imponerende!

Vi ble fortalt at grunnen til at MYSA startet opp med disse bibliotekene, er fordi i hjemmene til familiene som bor i slummen er det ikke plass til studere. Skoleelevene har ikke sitt eget rom, eller et annet rom hvor de kan sitte seg ned i fred og ro og lese og/eller studere. Her kommer MYSA biblioteket inn i bildet. Dette er et tilbud til barn og unge - medlemmer eller ikke-medlemmer av MYSA - som nsker en god og fredelig plass hvor de kan gjre skolearbeid eller lese for hyggens skyld. Husker jeg riktig, er det mellom 100 og 150 barn og unge som besker biblioteket i Eastleigh daglig.
Her fantes det mange bker, p bde swahilisk, engelsk og norsk (kanskje andre sprk ogs?), og det fantes sitteplasser hvor man kunne sitte seg ned med en god bok. I tillegg fantes det studierom hvor man kunne sitte dersom man nsket studere. Jeg snakket med en gutt der inne som satt og arbeidet med kjemi. Jeg spurte om jeg kunne f ta et bilde av ham, ettersom jeg syntes det kunne vre til inspirasjon for mange late studenter i Norge som ikke gidder arbeide mer enn de m;


I tillegg ble jeg veldig fascinert av en liten jente som satt og skreiv i det rommet hvor vi fikk foredraget. Til tross for at vi snakket, lo og helt sikkert forstyrret henne, lot hun ikke det merke p seg. Hun satt hele tiden stille og rolig p stolen, og arbeidet med sitt.



Etter at vi hadde ftt en innfring i hva MYSA biblioteket er for noe, delte vi oss opp i to grupper og dro p besk til et hjem i slummen. Vi var nok noe spente, ikke mange av oss hadde ftt et s virkelignrt inntrykk av hvordan folk lever i slummen. Min gruppe beskte et hjem hvor det bodde seks unger og to (eller en) foreldre. Den ene dattera i huset viste oss. Huset var plassert ikke s langt ned i slummen, og var et ganske bra hus til slumhus vre (desto lengre ned i slummen, desto verre hus).

Huset var av betong, og hadde to rom; et med kjkken, inngang og seng, og et med sitteplasser og senger.
I sistnevnte rom - som du kan se litt av p bildet til hyre - fantes alt fra klesstativ til fjernsyn. Den unge kvinnen som viste oss hjemmet sitt, hadde bde mobiltelefon og iPod.
Sko hadde de under den ene sengen, og her opphold de sikkert andre ting ogs. Det er nok om gjre utnytte plassen best mulig, og ha s god orden man kan ha. Husene er ganske sm i forhold til vre. Hele huset deres er ca like stort som soverommet mitt!
Allikevel s vet de hvordan de skal ha det best mulig med det de har : )


Etter at vi hadde vrt p hjemmebesk, gikk ferden videre nedover slummen. Hvor enn vi gikk var det unger som ropte howau (how are you) og som kom springenes bort til oss og sa high five. De elsket bli tatt bilde av, og syntes det var kjempemorsomt se bilder av seg selv. Mange av dem ville holde oss i handa, og g et stykke sammen med oss.
Det var spesielt n unge som gjorde inntrykk p meg; ikke fordi det var noe spesielt ved henne i den forstand, men hun var rett og slett HERLIG. Jeg kaller henne for avokado-ungen ettersom hun hadde en bit avokado i handa som hun hele tiden spiste p. Jenta var sikkert ikke mer enn fem r gammel, men kom springende bort til meg med handa utstrakt mens hun skrek; HIGH FIVE!
Sklart blir man sjarmert av noe snt...




Vi trengte ikke be henne om geipe tunge; tok vi frem kameraet foran henne, tok hun tunga ut.

Turen gjennom slummen tok lang tid, lengre tid enn vi fleste hadde trodd. Det var denne dagen mange av oss ble kraftig solbrent - jeg intet unntak. Fremdeles har jeg rde skuldre!

Vi gikk til en skole nede i slummen som hadde ca. 300 elever. Her ble vi mtt av Ja, vi elsker og Alle Fugler, et resultat av besket til noen norske studenter.






Skolebygget var lite og trangt, og jeg - med min klaustrofobi - hadde problemer med vre der inne. Solsteiken sto inn i den trange gangen, og lufta var tett. I tillegg drev de kokte mat der inne, som frte til ekstra oppvarming av bygget. Mange unger fordelt p lite rom hjalp heller ikke p lufta. Det var det som var negativt med denne skolen, men s klart; skole er bra og ndvendig, og hva vet vel jeg; kanskje det bare var jeg som syntes at lufta var tung?

Etterp ble vi vist vei til et nyoppusset bygg som skulle bli brukt som vaksinasjonssenter. Der var det et rom for barn og et rom for voksne. De ventet p f medisiner, s var de klare til sette i gang. Dette er et kjempebra tiltak som jeg hper kommer til fungere!
Et annet bra tiltak de holdt p med i Mathareslummen, var bygging av toaletter. Det er nemlig ikke en selvflge at det flger toalett med huset nr du bosetter deg i slummen...

Vi gikk p sppel og kloakk. Det luktet spesielt. Husene var skjul. Enkelte var til og med hotell! Det var slik som man ser p tv, men det var noe helt annet se det i virkeligheten. Alle sansene fikk oppleve flelsen, ikke bare synet. Jeg fikk bde se, hre og lukte en slum. Slikt setter spor.






Dette var en lang dag med mange inntrykk som jeg kommer til huske resten av mitt liv.

Btw; noen av bildene er Irene sine

- Ingrid Gurine Nilsen

Onsdag 07. april: MYSA og Mathare United

  • 19.04.2010 - 18:53
Dag 2:

Dette var den frste dagen vi kunne se og oppleve Kenya ettersom det var mrkt da vi ankom dagen fr. Vi dro fra gjestehuset kvart over ni, og satte kursen mot Nairobi Children Court. Denne retten er den eneste barnevennlige i hele landet. Her m barn og unge under atten r mte opp av mange forskjellige grunner, blant annet:
- de har rmt hjemmefra
- de er hjemlse og/eller foreldrelse
- de har begtt tyveri
- de har gjort hrverk, utfrt vold og lignende

Vi fikk ikke muligheten til vre vitner i selve rettsaken, men vi fikk vre utenfor og f et lite innblikk i hva dette var for noe. MYSA - Mathare Youth Sports Association, som du kan lese mer om nedenfor - har et matvareprogram som de praktiserer ved denne barnerettsalen. Vi fikk vre med p smre doble hvite og grove skiver med smr. Disse gav vi senere til ungene som satt og ventet i to celler ved siden av rettsalen; n celle for de minste og n for de eldre. Det var et veldig sterk yeblikk for mange av oss, spesielt se hvor sm noen av ungene var. En av dem l p gulvet. Vedkommende manglet litt av ett eller begge bena...

Ungene som ble stilt for retten ved Nairobi Children Court er vanligvis unger som blir funnet vandrende p gata alene, og etter rettsaken - som er en mte forene barn med foreldrene p - blir barna sendt hjem med foreldrene. Dette er i alle fall praksisen vi ble fortalt ble gjennomfrt.

-------------------------------------------------------

Videre gikk veien til MYSA's hovedkvarter. Her fikk vi innfring i hva MYSA er og str for, samt vi fikk en omvisning p omrdet deres.
MYSA er en selvhjelpsorganisasjon for barn og unge i Mathareslummen. De vektlegger idrett og kultur, og de er spesielt engasjert i fotball.
Organisasjonen ble startet i 1987 av Bob Munroe og noen ungdommer fra Mathareslummen.

Et av Kenya's beste fotballag - Mathare United - er representert av MYSA. Vi var p en fotballkamp mellom Mathare United og AFC Leopards. Etter ha presset oss gjennom en trang folkemengde (som mildt sagt skremte LIVSKITEN av meg. Ikke fordi de var skremmende, men fordi det var MANGE og TRANGT) kom vi inn p stadion; Nyaya. Den var diger, og kunne romme 30 000 mennesker.

Under kampen fikk vi "god kontakt" med noen unger som gikk rundt og solgte peantter. De samarbeidet med faren sin, og det var tydelig at det ikke var frste gangen de var p jobb. De visste akkurat hvilke blikk de skulle sende oss for at vi skulle f lyst til kjpe av akkurat dem.
..og vi bet p. S klart, ungene var jo kjempeherlige! Vi kjpte sikkert to pakker peantter (de var pakket inn i papir som de mest sannsynlig hadde til overs hjemme) hver for 5 shilling; noe som tilsvarer ca. 50 norske re.


--------------------------------------------------------------------

N er det noe gale som har hendt, og jeg fr ikke lastet opp flere bilder.... "/ Jeg ville gjerne ha et illustrasjonsfoto av barneretten. Det ble ikke tatt s mange bilder der ettersom dette var frste plassen vi beskte, og vi var noe overveldet. Fr jeg tak i et bilde, kan jeg legge det ut senere : )


- Ingrid Gurine Nilsen

Tirsdag 06. april: Reisen ned og frste mte med Kenya

  • 17.04.2010 - 12:12
Dag 1:
Som jeg nevnte, gikk flyet mitt 06.45. Jeg var p plass p flyplassen litt fr fem. Her mtte jeg de andre jeg skulle reise med fra Sola; Anna, Gjertrud og Hanne fra Kopervik vgs samt lreren Harry, og Irene fra Vardafjell vgs samt lreren Rune.
Vi fikk sjekket inn og gikk gjennom sikkerhetskontrollen uten problemer. Flyselskapet vi reiste med var nederlandske KLM. Ombord i flyet viste det seg at bak oss satt ei dame som ogs skulle vre med i reiseflget vrt; en trofast donor til Strmmestiftelsen, Linda.

Flyturen fra Sola til Amsterdam tok bare 1.5 timer. Ved gaten til flyet videre til Nairobi, mtte vi de andre i reiseflget vrt; Ina og Kristin fra Ringsaker vgs, og Erik Wessmann, ansatt i Strmmestilftelsen og leder for turen. Jeg og Irene ble ganske overrasket da vi s han for frste gang. Vi hadde vrt i kontakt med ham via e-mail fr reisen, og sett for oss en gammel mann med grtt hr og skjegg. Det viste seg derimot vre en mann i trettirene..

Etter noe venting gikk vi ombord p flyet til Nairobi; et toetasjers fly! Jeg har alltid hatt lyst til reise med et snt fly, og n fikk jeg endelig muligheten : )

Turen tok mellom syv og tte timer. Jeg og Irene fristet veldig med tanken p g opp i andre etasje p flyet, men feigheten fikk oss til la vre ..
Nesten under hele turen fulgte vi med p hvor vi var. Vi var nemlig veldig spent p f se rken.
Etter noen timer kom rkenen - det var stor stas i begynnelsen; ingen av oss hadde jo sitt rken fr!
Timene gikk, og rkenen vedvarte. Til slutt ble vi bokstaveligtalt drittlei av se rken, og lengtet etter noe annet. Jeed...
Midt ute p rkenen var det noen runde konstruksjoner som vi ikke helt visste hva var. Vi tenkte p om det kunne vre solcellepaneler? Vet du hva det kan vre?


Det var mange av dem, og de fantes flere steder midt ute i rkenen. De dukket opp etter en god stund med rken, og forsvant da det fremdeles var en god del rken igjen.

-----------------------------------------------------

Trtte og slitne, men ogs veldig spente, landet vi p flyplassen i Nairobi. P flyet hadde vi ftt utdelt noen informasjonsark som vi mtte fylle ut for f lov til komme inn i Kenya - og de andre st-afrikanske landene for vrig. P disse arkene mtte vi skrive informasjon om fdested, nasjonalitet og bosted, samt informasjon om passet. Vi mtte skrive hvorfor vi skulle til Kenya, og vi mtte krysse av for om vi hadde ting som mat og alkohol i koffertene vre. Det fltes litt merkelig fylle ut slike brosjyrer, ettersom vi ikke helt forsto hva de skulle med all den informasjonen.
P flyplassen ble vi mtt av sjfrene Dennis og Dowdi (?) - som fulgte oss gjennom hele oppholdet. Det var mrkt da vi kom, s vi fikk ikke se s mye av Nairobi, men jeg fikk med meg at det var mangel p gatelys langs veiene!

Etter en kort kjretur - ca. 30 minutt - kom vi frem til ACK guest house hvor vi skulle bo. Jeg havnet p rom sammen med Irene, og vi likte rommet s si med en gang;



Vi sg ingen dyr p rommet vrt i lpet av oppholdet : D Ikke engang en firfirsle, som vi fikk beskjed om var helt vanlig se inne p rommene. JIPPI! Vi kunne sove trygt og godt med andre ord, og ettersom dagen hadde vrt lang med mye reising og lite soving kvelden i forveien, sovnet vi ganske fort med en gang vi hadde spist og hatt et lite mte.

Hakuna Matata

  • 16.04.2010 - 18:19
Heiheiheiheihei!
N har jeg kommet hjem fra Kenya! Trtt og sliten etter en reise med mye program og mange inntrykk. De neste dagene vil jeg legge ut innlegg fra de ulike dagene p turen, s stikk innom daglig dersom du nsker vite hva jeg s og hva jeg gjorde p turen, samt hvordan jeg syntes turen var : )

N har jeg pakket ut kofferten. Alt ligger strdd utover gulvet p rommet mitt. Jeg har ikke handlet meg s mye - jeg er ikke en shoppingtype - men noen "suvenirer" mtte jeg jo skaffe meg:
- et svart/hvitt bilde av en afrikansk jente som drikker av en bolle (tok
meg med storm!)
- et kart over Afrika fra 1590 (jeg elsker historie!)
- to sm masker i tre; n av en giraff, n av en zebra
- tre keramikkperler samt et par redobber fra Kazuri (vil fortelle mer om Kazuri senere)
- T-skjorte hvor det str: Hakuna Matata : D



N gleder jeg meg til f lagt bildene mine inn p dataen! Jeg skal ogs f noen bilder fra noen av de andre som var med p turen, s mangel p bilder kommer ikke til bli noe problem! : )

Og ja... STILL WHITE!

(Nesten) klar for avgang!

  • 05.04.2010 - 11:17
N er bagen snart ferdig pakket, og alt annet ndvendig ordnet. Jeg reiser til Stavanger 17.30, og overnatter der i natt. Flyet mitt gr 06.45 fra Sola.
Jeg er spent!!!!!!!



Det blir ikke noe blogging de neste ti dagene, ettersom jeg ikke tror jeg kommer til f anledning til det. Jeg skal derimot legge inn et referat av turen etterp : )

N m jeg pakke resten, og mentalt forberede meg p reise.
Snakkes!!

Kenya - et fattig land med (nesten) like fornyde innbyggere som Norge

  • 10.03.2010 - 21:49
For omtrent en mned siden ble jeg spurt av samfunnsgeografilreren min om vre en representant fra skolen p en tur med Strmmestiftelsen ned til Nairobi, Kenya, Afrika.
Ikke hver dag man fr et slikt sprsml!
Jeg takket s klart ja - og selv den dag i dag har det enda ikke gtt helt opp for meg at jeg skal til Afrika!

Jeg skal - sammen med en annen elev fra skolen min, samt en lrer, pluss elever fra en rekke andre skoler - beske Mathareslummen i Nairobi. Nairobi er hovedstaden i Kenya og har over tre millioner innbyggere!
Totalt lever det nrmere 36 millioner innbyggere i Kenya. 7.6 millioner av innbyggerne bor i byomrder, og av disse bor over halvparten i slumomrder. Ironisk nok er kenyanerne omtrent like fornyd med livet sitt som oss nordmenn... Noe tenke p?


Jenter i Uganda - National Geographic

Kenya er ikke det mest drlig stilte landet i Afrika. De er p god vei til bygge seg oppover, men har - s klart - en god vei igjen g. Der kommer Strmmestiftelsen - og andre organisasjoner - inn for hjelpe. Strmmestiftelsen hjelper Kenya ved utrydde fattigdom ved blant annet satse p utdanning, idrett og kultur.

Her er en enkel sammenligning mellom Kenya og Norge (tallet for Kenya str alltid frst):
- Forventet levealder: 54 / 80
- BNP/innbygger (hvor mange penger hver enkelt har putre med, i US Dollar): 1470 / 50 070
- HDI (Human Development Index): 147; 0.541 / 1; 0.968
- SFT (hvor mange barn hver kvinne fr i gjennomsnitt): 5 / 1.96

Skulle du lure p noe av tallene eller hva BNP, HDI og SFT er m du bare sprre : )


Ved denne sammenligningen nsker jeg vise hvor stor forskjell det er mellom Kenya og Norge. Ikke alle har det like bra som oss, og mange land har det enda verre enn Kenya...

P tide sette mer pris p det man har?
hits