ingrid gurine

Kampen for/mot miljet

  • 20.03.2012 - 09:34

Det er mye verdens stormakter ikke kommer til enighet om. Hvordan de skal takle klimaendringer og miljkrisen som kan flge er n av dem. De str rett og slett p stedet hvil.

En av rsakene til dette er at det ikke er enighet om hvem som skal ta det strste ansvaret. Klima og milj er sklart et felles anliggende, men rsakene til endringene i det er ikke like mye felles. Det er ingen hemmelighet at vi rike land i "nord" har pst ut med klimagasser og forrsaket hull i ozonlaget, kte temperaturer og hevet vannstand i vr vei til velstand. Da m jo de fattige land i "sr" f lov til gjre det samme?

Jeg er ikke uenig i dette, men synes heller man br satse p andre former for energi enn de ikke-fornybare (olje, kull, gass). For mens vi i nord (i alle fall for Norges del) gr mer og mer vekk fra kull (som er den mest forurensende av de ikke-fornybare energikildene), ker sterk voksende konomier som Kina og India sitt forbruk av nettopp kull. I forrige mneds utgave av Aftenposten Innsikt kunne man lese at det er s mange som fire nye kullkraftverk som starter opp hver ukei Kina og India. kningen i disse landene er strre enn reduksjonen i vestlige land, s vr kamp er p en mte til ingen nytte. Enda!


Dagbrudd i Jharia, India. Kull som blir etterlatt i dagen, tar fyr nr det kommer i kontant med oksygen. Slike
kullbranner et ekstremt forurensende og deleggende for bde milj og mennesker. Kilde: Greenpeace


For Kina er et av landene som kommer til bli rammet hardest av klimaendringer. Nr disse treffer inn, m det vel g opp et lys for kineserne og f dem til investere mer i fornybare energikilder? Jeg tviholder i alle fall p hpet.

Verdens AIDS-dag

  • 01.12.2011 - 20:26

Idag, 1. desember, har er FNs Verdensdag for AIDS. Ingen dag passer vel bedre til blogge om denne forferdelige sykdommen som tar s alfor mange liv enn i dag.
Iflge UNICEF blir 1000 barn infisert med viruset HIV (humant immunsvikt virus) hver dag. Det er 1000 barn for mange. Mange smittes via sin mor, gjennom amming, graviditet eller fdsel. I tillegg er det en stor andel voksne mennesker som smittes av viruset gjennom f.eks. blodoverfring, sprytespisser eller seksuell omgang. HIV/AIDS har blitt et verdensomspennende problem siden det ble oppdaget i 1983, og blir i dag ansett som ett av verdenssamfunnets strste problemer.

Siden ttitallet har tallet p smittede med HIV/AIDS (HIV kan utvikle seg til sykdommen AIDS dersom ikke riktig behandling blir gjennomfrt) steget drastisk. Flesteparten av de smittede finner man i Afrika sr for Sahara. Her levde det anslagsvis 14 millioner HIV/AIDS-smittede i 1997, og tallet er neppe mindre i dag. Europa, og Norge inkludert, har heller ikke sluppet unna viruset. I 1997 levde det over en halv million mennesker p kontinentet vrt med HIV/AIDS. Den vesentlige forskjellen mellom de fleste som er smittet i Europa og i Afrika sr for Sahara, er at frstnevnte har rd og tilgang p livsviktig behandling. Det har ftallet i verdens fattigste verdensdel.

UNICEF skriver at de nsker n mlet om en aids-fri generasjon i 2015, og at frste steget mot dette mlet er f smittede (spesielt mdre) bevisst p at de har viruset slik at rett behandling kan starte for hindre smitte fra mor til barn. Dette krever penger, og dukan vre med bidra ved gi en skalt verdensgave.
- For 218 kr kan du gi 30 HIV-tester



Du kan ogst sttte flere av UNICEFs arbeider ved gi andre verdensgaver. Se oversikten her. Jeg mottar med glede en slik gave :-)

Jeg skal bruke en nkkel som smykke i morgen - skal du?

  • 10.11.2011 - 21:12

Jeg har skrevet om menneskehandel fr, ett av mine frste innlegg her s det er ikke det beste. Det kan uansett leses her.
I dag var jeg p en forelesning holdt av en kvinne aktiv i menneskehandelorganisasjonen A 21. Her fikk vi blant annet vite at det selges 2.5 millioner mennesker hvert rog at inntil 50% av disse er mindrerige. Det er snakk om hele 27 millioner totalt - disse er dagens slaver, og de er ofre for prosistusjon, tvangsarbeid, salg av organer og mye mer. Knappe 1% reddes.

For ke fokuset p menneskehandel og dens ofre, vil kampanjen A 21 at duskal ha en nkkel rundt halsen i morgen (key to free). Du kan lese mer om kampanjen her.



Hper du deltar :)

Det nytter.

  • 30.07.2011 - 14:39

Takket vre midler som norges befolkning har gitt til Rde Kors, kan organisasjonen n sende 160 tonn ndhjelp til underernrte p Afrikas Horn. Presidenten i organisasajonen, Sven Mollekleiv, sier at i Somalia er 1 av 3 barn underewrnrte og i livsfare. De 160 tonn med ndhjelp som er sendt ned fra Norge, vil bidra til at disse kommer utenfor livsfare og til hindre at flere kommer i samme situasjon. Ndhjelpen bestr av over 300.000 ernringspakker, o Rde Kors opplyser om at hver enkelt pakke kan gi et lite barn livreddende nring i tre dgn.


Foto: www.alertnet.org


Ved sende sms "HJELP" til 2090 eller ringe 820 44 000, gir man 200 kroner, og dermed livreddende hjelp til fire barn i en uke.

Du kan ogs bidra p min innsamlingsaksjon ved trykke deg inn p denne nettsiden, og bidra med en annen sum enn 200 kroner.

Hva er solidarisk handel?

  • 29.07.2011 - 16:50

Hei!

Ettersom jeg skal begynne studere om en halv mneds tid i en annen by i en annen del av landet, har jeg s smtt begynt pakke ned rommet mitt. En ivrig lillebror str klar til overta, etter ha siklet i misunnelse i en god del r. Uansett, i dag satte jeg i gang tmme skapene i den gamle skrivepulten min, og der var det mye lye kan jeg si. Siden jeg begynte blogge, har jeg skrapt sammen en hel haug med brosjyrer om forskjellige temaer som jeg kunne tenkt meg blogge om. Jeg fant hele tre brosjyrer om blodgivning, og tre-fire hefter om menneskehandel. Begge temaer har jeg skrevet om her tidligere, og du kan finne dem her (blodgivning) og her (menneskehandel).

Innimellom alt rotet mitt, fant jeg et hefte fra butikkjeden The Body Shopsom omhandlet solidarisk handel. Heftet er utrolig bra, og jeg vil derfor dele litt av det med dere. Dessverre husker jeg ikke hvor eller hvordan jeg har ftt tak i det, men det var vel kanskje en av butikkene til kjeden.

Flgende er tatt fra det nevnte heftet:

"Merkelappen forteller aldri hele historien. Du fr kanskje vite hvor produktet er laget og hva det bestr av, men aldri hvem som hstet rvarene eller sto for produksjonen. Hva med forholdene de mtte arbeider under, trengselen, de lange timene, psykisk og fysisk mishandling, mulig barnearbeid og kanskje tvungen bruk av prevensjonsmidler? Nr alt kommer til alt, er det egentlig noen som vet hva de kjper?"

"...Kort sagt: handel m ledsages av samvittighet. Dette er grunnprinsippet som vrt [The body shop] solidarisk handel-program er bygget p."





Heftet byr ogs p en rekke fakta, deriblant disse:

  • "Akkurat n er 120 millioner barn i alderen 5 til 14 r i fulltidsarbeid"
  • "Iflge World Trade Organizations regler kan ikke land straffes for eksport av varer basert p slavearbeid."

The Body Shop sitt heftegir deg ogs en oversikt over hvordan du skal g frem for rettferdig handel:
1. Lytt og lr: Snakk med lokalbefolkningen og hr hva de har si. Finn ut hva de trenger, hva de har tilby, og hvordan dere kan samarbeide.
2. Ressurser: Finn ut hvilke lokale ressurser som finnes, og trekk veksler p lokalsamfunnets kulturelle erfaringer.
3. Teknologi: Forsikre deg om at den lokale teknologien kan oppfylle de ndvendige kravene til produksjonsstandard. Det beste verktyet er det som passer best til jobben.
4. Opplring: Oppfordre til utdanning og opplring som gjr lokalbefolkningen i stand til styre sin egen fremtid.
5. Lokalsamfunnet: Samarbeid med lokalbefolkningen. Hvis et slikt prosjekt skal lykkes, m det komme fra dem, gjres av dem og vre for dem.

Resultatet blir solidarisk handel!



Handle kosmetikkprodukter p The Body Shop!

Trken p Afrikas Horn.

  • 28.07.2011 - 18:29

Husker dere at jeg i forrige uke skrev et innlegg om hvor lite gavmilde nordmenn var i forhold til andre europeere nr det kom til trkekatastrofen p Afrikas Horn? Hvis ikke, kan du lese deg opp p det her.
I dag kan derimot NRK meddele at siden terrorangrepene fredag 22. juli har pengegavene strmmet p fra nordmenn. De skriver p sine nettsider at Rde Kors har ftt inn tre millioner kroner p fem dager.

Terroren fikk oss som et folk til st nrmere hverandre, men den fikk oss ogs til vise mer omtanke for omverdenen. Den gav oss muligheten til vise hvor gode mennesker vi nordmenn kan vre, til vise at selv nr vi har det vondt tenker vi p andre. Ikke alle folkeslag kan skryte p seg det.

11 millioner mennesker p Afrikas Horn trenger hjelp, de trenger mat og drikke. Noen er rammet av hungersnd - i alt str 11.3 millioner mennesker i fare for bli rammet av sult. Dette m vi unng, og du kan hjelpe til. Ved trykke herkan du gi et lite bidrag - det vre 50, 100 eller mer (alt hjelper) - for at ikke s altfor mange flere skal lide en grusom dd i r.


Foto: AP


Kanskje har du allerede bidratt? Fortell meg gjerne om det!

Hvert tredje barn i Somalia er n underernrt...

  • 20.07.2011 - 20:03

...og vi nordmenn gjr lite for hjelpe til.

Afrikas horn, med landene Somalia, Kenya, Uganda, Djibouti og Etiopia, opplever i disse dager en forferdelig trke. Trken har frt med seg bde sult- og trstekatastrofer. Mens vi her i Norge forbanner oss over regnet som faller ned over oss mens vi lengter etter sol og varme, vil 10 millioner mennesker gjre altfor noen milimeter regn. Hadde vi bare kunnet sende regnet ned til dem.
Landene som blir rammet av denne katastrofen er fra fr av fattige, Somalia verst av dem alle hvor det i minst to tir har vrt borgerkriger - her er 3.2 millioner rammet og de strste flyktningestrmmene kommer her fra. Folk flykter fra trken over til Kenya, hvor det finnes en flyktningleir, uvitende om at flykten deres gjr situasjonen verre formange andre.

Trkekatastrofen p Afrikas horn blir sagt vre den verste p 60 r, og det er ansltt at det trengs "5.5 milliarder kroner for forhindre en humanitar katastrofe av dimensjoner" (Aftenposten.no). Bare 1.1 milliarder skal til n ha blitt samlet inn, lite takket vre nordmenn. Dette kan dugjre noe med ved trykke her. P forhnd takk.





Seks r - og nygift.

  • 05.07.2011 - 18:48

I mnedens utgave av National Geographic Magazine Norge kan man lese en dyptgende og god artikkel om barneekteskap i Midtsten og Asia (ett afrikansk land blir ogs nevnt). Helt siden jeg hrte om barneekteskap for frste gang har jeg vrt overbevist om at jenter frst m komme i puperteten og f menstruasjon fr de kan bli giftet bort - ettersom de da i mange kulturer ikke lengre blir ansett som barn, men som kvinner. Her har jeg derimot tatt grundig feil. Barn helt ned i femrsalderen blir giftet bort, ofte til en fetter eller onkel som er alt fra fem til femti r eldre. Bryllupene skjer i hemmelighet, da ekteskap hvor barn er involvert er forbudt i s si alle verdens land.



I artikkelen blir man kjent med barneekteskap i Jemen og India. Jentebarn som blir tvunget til gifte seg, ofte uten at de selv vet hva de gr til (hvor mange femringer vet hvordan et bryllup foregr?). Det er derimot ikke slik at jentene flytter inn hos mannen og hans familie med en gang - dette skjer frst etter at jenta har kommet i puperteten. Da skjer en ny seremoni hvor ansvaret for jenta (som oftest blir behandlet som et objekt) blir overdratt til svigers.
De fleste barnebruder er derimot i tenrene, mellom 13-17 r. Det er fremdeles ulovlig, og seremonien holdes hemmelig ogs her. To sstre kan gifte seg i samme bryllupsseremoni, og kun de inviterte vet at bryllupet skal st sted. Derimot er det ofte en tredje brud - kanskje en kusine av sstrene - som ogs blir giftet bort denne kvelden (bryllupene foregr som oftest mot midnatt). Denne bruden har ikke navnet sitt p invitasjonen, og er ofte yngre enn de to andre - kanskje seks r.

Mange kjemper hardt for f bukt med barnebryllup, som er et stort problem i mange land i Midtsten og Asia. Det har derimot vist seg vre vanskelig motarbeide dette. Ekteskap med barn blir ofte inngtt blant fattige p landsbygda, hvor generasjon etter generasjon har foretatt de samme tingene. Samfunnet er s preget av tradisjonen at det er vanskelig bryte med den. Utdanning har vist seg vre en lsning, men den er ofte dyr. Bevilning av penger til utdanning av jenter p landsbygda og informasjon om hvor viktig kunnskap og utdanning er, er derfor ndvendig i bekjempingen av barneekteskap.



Kjp National Geographic Norge nr. 6 for mer informasjon.

Visste du at...

  • 29.06.2011 - 17:12

...hele 80% av inntekten til den fattigste delen av befolkningen p jord gr til mat? Og at ca. 1/3 av det vi i Vesten handler inn av mat, gr rett i sppelet? Kanskje noe tenke over...


Foto: CERF


Klimaendringer - hvem blir rammet hardest?

  • 07.06.2011 - 18:33

Idag hadde jeg min siste skriftlige eksamen av tre, og deler av den handlet om klimaendringer. I forberedelsen ble vi kjent med en rangering gjort av Maplecroft over hvordan 170 land i verden var rustet til st imot klimaendringene. Forskjellige faktorer ble tatt hensyn til, slik som beliggenhet og befolkningens konomi, og resultatet viser at 16 land i verden har ekstremt stor fare for bli hardt rammet av klimaendringer. Disse landene er dem som er mest srbare overfor endringene, og som har drligst tilpasningsevne blant annet grunnet fattigdom. Bangladesh, som ligger i Sr-Asia, kommer drligst ut og er den strste taperen av dem alle.

Bangladesh bestr av en lutfattig befolkning bosatt p lavt land. Dette gjr at landet er veldig srbar for kt havniv. Det faktum at landets konomi baserer seg p jordbruk spiller ogs en rolle i dets plassering i rangeringen, ettersom kraftigere flommer og kt havniv frer til at saltvann delegger markene og avlingene til bndene. Den fattige befolkningen blir enda fattigere, og mange flere sulter. Lenger inn i landet er trke et stort problem.

Her flger noen bilder som viser dagens situasjon i Bangladesh. Fremover kommer situasjonen til bli kraftig forverret. Bildene er tatt fra National Geographic Norge sine hjemmesider, og er finne her.

"Taxibter som kalles kheya nouka, krysser elven Buriganga til Sadar Ghat, Dhakas strste btterminal og sentrum for transporten i en av verdens tettest befolkede byer. Dhaka ligger lavt og er blant de byene som er mest utsatt nr havene stiger." - National Geographic Norge.


"Slumomrdene i Dhaka, bl.a. Korail (i forgrunnen), er smekkfull av miljflyktninger som legger enda strre press p en by som er i ferd med segne under aldrende infrastruktur, stor fattigdom og hyppige oversvmmelser." - National Geographic Norge.


"En solcelledrevet skolebt legger til seks dager i uken og er med p sikre skolegang for barn som periodevis bor i oversvmte omrder." - National Geographic Norge.


"I det saltplagede sr har bnder gjort om rismarker til reke- og krabbedammer." - National Geographic Norge.


"Barna leker videre i Jaliakhali, en landsby som ble herjet av syklonen Aila i 2009. (...) " - National Geographic Norge.


Du finner flere bilder og navn p fotograf her.

Norge kom forvrig best ut i rangeringen, s vi har lite frykte her til lands. Enda.

Oslo 12. mai - utstillingspning TRANSIT

  • 18.05.2011 - 17:54

Hei og hopp, it's been a while! Mye stress med skole, eksamen str for tur og russetiden er over. Bloggen har vrt nedprioritert, men jeg skal prve skjerpe meg.

Jeg skrev forrige uke at jeg hadde ftt invitasjon til en utstillingspning ved Nobels Fredssenter. Utstillingen heter TRANSIT, og inneholder bilder av flyktninger tatt av fotografen Espen Rasmussen. Bildene dokumenterer hvordan livet som flyktning er. Rasmussen har fokusert p det hverdagslige, og bildene er av sorten man ikke ser s mye av i media.
Flyktningene som er avbildet kommer fra blant annet Afghanistan, DR Kongo, Columbia og Serbia. Hvert land har sitt omrde med bilder og litt fakta fra vedkommene land. Man fr vite hvor mange flyktninger som befinner seg innad i landet (internt fordrevne), og hvor mange fra andre land som befinner seg i dette landet.

Bildene setter inntrykk, og er verdt se. Det er vanskelig beskrive dem. Ett av bildene viser tre barn som er blitt bunnet fast slik at de ikke kan komme seg vekk. Det er mora som har gjort dette for at ikke barna skal dette ut av vinduet/balkongen eller forsvinne p annet vis nr hun er p jobb. Barnevakt har hun ikke rd til, og hun er ndt til jobbe for kunne skaffe mat, klr og hushold for barna sine.

Det finnes over 40 millioner flyktninger globalt sett. Tallet ser ikke ut til synke. Mens enkelte omrder p jord blir tryggere, blir andre mindre trygge. Global oppvarming frer til en stor andel skalte klimaflyktninger, og disse vil komme til stige i rene som kommer. Flyktninger er like aktuelt n som det var for hundre r siden. Det er noe av dette TRANSIT viser, da bildene til Rasmussen blir sammenkoblet med Fritjof Nanson og hans arbeid for verdens flyktninger. I frste del av utstillingen mter man nemlig bilder og fakta rundt Nansens arbeid.

I et eget rom blir en flyktning i Norge presentert. Han lever som skalt papirls - han har ikke ftt innvilget asyl i Norge og kan ikke returnere til hjemlandet sitt. Derfor lever han i Norge, uten rettigheter, mulighet til jobb eller helsetjenester.


Foto: UNHCR


Utstillingen er virkelig verdt f med seg. Den str frem til januar 2012, og er finne p Nobels Fredssenter ved Rdhusplassen i Oslo. Kanskje har du allerede ftt den med deg?

Du kan lese mer om utstillingen her.

Visste du at...

  • 04.04.2011 - 09:05

...under krigen mellom Hamas og Israel vinteren 08-09, dde mellom 1200-1300 palestinere og 5100 ble sret? Tapene p israelsk side var 13 drept og 80 skadet...


Foto: Reuters


Kilde: Aftenposten.no

Visste du at...

  • 29.03.2011 - 18:06

...i Norge har hver innbygger i gjennomsnitt et utslipp p 10 tonn CO2? Dersom utslippene av denne klimagassen skal vre brekraftig, m den ligge p 2.2 tonn per innbygger. Norge m alts redusere sine utslipp per innbygger med 70-80% for komme ned p et globalt gjennomsnittsniv, innen 2050.



Kilde: Fokus Politikk og menneskerettigheter, Aschehoug, 2008

Hvor blir menneskerettighetene respektert?

  • 29.03.2011 - 15:32

Man deler menneskerettighetene i to konvensjoner - n konvensjon for de sivile og politiske rettighetene, og n konvensjon for de konomiske, sosiale og kulturelle rettighetene.
Den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Freedom House fokuserer frst og fremst p de sivile og politiske rettighetene. Hvert r kommer de ut med en rapport som forteller hvordan disse rettighetene blir respektert i hvert enkelt land. Funnene blir satt inn p et kart med fargekoder, noe som gjr det svrt enkelt f et overblikk over hvordan tilstanden er for de sivile og politiske rettighetene rundt omkring i verden.

Verdens land blir plassert i tre kategorier - frie, delvis frie, og ufrie stater. Plasseringen er gjort med hensyn til blant annet om landet har frie valg, ytrings- og organisasjonsfrihet, rettssikkerhet, lite eller mye korrupsjon og generell trygghet mot overgrep.
Rapporten har vist at det de siste ti rene ikke har vrt fremskritt, men heller nedgang, i respekten av de sivile og politiske rettighetene. Det er spesielt menneskerettighetsorganisasjoner og frie medier i enkelte stater som fr gjennomg, noe som ogs trer p demokratiet.

Nedenfor er et kart som viser resultatene fra 2010. De grnne landene er frie, de gule delvis frie, og de lilla ufrie.

Freedom House.


Legger dere merke til at i demokratiske og gode Europa er ett land ufritt? Det er Hviterussland, og denne staten er under autoritrt styre (diktatur).

Kilde: Fokus Politikk og menneskerettigheter, Aschehoug, 2008 og Freedom House

To the libyan people:

  • 22.03.2011 - 22:02

Warm yourself by the fire, son
And the morning will come soon
I'll tell you stories of a better time
And a place that we once knew

Before we packed our bags and left all this
Behind us in the dust
We had a place that we could call home
And a life no one could touch

We are the angry and the desperate
The hungry and the cold
We are the ones who kept quiet
And always did what we were told

But we've been sweating while you slept so calm
In the safety of your home
We've been pulling up the nails
That hold up everything you've known

So open your eyes child, let's be on our way
Broken windows and ashes are guiding the way
Keep quiet, no longer we'll sing through the day
Of the lives that we've lost, and the lives we've reclaimed



Don't hold be up now
I can stand my own ground
I don't need your help now
You won't let me down



Tekst: Rise Against - Prayer Of The Refugee

Made in India.

  • 24.02.2011 - 10:40

FNs Barnekonvensjon - artikkel 35: Hindre bortfring og salg (...) av barn

  • 23.02.2011 - 19:35

FNs Barnekonvensjon, vedtatt 1989, sier i artikkel 35:
"Partene skal treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for hindre bortfring og salg av eller handel med barn til noe som helst forml og p noen som helst mte."


FOTO: AFP

For litt over ett r siden ble ett av de fattigste landene p den nordlige halvkule, Haiti, rammet av et kraftig jordskjelv som drepte rundt 300.000 mennesker og gjorde langt flere hjemlse. P grunn av den ekstreme fattigdommen i landet, har gjennoppbyggingen tatt tid - fremdeles lever n million mennesker p Haiti i provisoriske leirer etter at husene deres ble jevnet med jorden januar 2010. Tyverier, voldtekter og stor frykt har preget livene deres det siste ret, som om ikke fattigdom og tap av hus og familie var nok. N har det derimot dukket opp enda en tragisk og ulovlig handling som blir begtt i leirene p Haiti - nemlig menneskehandel, frst og fremst med barn.

I gr kunne VG Nett rapportere om barn p Haiti som blir solgt til den nette sum av syv norske kroner. Noen av dem blir kidnappet, men flesteparten blir solgt av sine foreldre (oftes mdre) som ikke vet sine arme rd p grunn av fattigdom. De tror det er det beste for barna, ettersom foreldrene selv ikke fler at de kan tilfredsstille deres behov, men vet de egentlig hva barna gr til?


FOTO: yovia.com

Menneskehandel - ogs kalt trafficking - er ulovlig. De fleste som kjper barna vet dette, og har ofte "kriminelle tanker" bak kjpet - som prostitusjon. De kjper et barn rett og slett for tjene penger p det, hvor brutalt det en hres ut!
Hvorvidt foreldrene vet at det er ulovlig, er derimot usikkert - kjperne gjr nok sitt beste for garantere de som selger barna sine om at barna vil f det godt. Dette er derimot som oftest bare tomme lfter...

Trafficking har vrt et problem p Haiti - som mange andre fattige land - lenge fr jordskjelvet, men andelen barn som har blitt solgt skal ha kt etter naturkatastrofen i fjor. Det jobbes hardt for stoppe handelen av barn - organisasjonen Brigade de Protection des Mineurs skal ha stoppet over 1400 barn fra bli solgt mellom mai og desember i fjor - men allikevel er det alt for mange (mlet er jo ingen) som blir solgt bort. Man vet ikke sikkert hvor mange, men at det er mange - det hersker det ingen tvil over.


FOTO: Foreign Policy

Takk til Ida for tips om saken!

Visste du at...

  • 22.02.2011 - 16:40

...over hele verden er det beregnet at rundt 1000 milliarder dollar blir stjlet fra det offentlige hvert r i form av korrupsjon?



Kilde: Fokus - Politikk og menneskerettigheter, Aschehoug

Hvor skal jeg fylle bensin?

  • 21.02.2011 - 16:52

Dette sprsmlet har jeg stilt meg selv en rekke ganger etter at jeg fikk lappen. Bensin - som kommer fra rolje - bidrar sterkt til utslipp av klimagasser, som igjen frer til global oppvarming. Dette er et faktum, men enkelte produsenter av bensinen delegger mer enn andre.

Shell har ftt mye refs for sin virksomhet i Nigeria, som har frt til enorme utslipp til Nigerdeltaet. Vannet, som blir brukt til bde drikke- og oppvaskvann, er blitt sterkt forurenset i lpet av rene britiske Shell har drevet sin virksomhet der. Bde Amnesty og SU i Norge har sett p saken, og begge parter har konkludert med at bedriften skjuler oljeutslippene i Nigeria, legger skylden over p sabotrer (som det finnes mange av) og bidrar til store brudd p menneskerettighetene.


FOTO: Amnesty. For mer om Shell, trykk her

Nr det kommer til norske Statoil, har de ftt mye refs for sin virksomhet med tjresand/tungolje (som er veldig forurensende) i Canada, og n har de i tillegg blitt anmeldt for miljbrudd! Statoil skal ogs vre innbandlet i oljevirksomheten i Nigerdeltaet.
I motsetning til Shell, har derimot Statoil/Hydro en avtale med Amnesty som gr ut p at sistnevnte kurser frstnevnte i menneskerettigheter og menneskerettighetsrelaterte problemstillinger i landene der de har virksomhet. Med andre http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.neword; Statoil sine ansatte skal ha kunnskap til vite at her foregr det noe gale, vi m endre holdning.
Fungerer det derimot i praksis? Jeg tror det, ettersom Amnesty fornyet avtalen (som var fra -00 og -01) i 2007. Organisasjonen hadde nok ikke gjort dette om det ikke viste seg at "jo mer innflytelse, jo strre ansvar".


FOTO: Statoil. For mer om Statoil, trykk her

Til slutt str man igjen med Esso. Vedkommende har jeg aldri hrt noe om, verken positivt eller negativt. Vil det si at alt bare er fryd og glede? Bak Esso str det amerikanske oljeselskapet Exxon Mobil, og det blir drevet aktiv leting p norsk sokkel. Dersom det er denne oljen som er finne som bensin p de norske Esso-stasjonene, ser jeg lite negativt i det (utenom forurensingen, sklart). Bensinen er da et resultat av rolje som er tatt opp i trygge omgivelser med gode arbeids- og menneskeforhold, og ikke funnet i tjresand eller i omrder hvor det foregr store brudd p menneskenes rettigheter.
P den annen side skal Exxon Mobil vre verdens strste oljeselskap - kan dette vre en grunn til bekymring?


FOTO: Exxon Mobil Norge. For mer om Esso, trykk her

Dersom du vet noe mer om enten Shell, Statoil eller Esso som kan vre til hjelp i finne "den beste" bensinstasjonen, er det bare til legge igjen link eller kommentar i kommentarfeltet nedenfor.

Alle de nevnte bedriftene driver aktiv leting etter og produksjon av olje og gass p norsk kontinentalsokkel. De har datterselskaper i Norge, og det er derfor stor sannsynlighet for at bensinen p stasjonene i Norge kommer fra "norsk" rolje. Nr man skal vektlegge hvilken som er "den beste", m man derfor se p internasjonale forhold:
Shell driver med tilgrising av Nigerdeltaet, Statoil satser p forurensende tjresand. Igjen str alts Esso (eller Exxon Mobil). Jeg tror derimot at selv om jeg ikke finner noe p internett, er det nok skjeletter i skapet hos denne produsenten ogs. Si ifra om du vet noe!


FOTO: SU.no

Den Internasjonale Barnesoldatdagen - Redd Barna

  • 12.02.2011 - 19:03

Iflge Redd Barna finnes det 300 000 barnesoldater i verden. Denne dagen er tilegnet oppmerksomhet mot disse. Barn skal ikke vre soldater - aller helst skal de heller ikke f oppleve krig.

I anledning denne dagen vil jeg dele en nyhet med dere om et land som jeg engasjerer meg veldig i (nei, ikke Kenya denne gangen). Det kan vre dere har hrt om det allerede, nyheten er snart en uke gammel.
Forrige sndag signerte nemlig den afghanske utenriksministeren, Zalmai Rassoul, en avtale med FN som sa at Afghanistan skal beskytte barn som rammes av vpnede konflikter, og forhindre at barn rekrutteres til nasjonale styrker.
Denne avtalen er ett viktig steg i retning mot bedre tider i Afghanistan. Landet er iflge FN et av verdens strste nr det kommer til lovbrudd p barns rettigheter. Til og med de afghanske politistyrkene har rekruttert barn!
Avtalen sier ogs at man skal reintegrere barn som har opplevd krig. Avtalen er med andre ord viktige for de som tidligere, senere og n blir barnesoldater.

Det skal ogs bli kjempet mot at barn blir brukt som prostituerte, og en kning i fokuseringen p skolegang.


FOTO: Redd Barna

FN jobber hardt for mlet "zero under 18" - ingen barnesoldater, med andre ord. 23 land hvor det finnes barnesoldater har ratifisert avtalen, blant annet det hardt konfliktrammede landet Somalia, Indonesia og Pakistan. Fremdeles er det 30 land som ikke har skrevet under, men nye land slutter seg stadig til avtalen - de "ferskeste" er de afrikanske landene Gabon og Malawi samt den islamske staten Iran i Midtsten.
Du kan lese mer p zerounder18.org. Her finnes du ogs fullstendig liste over land som har eller ikke har ratisifert avtalen.



For mer om Afghanistan sin signering av avtalen med FN, kan du trykke her.

Skyhye matvarepriser.

  • 07.02.2011 - 19:40

I syv mneder n, har de globale matvareprisene steget jevnt og trutt oppover. Eksperter innenfor FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) sier at de ikke ser slutten med det frste. Allerede n har prisene steget hyere enn noen gang tidligere. Hvilke konsekvenser fr dette?


FAO

For oss nordmenn (og andre likesinnede) vil ikke konsekvensene bli s store. Vi har godt med rd, tjener gode penger p arbeidet vi gjr, og kan derfor fint unne et par ekstra kroner for risen og olivenoljen. TIl gjengjeld kan man jo kanskje kutte ned p det undvendige matinntaket (les: chips og snop), og spare inn penger der - der er det nok mange kroner hendte!
I andre deler av verden, i hovedsak Afrika sr for Sahara, er situasjonen en annen. Allerede fr matvareprisene begynte ke hadde mange problemer med f nok penger til mat, og kning i pris hjelper i alle fall ikke p. Fattige land som er avhengige av import av enkelte matvarer blir rammet hardt.


- 925 millioner mennesker sultet i 2010. Vil det bli flere i r som flge av de
skyhye matvareprisene? Foto: FN


Det spekuleres ogs i om demonstrasjonene i Midtsten har rot i de skyhye matvareprisene. Folk sulter fordi de ikke har rd til handle inn mat fordi det er s dyrt, og myndighetene gjr lite - om ingenting - for hjelpe. Nr myndighetene til gjengjeld ikke hjelper til p noen andre punkter av samfunnet, frer dette til ekstra stor misnye blant befolkningen. En sultende befolkning kan vre villig til gjre alt for mat i magen.

S, hvilke viktige matvarer har steget i pris?
Kjtt har holdt seg relativt stabilt med en jevn kning, mens sukker har hatt en drastisk kning. Det har ogs ulike oljer og korntyper, mens melkeprodukter kun har hatt en liten oppgang.


FOTO: FAO

FNs Tusenrsml nummer 1 er utrydde ekstrem fattigdom. Hvordan vil det g med dette mlet dersom prisene p mat fortsetter stige?


FOTO: trust.org

Kilde: Fn-sambandet sine hjemmesider. LINK

Flg med for et innlegg fullt av fakta og statistikk rundt sult!

Sett & Hrt

  • 07.02.2011 - 14:56

"Hye matpriser er en stor bekymring spesielt for fattige land med lite egen matproduksjon, som kan komme til f problemer med finansiere matimport; og ogs for fattige hushold, som bruker store deler av sin inntekt p mat." - Abdolreza Abbassian, konom i FNs mat- og jordbruksprogram, i en pressemelding.



Kilde og bilde: FN-sambandet sine nettsider - FN.no

Mer om de skyhye matvareprisene senere!

Noe til ettertanke.

  • 04.02.2011 - 22:42

Det foregr opprr i Egypt. Det er dette som preger nyhetsbildet p alle norges mediakanaler; bde tv og radio, aviser og internett. I gr var det om hvorvidt det er regjeringen som har satt i gang motdemonstrasjonene som har frt til kt utgjring av vold og flere drap. Journalister og frihetskjempere blir tatt til fange, bde nasjonale og internasjonale. I dag var det om Mubarak gr av eller ei som var/er den store saken. Folk snakker om det er muligheter for en revolusjon i Midtsten. Land som Jemen og Jordan frer tiltak for hindre at opptyene skal n deres land.

I mellomtiden str landet hvor det hele startet i skyggen av hendelsene i Egypt. Hvor blir det av nyhetene om tilstandene i Tunisia? Det siste vi hrte var at presidenten gikk av, men en slik hendelse stopper ikke opptyene med en gang. Et kjapt overblikk p fremsidene til Norges strste aviser viser flere artikler om Egypt (og n om Iran om samme sak) - men ingen, ikke en eneste, om Tunisia.


article.wn.com

I Tunisia er det fremdeles unntakstilstand, selv om demonstrasjonene er trappet kraftig ned etter at en overgangsregjering overtok makten da presidenten flyktet. Selv om dette har skjedd, er livene til folket i Tunisia fremdeles preget av det som har skjedd. De fikk noen dagers oppmerksomhet, fr den internasjonale presse fly videre stover til Egypt. N er det borte i nyhetsbildet. Det hevdes at demonstrasjonene i Egypt er strre og vanskeligere gjennomfre enn de i Tunisia, men en demonstrasjon er en demonstrasjon. Er det tunisiske folket garantert at den flyktede presidenten ikke kommer tilbake, og gjr livene deres surt igjen? Vil de bli fornyd med den nye regjeringen p lengre sikt?


storyful.com

Mennesker demonstrerer for en grunn, og det tar mer enn noen uker endre opp i rsakene til demonstrasjonene. Tunisia br fremdeles f oppmerksomhet, om enn litt mindre enn Egypt. Det m ikke bli glemt i skyggen av andre opptyer.

Verdens verste land..?

  • 18.01.2011 - 21:25

Det finnes mange rlige kringer her i verden. Alt fra kring av rets beste musikk, film og bok, til mer drastiske kringer som rets beste land, fremgangsrike person og suksessfulle selskaper. En kring som derimot sjokkerer (i alle fall meg) er den over rets mest mislykkede land. Kringen blir gjort av magasinet Foreign Policy og organisasjonen The Fund for Peace, og er en rangering kort og greit om verdens verste land. Forhold som andel flyktninger, den konomiske situasjonen, brudd p menneskerettighetene og trusler mot sikkerheten spiller en rolle for hvor - og hvorfor - et land havner p lista. Det finnes til sammen tolv faktorer som virker inn p hvor ille et land er. I tillegg til de fire som er nevnt, er dette den demografiske situasjonen (ung befolkning etc.), legitimiteten til regjeringen (hvorvidt regjeringen har kontroll over befolkningen og landet), "brain drain" (de godt utdannede reiser ut av landet for jobbe og bo andre steder), offentlige tilbud, ulikheter mellom fattig og rik, uenigheter blant ulike deler av landet (eks. Nord- og Sr-Sudan), splittet myndighet (flere parter som styrer mot ulike retninger) og utenlands "innblanding" (soldater etc.).

The Failed States Index har pgtt i fem r - og viser en del srgelige statistikker; det har seg nemlig slik at blant "topp ti" p denne lista har kun 15 land vrt representert. Det vil si at 15 land "sloss" om plassen som verdens ti verste land leve i, og at ingen av disse landene har opplevd drastiske endringer som har gjort tilstanden bedre i lpet av de fem rene Foreign Policy og The Fund for Peace har laget lista. "Nummer en" har ligget p topp i tre r p rad.

S, hvilke land er det snakk om?

- Noen land "sier seg selv", slik som Afghanistan. Landet fr "full pott" (10 poeng) p utenlands "innblanding" og uregjerlige regjeringer, og ligger nok ikke s langt under p de andre punktene. Sammenlagt er Afghanistan det sjette verste landet i verden (noe som er en plass hyere enn i fjor). For mer om landet, trykk p bildet.

- Et annet land mange kan tenke seg til at ligger blant topp ti p lista, er Somalia. Landet ligger p toppen (og har som nevnt gjort dette i tre r p rad), og skrer topp p andel flyktninger, interne konflikter, sikkerhet og splittet myndighet. For mer, trykk p bildet under.

- P niende plass ligger derimot et land man ikke hrer s mye om i media, nemlig Guinea. Dette landet "scorer hyt" p interne konflikter, offentlige tilbud, menneskerettigheter, sikkerhet og splittet regjering, men har ikke "topp score" i noe. rsaken til den fle tilstanden i Guinea er fortiden som koloni, president som styrer med jernhnd, stor fattigdom, og enorme flyktningstrmmer gjennom landet fra nabolandene. Trykk p bildet for mer informasjon.

- Tsjad ligger p plass nummer to (mot fjerde plass i 2009), Sudan p tredje (likt som forrige ranking), Zimbabwe p fjerde (mot andre i 2009), Kongo p femte (likt som forrige ranking), Irak p sjuende (mot sjette i 2009), Sentral-Afrika p ttende og Pakistan p tiende (begge samme plass som i 2009).

Dette var alts en oversikt over de ti verste (eller mest mislykkede) statene i verden. Send menneskene der en tanke, og finn ut hva du kan gjre for at landet deres ikke lengre skal vre p denne lista!

(Trykk her for full liste og oversikt)

Visste du at... - om analfabetisme

  • 16.01.2011 - 14:00

...det finnes 776 millioner voksne som ikke kan lese eller skrive?
...disse 776 millioner voksne str for 16 prosent av jordas befolkning?
...2/3 av analfabetene er kvinner?

(Kilde: Aftenposten Innsikt, januar 2011)




Haiti - ett r etter katastrofen

  • 12.01.2011 - 22:15

Idag - 12.januar - er det nyaktig ett r siden ynasjonen Haiti i Karibien ble rammet av et kraftig jordskjelv. Jordskjelvet, som mle 7 p Richers skala, tok direkte eller indirekte liv av ca. 250 000 mennesker og gjorde enda flere hjemlse og/eller familielse.



Haiti, som ble Mellom- og Sr-Amerikas frste demokrati og dermed spdd gode muligheter, er n ett av de fattigste landene p den nordlige halvkule. P lista over utviklingen til verdens land, ligger Haiti blant "verstingene", landene sr for Sahara; Uganda, Nigeria, Tanzania, etc.

Jeg hadde skrevet et langt innlegg, men grunnet problemer med blogg.no ble ALT slettet. N er jeg sur, men Haiti fortjener oppmerksomhet p sin "ettrsdag". (Ikke at det er noen positiv ettrsdag.) Derfor legger jeg heller ut en film (dersom blogg.no vil la meg gjre det!) fra Rde Kors i USA, som forklarer og viser det meste. Hper det er i orden, orker ikke begynne helt fra scratch - trenger svn.

S, kjre lesere - send en tanke og tenn et lys for de ca. 250 000 menneskene som dde i det forferdelige jordskjelvet for ett r siden, og til alle de som overlevde og m finne en vei tilbake til hverdagen uten hjem og familie.

(Woho, ser man det, endelig noe som gr min vei)

Kampanje: Ingen mennesker er ulovlige.

  • 06.01.2011 - 18:30

31. august 2010 ble det lansert en kampanje for rette oppmerksomhet mot de skalte "papirlse" i Norge. De papirlse er for det meste mennesker som har kommet til Norge, skt asyl og ftt avslag, men som ikke har returnert til hjemlandet. Mange av dem kan heller ikke tvangsreturneres av politiet, ettersom svrt mange kommer fra konfliktfylte omrder som Afghanistan, Tsjetsjenia, Somalia og Sri Lanka. Flesteparten av de papirlse har ogs opplevd drapsforsk, trusler og vold i hjemlandet, og er redde for returnere. For dypere beskrivelse, trykk her.


Alem, Etiopia, papirls. Vrt i Norge i 15 r.
Foto: "Ingen mennesker er ulovlige"

Kampanjen "Ingen mennesker er ulovlige" ble startet som flge av at andelen papirlse i Norge ker, og at disse menneskene ikke har noen rettigheter. Mange av dem har det heller ikke bra her i Norge, men grunnet konflikter i hjemlandet (som nevnt ovenfor) er det ikke reelt for dem returnere.
P hjemmesiden til kampanjen str flgende:

"Mens det store flertallet EU-land har gjennomfrt ulike former for regulariseringer, skiller Norge seg ut ved ha en av de strengeste tilnrmingene til papirlse. Dette utgjr en viktig del av bakgrunnen for organisasjonenes engasjement. Det finnes her et rom for humanitet i spennet mellom den strenge norske tilnrmingen og de mer humanitre lsningene som er valgt i mange andre land."

For mer om selve kampanjen, trykk her. Der finner du ogs en oversikt over alle organisasjonene som er med i kampanjen.

Man vet ikke sikkert hvor mange papirlse det er i Norge, alts det finnes ingen dokumentasjon p hvor mange av de som fr avslag p asylsknaden sin som blir i landet. Det man vet er at flertallet er menn, men ogs en del enslige samt familier. Livene deres er preget av usikkerhet, problemer, ensomhet, stress, isolasjon og lite sosial kontakt. De papirlse har drligere helse enn folk flest, bde fysisk og psykisk. De lever ikke et godt liv, om det kan kalles et liv i det hele tatt. De har ikke lov til ta seg arbeid, og har generelt vanskeligheter for skaffe seg bolig - det er dessverre mange papirlse som bor p gata.
Av bde nevnte og andre grunner, velger en god del mennesker som fr avslag p sknaden sin om asyl bli i Norge, selv om et liv som papirls og uten rettigheter ikke er noe godt liv. For dem er det uansett bedre enn returnering til hjemlandet, hvor de kanskje kan ha opplevd trusler, drapsforsk og/eller vold. Noen er ogs i den situasjonen at de blir nektet adgang til hjemlandet sitt av egne myndigheter. For mer om papirlse migranter i Norge, trykk her.



Hva kan du gjre?
Du kan flge kampanjen p facebook - trykk her for komme til siden.
Du kan ogs si din mening til Stortinget/Regjeringen her.

Mars Candy Kills.

  • 05.01.2011 - 17:42

I dag fikk jeg beskjed av ei venninne p skolen at jeg ikke m spise marssjokolade. Jeg lurte p hvorfor, og fikk beskjed om ske opp "mars candy kills" p YouTube. Der viste hun meg en film s fl, men dessverre s sann. Snope-/sjokoladeprodusenten Mars har nemlig innrmmet at de tester produktene sine p dyr. De tester ting som er undvendig teste, og dyrene (dersom de ikke dr under forskene) blir drept etterp. Dyr det gr mest utover (i flge filmen) er aper, kaniner og mus. Kaniner blir blinde, aper blir klemt inne i et lite rr og mus blir tvunget til svmme i hvit maling. Alt for at Mars skal kunne sikre alle "bivirkninger" deres produkter kan ha p folk. Siden mennesker er feige, er det dyra det gr utover, dyra som m vre forskskaniner.




Det store sprsmlet er hvorfor Mars gjr dette. Det er verken plagt ved lov eller ndvendig. Enkelte ting de tester ut vet man jo effekten ved allered e. Dette, og for ikke snakke om skaden forskene pfrer dyrene, er rsaken til at det n er blitt startet en kampanje for f Mars til slutte med dyretestingen sin. Det du skal gjre er enkelt og greit kutte ut all kjp av marsproduserte varer. Flgene inneholder slike varer:
- Snickers
- M&Ms
- Twix
- Skittles
- Dove (ikke parfymemerket)
- Three Musketeers
- Starburst
- Milkey Way
- M-Azing
- Cocoavia
- Ethel M
- Lucas
- Munch

Vis din sympati for dyr og ikke kjp noen av disse produktene fr produsenten har stoppet dyretesting!


NB! Flgende film inneholder sterke scener.


Learn more at MarsCandyKills.com. <-- Nyttig side hvis du vil lre mer.

Visste du at...

  • 26.12.2010 - 10:58

...1 av 6 mennesker p jorda mangler tilgang p rent drikkevann?




Kilde: FN.

Kristen i et land hvor majoriteten er muslimer.

  • 25.12.2010 - 20:01

Vi er n inne i kirkens store hytid; jul - en fest til minne om Jesu Kristus fdsel. Tida fr jul, advent, som folk flest i Norge sammenligner med pakkekalender og venting til jul for pne gaver, er egentlig starten av kirkeret og markerer ventetiden fram mot Jesu fdsel.
I Norge er julens hydepunkt den 24. desember, mens i andre land er det 25. desember som gjelder. Dersom jeg ikke husker helt feil, er det i Spania 6. januar som er den store dagen. Dette er ogs forvrig den siste dagen i denne hytiden.

I kristne land (land hvor kristendommen er en statsreligion, eller majoriteten av innbyggerne tilhrer kristendom) er jula bare fryd og gammen; god mat, familiesamvr og hygge. For de kristne minoritetene, derimot, er ikke julehytiden en slik stor fryd. I Irak, hvor majoriteten av landets innbyggere tilhrer islam, er det spesielt vanskelig vre kristen. I enkelte tilfeller kan det til og med vre livsfarlig. Mange kristne i dette landet m til tider bli innendrs, ute av stand til dra p jobb eller skole, fordi islamske medborgere ikke aksepterer deres tro. Den irakiske staten prver gjre ting bedre for sine kristne minoriteter, og spesielt n i juletida. Enkelte kirker blir blokkert av hye betongmurer for unng bombeangrep, mens alle som skal entre m gjennom strenge sikkerhetskontroller.

Dette er ikke for minske julehyggen, men for minne festglade, materialistiske og mette nordmenn p at ikke alle kristne eller andre som nsker feire jul har det godt i denne hytiden.



For lese mer, kan du trykke her. Linken tar deg med til Amnesty.no sin artikkel "Jul bak betongmurer for kristne i Irak."

I dag er Verdens Aidsdag

  • 01.12.2010 - 18:46

1. desember er den internasjonale dagen mot aids. Verden rundt arrangeres det kampanjer for f politiske ledere til forst at det kun er politisk vilje og finansiering som str i veien for redusere andelen HIV/Aids-smittede. Kunnskapen og medisinene er der, iflge Redd Barna.

Verdens Aidsdag har blitt markert denne dagen siden 1988, og ble started av UNAIDS - FNs organ til bekjempelse av HIV og aids.De stod ogs for arrangeringen av denne dagen frem til 2005, da en uavhengig organisasjon, The World Aids Campaign, overtok. Norge har en skalt VAD-komit (VAD str for Verdens AidsDag) som str for arrangement i en rekke norske byer. I dag har de vrt arrangementer i Oslo, Bergen, Drammen og Trondheim. Har du vrt p et av arrangementene?



Hva er egentlig HIV/aids, og hvorfor har det en egen verdensdag?

HIV er en forkortelse for Human Immunodeficiency Virus (humant immunsvikt virus) og gir en HIV-infeksjon hos den som fr viruset i blodet. TIl begynne med merker man ingen sykdomstegn, de fleste HIV-smittede er faktisk friske og uten symptomer i flere r! Dessverre er det nesten uten unntak at en HIV-infeksjon utvikler seg til en ddelig sykdom, nemlig aids.
Aids (ervervet immunsvikt sydrom) kjennetegnes ved at kroppens viktigste forsvarssystem, immunforsvaret, bryter sammen. Man blir da ekstra lett mottakelige for sykdommer, og ufarlige infeksjoner kan bli ddelige.

P verdensbasis lever omtrent 33 millioner mennesker med HIV - og som senere vil f utviklet ddssykdommen aids. Dessverre lever de fleste av disse i omrder hvor medisinsk behandling er vanskelig n. Det er derfor de nevnte arrangementene finner sted; for at politiske ledere skal forst at de m bevilge penger til bekjempelse av aidsrelaterte ddsfall.
HIV/aids finnes ogs i Norge, og det i kende grad. Iflge Lommelegen.no skal det her til lands ha blitt registrert 200-300 nye HIV-tilfeller hvert r de siste rene. Mange av disse har blitt smittet i utlandet.

Visste du at ni av ti barn under femten r smillet av HIV fra sin egen mor, under svangerskap, fdsel eller amming?

Nedenfor viser jeg en god film fra Redd Barna om hvordan HIV/aids pvirker barn i Sr-Afrika.

For mer:
Redd Barna
kff.org

Ett bilde sier mer enn tusen ord...

  • 20.11.2010 - 06:41

...hva sier dette bildet?




Verdensdag mot lungebetennelse

  • 12.11.2010 - 14:02

Idag, 12. novomber, er det den internasjonale verdensdagen mot lungebetennelse. Iflge Redd Barna dr to millioner barn under fem r av denne sykdommen hvert r. Det tilsvarer 4300 hver dag.

"I Bangladesh ble ti mneder gamle Belal reddet da moren skjnte at babyens pustevansker var kritiske. Hun tok babyen med til en av Redd Barnas helsearbeidere, som raskt konstaterte at den lille gutten hadde lungebetennelse. Belal?s mor fikk antibiotika og ernringsinstruksjoner. Innen noen dager var Belal p bedringens vei. Hadde han ikke mottatt hjelp, ville han antagelig ddd." - www.reddbarna.no

Rettighet: Redd Barna / Shafiqul Alam Kiron

Iflge Lommelegen.no er lungebetennelse en infeksjon i lungevevet. Alvorlighetsgraden varierer veldig - de fleste er milde, men enkelte kan vre s kraftige at det er fare for liv. Dersom en med lungebetennelse ikke fr behandling, som en rekke mennesker ikke gjr i fattige deler av verden, kan sykdommen utvikle seg. Mangel p helsearbeidere og sykehjemsplasser frer til tap av liv som kunne vrt spart.
Et annet problem nr det kommer til lungebetennelse og fattige land, er at ikke alle er klar over hvilke symptomer de skal se etter. Det kan derfor g lang tid fr enkelte fr behandling. Dette er sklart et stort problem, og Redd Barna og andre hjelpeorganisasjoner jobber p spreng for f endre p dette. Informasjon og behandling er nkkelord her.

Symptomer p lungebetennelse kan variere mye, iflge lommelegen.no. Det er vanlig vre plaget med hoste, slim og tung pust, men symptomer som drligere allmenntilstand, rask pust, brystsmerter og hy feber kan oppst dersom lungebetennelsen er kraftig.
Dersom du tror at du har lungebetennelse br du oppske lege. Behandlingsmetoden er for det meste antibiotika. Du blir nok frisk, og kommer ikke til lide p grunn av sykdommen. Sett pris p at du bor i Norge og kan f rask og effektiv behandling uten store kostnader, i stedet for at du m leve i frykt for at sykdommen skal ta livet av deg fordi behandling ikke er tilgjengelig.

For lese mer om sykdommen p lommelegen.no, trykk her.
For lese mer om verdensdagen og Redd Barna's arbeid, trykk her.

The Story of Stuff

  • 12.11.2010 - 09:12

God morgen :-)

Dagens frste innlegg skal ikke vre s altfor langt, men det vil tipse deg om en filmsnutt som tar litt under 21 minutter se. Filmen handler om tingenes historie; hvor vi finner ressursene, hvordan vi fr ressursene til bli forskjellige ting, hvordan disse tinga kommer i butikken og kan kjpes av oss til en billig penge, og om hva vi gjr med tinga nr vi ikke lengre vil ha dem. Filmen inneholder en rekke interessante og tankevekkende fakta - virkelig verdt f med seg!

Jeg ble tipset om denne sida og filmen for en-to mneder siden, men glemte den helt ut. N har jeg derimot sitt den, og angrer p at jeg ikke har sitt den fr. Jeg fikk nemlig med meg mye budskap, og jeg fler meg enda sikrere p at det jeg gjr er riktig. Jeg handler ikke mye, handler kun det jeg trenger, og det er det flere som burde gjre. For finne ut hvorfor m du se filmen.

Som sagt s tar den 21 minutter, men disse minuttene gr fort. Snakkinga og teksten er p engelsk, men tegninger gjr det likevel enkelt forst. S hr p meg, se denne filmen - og ikke kjp ny mobil og et nytt par sko fr de gamle er ubrukelige.

Trykk her for se p filmen.




Har du sitt filmen?
Hva synes du om den nye headeren min -
lagt p 2 minutt? haha

Menneskehandel i Norge

  • 11.11.2010 - 14:13

Jepp, du leste riktig. Om du ikke visste det allerede, skal jeg srge for at du vet det n; menneskehandel er like aktuelt i Norge som i noe annet land. En av verdens verste organiserte kriminaliteter er en del av samfunnet i verdens beste land. Dersom du ikke vet hva menneskehandel er, kan du lese dette innlegget som jeg har skrevet for lenge siden. Der kan du blant annet lese at enkelte av tiggerne du ser p gaten kan vre ofre for menneskehandel!
Menneskehandel omgs oss alle. Vi har alle en plikt til flge med p merkelig oppfrsel, for s varsle politi/barnevern nr man har en anelse om at noe ulovlig skjer.

Jeg leste nettopp en artikkel p Aftenposten.no om to lituaniske kvinner som ble lokket til Oslo i hp om et bedre liv og en god konomi, men ble lurt av tre menn inn i prostitusjon. Dette skal ha skjedd i flere mneder i siste halvdel av 2009. Dette er den femte menneskehandelssaken som kommer opp for retten dette ret, skriver artikkelforfatteren. 5 menneskehandelssaker har alts havnet i retten dette ret i landet som er kret til verdens beste land bo i. Det sier noe om hvor stort dette problemet er, og om hvor viktig det er slette alt som heter menneskehandel. Ingen mennesker fortjener ikke ha kontroll over sitt eget liv - det er en menneskerett leve. Vi har alle rett p et liv.



Visste du at det var menneskehandel i Norge?

Relevante innlegg + kilder:
Aftenposten.no
Om menneskehandel
FNs erklring om menneskerettigheter
Norge verdens beste land bo i

Kontrast.

  • 31.10.2010 - 18:21

To barn i verden
Det ene har latter, lykke og liv
Det andre har trer, hat og krig

To barn er glade
Det ene fordi matteprven gikk lett
Det andre fordi det ble mett

To barn lper
Den ene fordi skolen er slutt
Det andre for ikke bli skutt

To barn grter
Det ene fordi et skrubbsr blr
Det andre fordi foreldrene dr

To barn i verden
Den ene er ti
Den andre ble bare ni

(mest sannsynlig skrevet av en ungdomsskoleelev)


Foto: Kristin Storlien



Hvordan blir julen for de p det verste bilde? Vet de hva jul er?

Redning p den globale matkrisen?

  • 15.10.2010 - 13:42

Jordas befolkning er p rask ferd mot runde sin sjuende milliard. For bare elleve r siden - 1999 - rundet vi den sjette. Snakker vi om rask befolkningsvekst? Definitivt. Dette er derimot ikke noe nytt. Antallet mennesker p jorda begynte skyte fart etter den industrielle revolusjonen p 1700- og 1800-tallet. Lavere ddsrate, spedbarns- og mdreddelighet i tillegg til en kende fdselsrate spilte en vesentlig rolle. Levekrene ble bedre, slik at flere barn levde opp, men folk fortsatte f mange barn. Det tar kortere tid endre et samfunn, enn endre en kultur. Det er blant annet dette som er rsaken til at Afrikas befolkning er den raskest kende for tiden. Vaksinasjonsprogrammer, ndhjelp, ulik bistand m.m. har frt til lavere ddsrate, frre spedbarns- og mdreddsfall. Derimot fortsetter afrikanerne (ikke alle vel merke, men en god del, spesielt innenfor de mange ulike stammene p kontinentet) f mange barn, slik deres foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre gjorde. Dette frer - naturligvis - til en sterk kning i befolkningen.


Norge er et "industrialized country", Nigeria er et "developing country"

Alle disse snart sju milliarder menneskene skal ha mat. Hver dag, flere ganger til dagen. Trer dette p matjorda? S klart gjr det det. Bnder over hele kloden sprayer og gjdsler for harde livet, mange med kunstige metoder, mens forskerne tester ut genmanipulering. Alt for brdf deg og meg, vre (kommende) unger, deres barn osv. Heldige er vi, som bor i Norge, og ikke har opplevd "ekte" sult. Joda, vi har kanskje blitt sultne i lpet av en skoledag, men mat har vi alltid tilgjengelig. Slik er det ikke for alle her p jorda. I flge FN skal like under n milliard mennesker sulte. Dette er derimot en stor nedgang fra ret fr - da 1 023 000 000 milliarder mennesker sultet.




FNs organisasjon for ernring og jordbruk (FAO) skal derimot ha funnet lsningen. I alle fall en lsning som vil lette presset p matjorda. De vil nemlig sette biller, sirisser og insekter p middagsfatet vrt! Krypene skal visstnok vre temmelig proteinrike - en tallerken gresshopper skal inneholde like mye protein som oksekjttdeig.
Til skeptikerne: Insekter er allerede p menyen til mange folkeslag rundt om i verden, og de lever, de. Det er alts ikke skadelig for oss, men temmelig creapy! For si det slik, man skal mtte tvinge meg for f i meg insekter!



Denne lekkerbisken inneholder flgende per 100 g:
Kalorier: 153
Fett:
6.1 g
Fosfor:
238 mg
Jern:
5 mg
Kalsium:
35 mg
Karbohydrat:
3.9 g
Protein:
20.6 g




Denne snadderens egg inneholder flgende per 100 g:
Kalorier: 83
Fett:
3.2 g
Fosfor:
113 mg
Jern:
4 mg
Kalsium:
8 mg
Karbohydrat:
6.5 g
Protein:
7 g




Denne deilige sirissen inneholder flgdende per 100 g:
Kalorier: 122
Fett:
5.5 g
Fosfor:
185 mg
Jern:
10 mg
Kalsium:
76 mg
Karbohydrat:
5.1 g
Protein:
12.9 g


Ble du sulten n?



Andre deilige retter finner du her.

Kilder: National Geographic nr. 9, FN-sambandet (link her)

Hvorfor bry seg?

  • 23.09.2010 - 10:51

(innlegget er en del av blogg.no og UNICEFs konkurranse - les mer her og her . Lenkene blir pnet i nye vinduer, s ikke vr redd for trykke)


Vi lever jammen meg godt her i Norge. Med hus over hode, gratis skole, babypakker og stnader er det ikke mye klage over. Vi er i flge FN det beste landet bo i med tanke p skole, konomi og levestandard. Vi burde vrt fra oss av lykke. Det er vi dessverre ikke, av en eller annen merkelig grunn. Nr vi vet at vi har s mye, vet vi ogs at vi kan f s mye mer. Vi streber etter ha mest mulig - tjene mer enn naboen er vr number one priority. Hvor er det blitt av de gode verdiene, som tette familiebnd og friske barn?
Vi vet godt at over halvparten av jordas befolkning bare kan drmme om leve slik vi gjr. Kanskje sender vi dem en tanke i ny og ne, men noe mer gjr vi ikke. Noen sttter dette ved si at de hjelper dem jo indirekte - noe av pengene vi skatter gr jo videre til bistand!
Kjre deg, det er ikke nok. Ja, det hjelper, men vi m alle bry oss litt mer om verdens fattigste. Hvorfor? Les videre.

Flertallet av verdens fattigste er kvinner og barn. I mange land er det nrmest umulig for en kvinne f tatt seg arbeid. Kanskje har hun fire sm barn som trenger omsyn, og ikke kan forlates. Noen barnehage - som for mange i Norge blir sett p som en selvflge - finnes ikke. Det er heller ikke snakk om at faren skal vre hjemme og passe p barna nr mora er p arbeid! Langt i fra - ungene er kvinnenes ansvar.
P denne mten (og s klart andre faktorer) forblir kvinner i fattigdom. Barna vokser opp i fattige kr, og ettersom klasse har en god del si i mange fattige land, er det stor fare for at disse barna forbli fattige. Dette er en ond sirkel som det m bli ende p.


Copyright

Ved bry seg kan man hjelpe kvinner ut av fattigdommen. SIden jeg selv har vrt i et fattigland - Kenya - liker jeg bruke det som eksempel:

En kirke i Mathareslummen (les om den her) bryr seg for menighetens kvinner og har startet opp en "daycare" hvor kvinnene kan plassere ungene sine slik at de kan g og lete etter jobb. Ungene blir dermed passet p i trygge omgivelser, og kvinnene fr en strlende mulighet til lete etter jobb og for senere jobbe i denne jobben de finner.

Bryr du deg, kan du ogs hjelpe kvinner (og dermed barn) til komme seg ut av fattigdommen. Det er ikke gjort ved et blunk, kanskje vil det ta flere generasjoner fr en familie kommer seg ut av den verste fattigdommen, men alt hjelper. Hvordan kan du bry deg?

En mte er bli fadder eller fast giver i en organisasjon som hjelper verdens fattigste (slik som UNICEF, Rde Kors og SOS Barnebyer). Pengene du bevilger kan g til skolegang for barn, vaksinasjon av kvinner og barn, husbygging og bygging av skolebygg. Med andre ord; pengene kan g til s mangt!
En annen mte kan vre spre ordet, p den mten som jeg gjr n eller andre mter. Slik fr mest mulig vite om situasjonen til mer enn halve befolkningen p jorda - som lever p under 2.5 dollar til dagen. I HDI-rapporten fra 2009 blir Niger regnet som verdens "verste" land bo i. Her er bruttonasjonalproduktet per innbygger 627 PPP dollar, mens det i Norge er 53 433 PPP dollar. Det er med andre ord store forskjeller mellom deg og verdens fattigste.

Du har mye gi av - du har muligheten til provosere, informere og diskutere.Utnytt dette! Mange andre verdensborgere risikerer bli straffet om de belyser saken for de fattige. Dette risikerer ikke du. Spre ordet, belys saken og vis at du bryr deg om verdens fattigste.

Flgende er tatt fra hjemmesiden til UNIFEC Norge, nrmere bestemt her:

"Verden er urettferdig:

  • BangladeshnyfdtGjennomsnittlig levealder for et barn fdt i Japan er 82 r.
  • Gjennomsnittlig levealder for et barn fdt i Zambia er 33 r.
  • I Sverige har 100 innbyggere gjennomsnittlig 162 telefoner til sammen.
  • I Bangladesh har 100 innbyggere gjennomsnittlig 1 telefon til sammen.
  • I 2003 brukte verden 956 milliarder US dollar (over 6 billioner norske kroner!) p militret
  • Det vil koste mellom 40 og 70 milliarder US dollar ( 240-420 milliarder norske kroner) n FNs tusenrsml innen 2015.

Det nytter gjre noe!

  • 20 millioner barn har reddet liveti lpet av20 r p grunn av vaksiner
  • I 1960 dde nesten ett av fem barn fr de ble fem r. N gjelder det under ett av ti.
  • I 1960 gikk seks av ti barn p skole. N gr over tte av ti p skole."

Gjr du noe for verdens fattigste?

Operasjon "stpt bly".

  • 26.08.2010 - 19:57
Jeg har nevnt i en del innlegg de to siste mnedene at jeg har holdt p lese ei bok som heter yne i Gaza. Den er skrevet av de to norske legene Erik Fosse og Mads Gilbert, og handler om deres erfaring og opplevelse under krigen mellom Israel og Hamas vinteren 08/09. De to legene befant seg da i Gaza, nrmere bestemt p et sykehus med navn Shifa, og arbeidet der sammen med palestinske kollegaer for redde flest mulig av de mange srede palestinerne som kom inn p sykehuset i lpet av den tre uker lange krigen. yne i Gaza er fortellingen om hvordan israelernes bombing rammet sivilbefolkningen i Gaza, og om de fatale skadene de moderne bombene frte med seg.


Opphavsrett.

Operasjon "stpt bly" startet den 27. desember 2008. Israel forsterket blokaden over Gaza og startet en strre militr operasjon for svekke Hamas-regimet. Hamas er en islamsk motstandsbevegelse og er den folkevalgte "regjeringen" p Gazastripen. Til tross for stor sttte blant palestinerne, eier Hamas s si null respekt i den vestlige verden. Bde USA og EU betrakter Hamas som en terroristorganisasjon, selv om den ikke str p FNs liste over terrororganisasjoner i verden. I Gaza har Hamas bidratt for gjre velferden og levekrene til palestinerne bedre, og det er nettopp dette som er grunnen for at palestinerne valgte Hamas som sitt overhode.
Israel ser ogs p Hamas som en terroristorganisasjon. Hamas skal jevnlig ha bombet Israel fra Gaza, ettersom frstnevnte okkuperer det palestinske landomrdet. Det var dette som gjorde at Israel fant det ndvendig g til brutal krig mot Gaza i slutten av 2008.

Bombingen, som nevnt varte i tre uker, har i ettertid ftt kraftig kritikk for vre spesielt rettet mot sivile ml. Israel svarte p dette med si at alle innbyggerne i Gaza var terrorister. De hadde jo tross alt stemt p Hamas under valget, og derfor mtte de straffes, mente israelerne. Selv barn slapp ikke unna, men ble kalt for Hamas-barn og var det strste offeret under operasjon "stpt bly".
De sivile tapene under krigen mellom Israel og Hamas var store. Frstnevnte har publisert at det var 295 sivile som mistet livet under disse tre ukene, men andre organisasjoner opererer med langt strre tall; Det palestinske senter for menneskerettigheter (PCHR) hevder at s mange som 1415 personer totalt mistet livet under operasjonen, hvorav nr 85% var sivile. I motsetning til israelerne, kan PCHR stille med god dokumentasjon og oversikt over alle de drepte.
I flge tallene til PCHR var kvinner og barn de strste offerne, og sto for 38% av de drepte. Blant disse var 319 barn, og 216 kvinner. Videre skal kun 16.5% av de drepte vre militre. For full liste, trykk her.


Opphavsrett.

Jeg vil anbefale alle lese boka yne i Gaza. Kjp den eller ln den p biblioteket. Den er sterk, og inneholder sterke bilder, men budskapet er s bra og m n ut til flest mulig. I denne boka fr du med deg hvor umenneskelig den israelske blokaden av Gaza er, og hvordan de grunnleggende menneskerettighetene ble brutt under operasjon "stpt bly".

Stopp menneskehandel av barn og unge - The Body Shop & ECPAT

  • 25.08.2010 - 20:30
Har du nylig gtt forbi en Body Shop-butikk? Da har du kanskje ftt med deg noen gule plakater som henger rundt om i butikken? Hvor det str et eller annet om menneskehandel? Noe du kanskje ikke fant s fryktelig interessant ettersom det ikke var en plakat om tilbud? Jeg ber deg om ta deg en tur til The Body Shop igjen, eller avlegge en visit til deres hjemmeside - thebodyshop.com .



Butikkkjeden har - sammen med ECPAT, en organisasjon som jobber aktivt for stoppe menneskehandel - nemlig en kampanje gende. Det er ikke en kampanje hvor du kan vinne produkter til en viss verdi om du tilfredsstiller et visst krav, men en kampanje for rette strre oppmerksomhet mot et problem som vokser seg strre og strre, nemlig menneskehandel. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om hva menneskehandel er for noe, og dersom du er usikker vil jeg anbefale deg lese dette innlegget (trykk her for komme til det).
The Body Shop og ECPAT konsentrerer seg mest om menneskehandel av barn og unge, men ogs mange voksne blir kjpt og solgt. Barn er derimot ekstra srbare, og lettere lokke.

Menneskehandel er, i flge UNICEF, den tredje strste kriminalindustrien i verden. rlig blir 1.2 millionerbarn og unge utnyttet til blant annet billig arbeidsvirksomhet og prostitusjon. 1.2 millioner barn og unge som alle har rett p det livet du lever - med skolegang, foreldre, god omsorg og alt annet vi nordmenn tar som en selvflge.


Jeg nsker at du skal skrive under kampanjen - din stemme teller!
Trykk her for avgi din stemme, eller g innom nrmeste The Body Shop-butikk. Jeg hper at mange engasjerte unge nsker bidra for stoppe menneskehandel av jevngamle.
Har du signert?

Du kan ogs sttte kampanjen ved kjpe Soft Hands Kind Heart Hand Cream p The Body Shop. 55 kroner fra kjpet gr direkte til ECPAT for stoppe menneskehandel av barn og unge, samt et vakkert handlenett. Personlig har jeg gtt til innkjp av handlenettet. Ikke bare fordi pengene gr til en god sak, men ogs fordi et handlenett er et miljvennlig alternativ til plastposer samt de er stilige :-) S, LP OG KJP!



Hver andre time blir (minst) en kvinne voldtatt i Pakistan.

  • 20.08.2010 - 21:45
Tall fra 2002 viser at hver andre time blir en kvinne voldtatt i Pakistan, og hver ttende time blir en kvinne utsatt for gjengvoldtekt. Derimot er tallene mye hyere i virkeligheten, ettersom mange voldtekter ikke blir meldt. Sosiale tabuer og diskriminerende lover er blant rsakene til hvorfor s mange voldtekter ikke blir rapportert.
Hvor mange tror du blir voldtatt p verdensbasis i lpet av en dag eller et r? Til hint kan jeg nevne at det kun i Norge blir kvinner voldtatt eller forskt voldtatt mellom 8000 og 16 000 ganger! Og vi er ikke p verdenstoppen en gang...


Amnesty International

Klasevpenforbud fra 1. august

  • 12.08.2010 - 19:33
1. august trdte en viktig konvensjon i kraft, nemlig klasevpenkonvensjonen. Den er blitt signert av 106 land, og ratifisert av 36. Norge var initiativtaker til denne konvensjonen, og arbeidet med den ble startet allerede i 2006. Osloprosessen, som prosessen frem mot konvensjonen har ftt til navn, og var en reaksjon p at den skepsis stater hadde til forhandlinger i regi av FN. I Osloprosessen samarbeidet regjeringer, frivillige organisasjoner, FN og Rde Kors for komme frem til et forbud mot klasevpen.
I 2007 forpliktet 47 stater seg til jobbe for et forbud mot klasevpen, og ret etterp ble 106 stater enige om en avtale; klasevpenkonvensjonen. Den trdte alts i kraft 1. august i r.

S hva er egentlig klasevpen, og hvorfor er det n opprettet et forbud mot det?
Klasevpen ble frst brukt under andre verdenskrig, og deretter av NATO under Kosovokrigen (1999), av USA mot Taliban (2001-2002) og deretter mot Saddam Hussein (2003), av Russland mot Tjetjenia, og av Israel under krigfringen mot Libanon; bde p ttitallet og 2000-tallet.
Bildet nedenfor viser en modell av et klasevpen:


Klasevpen - ogs kalt klasebombe - bestr av en stor beholder, en "morsbombe", som igjen inneholder flere hundre smbomber. "Morbomben" detonerer like over bakken, og de sm bombeme blir spredd utover et omrde p strrelse med en fotballbane for s selv bli detornerte. Klasevpnene kan bli skutt ut av fly eller fra artilleri- eller rakettsystemer.
Grunnen til at det er blitt forhandlet frem en konvensjon for forby denne typen bomber, er den store humanitre skaden de frer med seg. Typiske ml for en klasebombe er en sivile som aner fred og ingen fare. Kanskje er de p jobb eller ute og leker. S mye som 98% av ofrene til klasevpnene er sivile.
Bilder under viser en irakisk gutt som ble skadet av klasebomber sluppet av britiske styrker i 2003. Armen hans ble revet av.



Et annet stort problem er at mange av smbombene ikke detoneres ved det frste. De kan bli liggende udetonerte og klare til sprenges lenge etter at landet har inngtt fred med sin(e) motstander(e). En nysgjerrig guttegjeng kan derfor ende opp som uskyldige ofre for denne bomben, ettersom den lett sprenges. Det er nok bare lfte den opp...

Hvor mange klasevpen finnes det?
Mange. Selv Norge har (eller hadde) en god del. 53 000 klasebomber var stasjonert i Norge. Derimot var alle sammen blitt destruert innen 16. juli i r.
USA har - lite sjokkerende - det strste lageret av klasevpen. Hele 5.5 millioner vpen med til sammen 730 millioner smbomber skal vre stasjonert i USA.
Bildet under viser nordmenn i en nedlagt gruve i Trondheim, klare til destruere klasevpen:



Hvilke land har ikke ratifisert denne kovensjonen?
Viktige land som USA, Israel, Kina, Russland og India er blant dem som ikke har gjort det. Spesielt USA, Israel og Russland er land som har brukt klasevpen i nyere tid, De to frstnevnte er ogs i krigfrende land. Det er spesielt viktig at disse fem nevnte landene forstr alvoret av bruken av klasevpen, og byer seg i stvet og signerer konvensjonen. Hvis ikke vil mange flere uskyldige menneskeliv g tapt i rene som kommer...


"Norge er n fri for klaseammunisjon - og vi vil fortsette bidra til at resten av verden blir det samme."
- Jonas Gahr Stre, utenriksminister (AP)


Dette innlegget er skrevet med inspirasjon fra Sven Gunnar Simonsens tekst i Aftenposten Innsikt utgave 7.

Setare

  • 26.07.2010 - 21:21

"Setare

SetareJeg veit nesten ikke hvor mange ganger jeg ble solgt.
Setare
Er det mulig bli kvitt smerten og flelsen av ikke hre til i verden?

Jeg har vrt alene i verden de siste femten rene. Jeg er ikke bitter, men hver eneste dag har vrt en tff kamp. Begge foreldrene mine dde da jeg var barn. Frst dde mor av en hjertesykdom. Uka etter ble far drept i ei ulykke. Livet mitt var fint inntil det skjedde. Foreldrene mine jobba, vi hadde hus og et sted ved havet hvor vi var om sommeren. Vi dro p piknik og turer og hygga oss mye sammen.

Hele livet mitt ble forandra da mor og far ble borte, og det skjedde s plutselig at det var et sjokk. Far hadde vrt gift fr, og hadde en snn som dukka opp da far var dd. Jeg kjente ikke denne snnen srlig godt, men jeg skjnte fort at jeg ikke kunne regne med velvilje eller omsorg fra den kanten. I stedet for hjelpe meg, ba han meg g fra huset, det skulle selges. Hvor skulle jeg gjre av meg? Det finnes ingen sosiale ordninger i landet mitt, ingen steder et foreldrelst barn kan g og f hjelp. Jeg husker ikke hva jeg tenkte da jeg gikk fra huset. I en snn situasjon m du bare prve glemme hvordan du har det, du m legge vekk alle flelsene dine. Nr du tenker tilbake seinere, klarer du ikke finne dem igjen.

I utkanten av byen vr bodde en familie jeg visste hadde tatt til seg flere barn. Barna mtte vre med tjene penger, gjre alt slags arbeid de kunne f tak i, men de fikk ogs g p skole, og alle ble behandla likt. Dit gikk jeg. De pna dra og ba meg komme inn. Jeg var hos dem i flere r, og de behandla meg som om jeg tilhrte familien. Jeg glemmer aldri det de gjorde for meg.

S skjedde det noe som forandra livet mitt enda en gang. Jeg traff en gutt som ble veldig forelska i meg. Jeg ble betatt av han ogs. Han s godt ut og levde et spennende liv. Han ville at jeg skulle bli med til en stor by hvor han var diskjockey. Der hadde han en stor leilighet, sa han, og vi kunne bo sammen. Jeg slutta skolen og ble med. Ung og dum som jeg var, trodde jeg vi skulle vre kjrester. Jeg var sikker p at det var derfor han passa s godt p meg. Det han i virkeligheten var interessert i, var at jeg skulle bli gammel nok til at han kunne sende meg ut p gata.

Det bodde flere jenter i den leiligheten, og jeg ble god venn med en av dem. Jeg visste ikke hva de jobba med, s bare at de tok p seg fine klr, sminka seg, og gikk ut sammen hver kveld. Jeg satt hjemme og s p TV. Etter ha mast lenge, fikk jeg endelig lov til bli med venninna mi da hun gikk ut en kveld. I lpet av noen timer var livet mitt forandra. Det jeg trodde var kjresten min var i virkeligheten en hallik. Sjefen for organisasjonen han var med i s meg den kvelden, og ble ikke blid fordi kjresten min hadde holdt meg skjult. Han ba venninna mi og meg g inn i bilen hans, kjrte av grde, og sa vi skulle til en stor by hvor han ville kvitte seg med oss. Kjresten min gjorde ingenting, han vget ikke gjre motstand mot denne mannen, i stedet ofra han meg. I byen vi kom til ble vi holdt i en leilighet, og dit kom en mann som betalte penger for ta oss med til restauranten sin i en annen del av landet. Du kan si han kjpte oss. Slik begynner historia som endte flere r seinere i Norge.

Jeg veit nesten ikke hvor mange ganger jeg ble solgt i de neste ra. P et eller annet vis greide jeg lenge unng ligge med mennene. Jeg serverte drinker og gjorde alt mulig annet, og av og til redda venninna mi meg og l med kundene for meg. Vi holdt sammen lenge. Mer enn en gang klarte vi rmme, men hver gang ble vi finni av hallikene.

 

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

En gang trodde jeg at jeg skulle d da jeg var med ei gruppe som gikk over grensa mellom to land. Det var mye sn, mrkt og kaldt, og vi hadde verken mat eller drikke til slutt. En annen gang klarte jeg stikke av fra en fortvilet situasjon, men s hadde jeg ingen ringe for be om hjelp utenom en hallik jeg kjente. Og dermed fortsatte alt. Jeg satt i fengsel en gang ogs, sammen med mange andre kvinner. Politimennene kom inn i cella og spurte om vi ikke trengte g i butikken. De som ble med, ble voldtatt av politimennene. Jeg klarte slippe ut fr det var min tur.

En gang var jeg lenge hos en fyr som behandla meg bra. Han lot meg beholde pengene jeg tjente etter at han fikk tilbake det han hadde betalt for meg. Vi var venner, av og til dro vi p turer sammen. P en restaurant en gang traff vi et par menn som ville selge ei jente. Jeg s at hun var livredd, og huska hvordan jeg hadde hatt det i slike situasjoner. Det endte med at jeg kjpte henne, og hun bodde sammen med meg i mange mneder fr hun stakk av en dag. En annen gang var jeg eid av en som ville selge meg til et par forferdelige menn, jeg s at de var virkelig onde. Forhandlingene foregikk i en McDonald-restaurant, rundt oss satt barnefamilier som spiste hamburgere og is. Jeg kom meg ut av situasjonen ved si at de mtte vre klar over at de ble lurt, jeg kom ikke til ligge med kunder uansett hva slags metoder de brukte for tvinge meg. Fyren som eide meg trua med drepe meg, men jeg ga blaffen. Jeg var s trtt og sliten, og flere ganger prvde jeg ta livet mitt.

S traff jeg en fyr jeg ble forelska i. Vi flytta sammen, og han oppmuntra meg til begynne p skole for ta hyere utdannelse. Vi fikk et barn sammen og levde bra i flere r. Da forholdet tok slutt, stod jeg der med ansvaret for ungen, uten penger og regningene hopa seg opp. Jeg hadde lnt av alle jeg kunne lne av, og ville ikke ta imot noe fra barnefaren. Jobbene jeg fikk var elendig betalt, og ga p langt nr nok penger til det jeg og barnet trengte. For gjre ei lang historie kort, jeg havna i prostitusjonen, og etter hvert kom jeg til Norge. Barnet mitt ble igjen hos faren. I begynnelsen var jeg under streng kontroll av hallikene, de visste hvor jeg var og hva jeg gjorde hvert minutt. Om du var sjuk eller hadde mensen, det spilte ingen rolle, ut p gata mtte du. Av og til var det bikkjekaldt, og noen av kundene var skremmende. Etter hvert fikk jeg mer frihet. Jeg tjente mange penger for dem som kontrollerte meg. Det jeg fikk var klr, mobiltelefon og mat.

Etter tre mneder i Norge, fikk jeg 600 euro med meg hjem. Jeg visste at halliken hadde sendt tusenvis av euro til hjemlandet hver uke. Etter neste periode fikk jeg 1200 euro. Innimellom turene var jeg hjemme hos barnet mitt, betalte regninger og ordna opp s godt jeg kunne. En dag beskte jeg ei barndomsvenninne. Hun bodde sammen med mora si og to barn. De hadde en madrass og en stol, ellers var det tomt i leiligheten, og de hadde ikke spist p to dager. Jeg tok henne med meg til leiligheten min, og sa dere kan bo her, jeg skal hjelpe dere. Mot min vilje dukka hun opp i Norge seinere. Se p deg, sa hun, du har fine klr og penger, jeg vil ogs ha det. Jeg grt. Livet mitt var ikke noe vre misunnelig p. Hun trodde det var lettjente penger, men ingenting er lett p gata.

Det er lenge siden jeg tenkte p alt dette. Det er som om det gjelder et annet menneske. Du kjenner ingenting, du vil ikke se det som skjer, slik var det mens jeg var midt i det. Du ser deg sjl fra utsida. Kroppen din er blokkert p en mte. N har jeg det mye bedre, men noe inni meg er ikke som det skal vre. Det gjr vondt. Jeg prver glemme smerten, finner stadig p nye prosjekter som skal ta den vekk. Det kan vre begynne p skole eller male en vegg, og hver gang tenker jeg dette kommer til gjre meg rolig og lykkelig. Men alt det vonde er der enn. Hvorfor kan jeg ikke fle meg snn som jeg vil? Jeg har mista s mye i livet mitt, og jeg prver forandre alt til det bedre. Jeg prver glemme det som gjr vondt, men det er ikke mulig, jeg ser det.

 

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Jeg har begynt lre norsk, og jeg tror jeg kan klare meg bra om jeg fr muligheten. Det er her jeg vil bli, men lett er det ikke. Jeg m fremdeles slss. Systemet er vanskelig forst, jeg blir aldri klok p hva jeg har krav p og nr jeg fr det. Alt er s usikkert. Jeg har hatt perioder med masse ubetalte regninger og ingen penger. Det var i en slik situasjon jeg begynte i prostitusjon den gang, og jeg har tenkt p det n ogs, men jeg har ikke gjort det. Heldigvis har jeg god helse. Jeg gikk aldri med p ha sex uten kondom sjl om kundene gjerne ville. Du fler deg tryggere med kondomer. De beskytter kroppen, og sjela ogs.

Jeg har vitna i en av halliksakene som har gtt for retten. Der opplevde jeg at en advokat spurte meg ut om detaljer om hva jeg gjorde med kundene. Det han spurte om var ikke viktig for saken, han ville bare trkke p meg og f meg til bli liten. Jeg lar meg ikke knekke av folk som trur de har rett til se ned p meg, og jeg s tvers igjennom den ynkelige advokaten, men det er klart jeg ble sra.

Det er vanskelig se p seg sjl som et menneske som hrer til i den normale verden. Noen ganger ser jeg gamle kunder som minner meg p hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Idag er en av de drlige dagene. Det er som om jeg ikke hrer til noe sted, hvor jeg enn gr kjenner jeg meg uttafor og annerledes. Det er vanskelig forklare ? jeg passer ikke inn, verden kan aldri bli min."

Se:

Om prosjektet
Flere historier



TEKSTEN ER TATT FRA PORTRETTER.NO


For forst dette innlegget br du frst lese innlegget nedenfor.

ROSA

  • 26.07.2010 - 14:10
Nei, ikke fargen, men det supre prosjektet som ble opprettet i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Dette var i 2005, men prosjektet er fremdeles i full gang.




I forbindelse med dette prosjektet har Norge tatt i mot 15 ofre for menneskehandel, og plassert dem rundt i landets krisesentre. Regjeringen har ogs vedtatt at hver eneste kommune skal ha et tilbud om krisesenter, slik at alle kvinner skal ha en plass g til i nrheten om de ikke fler seg trygge i sitt eget hjem. Til krisesenteret kan kvinnene ta med seg barna sine om disse ogs er utrygge, og lokaliseringen til senteret er hemmelig slik at ikke uvelkomne skal finne frem til det.
Jeg vet dette fordi mora mi jobber p det lokale krisesenteret. Jeg har vist interesse, og hun har fortalt meg om hva de jobber med. ROSA-prosjektet er det siste store de holder p med, og i forbindelse med et muntlig prosjekt jeg hadde i engelsk om menneskehandel, fikk jeg vite litt mer om dette prosjektet. Jeg leste noen brosjyrer, og fant frem til hjemmesiden til prosjektet (trykk her for komme til den).

fire millioner kvinner og barn blir kjpt og solgt hvert r p verdensbasis.
de blir kjpt og solgt til ekteskap, prostitusjon eller slaveri.
700 000 havner i prostitusjon i Europa, inkludert Norge


ROSA str for Reetablering, Oppholdssteder, Sikkerhet og Assistanse. ROSA tilbyr bistand og beskyttelse 24 timer i dgnet, 7 dager i uka, for kvinner som er utsatt for menneskehandel.
11 av de 15 kvinnene som har kommet til Norge for f hjelp fra ROSA, har latt seg intervjue. Intervjuene har igjen blitt gjort om til fortellinger. Jeg har skumlest alle, men satt meg inn i kun n. Jeg skal dele den med dere i et senere innlegg. Dette for at ikke hvert innlegg skal bli s altfor stort og kjedelig.

ROSA har ogs satt i gang en kjendisaksjon. Alle hrer vi jo p kjendiser, sant? Sangeren Annie, programlederne Solveig Kloppen og Dorthe Skappel, kulekjreren Kari Traa, hndballspilleren Mia Hundvin, og tidligere vrmelder Elin Tvedt har sagt JA til fronte aksjonen, og nsker at du skal bidra til gjre livene bedre for menneskehandelofrene.




For gi din sttte:
Stttefond Menneskehandel
Konto nr. 6118 06 37051


Vil du lese mer om menneskehandel? Jeg har tidligere skrevet et innlegg om det, og det kan du lese her. Ingen har til n vist sin interesse for dette, s legg gjerne igjen en kommentar for vise at du bryr deg!

Det dr et barn hvert tredje sekund, hva gjr du for hjelpe?

  • 16.07.2010 - 12:32
Vi er 6.8 milliarder mennesker her p jord. 6.8 milliarder mennesker som skal ha mat, drikke og husly. 6.8 milliarder mennesker som alle skal ha et verdig liv. 6.8 milliarder mennesker som str opp om morgenen, klar for en ny dag. 6.8 milliarder mennesker som deg.

Hvert r mister 9.1 millioner mennesker livet p grunn av sult. 9.1 millioner mennesker dr hvert r fordi de ikke har god nok tilgang til mat og drikke. 9.1 millioner mennesker etterlater familie og venner i sorg. 9.1 millioner menneskeliv kunne vrt spart.

Hver dag mister 25 000 mennesker livet p grunn av sult. 25 000 mennesker dr hver dag fordi de ikke har god nok tilgang p mat og drikke. 25 000 mennesker etterlater familie og venner i sorg. 25 000 menneskeliv kunne vrt spart.

Hvert 3.5 sekund mister 1 barn livet. 1 barn mister livet hvert 3.5 sekund fordi det ikke hadde god nok tilgang p mat og drikke. 1 barn etterlater familie og venner i sorg. 1 menneskeliv hvert 3.5 sekund kunne vrt spart.

Hva gjr du for hjelpe?



Gjesteinnlegg fra Danny Fox:





Du lurer sikker p hvorfor i alle dager jeg har lagt inn en Facebook "Liker" om 3 Second p min blogg? Det skal jeg fortelle deg her og n. Du skal f vite hvorfor jeg startet dette prosjektet for over ett r siden. Det har seg snn at jeg var ofte p mter, og da mener jeg ikke religise, men mter som forskjellige organisasjoner stod for.


(Teksten fortsetter under bilde)





Disse mtene eller talene gikk ut p at fleremennesker skulle bli med delta diskusjoneneom fattigdom. Dette var noe som engasjerte meg mye, og da mener jeg VELDIG MYE,

Det som var litt skremmende da jeg laget "Liker" profilen, det var nr jeg skulle se p profilen dagen etter da jeg hadde laget den. Jeg tror det var mange skjnte at budskapet om fattige folk kom frst av alt, og da mener jeg spandere tid p kunne lytte mer hva de trengte mer av.


(Teksten fortsetter under bilde)




Prosjektet skal kunne samle inn penger til andre organisasjoner, og skal bli med samarbeide ved samle inn og reise rundt holde presentasjoner!


180 folk ble nylig Liker p Facebook dagen etter da jeg laget den. Det varmet meg s mye, at det var rett fr trene begynte trille. Flere hadde skjnt hva jeg ville frem til.

3 Second str for at det er hver tredje sekund at ett barn dr. Grunnene til at ett barn dr er drap eller sykdommer / f.eks: Aids som flere folk kjemper i mot, Det er ett av de strste sykdommene s flere kjemper for.

Viss du tenker p hvor mange antall av barn som dr hver tredje sekund p hver dgn. Det er ikke til tro, men det er helt sant, og det er dette som fr flere folk til engasjere seg i prosjektet som jeg har lagt til.



Men s er det mange barn som blir fdd hver dag, s det er litt positivt i det ogs. Viss du teller 1,2 og 3, s kan du tenke at der er ett barn som er d, men du kan ogs tenke at det blir fdd et nytt barn. S verden er en negativ, men en samtidig prositiv sted bo i.

Min mening er at prosjetet skal bli s stort at jeg kan f flere folk til bli med delta. Delta presentere menneskerettighetene, og kunne fortelle eller ha flere taler i uken p forskjellige skoler i landet. N har jeg ftt mange tilbuder fra uliker skoler i dag. Det er jeg s takknemlige, og det skal ikke vre vanskelig for meg kunne tale om det jeg str for.

TAKK SKAL DERE HA FOR DE SOM GA MEG MULIGHETEN, OG JEG HPER P AT DET ER MANGE SOM FLGER PROSJEKTET MITT P FACEBOOK. INVITER ALLE!





KOMMENTARER TIL DETTE BES HENVISES TIL DANNY FOX!
Det er hans ord, ikke mine.


Har du fremdeles problemer med forst?
G inn p www.poverty.com, se p animasjonen en liten stund og finn ut hvor mange barn som mister livet mens du sitter og ser p den.

Hvorfor viser dere ikke interesse?

  • 10.07.2010 - 17:13
Dere er tydeligvis ikke s interessert i klima, kjre lesere?
De innleggene jeg har skrevet som omhandler klima og milj er de innleggene som har ftt minst respons fra dere. Det er litt urovekkende. Vet dere ikke hvilken situasjon verden er i for yeblikket? Bryr dere dere ikke?

Det er ikke lenger et sprsml om verden str ovenfor en klimaforandring; for det gjr den. Sprsmlet er hvorvidt denne klimaforandringen skjer grunnet menneskelig aktivitet eller ikke. Under et geofagprosjekt fant jeg og ei venninne ut at minst 5 % av de kte utslippene av klimagasser er menneskeskapt. 5 % hres kanskje lite ut, men disse fem prosentene kan f fatale konsekvenser.


Klimaforskning har ikke foregtt i all verdens tid, s en del flger av global oppvarming er nok fremdeles ukjent. Til n har forskerne funnet ut dette:

  • Havnivet vil stige grunnet isbresmelting og kt temperatur i havet (desto hyere temperatur havet har, desto strre tetthet har det)
  • Store utslipp av klimagasser fra smeltende permafrost og dende skoger.
  • Flere innvirkninger p lokalt niv. I Europa, for eksempel, vil andelen elver som renner over ke over store deler av kontinentet, og langs kysten er det stor risiko for oversvmmelse. Blant annet...
  • Natursystemer, som isbreer, koralrev, arktiske og alpinske kosystemer, tropiske skoger og prrielandskap, vil p flere omrder bli truet.
  • En kning i andelen truede dyrearter og tap av biologisk mangfold.
  • Fattige land vil f de strste innvirkningene ettersom disse er i mindre stand til beskytte seg selv fra kende havniv, sykdomsspredning og nedgang i jordbruksproduksjonen. Dette gjelder fattige land i Afrika, Asia og Mellom-Amerika.
  • Utviklingsland vil lide mest.

Unner du mennesker dette?
















Hvorfor viser dere ikke interesse?

10 mter for bruke mindre olje

  • 10.07.2010 - 10:56
Jeg mottar nyhetsbrev fra Greenpeace International, og for et par dager siden fikk jeg ett om hvordan man kan bruke mindre olje. Oljeriggen Deepwater Horizon eksploderte og sank 11. april i Mexicogulfen, og har siden lekket store mengder olje ut i havet. Greenpeace har ftt henvendelser fra folk som nsker bruke mindre olje i denne kriseperioden, og har derfor satt opp en liste med ti mter man kan bruke mindre olje p. Mailen er p engelsk, s jeg har oversatt den slik at flest mulig fr med seg budskapet:

  1. G, sykle eller bruk offentlige transportmidler for komme deg til jobb/skole
  2. Velg, nr mulig, produkter som ikke er pakket i plastikk og produkter som er pakket i resirkulerbart/gjenbruksbart papir.
  3. Kjp kologisk frukt og grnnsaker (gjdsel og platevernmidler er basert p olje oftere enn de ikke er det)
  4. Kjp velvreprodukter (shampo, spe, sminke, etc.) som er basert p naturlige ingredienser i stedet for olje.
  5. Velg, nr mulig, produkter som er lokalproduserte da dette involverer mindre transport.
  6. Kjp klr som er laget p organisk bomull - ikke olje.
  7. Ikke bruk plastikkbestikk, -fat, -glass, etc, p piknikk og p sommerfestivaler.
  8. Kutt ut kjp av drikkeflasker.
  9. Fly mindre.
  10. Krev at regjeringen bruker mer fornybar energi og mindre olje.
 GREENPEACE
 

Amal Aden - Min drm om frihet

  • 05.07.2010 - 15:49
Den siste uka har jeg lest boka Min Drm Om Frihet av norsksomaliske Amal Aden. Dette var ei bok som gjorde sterkt inntrykk p meg, og som var nre med f meg til grte. Jeg griner vanligvis ikke av ting jeg leser, men i lpet av denne boka kjente jeg ynene bli vte flere ganger. Jeg nsker derfor dele denne boka med dere, og anbefaler p det sterkeste at dere leser den. Som en teaser, vil jeg skrive litt om boka;




Min drm om frihet
er en selvbiografisk fortelling som beskriver hvordan det var for Amal Aden (pseudonym) leve som gatebarn i Somalia, og senere som innvandrerungdom i Norge. Du fr virkelig innblikk om livet i det borgerkrigsrammede Somalia, om frykten og ensomheten som preger landets befolkning. Landet er i s drlig forfatning at FN ikke trr ha fredsbevarende styrker der.
Amal Aden er n av nrmere 20 000 somaliere som har innvandret til Norge som flge av de elendige kra i hjemlandet. Derimot ble ikke Amal Adens frste tid i Norge s srlig mye bedre - mye takket vre drlig oppflgning av barnevernet (hun var 15 da hun kom til Norge). lese om hvordan barnevernet antok at Amal Aden hadde det fint nr hun egentlig ikke hadde det, er hjerteskjrende. tro at noen har det bra fordi de har funnet seg et milj, er for lettvindt. Miljet Amal Aden "fant" holdt til p Grnland og besto av khattyggende somaliere. Til tross for gjentatte forsk p forklare hvor flt hun hadde det, ble hun ikke hrt.

Redningen for Amal Aden ble ei norsk jente - kalt Liv i boka - som tok henne til seg, lrte henne norsk, fikk hun til forst det norske samfunnet og den norske kulturen, samt mye annet. Denne jenta reddet Amal Adens liv. Hun tok p seg oppdraget - helt frivillig og sikkert noe uvitende- som barnevernet hadde. Det skulle vrt flere som Liv her i verden...

Amal Aden skriver helt i slutten av boka dette:

"Som barn var jeg:
Et foreldrelst barn.
Et ensomt barn.
Et barn som mtte tle krig.
Et barn som mistet de jeg var mest glad i.
Et barn uten grenser.
Et barn som mtte overleve harde kamper.
Et barn som ikke klarte glede seg over noe.
Et barn som led p alle mter.

Som ungdom var jeg:
En vergels ungdom i et fremmed land.
En vergels ungdom som mtte integreres i et nytt samfunn.
En vergels ungdom som mtte klare seg selv i en storby.
En vergels ungdom som ikke visste annet enn sparke og spytte.
En vergels ungdom som verken kunne skrive eller lese.
En vergels ungdom uten tilsyn.
En vergels ungdom som mtte leve med mobbing.
En vergels ungdom som ble utnyttet fra flere hold.
En vergels ungdom som ingen savnet da jeg ikke mtte opp p skolen.
En vergels ungdom som barnevernet ikke ga hjelp.
En vergels ungdom som ingen var glad i.

Som voksen er jeg:
Lykkelig.
Mor til to barn.
Godt integrert.
Forfatter.
Tolk.
Rdgiver.
Foredragsholder.
Sammen med noen som er glad i meg.


Jeg er imponert over den styrken som Amal Aden har vist. Hun kom fra s si ingenting, og lever n etter forholdene bra. Gid alle hadde hennes styrke...

Til slutt vil jeg bare si til alle dere som ser ned p flyktninger:
Hva har de gjort? Dere gjr vondt verre nr dere baksnakker, utestenger, mobber eller hva det mtte vre. Tenk p hva vedkommende har opplevd; krig, voldtekt, sult, tap av foreldre/venner. oppleve slike ting i en s ung alder gjr noe med et menneske. Ha forstelse for at innvandrere ofte opptrer mer utagerende enn norskfdte nordmenn, og hjelp dem heller til f en bedre holdning.

Det er ikke lett vre vennlig mot folk, nr man aldri har opplevd vennskap.
Det er ikke lett stole p voksne, nr alle voksne man har kjent har sveket en.
Det er ikke lett komme til et nytt land, hvor alt og alle er s mye annerledes enn deg selv.



Welcome to Somalia:











Tilstanden til verdens barn 2009

  • 24.06.2010 - 18:46


  • Hver dag dr rundt 1500 kvinner som flge av fdselskomplikasjoner.
  • Nyfdte babyer er mest srbare i lpet av de frste 28 dagene. Nrmere 40 % av barna som dr fr fylte fem r, dr i denne perioden.
  • 95 % av mdreddsfallene og 90 % av spedbarnsddsfallene skjer i Afrika og Asia.
  • Forskning viser at 80 % av mdreddsfallene kunne vrt unngtt hvis kvinnene hadde tilgang til grunnleggende helsetilbud.
  • Bare 54 % av fdslene i fattige land skjer p legeklinikker eller sykehus. Verst er det i landene sr for Sahara og i Sr-Asia, hvor oppimot 60 % av kvinnene fder i sine egne hjem.
  • Komplikasjoner under graviditet og fdsel er en viktig grunn for ddeligheten til jenter mellom 15 og 19.
  • Jenter som fder fr fylte 15 r, har fem ganger s stor sjanse for d enn kvinner i tjuerene.
  • kjnnslemlestelse er et brudd p unge jenter og kvinners rettigheter, og denne type vold har over 70 millioner ofre i alderen 15-49 r verden over.




En av f fdsler som har gtt for seg p sykehus.


Hvor gammel kommer han til bli?


Hva tror du denne mora bekymrer seg for?


Kommer denne ungen til ha rikelig med mat opp i gjennom rene?


Tror du denne ungen kommer til lide av undervekt?



Er det slik vi vil ha det?



Vil du lese mer?
Voices of Youth

Don't tempt fate, that text can wait!

  • 24.06.2010 - 16:49
Inspirasjon: Oprah

15. mars 2000 kom det en lov som gjorde all bruk av hndholdt mobil under kjring forbudt. Noen forsto hvorfor denne loven kom, men dessverre er det altfor mange som fremdeles bruker mobilen nr de sitter bak rattet.
En god del mennesker mener at de klarer dette helt fint. De har full kontroll. Derimot viser forskning at snakke i telefon nr man kjrer - det vre i headset eller hytaler - frer til fire ganger hyere ulykkesfaktor enn nr man kjrer slik man skal kjre. Dette er en like hy ulykkesfaktor som ved promillekjring! Det verste er derimot nr man tekster mens man kjrer - det frer nemlig til tte ganger hyere ulykkesfaktor! Hvorfor?
- hjernen klarer ikke oppfatte alle detaljer ettersom den befinner seg en annen plass
- du fr tunnelsyn
- reaksjonsevnen svekkes


Er du en av dem som mener de har full kontroll over bilen selv om de bruker mobiltelefon?

Det har vrt altfor mange ulykker hvor mobilbruk har vrt direkte rsak for ulykken. Denne videoen er bare ett eksempel:



Oprah's No Phone Zone

Statistikk:
  • I flge en amerikansk underskelse bruker 87 % av mobileiere mobiltelefonen sin mens de kjrer
  • 58 % av nordmenn innrmmer bruk av mobiltelefon bak rattet.
  • Mobilbruk har frt til 955 ddsfall og 240.000 ulykker i USA alene (tall fra 2002)
  • 80 millioner kroner er krevd inn i bter som flge av ulovlig bruk av mobiltelefon under kjring i Norge
Nr jeg lykkes i finne antall drepte grunnet mobilbruk, vil jeg oppdatere innlegget. Beklager at ikke innlegget er s bra, men jeg er utrolig sliten i dag, s dere fr bare leve med det.

Om ikke huske.

  • 23.06.2010 - 11:23
"Hun vknet med et stkk. Hvor er barna mine? Hun snudde p alt som var snu p, hun pnet alle drer og skap. Barna var ikke finne. Hun ble mer og mer frustrert. Hun ropte etter hjelp, og hun ropte etter barna. Ingen svar. Hun begynte grte. Hvordan kunne hun ha gtt fra barna sine? Ropingen etter barna fortsatte, og etter ei stund kom det noen inn dra, ei fremmed dame hun aldri hadde sitt fr. Damen sa til henne at hun bare hadde hatt en vond drm, og at hun n mtte legge seg igjen. Barna hennes var hjemme, og sov. Klokka var bare to p natta. Hun la seg igjen, og sovnet."


Omlag 70 000 nordmenn lider av demens. Sykdommen frer til at hukommelsen, dmmekraften, planlegging og abstrakt tenking blir svekket, og kontroll med flelser og sosial atferd kan svikte. Ofte opplever man at demente endrer personlighet. For at man kan f diagnosen m disse symptomene vare i over seks mneder, og i tillegg m det ha blitt kartlagt om det kan vre andre grunner til svekket hukommelse.

Det finnes ulike demenslidelser, men den mest kjente er Alzheimers sykdom. Over halvparten av demenssyke har denne sykdommen. De som rammes er oftest over 90 r, men dessverre kan alle typer demens ramme yngre eldre ogs. Fra 65 r er det en viss prosentsjanse for utvikle demens.




Det er en forferdelig trist skjebne f demens i en alder av 65. Nr sykdommen har blitt s alvorlig at du ikke klarer ta vare p deg selv, og det blir for vanskelig for de prrende stelle med deg, blir oftest lsningen gamlehjem. se de forstyrrede personene som skiller seg ut fra mengden, er et frustrerende syn. Hvorfor rammer en slik sykdom - som ofte er aldersbetinget - disse sekstiringene?

Dessverre er det fremdeles usikkerhet i hvordan man kan forebygge demens, men generell god helse og fysisk aktivitet hjelper trolig. I tillegg viser statistikk at folk med hy utdanning utvikler demens sjeldnere enn folk med lavere utdanning. Som bildet nedenfor viser, vil andelen nordmenn som utvikler demens ke kraftig i rene fremover. Kanskje er nettopp du en av dem som frer til kt andel demente?



Demens vil koste staten ca. 18 milliarder kroner per r i 2020. Det er derfor viktig at mange er obs p denne sykdommen, og srger for "trimme hjernen" slik at de ikke ender opp med denne srgelige skjebnen selv. Les, ls kryssord/sudoku eller spill memory. Have fun, nyt livet, og lev for f gode, eldre dager.


Personlige erfaringer
Folkehelseinstituttet:
Faktaark
Demenslidelser

Landet hvor voldtektsofrene blir fengslet

  • 08.06.2010 - 23:21


Jeg ble frst interessert i Afghanistan etter ha lest boka A Thousand Splendid Suns (Tusen strlende soler) av Khaled Hosseini. Aldri har jeg vrt s opphengt i en bok fr. Jeg flte bde glede og sorg ovenfor hovedpersonen, Mariam, som ble tvangsgiftet som femtenring til en tretti r eldre mann. Ettersom rene gikk, ble ektemannen mer og mer voldelig. En scene som virkelig satte inntrykk p meg, var den hvor han tvang Mariam til tygge smstein!
Jeg skrev at jeg bde flte glede og sorg. Sorgen jeg flte har jeg kort forklart, om tvangsekteskap og voldelig ektemann, men selv om Mariam (som er et gjennomsnittlig eksempel p en afghansk kvinne) levde under harde kr, visste hun hvordan hun skulle nyte livet. Nr ektemannen var ute, tok hun seg ofte en kopp te under stjernehimmelen sammen med nabokona. Jeg smilte for meg selv da jeg leste disse scenene, mye takket vre Hosseinis gode skildringer.
Det at mennesker klarer finne roen selv nr alt annet gr dem imot, er virkelig inspirerende. I stedet for sitte stille i et hjrne og grue seg til mannen kommer hjem, utnyttet Mariam tiden hun hadde for seg selv til pleie vennskap og egen helse.


Dessverre lider mange av Afghanistans kvinner, og i lpet av det frste halvret av 2007 skal 250 kvinner ha tatt livet av seg for slippe unna lidelsene de mter i sitt eget hjem, blant sine egne, og ute i det offentlige. Som filmsnutten nedenfor viser, er det mange kvinner som setter fyr p seg selv. Hvordan kan ting g s langt at kvinner synes det er bedre brenne enn leve!?


De siste dagene har det vrt mye skriverier om Afghanistan og landets behandling av kvinner. En video hvor to ungjenter blir pisket for ha rmt fra sine eldre ektemenn har florert p internett. Det har oppsttt debatt om hvorvidt det er forsvarlig trekke styrker ut av Afghanistan, ettersom landet fremdeles har en ganske lang vei g fr det tilfredsstiller alle menneskelige rettigheter.
Jeg fant en videosnutt p youtube (rawa77 sin kanal) som jeg syntes var god og opplysende. Jeg vil gjerne dele den med dere.



Har du problemer med tro p det du ser?
- FN rangerer Afghanistan som det nest verste landet bo i. Den forventede levealderen ligger p 44.6 r, mens den i Norge ligger p 80 r. Det som sjokkerte meg mest da jeg sammenlignet demografisk statistikk over Norge og Afghanistan, var frst og fremst skolebasert. S si alle i Norge kan lese og skrive etter et par r p skole, og vi m alle g p skole i minimum ti r. Vil du vite tallene for Afghanistan?
- 28.1 % av befolkningen kan lese og skrive. Kjnnsfordelt er det 43.1 % av mennene som kan lese og skrive, mens kun 12.6 % av landet kvinner kan det samme! Snakker vi om undertrykking av kvinner!? (tallene er regnet ut fra femtenringer og eldre)
- En mannlig afghaner kan forvente seg g p skole i 11 r, mens en kvinne kun fr fire r med skole i gjennomsnitt. Hvorfor? Mange blir tatt ut av skolen for bli giftet bort. Kvinner trenger ikke lre seg lese og skrive, de skal jo kun vre hjemme og stelle hus, mann og barn!



Det islamske lovsystemet sharia blir praktisert i Afghanistan, og tillater straffemetoder som pisking og steining. Kvinner er spesielt utsatt ettersom de blir straffet for gjre ting som vi i den vestlige verden ikke engang tenker over at vi gjr. Afghanske kvinner kan bli straffet for...:
- le
- snakke uten bli snakket til
- g utendrs uten mannlig ledsager
- motsi en mann (selv om det er hennes snn)
- nekte en mann sex
- ha p seg parfyme
- delta i sportslige aktiviteter
- g utendrs med bare ankler
Listen er lang! Les mer p http://www.rawa.org/rules.htm

Det er mye skrive om Afghanistan - jeg har mye mer p lager - men mitt ml med dette innlegget er at dere fr ynene opp og forstr hvor fl situasjonen er i Afghanistan, selv etter flere r med forbedringer. Jeg vil derfor ikke skrive et altfor langt og kjedelig innlegg. Hvis du er sulten p mer stoff om Afghanistan, ta en titt p disse linkene:

Vil du lese mer?
- https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html
- http://no.wikipedia.org/wiki/Afghanistan
- http://www.rawa.org/wom-view.htm


Vil du se mer?
- http://www.youtube.com/user/rawa77?blend=2&ob=1
- http://www.rawa.org/gallery.html (NB!!! Inneholder sterke bilder)


Hjemmesiden til organisasjonen RAWA (Revolutionary Association of the Women of Afghanistan) er en god side hvor du virkelig fr et innblikk i kvinners dagligliv i Afghanistan, men siden er ikke for de mfindtlige. Jeg klarte ikke se gjennom bildene selv...

www.amnesty.no

  • 28.05.2010 - 14:39

Lyst dra p en annerledes reise?

  • 26.04.2010 - 20:37
Klikk deg inn p
www.uspesifisert.no


Dette er noe jeg anbef
aler - p det sterkeste - alle til gjre!




Sjokkerende fakta om menneskehandel/moderne slaveri

  • 22.04.2010 - 18:56
1. Det er flere slaver n enn noen annen gang i menneskets historie.
2. Verdien til en slave har minket.
3. Det finnes fremdeles slaveri i USA.
4. Slaveri kan vre skjult under mange navn for skjerme det fra samfunnet.
5. Den minst kjente metoden for slavehold er den som er mest brukt (bonded labor, se innlegget Hva tror du menneskehandel er?)
6. Menneskehandel har nylig blitt beskrevet som "den raskest voksende konomiske virksomheten i verden"
7. For kjpe fri alle bundede arbeidere i verden, mtte hver familie ha punget ut med s lite som $40.
8. Organisasjonen Free The Slaves tror det er mulig f bukt med slaveri innen tjuefem r.
9. Mange slaveproduserte goder kan komme inn i ditt hjem uten at du er klar over det (se innlegget Noen m lide fordi jeg er en sjokoladeelsker)




Vil du vite mer?
Lysbilde 9 .O {font-size:149%;}

Terrorisme

  • 26.03.2010 - 16:58
Det er terror overalt for tiden! Ikke nye hendelser, men overalt p tv. Jeg har komt over hele tre terrorhendelser de siste dgnet. Er det bare ren tilfeldighet, eller er det mye fokus p terror for yeblikket?



Den frste terrorhendelsen jeg kom over, var p National Geographic Channel's program Air Crash Investigation (eller Havarikommisjonen). En islamistisk terrorbande hadde kapret et fly som skulle fly fra Algerie til Frankrike. Dette hendte i 1994. Flyet var fra selskapet Air France. Det endte med at alle kaprerne ble drept, men det kan ikke ha fltes som en seier for Frankrike; med seg tok nemlig med seg noen uskyldige mennesker...



Den andre terrorhendelsen jeg kom over, var den som ogs sjokkerte meg mest. Den hendte i 1988, fr jeg ble fdt, og jeg hadde aldri fr hrt om den. Det var Lockerbie-ulykken, som den ble kjent for. Et fly fra Heathrow var lastet med en bombe som sprengte et fly som var p vei til New York, og vrakdelene landet over Skottland. Den strste vrakdelen - vingene og det mellom vingene - traff dessverre en liten smby; Lockerbie. 270 mennesker dde.
Landet Libya tok senere p seg ansvaret for dette terrorangrepet. rsaken skal vre at USA i rene fr hadde bombet Libya.

Den tredje terrorhendelsen jeg kom over, var den ferskeste. London 7. juli 2005. Over 700 mennesker ble skadet og 52 mennesker ble drept da innenlandske terrorister bombet T-banen og en buss. Motivet deres var at "s lenge dere bomber oss og vrt land, vil vi bombe dere og deres land".

Terrorisme er bruk av t
error for oppn et politisk ml. At mennesker m ty til s katastrofale ting for oppn politiske ml, er bare helt forferdelig.
Kampen mot terror er en av de vanskeligste oppgavene verden str ovenfor. Kanskje br vi hre p de som bombet London i 2005?
"s lenge dere bomber oss og vrt land, vil vi bombe dere og deres land".

Verdens problemer kan og br ikke lses ved hjelp av terror. Mange uskyldige menneskeliv gr tapt, og man skaper en stor frykt som gjr livet ekstra vanskelig for mange.

Hva tror du menneskehandel er?

  • 24.03.2010 - 19:26
Jeg m legge kortene p bordet og vre helt rlig;
jeg tro
dde menneskehandel kun omhandlet personer som ble kjpt/solgt for drive med seksuelle tjenester.
Der tok jeg jammen meg veldig feil!

Det finnes fire hovedtyper for menneskehandel, og p generelt basis kan man si at menneskehandel er den moderne type slaveri.



"Human trafficking is the sale, transport and profit of human beings who are being forced to work".
mennesker som blir tvunget til arbeide,
mennesker som blir tvunget til drive med ufrivillig slavearbeid,
mennesker som blir tvunget til slavearbeid innenfor et privat hjem
barn som blir tvunget til drive med ulike typer for arbeid.
Alt dette er menneskehandel.

Den man kjenner minst til, er ogs den som er mest utbredt. Det er snakk om mennesker som blir tvunget til arbeide. De blir tvunget til arbeide f.eks. fordi de skylder penger, og m arbeide for betale tilbake. Arbeiderne fr lite eller ingen lnn.
Denne typen for menneskehandel har eksistert i flere hundre r, og fattigdom er opphavet. Ofte blir hele familier involvert i det ufrivillige arbeidet...


Mennesker som driver med ufrivillig slavearbeid, og som kommer innhunder menneskehandel, er mennesker som frykter for bli utsatt for vold, trusler og lignende dersom de flykter fra arbeidet. Denne typen rammer oftest konomiske migranter eller ufaglrte mennesker fra mindre utviklede land.
Disse menneskene fler ofte at de er i fangenskap, og - dessverre - er de ogs ofte det.

Den som jeg har ftt inntrykk av at er den vanskeligste typen for menneskehandel oppdage, er de som blir holdt fanget i private hjem. Denne typen for menneskehandel finner man over hele verden.


Tegn p at en person blir holdt fanget i et privat hjem, kan vre at
- personen ikke spiser med resten av familien
- personen har ikke sitt eget rom
- personen sjelden eller aldri forlater hjemmet uten "familieoverhodet"











Barnearbeid.
158 millioner barn mellom fem og fjorten r (inkludert de som jobber i private hjem).
Jobber med foreldre eller for seg selv.
ker.

Det er viktig huske p at menensker som blir utsatt for menneskehandel, ofte fr hre trusler hver dag. Dette gjr det vanskelig for dem ske hjelp og/eller flykte.
Menneskehandel er et problem over hele verden, ogs i Skandinavia, og det er et brudd p menneskerettighetene. Alle mennesker har rett til styre over sitt eget liv, ingen kan bestemme hva et annet menneske skal drive med. Spesielt ikke nr vedkommende blir truet, utsatt for vold og fr generelt drlig behandling.

Du har kanskje hrt om tilfeller i Norge? Da omhandler det som oftest kvinner, mindrerige (og menn) som blir kjpt og solgt for drive med seksuelle tjenester. De kommer til Norge, og har blitt lovt et godt og trygt liv der. Det de ikke vet, er at de har blitt lurt - de er ofre for menneskehandel. Ofrene kommer fra mindre utviklede land.




Nettsiden Ung.no har listet opp en rekke ulike former for menneskehandel, som kanskje fr deg til bli litt mer klar over hvor utbredt dette problemet er. Jeg lister opp noen:
- Arrangert ekteskap
- Husarbeid
- Barnepass
- Tigging
- Gateartisteri
- Gatesalg
- Organdonasjon

N m du ikke overdrive, og tro at du er offer for menneskehandel ettersom du kanskje blir bedt om hjelpe til i huset og passe p smssken. Husk p at du fr s mye mer igjen for det; du har et hjem bo i hvor du hrer hjemme og har noe si, du har foreldre og andre slektninger som stiller opp for deg nr du trenger det, du fr mat nr du er sulten og du fr klr, sko og annet nr det er ndvendig. Noen fr i tillegg lommepenger.
Ofre for menneskehandel har ingen av delene.

Menneskehandel er et internasjonalt problem som mange jobber for f bukt med. Kanskje kan du gjre noe selv ogs?



hits