ingrid gurine

Har vi egentlig noe meningsfullt å klage over?

  • 12.03.2011 - 18:09

Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på Afrika. Hele atmosfæren er bare helt annerledes enn den som er her hjemme - og jeg savner den! Savner sang og dans i hverdagen, håndhils og klemming når man møter kjentfolk, kulturen, folket. Jeg savner alt.
Her hjemme er hverdagen grå og dyster, lite sang og dans. Folk er stresset, så mye som må bli gjort på alt for liten tid. Ingenting kan bli gjort halvferdig heller, alt skal være perfekt.
Folk sliter. Vi klager hele tiden over hvor fælt vi har det. Vi vil ha mer i barnetrygd, mer stipend fra staten under studier, lavere skatt og generelt et lykkeligere liv.

Foreldre får vanligvis 970 kr. utbetalt i måneden av staten for hver unge de har. Elever i den videregående skolen har mulighet til å få oppimot seks stipender - utstyr-, bo-, forsørger-, reise-, grunn- og sykestipend - hvis de oppfyller kravene til dem, og den skatten vi betaler får vi rikelig igjen av i gratis skole, sykehusopphold, nye og sikrere veier, og en hel del mer!
Tror du at en gjennomsnittlig afrikaner får disse godene?

Ettersom jeg selv har vært i et av de mest velstående landene sør for Sahara - Kenya - vet jeg at enkelte veier er så dårlige at de ikke er kjøredyktige. Fineste veien jeg kjørte på var bygget av belgere under andre verdenskrig! På vei ut til en landsby som om få år vil ha ti tusen innbyggere var ikke veien asfaltert engang, og det var store hull i veibanen. Denne veien hadde til og med fått en oppussing!!
Når det kommer til barnetrygd, tror jeg ikke det er vanlig praksis i Afrika, i alle fall ikke i Kenya hvor enkelte må forlate barna sine på gata fordi de ikke har nok penger til å forsørge dem. Dette er ikke et sjeldent tilfelle i hovedstaden, hvor det er blitt opprettet en barnerett som blant annet tar opp unger fra gata og frakter dem tilbake til foreldrene.
I Kenya er 14.9 % av befolkningen analfabeter - det vil si at de ikke kan lese og skrive. I Norge er det under 1 %. Forhåpentligvis vil antallet analfabeter i Kenya synke ettersom grunnskolen (1.-8. klasse) nå er blitt gratis. Foreldrene må fremdeles betale for skoleuniform og skolemat, men det koster ikke noe å gå på skolen. Mange får da en mulighet til å utdanne seg videre, ta det som tilsvarer norsk ungdoms- og videregående trinn, for deretter å studere til å bli lege, arkeolog, lærer og mye mer.







Q: Har vi egentlig noe meningsfullt å klage over?

Redning på den globale matkrisen?

  • 15.01.2011 - 17:25

I midten av oktober skrev jeg et innlegg som jeg selv syntes var veldig bra (hahahaha), men som ikke fikk noe respons i det hele tatt. Siden det er helg og kjærestetid, og jeg ikke vektlegger bloggen så mye som i uka, tenkte jeg å poste dette innlegget igjen i håp om større respons denne gang, hehe.
Innlegget heter "Redning på den globale matkrisen?", og for å finne ut hva det handler om må du lese videre :-)


Jordas befolkning er på rask ferd mot å runde sin sjuende milliard. For bare elleve år siden - 1999 - rundet vi den sjette. Snakker vi om rask befolkningsvekst? Definitivt. Dette er derimot ikke noe nytt. Antallet mennesker på jorda begynte å skyte fart etter den industrielle revolusjonen på 1700- og 1800-tallet. Lavere dødsrate, spedbarns- og mødredødelighet i tillegg til en økende fødselsrate spilte en vesentlig rolle. Levekårene ble bedre, slik at flere barn levde opp, men folk fortsatte å få mange barn. Det tar kortere tid å endre et samfunn, enn å endre en kultur. Det er blant annet dette som er årsaken til at Afrikas befolkning er den raskest økende for tiden. Vaksinasjonsprogrammer, nødhjelp, ulik bistand m.m. har ført til lavere dødsrate, færre spedbarns- og mødredødsfall. Derimot fortsetter afrikanerne (ikke alle vel å merke, men en god del, spesielt innenfor de mange ulike stammene på kontinentet) å få mange barn, slik deres foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre gjorde. Dette fører - naturligvis - til en sterk økning i befolkningen.


Norge er et "industrialized country", Nigeria er et "developing country"

Alle disse snart sju milliarder menneskene skal ha mat. Hver dag, flere ganger til dagen. Tærer dette på matjorda? Så klart gjør det det. Bønder over hele kloden sprayer og gjødsler for harde livet, mange med kunstige metoder, mens forskerne tester ut genmanipulering. Alt for å brødfø deg og meg, våre (kommende) unger, deres barn osv. Heldige er vi, som bor i Norge, og ikke har opplevd "ekte" sult. Joda, vi har kanskje blitt sultne i løpet av en skoledag, men mat har vi alltid tilgjengelig. Slik er det ikke for alle her på jorda. I følge FN skal like under én milliard mennesker sulte. Dette er derimot en stor nedgang fra året før - da 1 023 000 000 milliarder mennesker sultet.




FNs organisasjon for ernæring og jordbruk (FAO) skal derimot ha funnet løsningen. I alle fall en løsning som vil lette presset på matjorda. De vil nemlig sette biller, sirisser og insekter på middagsfatet vårt! Krypene skal visstnok være temmelig proteinrike - en tallerken gresshopper skal inneholde like mye protein som oksekjøttdeig.
Til skeptikerne: Insekter er allerede på menyen til mange folkeslag rundt om i verden, og de lever, de. Det er altså ikke skadelig for oss, men temmelig creapy! For å si det slik, man skal måtte tvinge meg for å få i meg insekter!



Denne lekkerbisken inneholder følgende per 100 g:
Kalorier: 153
Fett:
6.1 g
Fosfor:
238 mg
Jern:
5 mg
Kalsium:
35 mg
Karbohydrat:
3.9 g
Protein:
20.6 g




Denne snadderens egg inneholder følgende per 100 g:
Kalorier: 83
Fett:
3.2 g
Fosfor:
113 mg
Jern:
4 mg
Kalsium:
8 mg
Karbohydrat:
6.5 g
Protein:
7 g




Denne deilige sirissen inneholder følgdende per 100 g:
Kalorier: 122
Fett:
5.5 g
Fosfor:
185 mg
Jern:
10 mg
Kalsium:
76 mg
Karbohydrat:
5.1 g
Protein:
12.9 g


Ble du sulten nå?

 



Andre deilige retter finner du her.

Kilder: National Geographic nr. 9, FN-sambandet (link her)

Ingrid poster gamle innlegg - hvilket poster hun?

  • 24.07.2010 - 12:59
Da jeg begynte på denne bloggen, hadde jeg så å si ingen andre lesere enn venner og familie. Nå som lesertallene har komt seg opp, velger jeg å poste noen av mine første innlegg på nytt. Innleggene jeg velger, er de som jeg synes tar opp viktige temaer og som engasjerer folk flest.
I dag poster jeg et innlegg som jeg skrev 12. mars, og som fikk tittelen "Kan hijab sammenlignes med caps og lue?". Originalen finner du her
Jeg har ikke endret noe på dette innlegget, bare tilført en dato.



KAN HIJAB SAMMENLIGNES MED CAPS OG LUE?



På www.aftenposten.no kan man i dag (12. mars 2010) lese en artikkel om bruk av hodeplagg på skolen. I denne artikkelen - synes jeg - det blir lagt vekt på at det er feil å tillate hijab samtidig som man nekter bruk av caps og lue.
Kan hijab sammenlignes med caps og lue!?

Hijab er et religiøst plagg, og mange muslimer velger å bruke dette. Skal man nekte disse å bruke dette hodeplagget på skolen, nekter man dem samtidig å praktisere sin egen religion. Har man ikke religionsfrihet i Norge??

Når det kommer til caps og lue, er dette noe helt annet! De aller fleste har opplevd at disse hodeplaggene blir tullet med. Har man lue på, får man sjelden bevare den i fred. I tillegg er dette plagg som er beregnet for utendørsbruk, ikke innendørsbruk. Hijab er beregnet for bruk når man er sammen med andre, er det ikke?

Er det ikke da feil å si at det er dobbeltmoralskt å tillate hijab samtidig som man forbyr caps og lue?
Jeg ble rett og slett sjokkert da jeg leste den artikkelen!
Hijab er noe helt annet enn caps og lue, og de kan derfor ikke sammenlignes, og det er IKKE dobbeltmoralsk å tillate hijab og forby caps og lue. Disse hodeplaggene blir brukt med vidt forskjellige formål.


Skal man likestille hijab med andre hodeplagg?


Jeg oppdaterer dette innlegget grunnet en heftig diskusjon jeg nettopp har hatt med en kompis. Han mener at det er helt  feil å tillate innendørs bruk av hijab når man samtidig forbyr bruk av caps og lue. "Eg bruke kje hua inne fordi eg fryse på øyrene. Hua e jo blitt et moteplagg!"
Ja, kompisen min bruker lue inne fordi det er moteriktig, og derfor burde det være like rett å tillate innendørs bruk av dette som av hijab. 
Alle andre jeg har spurt mener for øvrig det samme. Jeg forstår ingen ting!

Noen må betale fordi jeg er en sjokoladeelsker...

  • 19.07.2010 - 18:10
Her jeg sitter og spiser deilige Freia Melkesjokolade, kom jeg på et innlegg jeg skrev ganske tidlig her på bloggen. Mange av dere som leser bloggen min nå har sikkert ikke fått det med dere, så da gjør det vel ingenting å poste innlegget på nytt? Det er temmelig få som gidder å bla igjennom mine tidligere innlegg, men til dere som gjør det: KOMMENTER! De gamle innleggene er minst like viktige som de nye :-)




Jeg trodde norsk sjokolade i utgangspunktet var et ganske bra produkt. Kakaoen er trygg, ingen har lidd under høstingen, videre produksjon er så god som mulig å bli, og når jeg kjøper sjokoladen tjener alle på det.
Den gang ei...
Nesten all kakao som blir brukt i sjokoladeproduksjon, kommer fra landene Elfenbenskysten og Ghana i Vest-Afrika. I disse landene er barnearbeid et stort problem. Ikke bare barnearbeid i den måte at barn arbeider sammen med foreldrene sine, men mange barn blir også STJÅLET fra foreldrene sine og satt til å jobbe på kakaoplantasjer! Det er rett og slett snakk om menneskehandel.

Jeg kjente et lite søkk i magen da jeg leste artikkelen (som du kan finne på: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3566783.ece). Jeg er selv en veldig VELDIG stor sjokoladeelsker, og jeg må innrømme at forbruket mitt i løpet av et år er nok ganske høyt...
Dessverre.



Og det er egentlig ikke så merkelig
. Sjokolade er super-duper-übergodt!

...men jeg må tilføre: at jeg skal spise sjokolade fordi jeg synes det er så godt, virker ikke fullt så rett når barn lider på grunn av det.
Barna har ikke bare blitt utsatt for menneskehandel ved at de er blitt stjålet fra foreldrene sine, de blir også utsatt for daglig utnytting og mishandling; barna får sjelden lønn, de får mat en gang til dagen og de bruker verktøy som gjør at de får sårskader.
Husk at dette er snakk om barn helt ned i ti-tolv års alderen!


Kan jeg kose meg med sjokolade til helgen nå, etter å ha lest dette? Jeg vet faktisk ikke... Jeg kommer til å tenke meg om èn ekstra gang før jeg kjøper vanlig sjokolade fra Freia eller Nidar.

Klarer du ikke å holde deg unna den gode sjokoladen, kan jeg trøste deg med at den beste sjokoladen jeg noen gang har smakt, er en organisk sjokolade som man kan få kjøpt på helsekostforretninger. Jeg gjentar; ORGANISK SJOKOLADE!
Bra for deg, og bra for verden : )
Denne sjokoladen er litt dyrere enn vanlig sjokolade man får kjøpt i dagligvarebutikken, men alt i alt er det verdt pengene; du gjør noe bra for verden når du velger å kjøpe denne sjokoladen fremfor de fra Freia og Nidar, samtidig som du får den samme herlige smaken.
To flyer i en smekk!

ENJOY




For å komme til originalinnlegget, trykk her.







hits