ingrid gurine

Har vi egentlig noe meningsfullt klage over?

  • 12.03.2011 - 18:09

Det gr ikke en eneste dag uten at jeg tenker p Afrika. Hele atmosfren er bare helt annerledes enn den som er her hjemme - og jeg savner den! Savner sang og dans i hverdagen, hndhils og klemming nr man mter kjentfolk, kulturen, folket. Jeg savner alt.
Her hjemme er hverdagen gr og dyster, lite sang og dans. Folk er stresset, s mye som m bli gjort p alt for liten tid. Ingenting kan bli gjort halvferdig heller, alt skal vre perfekt.
Folk sliter. Vi klager hele tiden over hvor flt vi har det. Vi vil ha mer i barnetrygd, mer stipend fra staten under studier, lavere skatt og generelt et lykkeligere liv.

Foreldre fr vanligvis 970 kr. utbetalt i mneden av staten for hver unge de har. Elever i den videregende skolen har mulighet til f oppimot seks stipender - utstyr-, bo-, forsrger-, reise-, grunn- og sykestipend - hvis de oppfyller kravene til dem, og den skatten vi betaler fr vi rikelig igjen av i gratis skole, sykehusopphold, nye og sikrere veier, og en hel del mer!
Tror du at en gjennomsnittlig afrikaner fr disse godene?

Ettersom jeg selv har vrt i et av de mest velstende landene sr for Sahara - Kenya - vet jeg at enkelte veier er s drlige at de ikke er kjredyktige. Fineste veien jeg kjrte p var bygget av belgere under andre verdenskrig! P vei ut til en landsby som om f r vil ha ti tusen innbyggere var ikke veien asfaltert engang, og det var store hull i veibanen. Denne veien hadde til og med ftt en oppussing!!
Nr det kommer til barnetrygd, tror jeg ikke det er vanlig praksis i Afrika, i alle fall ikke i Kenya hvor enkelte m forlate barna sine p gata fordi de ikke har nok penger til forsrge dem. Dette er ikke et sjeldent tilfelle i hovedstaden, hvor det er blitt opprettet en barnerett som blant annet tar opp unger fra gata og frakter dem tilbake til foreldrene.
I Kenya er 14.9 % av befolkningen analfabeter - det vil si at de ikke kan lese og skrive. I Norge er det under 1 %. Forhpentligvis vil antallet analfabeter i Kenya synke ettersom grunnskolen (1.-8. klasse) n er blitt gratis. Foreldrene m fremdeles betale for skoleuniform og skolemat, men det koster ikke noe g p skolen. Mange fr da en mulighet til utdanne seg videre, ta det som tilsvarer norsk ungdoms- og videregende trinn, for deretter studere til bli lege, arkeolog, lrer og mye mer.







Q: Har vi egentlig noe meningsfullt klage over?

Redning p den globale matkrisen?

  • 15.01.2011 - 17:25

I midten av oktober skrev jeg et innlegg som jeg selv syntes var veldig bra (hahahaha), men som ikke fikk noe respons i det hele tatt. Siden det er helg og kjrestetid, og jeg ikke vektlegger bloggen s mye som i uka, tenkte jeg poste dette innlegget igjen i hp om strre respons denne gang, hehe.
Innlegget heter "Redning p den globale matkrisen?", og for finne ut hva det handler om m du lese videre :-)


Jordas befolkning er p rask ferd mot runde sin sjuende milliard. For bare elleve r siden - 1999 - rundet vi den sjette. Snakker vi om rask befolkningsvekst? Definitivt. Dette er derimot ikke noe nytt. Antallet mennesker p jorda begynte skyte fart etter den industrielle revolusjonen p 1700- og 1800-tallet. Lavere ddsrate, spedbarns- og mdreddelighet i tillegg til en kende fdselsrate spilte en vesentlig rolle. Levekrene ble bedre, slik at flere barn levde opp, men folk fortsatte f mange barn. Det tar kortere tid endre et samfunn, enn endre en kultur. Det er blant annet dette som er rsaken til at Afrikas befolkning er den raskest kende for tiden. Vaksinasjonsprogrammer, ndhjelp, ulik bistand m.m. har frt til lavere ddsrate, frre spedbarns- og mdreddsfall. Derimot fortsetter afrikanerne (ikke alle vel merke, men en god del, spesielt innenfor de mange ulike stammene p kontinentet) f mange barn, slik deres foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre gjorde. Dette frer - naturligvis - til en sterk kning i befolkningen.


Norge er et "industrialized country", Nigeria er et "developing country"

Alle disse snart sju milliarder menneskene skal ha mat. Hver dag, flere ganger til dagen. Trer dette p matjorda? S klart gjr det det. Bnder over hele kloden sprayer og gjdsler for harde livet, mange med kunstige metoder, mens forskerne tester ut genmanipulering. Alt for brdf deg og meg, vre (kommende) unger, deres barn osv. Heldige er vi, som bor i Norge, og ikke har opplevd "ekte" sult. Joda, vi har kanskje blitt sultne i lpet av en skoledag, men mat har vi alltid tilgjengelig. Slik er det ikke for alle her p jorda. I flge FN skal like under n milliard mennesker sulte. Dette er derimot en stor nedgang fra ret fr - da 1 023 000 000 milliarder mennesker sultet.




FNs organisasjon for ernring og jordbruk (FAO) skal derimot ha funnet lsningen. I alle fall en lsning som vil lette presset p matjorda. De vil nemlig sette biller, sirisser og insekter p middagsfatet vrt! Krypene skal visstnok vre temmelig proteinrike - en tallerken gresshopper skal inneholde like mye protein som oksekjttdeig.
Til skeptikerne: Insekter er allerede p menyen til mange folkeslag rundt om i verden, og de lever, de. Det er alts ikke skadelig for oss, men temmelig creapy! For si det slik, man skal mtte tvinge meg for f i meg insekter!



Denne lekkerbisken inneholder flgende per 100 g:
Kalorier: 153
Fett:
6.1 g
Fosfor:
238 mg
Jern:
5 mg
Kalsium:
35 mg
Karbohydrat:
3.9 g
Protein:
20.6 g




Denne snadderens egg inneholder flgende per 100 g:
Kalorier: 83
Fett:
3.2 g
Fosfor:
113 mg
Jern:
4 mg
Kalsium:
8 mg
Karbohydrat:
6.5 g
Protein:
7 g




Denne deilige sirissen inneholder flgdende per 100 g:
Kalorier: 122
Fett:
5.5 g
Fosfor:
185 mg
Jern:
10 mg
Kalsium:
76 mg
Karbohydrat:
5.1 g
Protein:
12.9 g


Ble du sulten n?



Andre deilige retter finner du her.

Kilder: National Geographic nr. 9, FN-sambandet (link her)

Ingrid poster gamle innlegg - hvilket poster hun?

  • 24.07.2010 - 12:59
Da jeg begynte p denne bloggen, hadde jeg s si ingen andre lesere enn venner og familie. N som lesertallene har komt seg opp, velger jeg poste noen av mine frste innlegg p nytt. Innleggene jeg velger, er de som jeg synes tar opp viktige temaer og som engasjerer folk flest.
I dag poster jeg et innlegg som jeg skrev 12. mars, og som fikk tittelen "Kan hijab sammenlignes med caps og lue?". Originalen finner du her
Jeg har ikke endret noe p dette innlegget, bare tilfrt en dato.



KAN HIJAB SAMMENLIGNES MED CAPS OG LUE?



P www.aftenposten.no kan man i dag (12. mars 2010) lese en artikkel om bruk av hodeplagg p skolen. I denne artikkelen - synes jeg - det blir lagt vekt p at det er feil tillate hijab samtidig som man nekter bruk av caps og lue.
Kan hijab sammenlignes med caps og lue!?

Hijab er et religist plagg, og mange muslimer velger bruke dette. Skal man nekte disse bruke dette hodeplagget p skolen, nekter man dem samtidig praktisere sin egen religion. Har man ikke religionsfrihet i Norge??

Nr det kommer til caps og lue, er dette noe helt annet! De aller fleste har opplevd at disse hodeplaggene blir tullet med. Har man lue p, fr man sjelden bevare den i fred. I tillegg er dette plagg som er beregnet for utendrsbruk, ikke innendrsbruk. Hijab er beregnet for bruk nr man er sammen med andre, er det ikke?

Er det ikke da feil si at det er dobbeltmoralskt tillate hijab samtidig som man forbyr caps og lue?
Jeg ble rett og slett sjokkert da jeg leste den artikkelen!
Hijab er noe helt annet enn caps og lue, og de kan derfor ikke sammenlignes, og det er IKKE dobbeltmoralsk tillate hijab og forby caps og lue. Disse hodeplaggene blir brukt med vidt forskjellige forml.


Skal man likestille hijab med andre hodeplagg?


Jeg oppdaterer dette innlegget grunnet en heftig diskusjon jeg nettopp har hatt med en kompis. Han mener at det er helt feil tillate innendrs bruk av hijab nr man samtidig forbyr bruk av caps og lue. "Eg bruke kje hua inne fordi eg fryse p yrene. Hua e jo blitt et moteplagg!"
Ja, kompisen min bruker lue inne fordi det er moteriktig, og derfor burde det vre like rett tillate innendrs bruk av dette som av hijab.
Alle andre jeg har spurt mener for vrig det samme. Jeg forstr ingen ting!

Noen m betale fordi jeg er en sjokoladeelsker...

  • 19.07.2010 - 18:10
Her jeg sitter og spiser deilige Freia Melkesjokolade, kom jeg p et innlegg jeg skrev ganske tidlig her p bloggen. Mange av dere som leser bloggen min n har sikkert ikke ftt det med dere, s da gjr det vel ingenting poste innlegget p nytt? Det er temmelig f som gidder bla igjennom mine tidligere innlegg, men til dere som gjr det: KOMMENTER! De gamle innleggene er minst like viktige som de nye :-)




Jeg trodde norsk sjokolade i utgangspunktet var et ganske bra produkt. Kakaoen er trygg, ingen har lidd under hstingen, videre produksjon er s god som mulig bli, og nr jeg kjper sjokoladen tjener alle p det.
Den gang ei...
Nesten all kakao som blir brukt i sjokoladeproduksjon, kommer fra landene Elfenbenskysten og Ghana i Vest-Afrika. I disse landene er barnearbeid et stort problem. Ikke bare barnearbeid i den mte at barn arbeider sammen med foreldrene sine, men mange barn blir ogs STJLET fra foreldrene sine og satt til jobbe p kakaoplantasjer! Det er rett og slett snakk om menneskehandel.

Jeg kjente et lite skk i magen da jeg leste artikkelen (som du kan finne p: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3566783.ece). Jeg er selv en veldig VELDIG stor sjokoladeelsker, og jeg m innrmme at forbruket mitt i lpet av et r er nok ganske hyt...
Dessverre.



Og det er egentlig ikke s merkelig
. Sjokolade er super-duper-bergodt!

...men jeg m tilfre: at jeg skal spise sjokolade fordi jeg synes det er s godt, virker ikke fullt s rett nr barn lider p grunn av det.
Barna har ikke bare blitt utsatt for menneskehandel ved at de er blitt stjlet fra foreldrene sine, de blir ogs utsatt for daglig utnytting og mishandling; barna fr sjelden lnn, de fr mat en gang til dagen og de bruker verkty som gjr at de fr srskader.
Husk at dette er snakk om barn helt ned i ti-tolv rs alderen!


Kan jeg kose meg med sjokolade til helgen n, etter ha lest dette? Jeg vet faktisk ikke... Jeg kommer til tenke meg om n ekstra gang fr jeg kjper vanlig sjokolade fra Freia eller Nidar.

Klarer du ikke holde deg unna den gode sjokoladen, kan jeg trste deg med at den beste sjokoladen jeg noen gang har smakt, er en organisk sjokolade som man kan f kjpt p helsekostforretninger. Jeg gjentar; ORGANISK SJOKOLADE!
Bra for deg, og bra for verden : )
Denne sjokoladen er litt dyrere enn vanlig sjokolade man fr kjpt i dagligvarebutikken, men alt i alt er det verdt pengene; du gjr noe bra for verden nr du velger kjpe denne sjokoladen fremfor de fra Freia og Nidar, samtidig som du fr den samme herlige smaken.
To flyer i en smekk!

ENJOY




For komme til originalinnlegget, trykk her.







hits