ingrid gurine

Når kan man begynne å blogge som normalt igjen?

  • 25.07.2011 - 22:40

Det har hendt forferdelige ting i vårt lille land. Ting vi aldri hadde sitt for oss skulle skje her, i trygge, gode Norge. Hele landet er i sorg, hver enkel sjel føler seg truffet av terrorhandlingene. At en mann har bombet Regjeringskvartalet og skutt og drept flere titalls ungdommer på AUFs sommerleir rammer oss alle. Noen kjenner noen som direkte er blitt skadet eller drept i angrepene, enda flere vet om noen. Selv vet jeg om to - én som ble skadd og en uskadd under massakeren på Utøya. Kanskje kjenner eller vet du om noen? 

Man kan allikevel ikke være i sorg for alltid. Landet må komme tilbake til normalen igjen, ellers lar vi mannen bak ugjerningene seire. Og det er det siste vi vil. Som så mange myndighetspersoner har sagt de siste dagene: ingen skal få knekke oss. 


Foto: VG

Dette blir derfor det siste innlegget jeg skriver om terrorhandlingene. Ikke fordi jeg ikke bryr meg eller ikke er i sorg, tro meg jeg har det jævlig, men også derfor er det viktig å la livet gå sin gang videre. Jeg kommer fremdeles til å tenke masse på ofrene etter angrepene og følge mye med på nyhetene, men barna sulter fremdeles i Asia og tørken preger enda Afrikas Horn. Ettersom bloggen min først og fremst handler om slike saker, vil jeg etter dette innlegget blogge slik jeg gjorde før 22. juli.

Jeg håper på forståelse for min avgjørelse. Varme tanker til alle de som er rammet på en eller annen måte og til det flotte redningsapparatet vårt og de mange modige frivillige. ♥  Jeg linker til et tidligere innlegg med sang og tekst til hele norges sang: Til Ungdommen av Nordahl Grieg. Link her.

Utøya.

  • 24.07.2011 - 21:35

Da jeg tidligere i år skulle planlegge hvor årets sommerferie skulle tilbringes, veide Sosialistisk Ungdom (SVs ungdomsparti) sin sommerleir på Utøya tyngst. Jeg leste meg opp på det som var å lese om det, om skattetemaet og forholdene på øya. Jeg bokmerket påmeldingssiden. Etter russetiden og Landstreffet i Kongeparken hvor jeg var sen med å skaffe billett og måtte ut med noen tusen mer enn de andre, følte jeg at jeg ikke hadde råd til å dra på politisk sommerleir. Jeg klarte allikevel ikke helt å ligge det fra meg. Resten av skoleåret brukte jeg på å forhøre meg med venner og bekjente om hva de syntes om at jeg skulle bruke ferien min på å være politisk engasjert. Alle syntes det var noe jeg skulle gjøre, men som de ikke ville ha gjort selv. Ingen ville med andre ord være med meg. Jeg kjenner ingen andre SUere og er ikke aktivt medlem i noe lokallag (som jeg tror faktisk ikke finnes her i Haugesund). Jeg vurderte lenge å kontakte fylkeslederen i Hordaland (jeg bor i Sveio, som ligger i Hordaland) for å forhøre meg - på sommerleir reiser man fylkesvis. Tanken på å dra uten noen kjente og bruke over tusen kroner der også før studietiden, gjorde at jeg til slutt la sommerleiren på Utøya fra meg. Noe jeg er glad for nå. Riktig nok så ville jeg uansett ikke vært på Utøya under massakeren ettersom SU skulle ha sin sommerleir fra og med tirsdag 26. juli, men bare tanken på at ungdommer som hadde samme sommerplaner som meg opplevde noe slikt, er forferdelig. Alt er forferdelig. 

Personlig kjenner jeg ingen som er drept, skadet eller savnet etter terroranslagene. Jeg vet derimot at det er én fra Haugesund som fremdeles skal være savnet, og at fylkeslederen til AUF Hordaland ble drept. Mine tanker går til de som er rammet, måtte den skyldige få den straffen han fortjener.

Pause.

  • 19.03.2011 - 13:48



Tilbake når jeg er klar for det.

Oppdatering.

  • 03.03.2011 - 09:59

...jeg har oppdatert "Anbefalt lesing"-linken over her :-) Sjekk det ut da vel!

...sometimes rain that's needed falls.

  • 26.12.2010 - 21:35

Tenkte jeg skulle skrive litt om grunnen til hvorfor akkurat sometimes rain that's needed falls står på headeren min (jada, jeg har gjort det før, men headeren har blitt fornyet siden den gang). Jeg hadde dette som tittel på bloggen en periode, men følte det ble for upersonlig så skiftet til mitt eget navn.
Sometimes rain that's needed falls er en strofe jeg kort sagt elsker. Jeg synes den sier så mye til tross for at den er veldig kort. Når jeg leser strofen for seg  selv, kobler jeg den til vannmangel og tørke. Hvor mye du enn måtte klage når du ser ut vinduet og blir møtt av regn, er det faktisk enkelte her på jord som kunne gitt alt for akkurat den regnskyen. Mer enn én milliard mennesker mangler sikker vanntilførsel og -lager. I Norge har man rikelig, og har en tendens til å bruke rikelig også. Nå vil ikke innsparinger på vannbruken i Norge føre til mer vann andre steder, men er det virkelig nødvendig å vanne plener når det regner ute? Tenk viss det var du som ikke kunne slukke tørsten når du ville. Hadde du brukt vann på samme måte da?

Jeg har omtalt sometimes rain that's needed falls som en strofe, og det er fordi den er en del av en sang. Sangen heter Painting by Chagall og er laget av duoen The Weepies. Jeg tenkte det ville være kjekt å høre sangen, og forstå bakgrunnen for den.


Bildet som har rollen som header på bloggen min, er tatt av Linda utenfor MYSA biblioteket i Mathareslummen. Ungene på bildet er én av flere barn som elsket å bli fotografert, én motvillig og to frivillige (som var de to som egentlig skulle bli tatt bilde av sammen med meg). Disse to jentene, Sylvia i oransje og Sambria (med trutmunn), var de to jentene jeg så mest der nede. De var henholdsvis ni og åtte år, og var gode venninner. Sambria var ei nesevis jente som slo folk dersom de ikke gjorde som hun sa, og jeg ble en smule sjokkert i begynnelsen. Jeg fant derimot fort ut at hun egentlig var oppmerksomhetssyk og en snill og god jente. Utvilsomt to jenter jeg aldri kommer til å glemme. De var med meg på en minneverdig opplevelse i Mathare, den kan du lese om her.
Her er et bilde av de to jentene;

Headertest

  • 11.11.2010 - 20:47



Jakten på norsk bistand

  • 29.10.2010 - 15:33

Forrige skoleår, altså VG2, hadde jeg programfaget Samfunnsgeografi. Innenfor dette faget er det en del som heter Utviklingsgeografi, hvor man blant annet lærer om lands utvikling, metoder for utvikling og mål ved utviklingen. I tillegg lærer man også en del om bistand - da spesielt Norges bistand. Hvor mye gir vi og hva går det til?

Når det kommer til Norge og bistand, har regjeringen ett klart mål; vi skal hjelpe de fattigste blant de fattige, med særlig fokus på kvinner og barn. I fjor ble det gitt en samlet norsk bistand på 25.7 milliarder kroner i følge Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid). Landene Tanzania, Afghanistan og Palestina (Gaza, Vestbredden) var de største mottakerene.
I Tanzania er hovedmålet at bistanden skal hjelpe til i fattigdomsbekjempelse og økt økonomi, mens det i Afghanistan går til utviklingen av et godt styresett, samt utdannelse og utvikling blant folk på bygdene. I tillegg står kvinners stilling i samfunnet, menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon sentralt i den norske bistanden til Afghanistan.
I Palestina går bistanden til bygging av en palestinsk stat. Palestinerne er den dag i dag uten eget land - området som omtales som Palestina er okkupert av Israel, og innbyggerne er undertrykte.



Uttallige hjelpeorganisasjoner verden over jobber på spreng for å bedre levekårene til de aller fattigste her i verden. Nesten 1 milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom, uten garantert tilgang på mat, rent drikkevann og hjem. En del av den norske bistanden går til å hjelpe disse organisasjonene, som jobber for at statistikken over underernærte og hjemløse skal gå ned. Ved å bygge rør som fører kloakk ut og rent vann inn, ved å tilby gratis vaksinasjon og et varmt måltid, gjør vi mye for å hjelpe.
Norsk bistand er blant de største i verden - og det bør den være. Vi er jo trossalt et av verdens rikeste land! Vi har alle en plikt til å stille opp for hverandre; fattig som rik, hvit som svart, kristen som muslim, nordmann som afghaner.




Hva tror du er den beste måten å bruke bistand på?


Kilder:
Norad - Palestinsk område
Norad - Norsk bistand i tall
Regjeringen - Norsk bistand

noradkonk

Blogganbefaling på det sterkeste!

  • 03.10.2010 - 20:01

"Jeg vil skrive om viktige ting.
Saker som engasjerer, motvierer og informerer.
Jeg vil skrive om ting som gjør meg lykkelig, ting som får deg til å smile.
Jeg vil skrive om politikk og gleder i livet."

www.astridwilla.blogg.no

Beautiful Blogger Award

  • 23.08.2010 - 09:28
Jeg har blitt nominert til Beautiful Blogger Award av Helene. Jeg ble noe satt ut da jeg leste kommentaren hvor hun skrev det, for jeg forsto ikke helt hva hun mente. Jeg ble derimot enda mer satt ut da jeg leste hva jeg skulle gjøre siden jeg var blitt nominert. Jeg må skrive hele SYV faktasetninger om meg selv samt nominere syv bloggere til Beautiful Blogger Award. Vanligvis hadde jeg nok ignorert slike "konkurranser", men siden det var Helene - som har en utrolig fantatisk blogg og som er en av mine faste lesere - som nominerte meg, så føler jeg ikke for å ignorere den.




Hva må du gjøre om du blir nominert?
Den som blir nominert av meg må poste et slikt innlegg som dette (husk å ta med bildet) og takke den som nominerte deg. I tillegg til dette skal du skrive 7 faktasetninger om deg selv og igjen nominere 7 andre blogger.

7 faktasetninger om meg (skrekk og gru):
  • Jeg er venstrehendt.
  • Jeg har fire farger på øynene mine - grønn, blå, grå og brun
  • Jeg ruller egentlig på R'en, men "vendte meg av med det" da jeg begynte på ungdomsskolen fordi vi som gjorde det ble terget for det.
  • Jeg har alltid vært interessert i historie, spesielt norgeshistorien, og fikk Karsten Alnæs bøker om norgeshistorien som tolvåring.
  • Jeg er vegetarianer, og ble dette da jeg fikk vite at man må spise mindre kjøtt for at alle på jorda skal få tilgang på nok mat.
  • Jeg ble døpt Ingrid Nilsen, men valgte å tilføye Gurine til navnet mitt da jeg var tolv år. Dette fordi den ene oldemora mi het Gurine, og hun var født på samme dag som meg.
  • Jeg har alltid vært skoleglad, men ett fag har jeg hatet fra første klasse; Kunst og håndverk.
Jeg nominerer disse til å gjøre det samme:

Jeg har dataproblemer...

  • 03.08.2010 - 15:15
...men lover å komme STERKT tilbake når PC'en vil samarbeide igjen : )
Har ikke lang nok tid på pc til å sette meg inn i et emne og skrive et godt innlegg, beklager..

Talentfulle meg.

  • 28.06.2010 - 09:08
Jeg er virkelig talentfull. Jeg har visst det lenge ettersom jeg har vært det en god stund. Jeg får til de mest utenkelige ting, ting som du bare kan drømme om å få til. Jeg er så talentfull at det er vanskelig å slå meg.

Nå har jeg overgått meg selv. Igjen. Talentet mitt har nådd nye høyder, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Det er en utrolig følelse å finne ut at jeg er i stand til noe slikt. Jeg overrasker stadig, både meg selv og andre.

Ingen er meg lik. Den som er nærmest mine skills må være mamma; vi kan si det ligger i genene våre. Begge er vi fryktelig talentfulle når det kommer til dette. Fyy, så mange ganger vi har overrasket oss selv med å nå nye høyder med talentet vårt! Vi har komt i trøbbel, og vi har kommet oss lett unna. Ting er ikke bare bare med dette talentet...

Som sagt har jeg overgått meg selv. Klokka fire i natt fant jeg nemlig ut at jeg har glemt billettene til Hove hjemme på rommet mitt som ligger 2.5 t med bil fra her som jeg befinner meg nå!
Thanks to kystbussen får jeg og kjæresten med oss Hove allikevel. Puuuh!














...and many more!


SNAKKES PÅ LØRDAG!

Jeg har blitt vurdert:

  • 24.06.2010 - 15:58
Vurderingen er tatt av http://inspirasjon1.blogg.no/

"Den første heldige bloggeren som får sin blogg vurdert, er Ingrid Gurine. Jeg valgte hennes nettopp fordi hun ikke er som andre bloggere. Hun ønsker ikke å spre sladder og mote, men hennes arbeid rundt Kenya og innlegg som kan være til nytte for leserne. Og som jeg har sett i bloggen hennes, er det ikke hverdagsprat, men ting som er interessante, som meninger, opplysninger og annet leservennlig.

For å komme til bloggen til Ingrid Gurine, kan du enten trykke på bildet eller HER

Header
Jeg kan begynne med headeren. Det er et bilde av barn i en stor søledam. I høyre hjørne av bilde er sitatet: "... sometimes rain that's needed fall". Jeg skjønte ikke helt denne headeren i begynnelsen og om hvorfor akkurat dette bildet og dette sitatet, men etter å ha lest innlegget der hun forteller om hvorfor hun har akkurat denne headeren har jeg fått mer forståelse og nå syns jeg det bare er fantastisk. Det er faktisk et bra budskap i bildet, og det er kjempepositivt. Så man burde lese innlegget om sitatet før man får noe ut av headeren.

Meny
Under headeren følger en meny. Den består av hittil fire "overskrifter". Først er det naturligvis jenta bak bloggen, der hun forteller om seg selv. Deretter følger "Musikk med budskap", "Historien bak", der du kan lese om bloggnavnet og headeren, og til slutt "Jeg vil reise til ...". Liker menystrukturen, men den er kanskje ikke så lett å finne, da skrifta har en svak gråfarge. Den står i stil til overskriftene på innleggene, men det er kanskje derfor det ikke vises så godt.

Innhold
Det jeg synes er veldig positivt ved denne bloggen, er at det skrives veldig variert. Man får virkelig noe ut av denne bloggen. Det er ikke Ingrid Gurine sine vanlige dager og om hva hun gjør dag ut og dag inn. Men det er mer om ting du selv kan få nytte av. Det er derfor jeg liker akkurat denne bloggen. Hun skriver om ting som opptar henne og det er spennende å lese.

Jeg vil nok si at bloggen er en blogg med mening. Hun skriver f. eks om musikk med mening, og når jeg leser disse innleggene, tenker jeg over det og det kan til og med gå opp et lys.

Konklusjon
Som en konklusjon kan jeg vel si at bloggen til Ingrid Gurine er en blogg som det er absolutt verdt å lese. Trenger du å lese en blogg som ikke er som andre "dag ut og dag inn"-blogger, er dette en perfekt blogg. Hun gir fakta og leservennlige innlegg samtidig som hun tar opp det som er viktig her i livet. FLOTT!"



Tusen takk, Helene, for en god vurdering av bloggen min. Ikke fordi det så å si var utelukkende positive ting, men fordi du har gått grundig til verks og sitt på både småting og "storting". Tusen takk! : )

...sometimes rain that's needed falls.

  • 22.06.2010 - 18:02
Tenkte jeg skulle skrive litt om grunnen til hvorfor akkurat sometimes rain that's needed falls står på headeren min. Jeg hadde dette som tittel på bloggen en periode, men følte det ble for upersonlig så skiftet til mitt eget navn.
Sometimes rain that's needed falls er en strofe jeg kort sagt elsker. Jeg synes den sier så mye til tross for at den er veldig kort. Når jeg leser strofen for seg  selv, kobler jeg den til vannmangel og tørke. Hvor mye du enn måtte klage når du ser ut vinduet og blir møtt av regn, er det faktisk enkelte her på jord som kunne gitt alt for akkurat den regnskyen. Mer enn én milliard mennesker mangler sikker vanntilførsel og -lager. I Norge har man rikelig, og har en tendens til å bruke rikelig også. Nå vil ikke innsparinger på vannbruken i Norge føre til mer vann andre steder, men er det virkelig nødvendig å vanne plener når det regner ute? Tenk viss det var du som ikke kunne slukke tørsten når du ville. Hadde du brukt vann på samme måte da?

Jeg har omtalt sometimes rain that's needed falls som en strofe, og det er fordi den er en del av en sang. Sangen heter Painting by Chagall og er laget av duoen The Weepies. Jeg tenkte det ville være kjekt å høre sangen, og forstå bakgrunnen for den.




Til dere som måtte lure; Chagall er en hviterussisk kunstner!

Jeg har valgt å beholde sometimes rain that's needed falls i headeren min av to grunner:
- Jeg synes strofen passer godt til bildet.
- Jeg, som nevnt, kort sagt  elsker strofen!

Hva synes dere?



Jeg vil også få sagt at jeg ikke skal ha noe kreditt for bildet som jeg bruker til header. Det er tatt fra National Geographic, og fotografen heter Jashim Salam. Bildet har forsåvidt tittelen Children Playing in Rain, og er tatt i Bangladesh. Så vet dere det også!

Hvordan får jeg mellomrom mellom headeren og selve bloggen? : )

  • 15.06.2010 - 23:53
Hvordan får jeg mellomrom mellom headeren og selve bloggen?

Har sitt en HTML-kode for det, men finner ikke tilbake igjen til siden! Noen som kan hjelpe meg? : )

"Miljøsvin? Jeg? Neida, jeg kjører ikke bil engang!"

  • 15.06.2010 - 20:52
Er du en av dem som mener de ikke er miljøsvin?
Selv om man oftest hører om de store tiltakene, er det mange små tiltak man kan gjøre for å bedre jordas miljø.

Du vil vel at kommende generasjoner skal få oppleve det du har fått opplevd?


Vi lever i ei tid hvor det er mye snakk om miljø og klima. Selskapene står på rekke og rad for å være den første som kommer med et miljøvennlig produkt i deres kategori, og vi blir presset til å kjøpe dem. Er det produkter som bruker mindre strøm, kjøper vi dem for å få mindre strømregning. Finnes det en bil som bruker mindre bensin, vurderer vi den sterkere for å spare bensin. Vi stiller egentlig oss selv først, og hjelper miljøet indirekte.

Heldigvis finnes det noen der ute som vier livet sitt for å redde planeten vår. Om det så er ved å stoppe oljeutboring, hindre slakt av dyr eller kjempe mot krig. De kjemper med alt de har, i et håp om å spre sitt budskap rundt til verdens befolkning;
kloden vår er kun til låns, vi skal forlate den i samme tilstand som vi fikk den i.




Går budskapet inn?

Det er mange ting man gjør som er  til skade for miljøet, selv om man kanskje ikke er klar over det:
  • Drikke og spise ting kroppen ikke trenger (brus, snop, chips, etc)
  • La dataen være koblet til strøm selv når den er fulladet.
  • Kaste restene etter middagen, i stedet for å spise det til kvelds/middag neste dag.
  • Kaste klær man ikke bruker, i stedet for å gi det bort.

I tillegg er det heldigvis mange ting man gjør som ikke er til skade for miljøet, selv om man kanskje ikke er klar over det:
  • Ved å gå til skolen/jobben, sykle eller bruke buss/tog forurenser man mindre. Bare tenk hvis alle som satt på bussen/toget skulle kjørt hver sin bil og stått i rusjen på vei til skole/jobb!
  • Ved å ikke spise kjøtt en dag. Bidrar mer for miljøet enn å parkere bilen for en dag ; )
  • Ved å resirkulerer papp/papir/plast/glass, etc.
  • Ved å tenke over pengebruken. Mindre penger brukt, mindre unyttige ting kjøpt, miljøet spart.
Lista kan være lang. Kanskje har du noen flere selv?

I tillegg til å bidra for et bedre klima og miljø uten å være helt klar over det, er det mange tiltak man kan følge bevisst. Selv spiser jeg ikke kjøtt, jeg handler ikke ting jeg ikke trenger, jeg bruker så lite strøm som mulig, jeg dusjer i lunkent vann, jeg skrur av springen mens jeg pusser tennene, jeg kaster ikke ting som er brukbare, og mye annet. Hvorfor? Vel, jeg får dårlig samvittighet om jeg ikke gjør det!




Noen kamerater forstår seg ikke på meg. De ler av meg! Selv om jeg forklarer meg på x antall ulike måter x antall ganger, går budskapet rett og slett ikke inn.
Du spiser jo maten til dyra!
En kompis har faktisk en forklaring på hvorfor han driter i å bry seg om miljøet (familien brenner faktisk papiret!!!!!):
"Når mine oldebarn og tippoldebarn lever på jorda, så har menneskene funnet opp en maskin som suger opp alle uvelkomne gasser og partikler i atmosfæren".

Men kjære deg; hva hvis de ikke klarer det?

Et slag i trynet som takk for at jeg brydde meg!

  • 14.06.2010 - 18:07
Jeg har nettopp fått min første negative tilbakemelding her på blogg.no. Hadde den vært fortjent, hadde jeg ikke reagert slik, men FYYYYYYYYYYYY! Jeg kommenterte ett innlegg skrevet av ei jenta som tydelig har spiseforstyrrelser, og skrev til henne at hun måtte søke hjelp før hun kom noe lengre med det. Hvorfor? For det hun driver med er farlig!!

Jeg skrev:
Det du holder på med er farlig! Du er heldig som gjør det bevisst, og kan komme deg utav det med hjelp fra andre. Dette kan ikke fortsette, og det håper jeg du forstår!


Jenta lister opp hvilke mål hun har, hun legger ut informasjon om vekt og høyde, eneste hun holder hemmelig er vel egentlig identiteten hennes. Jeg kopierer hennes siste innlegg:

"skolen i dag var ganske rolig, bare rydding. vi så film også, men det føltes ut som dagen tok 100 år. jeg var sulten, men maven min rumlet ikke. når jeg kom hjem så satt jeg meg på rommet. men etter en stund gikk jeg ned... største tabben i verdenshistorien. jeg ble sykt sulten av å gå gjennom kjøkkenet, så jeg tok meg en banan 83 kcal og en nektarin 47 kcal. skuffet der ja det ble 130 kcal der ja -.- men som "straff" eller "trening" jogget jeg i en halv time :) så da fikk jeg forbrennt 333 kcal og var fornøyd. men så kom middagen, jeg spiste spagetti, mye spagetti. men bare spagettig da. ikke noe annet. så tipper rundt 300 kcal. det er alt for mye så da mangler jeg å forbrenne ca 97 kcal.  så da må jeg forbrenne 100 kcal. men hvordan skal jeg gjøre det. hmm. det er spørsmålet ...

F: -

L: -

MM: en banan 83 kcal + en nektarin 47 kcal

M: spagetti ca 300 kcal

K: - "

Denne jenta fikk kun i seg 430 kalorier i går! Er det løye jeg, som er ei jente som reagerer når folk skriver om ting som tilsynelatende er slik det ikke skal være, reagerte!? Hadde ikke du gjort det samme?

Jeg har ingen problemer med å legge ut informasjon om denne jenta. Hun har jo tydeligvis ikke problemer med det selv. Jeg synes synd på henne, men at folk skriver kommentarer til henne hvor de roser henne opp i skyene og sier at hun er kjempeflink og bare må stå på, da begynner jeg å lure på denne verden her altså... Skal blogging bli en metode for å finne støtte for å gå sykelig ned i vekt?

Jenta er 175 cm høy, og vil veie 52 kilo (nå veier hun 56 elns). Resultat på BMI-kalkulator:
Din BMI er 17.0. Dette regnes som undervekt.

Her er linker til andre som blogger om det samme:
http://welcometoparadiise.blogg.no/
http://etproblem.blogg.no/

Det florerer av slankeblogger! Jenter som legger ut informasjon om høyde og vekt, og inspirerer hverandre til å bli tynnere og tynnere. Det er galskap! Jenta på siste linken vil veie 44 kg. Hun er elleve cm høyere enn meg, og selv jeg er ganske undervektig om jeg veier 44 kg. Hvordan går det da for denne jenta?

Ordtaket uten mat og drikke, duger helten ikke er ikke et av ordtakene man setter spørsmålstegn til.


Det er uansvarlig å oppfordre noen til å slanke seg undervektige! Ta dere sammen! Aaargh....



Er det slik vi skal ende opp alle sammen?

hits