ingrid gurine

3096 dager.

  • 21.03.2012 - 20:43

For nrmest en halv evighet siden fikk moren min selvbiografien til Natacha Kampusch, 3096 dager, i posten. Ettersom jeg har ei eviglang venteliste av bker jeg skal lese, tok det litt tid fr jeg kom til den. N er den derimot lest, og jeg sitter igjen med blandene inntrykk.

Under hele boka fikk jeg sterk flelse av at Natacha hadde ftt det skalte Stockholmsyndromet, for meg var det egentlig ganske tydelig at hun ble rammet av dette slik som hun snakker om og nrmest forsvarer kidnapperen sin. I boka nekter derimot Natacha for dette som om det skulle vre bunnen av skam oppn det, noe jeg ikke ser det er. Som hun skriver, ja han gjorde henne vondt, men han var ogs den eneste personen som kunne holde henne i live. Slik som hunden som ikke biter handa som slr den, fordi det er denne handa som gir den mat.

Det er en gripende bok. Man kan ikke la vre tenke p hvilken skjebne jenta har blitt utsatt for, og hvor tft det har vrt for henne - bde under fangenskapet og i tiden etterp. Hun mistet hele barndommen sin, kom hjem og ingenting var som fr. Men som det str bak p boka: "Dette er historien til en kriger, som holdt ut det ufattelige og som aldri lot seg knekke." Skal du lese n biografi i r, vil jeg anbefale denne.



Husker du ikke Natacha Kampusch? Les om henne her.

World Disasters Report 2011: Fokus p sult og underernring

  • 04.03.2012 - 19:32

Dagen fr jeg reiste til Tanzania, fikk jeg den nyeste utgaven av Rde Kross og Rde Halvmnes World Disasters Report i posten. rets (2011) utgave fokuserer p sult og underernring, og inneholder blant annet en rekke statistikk p temaet. Det slo meg at selv om ikke alle dere hadde funnet det interessant lese rapporten, vil nok sikkert de fleste finne statistikken interessant. S jeg har notert ned en del statistikk om sult, hungersnd og underernring, og vil dele dette med dere i dagene som kommer.




Jeg ble obs p rapporten etter en artikkel i forrige utgave av Rde Kors magasinet hvor de skrev om forskjellige land som i fremtiden kan komme til oppleve alvorlige hungersnd. Med global oppvarming, sterkt kende befolkning og mer press p matressurser vil hungersnder opptre oftere og i mer alvorlig grad i rene som kommer. I tillegg er det jo ogs den altfor store andelen mennesker som er kronisk sultne - som aldri fr nok mat og som alltid m legge seg sultne. Andelen sultne mennesker er for tiden hele 1 av 7 mennesker.

For lre mer om IFRCs rlige utgave av kriserapport, kan du trykke her. Her kan du ogs se hva temaet har vrt for tidligere utgaver.

Hvorfor kan jeg aldri la vre kjpe bker?

  • 07.11.2011 - 17:48

Mange trodde at ved datamaskinen og den teknologiske "revolusjonen"s innmarsj, ville bruken av papir g drastisk ned. Aviser, bker, registreringer, opplysninger og s mye mer ville spres via datamaskin og internett, i stedet for via papir. Slik ble det derimot ikke, og jeg forstr det godt. Ingenting er s godt som sitte med en bok i handa, kjenne lukta av den - det vre seg ny eller gammel lukt. Ikke noe bokbrett eller maskin kan erstatte det.

Jeg kjenner flere som helt har gtt bort i fra bker i papirform. De poengterer med at det er billigere for ikke snakke om mer miljvennlig lese dem via for eksempel Amazon Kindle.. Vel, gode bker (som det forvrig finnes altfor mange av) er s verdt pengene og flere og flere trykkes p miljvennlig vis.

Jeg elsker lese, men desto mer jeg leser desto flere bker har jeg lyst til lese. Jeg kommer aldri til klare lese alle bkene jeg vil, til det er tiden for knapp. Til tross for syv bker i k, hender det at jeg mp ty til fristelsen av kjpe enda en bok. I dag hentet jeg Imran Khans bok "Pakistan - A Personal History", samtidig som det er to andre bker jeg nrmest tvinger meg selv ikketil kjpe. Jeg nsker meg dem derimot til jul... Det er forvrig ei ny bok om plastikk (kan leses om her) og en noen r gammel bok om slum og urbanisering (kan leses om her). Noen som kanskje har lest dem? Eller har noen bker anbefale? Jeg kommer aldri til slutte kjpe bker.




I just read something funny...

  • 14.09.2011 - 22:48

Vel, det er ikke akkurat noe gjre narr av - forst at Jim ikke forstr er ganske lett akseptere og se. Men forfatteren har beskrevet situasjonen s bra, at jeg ikke kunne la vre flire litt.

Flgende er tatt fra Mark Twain's populre bok The Adventures of Huckleberry Finn:

"'Why, Huck, doan' de French people talk de same way we does?'
'No, Jim; you couldn't understand a word they said - not a single word.'
'Well, now, I be ding-busted! How do dat come?'
'I don't know; but it's so. I got some of their jabber out of a book. Spose a man was to come to you and say Polly-voo-franzy - what would you think?'
'I wouldn't think nuffin'; I'd take en bust him over de head. Dat is, if he warn't white. I wouldn't 'low no nigger to call me dat.'
'Shucks, it ain't calling you anything. It's only saying do you know how to talk French.'
'Well, den, why couldn't he say it?'
'Why, he is a-saying it. That's a Frenchman's way of saying it.'
'Well, it's a blame' ridicklous way, en I doan't want to her no' mo' 'bout it. Dey ain' no sense in it.'*


Utdraget kommer mens de snakker om "Sollermun" (Kong Salomon), s bildet passet ganske fra.

Har du lest denne boka?

Veronika bestemmer seg for d.

  • 28.07.2011 - 14:15

"She hated everything. The library with its pile of books full of explanations about life; the school that had forced her to spend whole evenings learning algebra, even though she didn't know a single person apart from teachers and mathematicians, who needed algebra in order to be happy. Why did they make them learn so much algebra or geometry or any of that mountain of other useless things?"



Jeg leser for tiden boka "Veronika decides to die" (Veronika bestemmer seg for d) av Paulo Coelho. Boka har bde vrt inspirasjon til en film og til en lt, og det var via sistnevnte at jeg ble oppmerksom p den.
Ett av mine favorittband - Billy Talent - har laget en sang som heter "Saint Veronika". Da jeg for en god stund siden pleide poste ett innlegg i uka med tittelen "Musikk med mening", var denne sangen n av disse. Jeg leste meg frem p bakgrunnen av sangen, og kom da frem til at Coelho's bok var inspirasjonen til den.

"Veronika decides to die" handler om ei jente som bestemmer seg for ta livet sitt. Hun ser ingen grunn til leve videre, hun har oppndd det hun skal oppn og har bare kjipe r foran seg. S hun tar en god dose sovemedisiner sammen med alkohol. Derimot lykkes hun ikke, og vkner opp etter ei god stund p et sykehus for mentale pasienter. Her fr hun beskjed om at selv om hun ikke dde av selvmordsforsket, klarte hun pfre seg selv en skade p hjertet. Denne skaden vil til slutt gjre at hun dr - innen noen dager eller uker. Boka flger Veronika videre p sykehuset, og hvordan hun sakte, men sikkert, begynner nyte livet frst da det viser seg at hun lever p lnt tid.

Dette er en bok jeg anbefaler p det sterkeste, selv om jeg ikke er ferdig med den enda. De frste hundre sidene har vrt s gode at de neste hundre nesten m vre det de ogs, for si det slik.
Jeg kjpte boka (engelsk versjon, vel merke) p CDON.no for 59 kr - billig hygge, med andre ord :-)

Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

  • 23.03.2011 - 18:38

"(...) Det var terrorismens uopslitelige vben. Jeg husker hvor uhjelpelig man var sltt ut nr de ordene falt. For en tid siden snakket jeg med en lege, forresten ingen drlig psykolog, og jeg forskte forklare ham saken. Men han s uforstende p mig og sa: Da svarer man jo enkelt: Hvad faen vet du om mig? Spytt ut!
Han var ikke fra Jante, og vil aldri forst det (...)
"




- fra En flyktning krysser sitt spor av Aksel Sandemose. En bok verdt lese!

Random quote.

  • 17.03.2011 - 17:48

"Engang skrev jeg dagbok. Det er lenge siden, og det stod naturligvis ingenting i den."

- karakteren Espen Arnakke i Aksel Sandemose sin bok "En flyktning krysser sitt spor".

The Boy In The Striped Pyjamas.

  • 12.03.2011 - 16:40

"(...) He had thought that there would be a shop in the centre, and maybe a small caf like the ones he had known in Berlin; he had wondered whether there would be a fruit or vegetable stall.
As it turned out, all the things that he thought might be there - weren't.
There were no grown-ups sitting on rocking chairs on ther porches.
And the children weren't playing games in groups.
And not only was there not a fruit and vegetable stall, but there wasn't a caf either like there had been back in Berlin.
Instead there were crowds of people sitting together in groups, staring at the ground, looking horribly sad; they all had one thing in common: they were terribly skinne and their eyes were sunken and they all had shaved heads, whick Bruno thought must have meant there had been an outbreak of lice here too (...)
"




En utrolig god og sjokkerende bok som setter tankeboksen i sving. Om du ikke er s glad i lese, kan du alltids se filmatiseringen av boka :-)

"Jeg vil s gjerne at du ser"

  • 03.03.2011 - 16:58

"Med denne boken vil jeg at ditt liv skal forandres.
Jeg vil at du etter ha lest denne boka skal lfte blikket og se verden annerledes. Jeg vil at du skal se perspektiver, ikke detaljer. Jeg vil at du skap se solnedgangen i horisonten og ikke skjermen p datamaskinen din. Jeg vil at du skal tenke p hva som er viktig, tenke p hva du har, fr du tenker p hva du mangler. Jeg vil at du skal kjenne livet ditt s sterkst - at du blir svimmel av det. Av det livet du har. Og hvor takknemlig du br vre for at du er heldig. Jeg vil at du skal kjenne p flelsene i hjertet ditt, jeg vil at du skal vre rlig med deg selv.

Jeg vil s gjerne at du ser"

- prolog i Maria Amelie's bok Ulovlig norsk.


Foto: radiorevolt.no

Kai Eide: Hyt spill om Afghanistan

  • 28.02.2011 - 16:44

Jeg har ftt som "vane" legge ut et lite ressonement av bkene jeg leser her p bloggen. Dels fordi jeg bde liker lese og skrive, dels fordi de fleste bkene jeg leser er relatert til temaer jeg skriver om p bloggen.
For noen uker siden ble jeg ferdig med diplomaten Kai Eide's bok Hyt spill om Afghanistan. Fr jeg begynte lese denne boka, var jeg imot all bruk av militre styrker i Afghanistan. Etter at jeg n er ferdig med den, er holdningen en annen.


Les om boka p Cappelen Damm.

Hyt spill om Afghanistan handler om Eide's tid som FNs spesialutsending til landet med enorme fjell og ingen kystlinje. Eide var overhode for en FN-organisasjon kalt UNAMA - United Nations Assistance Mission in Afghanistan. Organisasjonen str i nr kontakt til den afghanske regjeringen og presidenten, Hamid Karzai, og virker som et rdgivende organ,
Under Eide's tid i UNAMA (2008-2010) mtte han hndtere kende innflytelse fra Taliban og deres terrorisme, opiumshandel, etablering av politistyrker, og mye mer. Det aller viktigste Kai Eide var med p under sin tid i Afghanistan, var valgprosessen og selve valget i 2009.


Afghanistan's president, Hamid Karzai. Foto: The Guardian.

I boka fr man innblikk i hvordan det er vre en FN spesialutsending, og hvilke krav dette vervet frer med seg. Man fr ogs et innblikk i hvordan det internasjonale samfunnet hndterer konflikten i Afghanistan. Det var spesielt sistnevnte som fikk meg til endre syn p krigfringen; med den tilstanden Afghanistan er i idag, er det ndvendig med internasjonale styrker som srger for fred og orden, samt tar seg av lokale krigsherrer og Taliban. Det som derimot er feil, er at det er for mye fokus p hva Vesten vil gjre - hva afghanerne selv vil og fler for blir p en mte "glemt" i skyggen av de mer mektige statene i verden (les: USA).

Dersom du finner krigfringen i Afghanistan og konflikten i landet engasjerende, er dette en bok for deg, om du s mtte vre for eller imot den. Fatter du interesse for Afghanistan som land og folket i det, er boka ogs aktuell for deg. Jeg fler at jeg ble "godt kjent" med landet gjennom Kai Eide's ord.


Foto: VG.no

For lese et utdrag fra boka, trykk her.

Husker dere Natascha Kampusch?

  • 17.02.2011 - 17:36

Den n 22 r gamle sterriske jenta ble kidnappet og tatt til fange som tiring p vei til skolen. Hun ble kastet inn i en hvit varebil, fr hun noen timer senere befant seg i en mrk kjeller. I denne kjelleren ble hun vrende i tte r - eller 3096 dager - fr hun klarte rmme i 2006.

I lpet av rene i fangenskap hos den 35 r gamle Wolfgang Priklopil, ble hun fysisk og psykisk mishandlet. Priklopil barberte hodet hennes slik at det skulle bli vanskeligere kjenne henne igjen nr hun ved f anledninger fikk lov til forlate huset, Kampusch hadde lite tilgang til mat, og skal ha veid under 40 kilo som sekstenring. Natascha Kampusch skal ha prvd tatt livet av seg flere ganger mellom 1998 og 2006.

I hst kom hun ut med selvbiografien om de forferdelige rene i fangenskap. Boka heter 3096 dager etter hvor mange dager hun ble holdt i fangenskap. I boka forteller hun penhjertlig om rene som gikk mellom kidnappingen og flykten, om hvordan hun prvde leve s normalt som mulig. Hun forteller ogs om mishandlingen hun opplevde, og skriver blant annet at hun til tider ble sltt s mye som 200 ganger i lpet av en uke.
Natascha Kamputsch rmte 23. august 2006 i et uoppmerksomt yeblikk fra "fangevokteren" mens hun vasket bilen hans. Priklopil tok livet av seg s fort han fant ut at han var etterlyst.


Savnetplakat av jenta lagt ut i 1998 da hun forsvant.



Her skal Kampusch ha blitt holdt fanget i tte r, p 5 km2.
Foto: BBC


Natascha Kampusch etter at hun hadde flyktet.



Jeg hadde nesten glemt ut hele denne historien. Det dukket smtt opp da en annen forferdelig kidnappingssak fra sterrike kom i mediene for noen r siden, men noe om Kampusch liv har man hrt lite om. Fr selvbiografien, vel merke.
Boka er i Norge utgitt av Cappelen Damm, og er finne i de fleste bokhandlere til prisen 299kr. Jeg har selv ikke lest den ettersom jeg frst hrte om den i dag, men den hres fryktelig spennende ut - dette m vre en bok som fr deg til verdsette det livet du har og ta ekstra godt vare p dem rundt deg. I tillegg er det et fairytale - det endte jo godt til slutt. Jenta sliter fremdeles med store ettervirkninger av rene i fangenskap, men med et nrmest umenneskelig mot og en enorm styrke klarer hun seg gjennom hverdagen i et samfunn som for henne var totalt ukjent for mindre enn fem r siden.

Kilder:
- Tantum Bestselgerklubben nr. 04/2011
- TV2

"Well, beyond your window there is so much more, even every prison has an open door"

  • 14.02.2011 - 20:06

Strofen er tatt fra en sang som jeg har skrevet om tidligere p denne bloggen, da jeg holdt p med innlegg om "musikk med budskap". Sangen var den 5. jeg presenterte, og kan leses om og hrres her.
Det er derimot ikke sangen jeg har tenkt skrive om i dag. Sangen, som forvrig heter Saint Veronica og er skrevet av bandet Billy Talent, er nemlig basert p noe annet. Jeg klarte skrive i innlegget linket til ovenfor her at sangen er basert p filmen, men den er sklart basert p boka filmen er basert p (viss du fatter).

Jeg hrte denne sangen for frste gang da jeg begynte hre p Billy Talent, og senere s jeg filmen (Veronica Decides To Die - p norsk: Veronica vil d). Smart som jeg er, klarte jeg ikke se parallellen mellom de to. Ikke fr jeg skulle presentere den som en del av "Musikk med budskap"-innleggene, fant jeg ut at de var "to sider av samme sak". Jeg fant ogs ut at filmen var basert p en bok. Jeg begynte drmme om lese boka allerede da, men lista over bker jeg allerede hadde bestemt meg for lese var milevis - s det ble med drmmen.



Kort om boka/filmen:
Ikke se den fr du skal sove (det gjorde nemlig jeg)! Filmen er en skikkelig tankevekker. Den fr deg til reflektere over livet, om hvorvidt du faktisk lever eller bare flyter med. Den fr deg til stoppe opp i hverdagen, ikke ta ting for gitt, sette pris p det og de du har rundt deg, og virkelig gripe hver eneste dag. Jeg skal ikke spolere noe, for slutten er lite sannsynlig frem til den kommer. Derimot skal jeg bare kort fortelle begynnelsen;
Boka/filmen handler om Veronica, ei jente som ikke finner det s lett leve. Hun prver derfor ta livet sitt med svelge langt for mange piller. Hun klarer det nesten, men bare nesten. Hun vkner opp p sykehuset, og blir senere innlagt p et psykiatrisk sykehus. Her blir hun fortalt at da hun tok disse pillene, fikk hun en hjerneskade. Hu lever derfor p lnt tid - om kort tid vil hun d. Veronica finner da ut at hun egentlig ikke har lyst til d, og det blir noen gripende dager for henne.



Hoho, n m dere bare se den! Den er veldig god og ikke minst lrerik - den fr deg som sagt til reflektere over meningen med livet.
Jeg kjpte filmen for ca. n mned siden, og i dag kjpte jeg boka (59 (!) kr p cdon.com). Ahh, gleder meg nrmest ihjel til lese den! Siden filmen var s god og reflekterende som den var, hvordan er da boka? Og jeg som liker lese p kveldstid? Oh my!

Et lite utdrag fra boka jeg leser.

  • 05.02.2011 - 16:49

"Han (ISAFs leder general Stanley McChrystal) argumenterte for en annen tilnrming til krigfringen. ISAF manglet ikke bare ndvendige ressurser. McChrystal la avgjrende vekt p manglende forstelse for det afghanske samfunnet og dets kultur. En forutsetning for bekjempte opprrsbevegelsen var at man kom det afghanske folk nrmere. (...) I stedet for oppfattes som en okkupant mtte man legge vekt p vre folkets og regjeringens gjester. Nr ISAF-styrker kjrer selv gjennom de tryggeste omrdene dypt inne i sine pansrede kjretyer, med full kroppsbeskyttelse og med vpentrnene bemannet, da formidler de et inntrykk av hyrisiko og frykt for befolkningen. ISAF kan ikke forvente at ubevpnede afghanere skal fle seg trygge fr tungt bevpnede ISAF-styrker gjr det, mente han."


Foto: norvetnet.no

Fra "Hyt spill om Afghanistan" av Kai Eide, Cappelen Damm, 2010.
Du kan lese mer om boka her.

Eat. Pray. Love.

  • 17.01.2011 - 22:44

Nr det kommer til bker med bilder fra filmversjonen p coveret, blir jeg automatisk litt skeptisk. Skepsisen frer til at jeg som regel ikke kjper boka. Dette var da ogs tilfellet med Elizabeth Gilbert's bok "Eat. Pray. Love." ettersom den, da jeg frst ble oppmerksom p hylla med engelske bker hos bokhandleren, hadde bilder fra filmen p coveret. Nr jeg ser ei bok med bilde av Julia Roberts som spiser is og ser veldig forelsket ut p fremsiden, tenker jeg "kliss", "sj", "sipperoman" og "dette er definitivt en roman". Du skjnner, jeg er ikke s veldig glad i romaner jeg.
Helt tilfeldig s jeg p en episode av Oprah like fr juleferien i fjor hvor Julia Roberts var gjest. rsaken var da alts filmatiseringen av "Eat. Pray. Love."-boka - et fantastisk budskap til alle verdens kvinner, i flge Oprah. Da det ble fortalt om boka, vist klipp fra filmen og forfatteren selv sa noen ord rundt boka, var jeg frelst. Boka ble handlet inn noen dager senere, og det er lenge siden jeg har vrt s opphengt i ei bok som jeg var av denne.

"Eat. Pray. Love." handler kort og greit om Gilbert's vei til indre lykke. Hun reiser verden rundt (Italia i Europa, India og Indonesia i Asia, mens hun selv kommer fra USA) for finne nettopp dette, og for f litt avstand fra en vanskelig tid med en stygg skillsmisse og vonde forhold. Heldige Gilbert fr reisen dekket dersom hun skriver en bok om den, s det er vel derfor hun har valgt skrive boken.
Boken er pen og rlig - Gilbert skjuler virkelig ikke noe. Her fr man vite alt om tidligere forhold, karriere, tanker og flelser rundt familie, sexliv, vennskap og det som verre er. Hun skriver derimot ikke nedlatende om noen, men er veldig rlig og pen ovenfor seg selv og andre.
Boka er delt opp i tre, n del for hvert land (eller n del for hvert verb i tittelen):

EAT (Italia):
Under noen vonde r som gift og under en fl skilsmisse, har Elizabeth Gilbert mistet lysten p det meste, inkludert mat. Hun skal visstnok ha blitt veldig tynn, og sett syk ut. Dette endret seg derimot nr hun kom til Italia, hvor maten stod p bordet nr som helst. Gilbert fr tilbake matlysten, livsgnisten og sunnheten i ansiktet.



PRAY (India):
I India bor Gilbert p et skalt Ashram - et slags tempel hvor man befinner seg i en slags ndelig tilvrelse, med meditasjon flere timer i dgnet, stillhet, vegetarkost og null stress. Ashram'et styres av en skalt guru - en ndelig veileder - som Gilbert frst mtte da vedkommende hadde et foredrag i New York. Gilbert ble solgt, og la derfor inn fire mneder av turen sin til ndelig tilvrelse for finne sitt indre selv. (Egentlig skulle hun kun vre der i to mneder eller noe slikt og s reise rundt i India, men hun bestemte seg for vre der alle fire mnedene i landet.)



LOVE (Indonesia):
Elizabeth Gilbert legger turen innom Indonesia, rettere sagt Bali, fordi hun to r tidligere hadde vrt p en yogareise til ya, mtt p en gammel helbreder som hadde invitert henne til komme og bo hos seg. Det viser seg derimot at mannen er litt r, og husker ikke helt tilbudet han ofret til Gilbert, men hun besker ham s si daglig for lre ham engelsk og bli lrt en annen type meditasjon enn den hun lrte p Ashram'et i India. Hvordan de fire mnedene p Bali ender (og hvorfor denne delen heter Love), vil jeg ikke fortelle. Det ville jo vre det samme som delegge hele filmen og boka for de som nsker se/lese de(n)?

(Bildene er fra filmen - som alts er basert p boken)

N skal jeg kjpe filmen (eller se den p nettet), og avslutte tankene mine om reise p en slik reise selv. Det er jo derimot alltids lov drmme...?

Provoserende.

  • 10.01.2011 - 12:36

Med lyst gikk jeg bort til et bord inne p skolens bibliotek for sjekke ut det bibliotekaren kalte "hstens nyheter". Mye hrtes bra ut, som boka "Ville du spise katten din?" av Jeremy Stangroom, noe hadde jeg allerede sjekket ut, som "Pbelboka" av Eddi Eidsvg (som du kan lese om her innunder kategorien bker), mens andre provoserte meg. For si det mildt. Jeg var sint fra fr av av helt andre grunner, men etter ha bladd kort i denne "humoristiske" boka (ja, den skulle visst vre morsom), ble jeg enda sintere. Og provosert. Utrolig nok ogs engasjert. Mye man kan f utav bker!

Denne "humoristiske" boka kom ut i fjor. Ei venninne jeg viste boka til lurte p om det i det hele tatt var lov til gi ut slike bker. Rasisme ble nevnt. Ikke i boka, men i samtalen mellom meg og venninna. Jeg ble enda mer provosert. Er dette rasisme? I s fall, kaller en forfatter, et forlag og de mange som har gjort boka til en "nyhet", rasisme for humoristisk?

Boka besto av tegninger. Mange tegninger, provoserende tegninger, samt noen f ord p hver side. Noen f, provoserende ord. En hel, provoserende bok.

Boka heter Burka. Den er skrevet (eller tegnet) av Eva Schwingenheuer. Et kjapt googlesk viste meg bilder fra boka. Provoserende bilder fra denne provoserende boka. Jeg kan ikke la vre tenke hvilke holdninger Schwingenheuer har. Hvordan kan hun g utendrs etter ha latterliggjort landsmenn p en slik fl mte?

"Kommer i alle strrelser og former".

"Burkaligaen."

"Afghansk pning"

...og dette skal vre morsomt!?

Juletanker og bokprat

  • 27.11.2010 - 19:11

Jula nrmer seg med stormskritt. Selv om jeg ikke er s altfor overbevist av rutinene med denne hytiden (mye mye mat og bruk av mange mange penger) har jeg innsett at jeg bare m bite tenna sammen. Norsk jul er og blir slik den er, selv om jeg skulle nsket at den var en god del minde materialistisk. Man handler gaver til folk p denne tida fordi det er tradisjon, ikke fordi man har gjennomfrt et r. For meg ville det vrt mye mer realistisk om man feiret og gav gaver til hverandre i forbindelse med oversttt eksamen eller endt skoler, men det er n meg (og ja Iris, jeg er temmelig klar over at ikke alle er som meg. Har da heller aldri gitt inntrykk av at jeg tror det heller, s den saken er jo grei).
Er det flere som deler min oppfatning om jul? (eller er jeg forut min tid? haha)



Jeg er ingen enkel person handle julegaver til. Enkelt og greit fordi jeg sjelden kommer med nsker. Jeg har innbilt meg at dersom jeg sier hva jeg nsker meg, forventer jeg f det og virker da som kravstor. Noen nsker har jeg da allikevel klart skrape frem, og denne jula er det en god del bker som har falt i smak.

Som en rekke innlegg her p bloggen har "hintet" om, slik som dette innlegget, er jeg engasjert i Afghanistan og krigfringen der. S det er sagt s liker jeg den ikke, men da rets HDI-rapport (som du kan lese om her) kom og Afghanistan klatret en god del plasser opp p lista (landet lg p nest siste plass i fjor) kan jo det kanskje vre et tegn p at krigfringen til tross for mange undige ddsfall har vrt vellykket?
Derfor falt en omtale av boka Hyt spill om Afghanistan av Kai Eide i smak hos meg. Den var i en reklame fra bokkjeden libris, og sa; "I to r var Kai Eide FNs mann i Afghanistan og arbeidet tett sammen med president Karzai. I boken forteller han pent og rlig om det politiske spillet, den militre virkeligheten og menneskene han mtte. Hans kritikk av stormaktenes operasjoner i landet vil vekke debatt." Denne boka kommer jeg nok sikkert til handle inn dersom den ikke blir lagt under juletreet i r.



Flere bker om Midtsten er i vinden for tiden. Det gjelder to bker som finner sted i Pakistan, s vidt jeg forsto av omtalene. Den ene er en selvbiografi, den andre mer en fortelling om et arbeid.
n av bkene, Vanret, handler om forfatteren, Mukhtar Mai og hennes kamp mot vold mot kvinner. Grunnen til at jeg falt for denne boka, var at Mukhtar Mai ble dmt til bli gruppevoldtatt av en pakistansk domstol. Hun var da 28 r, og siden har hun alts jobbet for at kvinner ikke skal vre ofre for vold.
Den andre boka, Tre kopper te, handler om forfatteren Greg Mortenson's drm om skape fred. Han lovet en fattig pakistansk landsby at han skulle bygge en skole for dem, og slik startet hans arbeid for fred.

Bker er virkelig ikke dumme. Har man tid til sette seg ned med ei god bok, kan man f ei god stund. N holder jeg p med boka Out of Africa av Karen Blixen (som du kan lese om her), og i k ligger The Color Purple (Alice Walker), Kristin Lavransdatter - Kransen (Sigrid Undset) og Mens vi venter (Redd Barna). Fire vidt forskjellige bker. Kanskje n av de omtalte bkene blir neste?

Liker du lese? I s fall, hva?

Pbelprosjektet - ungdom som vil noe mer

  • 21.10.2010 - 13:54

Da var Pbelboka av Eddi Eidsvg utlest. En lettlest og inspirerende bok som kan leses av alle. Her har jeg fortalt hva boka handler om, s dette innlegget vil kunne handle om mine tanker om boka.




Jeg kan forklare mitt synspunkt om boka kort og greit; det tok meg knappe to dager lese den ut. Derimot krever denne boka at jeg utdyper meg mer, for dette er ei bok jeg virkelig nsker at flest mulig skal lese! Som sagt, den er lettlest og kan leses av alle.
I dette innlegget skrev jeg litt om hva jeg syntes om dagens skole, og det var her Pbelboka/pbelprosjektet ble nevnt frste gang p bloggen min. Jeg syntes prosjektet som Eddi Eidsvg og Co. hadde satt opp var helt fantastisk. Dagens skole er altfor ensrettet. Som Eidsvg selv sier;

"Hva faen skjer med ungdommen i dette landet? Skal de ikke f lov til vre unge lenger? Skal de dresseres og manipuleres og kontrolleres og videreformidles til noe de garantert hopper ut av?"

Uansett hva du vil bli her i Norge, m du gjennom en dose teori. Teori som bde er aktuelt for ditt fremtidige yrke, men ogs teori som du s si aldri kommer til f bruk for. Jeg sier ikke at teori er feil, alle har godt av lre, men ikke alle har godt av lre p samme mte! Det er nemlig det som er problemet i dag; all teori, bde p allmenn og p elektro, blir gitt av en lrer som str og snakker ved et kateter og skriver noen ord p tavla. For skoletrtte kan dette virke som enden av verden; de fr ikke med seg noe.
Eddi Eidsvg og Co. nsker et mer praktisk rettet skoletilbud, hvor skoletrtte elever fr inn teori p en praktisk mte. Dette er ikke dumt i det hele tatt, og det har folka som sitter p toppen av "utdanningspyramiden" forsttt ogs. Det jobbes nemlig med f inn mer praktisk teori i bde ungdomsskolen og videregende. Pbelprosjektet skal ha mye - om ikke all - ren for dette.



I fare for sre vedkommende, unngr jeg nevne navn. Jeg kjenner nemlig en som er ufattelig skolelei. Han gidder ikke, orker ikke, ser ikke poenget med, jobbe med skole. Det hele blir ikke akkurat bedre av at han, i tillegg til norsk og engelsk, m lre seg spansk i tillegg. For si det slik, vedkommende har nesten ikke pnet spanskboka de snart tre rene han har hatt faget.
For redde han og likesinnede, er det n frt inn et tilbud til skoletrtte p ungdomsskolen. I stedet for mtte ha et annet fremmedsprk, kan de ha faget arbeidslivsfag - "et praktisk rettet fag i ungdomsskolen med intensjon om bedre tilrettelegging for bedriftsbasert fagopplring" (Pbelboka, 2010). Dessverre for vedkommende, ble dette innfrt forrige skoler. Hadde det blitt innfrt fr, ville kanskje hele hans skolesyn vrt en god del mer positivt enn det er n.

Nr det kommer til meg, og mitt synspunkt, er jeg mer enn 100% for en mer praktisk rettet skolegang. Jeg vil si (i fare for virke overfladisk) at jeg er over gjennomsnittet god p skolen, og jeg liker ikke systemet. Nr bde skoleleie og skoleglade reagerer p mten teorien blir lrt oss, m det vel vre noe feil?

Jeg anbefaler p det sterkeste at du skal lese Eddi Eidsvgs Pbelboka. Den er utgitt p Cappelen Damms forlag, og kan kjpes her eller i en bokhandel.
De som kjenner meg personlig, kan f lne boka av meg. Bare ta kontakt p mail.


Mohaha

Bokhandleren i Kabul

  • 14.10.2010 - 14:44

Da var Bokhandleren i Kabul av sne Seierstad utlest. Den tok meg ikke snn helt med storm, vet ikke helt hvorfor. Kanskje det var mten den var skrevet p? Gjennom hele boka satt jeg nemlig og tenkte p: hvor er Seierstad i denne scenen? Er hun blitt fortalt det av noen som har hrt det av noen som var der? Har hun blitt fortalt det av de som var der? Var hun der selv?
Hun skriver selv i bokas forord at hun "har skrevet i en litterr form" med utgangspunkt i historier hun selv har vrt en del i eller som hun har blitt fortalt av de deltakende partene. Nr jeg sier at boka ikke helt tok med med storm p grunn av mten den ble skrevet p, mener jeg da at jeg syntes det hele ble litt forvirrende. N har jeg ingen utdanning eller erfaring om forfatterskap, s jeg skal ikke komme og si at hun har skrevet boka p feil mte, men bare det at mten boka ble skrevet p gjorde meg forvirret og lite knyttet til boka.

Innholdet i boka var derimot bra. Man fikk et flott innblikk i det daglige livet i Afghanistan etter Talibans fall. Det var spennende lese skildringene av husene deres, hvordan de bodde og hvordan de oppfrte seg. Hvordan kvinnene var "observatrer" i samtaler, mens mennene var de som deltok. Det hele er ganske fascinerende. Det afghanske samfunnet er noe helt annet enn det norske. Her kan kvinner skrike ut om de vil det, de trenger ikke tillatelse fra "familiens mannlige overholde". De kan ogs gjre s si hva de vil; om det s er ikke ha jobb, eller jobbe, studere eller ikke studere. Vi er temmelig liberale individualister - vi gjr det vi vil nr vi vil. Slik er det ikke i Afghanistan.
Som eksempel vil jeg fortelle litt om yngstedatteren i bokhandlerfamiliens rolle: hun skulle stelle hus og hjem. Srge for at det var mat p bordet. Hun var den frste som stod opp om morgenen, og den siste som la seg. Hun hadde ikke tid til vre tenring. Hun var mer familiens tjenestepike. En slags "straff" for vre minstemann (kvinne)?

Bokhandleren i Kabul handler om Sultan Khan, bokhandleren, og hans familie. Han bor sammen med sin mor, sine x-antall ssken, sin (andre) kone og deres felles datter, samt Sultans barn sammen med kone nummer en. Sultans frste kone, Sharifa, bor i Pakistan sammen med yngstedattera. De lengter etter komme hjem, men Sultan vil ha dem der enn s lenge. I lpet av boka kommer de derimot hjem igjen, og da bor det alts enda flere i den ikke s store leiligheten. Jeg er ikke sikker, men jeg tror det kanskje var 13 stykker til sammen.
I boka fr vi hre historier om forbudt kjrlighet, arrangerte ekteskap, kvinners rolle i familien og samfunnet, strenge krav til hvordan man skal leve og mye annet. Man har for eksempel ikke lov til drikke.

Jeg vil anbefale lese boka. Det er virkelig en bok som er verdt lese! Dersom man klarer se bort i fra hvilken rolle forfatteren har spilt i de forskjellige scenene, kan man virkelig leve seg inn i denne boka. Selv sitter jeg igjen med blandede inntrykk, spesielt nr det gjelder den ene av Sultans barn (eldstesnnen). Han blir i det ene kapittelet fremstilt som en uskyldig liten engel, mens han i det neste blir fremstilt som en stor drittsekk. Hva var han egentlig? Det fr man nok aldri vite...

Relaterte innlegg:
- Burqa - et muslimsk klesplagg eller et plagg for overklassen?
- Visste du at...

(jeg vet at det har vrt mye omtale om boka, anmeldelser og anklager, men jeg har ikke tatt utgangspunkt i disse i dette innlegget?

Har du lest Bokhandleren i Kabul?

Bker!

  • 23.09.2010 - 16:26

Jeg har laget en ny kategori - bker. Den burde egentlig ha kommet for en stund siden ettersom jeg allerede har skrevet flere innlegg om i alle fall to bker. Slik har det da dessverre ikke blitt, men den kom n takket vre grsdagens innlegg Eddi Eidsvg - Pbelboka (linken pnes i et eget vindu og tar deg derfor ikke bort fra dette innlegget) som kun handlet om denne boka. Da ble det naturlig lage en slik kategori.

Som nevnt s har jeg jo allerede skrevet om to bker her. Tenkte derfor nevne de her i dette innlegget, slik at de ogs blir finne innenfor kategorien bker. De to bkene jeg har skrevet om er Amal Aden - Min drm om frihet og yne i Gaza av Erik Fosse og Mads Gilbert.

  • Trykk her for lese om "Min drm om frihet"
  • Trykk her for lese om "yne i Gaza"


Dette er gode bker som er verdt lese! Frstnevnte er i tillegg ganske lettlest. Les om de, og stikk p biblioteket om du finner de interessante : ) Jeg garanterer deg en meningsfull lesing!

Eddi Eidsvg - Pbelboka

  • 22.09.2010 - 18:19

I gr skrev jeg dette innlegget om et prosjekt kalt pbelprosjektet. Jeg nevnte litt smtt at bakgrunnen for dette var ei bok av Eddi Eidsvg. Boka heter Pbelboka med underteksten "ungdom som vil noe mer". Den ble nylig gitt ut p forlaget Cappelen Damm, og er finne i de fleste bokhandler.

(ja, det er broren til Bjrn Eidsvg)

Som nevnt i grsdagens innlegg, handler prosjektet som boka beskriver om ungdom som har falt utenfor den vanlige skolen og hvordan disse kan komme tilbake igjen til systemet, slik at de unngr leve resten av livet sitt uten en utdannelse. Det er nemlig et stort problem i Norge at ungdom dropper ut av den videregende skolen - for det er ikke f som gjr det. Iflge Klassekampen er det 30% som ikke fullfrer skolen til normal tid (to eller tre r, alt etter hvilken linje du gr), og en god del dropper ut for s aldri komme tilbake igjen. Eidsvg mener at opptil 20% av dagens videregende elever egentlig aldri burde gtt p den skolen de gr p. Den passer ikke for dem. Det er dermed ikke sagt at det er de det er noe gale med, men heller skolen som er lagt opp til at alle norske elever skal g ut med et hyt kunnskapsniv om alt fra Rennessansen til algebra, og det er dessverre ikke alle som finner slik teori enkel (for mer, se grsdagens innlegg + kommentar fra Ida).

Det er her pbelprosjektet kommer inn i bilde. Ved bruk av utradisjonelle metoder jobber Eidsvg og hans team for f ungdommer p rett kjr. De samarbeider med 492 bedrifter i Stavangerregionen, og disse str klare til ta imot ungdom som nsker lre seg et yrke via en annen metode.

P Cappelen Damms hjemmeside str flgende om boka:

"Pbelideolog og tidligere baker Eddi Eidsvg hjelper ungdom som ikke finner seg til rette i skolen, gjennom det torige Pbelprosjektet i Stavanger.Hva er det som fr ungdommer som har droppet ut av skolen til flge sine drmmer, til komme seg tilbake til skolen eller i jobb? Hvordan jobber Eddi og resten av de ansatte i Pbelprosjektet med ungdommene? Hva kan vi som foreldre gjre hvis vi har ungdom vi er engstelige for?"

Til n har 90 ungdommer kommet p rett kjr ved hjelp av Eidsvgs pbelprosjekt, og dette kun siden det startet i 2007. Grunnleggeren av prosjektet hper det vil vre tilgjengelig p landsbasis innen 2016, og da vil dette supre tilbudet n enda flere ungdommer som ikke fr vanlig skolegang helt til stemme.


Hva synes du om Eddi Eidsvgs pbelprosjekt?


Kilder:
Cappelen Damm
Klassekampen nr. 214, 16. og 17. september, s 12

hits