ingrid gurine

Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag...

  • 19.03.2012 - 20:28

19. mars kan være en spesiell dag for enkelte, og en helt vanlig dag for andre. Men i dag, 19. mars 2012, er visst en spesiell dag for hele norges befolkning (om du er litt patriotisk, da). I dag har nemlig SSB estimert at antall nordmenn runder hele 5 millioner! Om det skjer akkurat i dag, vites jo selvfølgelig ikke, et estimat er et estimat. Men ifølge SSB deler du tittelen nordmann med 5 000 150 andre mennesker i det øyeblikk jeg skriver dette (mest sannsynlig noen flere når du leser det). Lille Norge... 

Ifølge en noe usikker kilde (les: Wikipedia) er vi det 118. mest befolkede landet i verden, av 242 land på lista. Jeg leste i Aftenposten i dag at en statistiker ved SSB ikke trodde folketallet i Norge kunne komme til å toppe 5 millioner, men det har vist seg annerledes. Årsaken er ikke bare innvandring som mange skal ha det til, men norske kvinner får også en del flere barn i gjennomsnitt enn det andre europeiske kvinner gjør.



Det er ingen grunn til bekymring enda i alle fall. Vi har mer enn nok plass!

 

De fattiges stemmer.

  • 27.02.2012 - 18:58
  • Når en er fattig, har man ingenting å si i offentligheten, man føler seg mindreverdig. Man har ikke noe mat, så det er hungersnød i hjemmet; ikke klær, og ikke noe fremgang i familien. - fattig kvinne i Uganda
  • For en fattig person er alt fælt - sykdom, ydmykelse, skam. Vi er krøplinger; vi er redd for alt; vi er avhengig av alle. Ingen trenger oss. Vi er som søppel som alle ønsker å bli kvitt. - blind kvinne fra Tiraspol, Moldova
  • Livet i områder er så prekært at ungdommen og hver person som kan migrerer til byene eller blir med i hæren ved krigsfronten for å flykte fra farene ved sultøkning her. - deltaker i en diskusjonsgruppe i rurale Etiopia
  • Når mat var i overflod, pleide slektninger å dele på den. I disse dager med sult, derimot, vil ikke engang slektninger hjelpe deg ved å gi deg noe mat. - ung mann i Nichimishi, Zambia
  • Vi må stå i kø i timesvis før det er vår tur til å hente vann. - deltaker i en diskusjonsgruppe fra Mbwadzulu landsby, Malawi
  • [Fattigdom er]...lave lønninger og mangel på arbeid. Og det er også mangel på medisin, mat og klær. - deltaker i diskusjonsgruppe i Brasil
  • Ikke spør meg hva fattigdom er fordi du har møtt det utenfor huset mitt. Se på huset og tell antall hull. Se på redskapene og klærne jeg har på meg. Se på alt og skriv det du ser. Det du ser er fattigdom. - fattig mann i Kenya



(Kilde: M. Todaro & S. Smith, Economic Development (2009), Addison Wesley)

Er du et typisk menneske?

  • 31.10.2011 - 18:50

Å være typisk er relativt. Men sett i forhold til alle mennesker på jorden (som fra og med i dag blir regnet som 7 milliarder stykk), er du blant den mest vanlige "typen"? 
Jeg er det definitivt ikke. Allerede ved første fakta i videoen under, ble jeg uaktuell ettersom jeg er venstrehendt. Videre er jeg heller ikke mann og ikke 28 år gammel. I tillegg er jeg norsk, ikke hankinesisk. Med andre ord er ikke jeg et typisk menneske, og kanskje er det bare bra. Hvor typisk er du? 

7 milliarder mennesker.

  • 20.10.2011 - 15:33

6.997.758.988 mennesker er vi på jordkloden i det øyeblikk jeg starter å skrive dette innlegget. For hvert ord jeg tilføyer, ja tilogmed for hver bokstav, øker folketallet. Det er estimert at 31. oktober vil tallet runde 7 milliarder, knappe tolv år etter det rundet 6 milliarder. Problem? Noen hevder det - er det plass på jorda? Kan vi brødfø alle? Hva med arbeidsplasser? Andre sier at jordkloden selv vil ta hånd om problemet, at det finnes et maksimum for hvor høy befolkningen på jorda kan være. 
Selv mener jeg at hovedproblemet ikke er at vi blir flere. Hovedproblemet er at de av oss som blir flere (les: fattige mennesker i Sør), får ikke tilstrekkelig av matressursene. Vi som er færrest (les: rike i Nord) har (eller tilrøver oss) tilgang på langt mer matressurser enn vi trenger. Med andre ord kan man fint brødfø 7 milliarder mennesker på jord uten at noen sulter (man kan tilogmed brødfø ni milliarder), så lenge denne maten blir fordelt likt på alle mennesker. Noe den ikke blir. Kommer det noen gang til å skje? 

Hvis så skal skje, må vi i Nord ofre litt av godene våre. Jeg har lenge vært klar på at jeg ikke ville hatt noe problem i å levd et "fattigere" liv med 2000 kalorier hver dag, begrenset strøm- og vannbruk. Vi har jo så altfor mye! Det sjokkerte meg derfor at tilogmed forelesere på studiet jeg går på (utviklingsstudier), ikke er villig til å oppgi noe av den rikdommen og overfloden vi har slik at flere mennesker kan få nok mat hver dag. Burde ikke det være en opplagt ting å ville? Er vi virkelig så egoistiske? 

Ja, jeg spiser snop - tilgangen er der jo, alle andre spiser det og helt ærlig  så er det vanskelig å motstå. Jeg har derimot kuttet ut kjøtt flere dager i uken for at flere mennesker skal kunne få mat uten at jorden blir helt utpint. Jeg hadde derimot ikke hatt noe imot å ikke spise snop eller annet godt, hva godt fører det med seg uansett? Poenget mitt er at vi har så altfor mye mer enn vi trenger, vi svømmer i kalorier og materielle goder. Andre har knapt tilgang på ett måltid til dagen, for ikke å snakke om materielle goder slik som mobiltelefon og tv. Urettferdig? Du syns kanskje ikke det, for du tilhører den heldige parten. Hva om du så hadde tilhørt den uheldige parten, hva om du hadde vært den personen som måtte slite og streve for mat og husly hver eneste dag? Du har vunnet i lotto som ble født her i Norge.

Dagens ord. Sort of. Nå er vi 6.997.760.919 - hva gjør du for å bidra til at vi alle kan legge oss mette i natt?

For tall på verdens befolkning, trykk her.

The WTO Kills Farmers

  • 18.09.2011 - 21:21

Jeg har lenge visst at frihandel (dvs. handel uten toll eller andre hindringer, les mer her) har vært omdiskutert i den forstand at det ikke nødvendigvis tjener alle land positivt slik det er ment. Jeg har derimot aldri hatt noen kunnskaper rundt emnet eller hatt et ståpunkt i situasjonen selv (nettopp grunnet mangel på kunnskap), men i forbindelse med studiet jeg tar har jeg nå "lært" litt om frihandel og dens motpart, proteksjonisme, og hvordan disse fungerer for den økonomiske utviklingen i de såkalte u-landene. Og jeg sitter igjen sjokkert - at noe som tilsynelatende skal være så bra fungerer så dårlig, er rett og slett frustrerende.

http://colombia.indymedia.org/news/2005/12/35445.php

Jeg gir meg selv en utfordring ved å blogge om noe jeg nettopp har fått noe kunnskap om, men innlegget vil ikke være en "innføring" i hvordan frihandel og proteksjonisme påvirker økonomisk utvikling positivt eller negativt, men heller en slags "tankevekker" ved at jeg tar noen eksempler på områder hvor frihandel har virket negativt og presenterer dem for dere. 

Ett av eksemplene fra det jeg har lest om frihandel og økonomisk (under)utvikling (fra boka Økonomi på en annen måte av Rune Skarstein, kap. 7) er fra Haiti. Fra 1980-årene har Haiti ifølge Skarstein "gjennomført en rask liberalisering av utenrikshandelen [mer frihandel] og nå er en av verdens mest åpne økonomier". Før dette var altså utenrikshandelen til Haiti mer proteksjonistisk. Liberaliseringen skal ha skjedd etter sterk ytre press fra blant annet IMF og USA. Disse partene ønsket mer frihandel på verdensmarkedet, og godtok derfor ikke proteksjonismen som blant annet Haiti førte (lignede skjedde med Japan på 1800-tallet).  Liberaliseringen i utenrikshandelen det først og fremst dreide seg om, var ris, og ble gjort ved at importtollen på ris ble kuttet drastisk - fra 35% til 3%. Konsekvensene ble, ifølge Skarstein, at "den innenlandske produksjonen av ris falt med 27% bare i 1995" fordi det ble vanskeligere for haitiske bønder å konkurrere med det globale markedet (så mange som 50 000 bønder skal ha blitt utkonkurrert). Samtidig som produksjonen av ris falt, økte importen av denne korntypen, og nå (2005-2006) dekker import nesten halvparten av matvarebehovet i Haiti. Det mest sjokkerende kommer derimot nå: "Ifølge FAO har forekomsten av under- og feilernæring på Haiti økt kraftig siden liberaliseringen startet. I 1979-1981 var 48% av befolkningen under- eller feilernært. I 1996-1998 hadde denne andelen økt til 62%" (Skarstein, 2008). Innføring av frihandel (liberalisering av handelen) har derfor ført til økt fattigdom i dette eksempelet, og det er dessverre ikke det eneste. 


Hvor står du?

Robert Mugabe og "hans" Zimbabwe.

  • 28.04.2011 - 16:00

Jeg presenterte dere for en FN-rapport tidligere i høst. Den kan leses her, men jeg oppsummerer kort hva rapporten går ut på.
Rapporten omhandler alle verdens land, rangert etter hvor langt de er kommet i såkalt menneskelig utvikling. Den tar for seg data og statistikk innenfor områdene helse, utdanning og inntekt, og landene får "poeng" utifra hvor høyt de skårer - 1 er det beste, 0 er det dårligste. Intet land har derimot 1 ettersom det alltid er rom for utvikling, men mange land er temmelig tett innpå, deriblant Norge som toppet fjorårets liste (årets liste kommer ikke før mot slutten av året).

Man tenker som så at menneskelig utvikling kun kan gå én vei - oppover. Når noen først har fått en viss intekt i et land, skal det vel en del til for å få den til å synke igjen. Vel, én mann har klart å ødelegge hele den menneskelige utviklingen i landet han styrer som en diktator. Robert Mugabe kom til makten i Zimbabwe i 1980, først som statsminister, deretter som president. Ti år etter hans maktovertakelse, begynte "poengsummen" til Zimbabwe innenfor denne rapporten å synke, og den har sunket drastisk spesielt de siste ti årene. Hvordan er det mulig?



(Kilde: UNDPs HDI-rapport 2010)

Dette er mulig på grunn av Mugabe's innstilling på hvem som er fra Zimbabwe og hvem som ikke er det. Han mener nemlig at alle de hvite settlerne som har bosatt seg på farmer og drevet jordbruk i Zimbabwe i mange mange år, ikke har rett på land. De blir kastet ut. Farmene og jorda deres blir gitt til de "ekte" zimbabwerne, som i mange tilfeller ikke har noe erfaring eller kunnskap om gårsbruk. Så feiler avlingene, det ene året etter det andre. Folket sulter, folk blir desperate. Barn blir tatt ut av skolen for å hjelpe foreldrene med å tjene penger. Andelen av befolkningen med utdanning krymper. Helsa blir dårligere grunnet blant annet feil- og underernæring. HDI-en synker. Zimbabwe har nå den laveste HDI-en på verdensbasis (altså ligger nederst på lista).

Verdenssamfunnet står rådløse. Hva skal man gjøre? I politikkboka mi står følgende:

"I Zimbabwe blir menneskerettighetene brutalt undertrykket. (...) Menneskerettighetsaktivister og opposisjonelle politikere blir forfulgt og mishandlet. (...). Samtidig blir leveforholdene i landet stadig verre. Offentlige tjenester som skole og helsevesen lider under korrupsjon, mangel på penger og vanskjøtsel. Inflasjonen er flere hundre prosent i året. Hundretusener av mennesker er blitt kastet ut av hjemmene sine, og myndighetene river husene deres ned. (...) På denne måten er en stor del av befolkningen blitt hjemløse. FN forsøker å komme frem med humanitær hjelp til disse menneskene, men myndighetene ønsker ikke å slippe dem inn. Ifølge president Robert Mugabe er det ingen nød å avhjelpe i Zimbabwe. (...) 'Telt er for arabere', mener han."
Fokus Politikk og menneskerettigheter, Aschehoug

Menneskelig utvikling kan derfor fort gå nedover, like fort som den kan gå oppover. Nå er sjansene små for at nettopp dette skal skje i Norge i dagens samfunn, men man må alikevel verdsette det man har. Hvem vet når det kan bli borte.


(Bildet er en link til en artikkel som omhandler det samme som dette innlegget)


For mer om Zimbabwes HDI, trykk her.

Visste du at...

  • 10.02.2011 - 15:20

...i løpet av året kommer vi til å runde 7 milliarder mennesker på jorda?




hits