ingrid gurine

Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag...

  • 19.03.2012 - 20:28

19. mars kan vre en spesiell dag for enkelte, og en helt vanlig dag for andre. Men i dag, 19. mars 2012, er visst en spesiell dag for hele norges befolkning (om du er litt patriotisk, da). I dag har nemlig SSB estimert at antall nordmenn runder hele 5 millioner! Om det skjer akkurat i dag, vites jo selvflgelig ikke, et estimat er et estimat. Men iflge SSB deler du tittelen nordmann med 5 000 150 andre mennesker i det yeblikk jeg skriver dette (mest sannsynlig noen flere nr du leser det). Lille Norge...

Iflge en noe usikker kilde (les: Wikipedia) er vi det 118. mest befolkede landet i verden, av 242 land p lista. Jeg leste i Aftenposten i dag at en statistiker ved SSB ikke trodde folketallet i Norge kunne komme til toppe 5 millioner, men det har vist seg annerledes. rsaken er ikke bare innvandring som mange skal ha det til, men norske kvinner fr ogs en del flere barn i gjennomsnitt enn det andre europeiske kvinner gjr.



Det er ingen grunn til bekymring enda i alle fall. Vi har mer enn nok plass!

De fattiges stemmer.

  • 27.02.2012 - 18:58
  • Nr en er fattig, har man ingenting si i offentligheten, man fler seg mindreverdig. Man har ikke noe mat, s det er hungersnd i hjemmet; ikke klr, og ikke noe fremgang i familien. - fattig kvinne i Uganda
  • For en fattig person er alt flt - sykdom, ydmykelse, skam. Vi er krplinger; vi er redd for alt; vi er avhengig av alle. Ingen trenger oss. Vi er som sppel som alle nsker bli kvitt. - blind kvinne fra Tiraspol, Moldova
  • Livet i omrder er s prekrt at ungdommen og hver person som kan migrerer til byene eller blir med i hren ved krigsfronten for flykte fra farene ved sultkning her. - deltaker i en diskusjonsgruppe i rurale Etiopia
  • Nr mat var i overflod, pleide slektninger dele p den. I disse dager med sult, derimot, vil ikke engang slektninger hjelpe deg ved gi deg noe mat. - ung mann i Nichimishi, Zambia
  • Vi m st i k i timesvis fr det er vr tur til hente vann. - deltaker i en diskusjonsgruppe fra Mbwadzulu landsby, Malawi
  • [Fattigdom er]...lave lnninger og mangel p arbeid. Og det er ogs mangel p medisin, mat og klr. - deltaker i diskusjonsgruppe i Brasil
  • Ikke spr meg hva fattigdom er fordi du har mtt det utenfor huset mitt. Se p huset og tell antall hull. Se p redskapene og klrne jeg har p meg. Se p alt og skriv det du ser. Det du ser er fattigdom. - fattig mann i Kenya



(Kilde: M. Todaro & S. Smith, Economic Development (2009), Addison Wesley)

Er du et typisk menneske?

  • 31.10.2011 - 18:50

vre typisk er relativt. Men sett i forhold til alle mennesker p jorden (som fra og med i dag blir regnet som 7 milliarder stykk), er du blant den mest vanlige "typen"?
Jeg er det definitivt ikke. Allerede ved frste fakta i videoen under, ble jeg uaktuell ettersom jeg er venstrehendt. Videre er jeg heller ikke mann og ikke 28 r gammel. I tillegg er jeg norsk, ikke hankinesisk. Med andre ord er ikke jeg et typisk menneske, og kanskje er det bare bra. Hvor typisk er du?

7 milliarder mennesker.

  • 20.10.2011 - 15:33

6.997.758.988 mennesker er vi p jordkloden i det yeblikk jeg starter skrive dette innlegget. For hvert ord jeg tilfyer, ja tilogmed for hver bokstav, ker folketallet. Det er estimert at 31. oktober vil tallet runde 7 milliarder, knappe tolv r etter det rundet 6 milliarder. Problem? Noen hevder det - er det plass p jorda? Kan vi brdf alle? Hva med arbeidsplasser? Andre sier at jordkloden selv vil ta hnd om problemet, at det finnes et maksimum for hvor hy befolkningen p jorda kan vre.
Selv mener jeg at hovedproblemet ikke er at vi blir flere. Hovedproblemet er at de av oss som blir flere (les: fattige mennesker i Sr), fr ikke tilstrekkelig av matressursene. Vi som er frrest (les: rike i Nord) har (eller tilrver oss) tilgang p langt mer matressurser enn vi trenger. Med andre ord kan man fint brdf 7 milliarder mennesker p jord uten at noen sulter (man kan tilogmed brdf ni milliarder), s lenge denne maten blir fordelt likt p alle mennesker. Noe den ikke blir. Kommer det noen gang til skje?

Hvis s skal skje, m vi i Nord ofre litt av godene vre. Jeg har lenge vrt klar p at jeg ikke ville hatt noe problem i levd et "fattigere" liv med 2000 kalorier hver dag, begrenset strm- og vannbruk. Vi har jo s altfor mye! Det sjokkerte meg derfor at tilogmed forelesere p studiet jeg gr p (utviklingsstudier), ikke er villig til oppgi noe av den rikdommen og overfloden vi har slik at flere mennesker kan f nok mat hver dag. Burde ikke det vre en opplagt ting ville? Er vi virkelig s egoistiske?

Ja, jeg spiser snop - tilgangen er der jo, alle andre spiser det og helt rlig s er det vanskelig motst. Jeg har derimot kuttet ut kjtt flere dager i uken for at flere mennesker skal kunne f mat uten at jorden blir helt utpint. Jeg hadde derimot ikke hatt noe imot ikke spise snop eller annet godt, hva godt frer det med seg uansett? Poenget mitt er at vi har s altfor mye mer enn vi trenger, vi svmmer i kalorier og materielle goder. Andre har knapt tilgang p ett mltid til dagen, for ikke snakke om materielle goder slik som mobiltelefon og tv. Urettferdig? Du syns kanskje ikke det, for du tilhrer den heldige parten. Hva om du s hadde tilhrt den uheldige parten, hva om du hadde vrt den personen som mtte slite og streve for mat og husly hver eneste dag? Du har vunnet i lotto som ble fdt her i Norge.

Dagens ord. Sort of. N er vi 6.997.760.919 - hva gjr du for bidra til at vi alle kan legge oss mette i natt?

For tall p verdens befolkning, trykk her.

The WTO Kills Farmers

  • 18.09.2011 - 21:21

Jeg har lenge visst at frihandel (dvs. handel uten toll eller andre hindringer, les mer her) har vrt omdiskutert i den forstand at det ikke ndvendigvis tjener alle land positivt slik det er ment. Jeg har derimot aldri hatt noen kunnskaper rundt emnet eller hatt et stpunkt i situasjonen selv (nettopp grunnet mangel p kunnskap), men i forbindelse med studiet jeg tar har jeg n "lrt" litt om frihandel og dens motpart, proteksjonisme, og hvordan disse fungerer for den konomiske utviklingen i de skalte u-landene. Og jeg sitter igjen sjokkert - at noe som tilsynelatende skal vre s bra fungerer s drlig, er rett og slett frustrerende.

http://colombia.indymedia.org/news/2005/12/35445.php

Jeg gir meg selv en utfordring ved blogge om noe jeg nettopp har ftt noe kunnskap om, men innlegget vil ikke vre en "innfring" i hvordan frihandel og proteksjonisme pvirker konomisk utvikling positivt eller negativt, men heller en slags "tankevekker" ved at jeg tar noen eksempler p omrder hvor frihandel har virket negativt og presenterer dem for dere.

Ett av eksemplene fra det jeg har lest om frihandel og konomisk (under)utvikling (fra boka konomi p en annen mteav Rune Skarstein, kap. 7) er fra Haiti. Fra 1980-rene har Haiti iflge Skarstein "gjennomfrt en rask liberalisering av utenrikshandelen [mer frihandel] og n er en av verdens mest pne konomier". Fr dette var alts utenrikshandelen til Haiti mer proteksjonistisk. Liberaliseringen skal ha skjedd etter sterk ytre press fra blant annet IMF og USA. Disse partene nsket mer frihandel p verdensmarkedet, og godtok derfor ikke proteksjonismen som blant annet Haiti frte (lignede skjedde med Japan p 1800-tallet). Liberaliseringen i utenrikshandelen det frst og fremst dreide seg om, var ris, og ble gjort ved at importtollen p ris ble kuttet drastisk - fra 35% til 3%. Konsekvensene ble, iflge Skarstein, at "den innenlandske produksjonen av ris falt med 27% bare i 1995" fordi det ble vanskeligere for haitiske bnder konkurrere med det globale markedet (s mange som 50 000 bnder skal ha blitt utkonkurrert). Samtidig som produksjonen av ris falt, kte importen av denne korntypen, og n (2005-2006) dekker import nesten halvparten av matvarebehovet i Haiti. Det mest sjokkerende kommer derimot n: "Iflge FAO har forekomsten av under- og feilernring p Haiti kt kraftig siden liberaliseringen startet. I 1979-1981 var 48% av befolkningen under- eller feilernrt. I 1996-1998 hadde denne andelen kt til 62%" (Skarstein, 2008). Innfring av frihandel (liberalisering av handelen) har derfor frt til kt fattigdom i dette eksempelet, og det er dessverre ikke det eneste.


Hvor str du?

Robert Mugabe og "hans" Zimbabwe.

  • 28.04.2011 - 16:00

Jeg presenterte dere for en FN-rapport tidligere i hst. Den kan leses her, men jeg oppsummerer kort hva rapporten gr ut p.
Rapporten omhandler alle verdens land, rangert etter hvor langt de er kommet i skalt menneskelig utvikling. Den tar for seg data og statistikk innenfor omrdene helse, utdanning og inntekt, og landene fr "poeng" utifra hvor hyt de skrer - 1 er det beste, 0 er det drligste. Intet land har derimot 1 ettersom det alltid er rom for utvikling, men mange land er temmelig tett innp, deriblant Norge som toppet fjorrets liste (rets liste kommer ikke fr mot slutten av ret).

Man tenker som s at menneskelig utvikling kun kan g n vei - oppover. Nr noen frst har ftt en viss intekt i et land, skal det vel en del til for f den til synke igjen. Vel, n mann har klart delegge hele den menneskelige utviklingen i landet han styrer som en diktator. Robert Mugabe kom til makten i Zimbabwe i 1980, frst som statsminister, deretter som president. Ti r etter hans maktovertakelse, begynte "poengsummen" til Zimbabwe innenfor denne rapporten synke, og den har sunket drastisk spesielt de siste ti rene. Hvordan er det mulig?



(Kilde: UNDPs HDI-rapport 2010)

Dette er mulig p grunn av Mugabe's innstilling p hvem som er fra Zimbabwe og hvem som ikke er det. Han mener nemlig at alle de hvite settlerne som har bosatt seg p farmer og drevet jordbruk i Zimbabwe i mange mange r, ikke har rett p land. De blir kastet ut. Farmene og jorda deres blir gitt til de "ekte" zimbabwerne, som i mange tilfeller ikke har noe erfaring eller kunnskap om grsbruk. S feiler avlingene, det ene ret etter det andre. Folket sulter, folk blir desperate. Barn blir tatt ut av skolen for hjelpe foreldrene med tjene penger. Andelen av befolkningen med utdanning krymper. Helsa blir drligere grunnet blant annet feil- og underernring. HDI-en synker. Zimbabwe har n den laveste HDI-en p verdensbasis (alts ligger nederst p lista).

Verdenssamfunnet str rdlse. Hva skal man gjre? I politikkboka mi str flgende:

"I Zimbabwe blir menneskerettighetene brutalt undertrykket. (...) Menneskerettighetsaktivister og opposisjonelle politikere blir forfulgt og mishandlet. (...). Samtidig blir leveforholdene i landet stadig verre. Offentlige tjenester som skole og helsevesen lider under korrupsjon, mangel p penger og vanskjtsel. Inflasjonen er flere hundre prosent i ret. Hundretusener av mennesker er blitt kastet ut av hjemmene sine, og myndighetene river husene deres ned. (...) P denne mten er en stor del av befolkningen blitt hjemlse. FN forsker komme frem med humanitr hjelp til disse menneskene, men myndighetene nsker ikke slippe dem inn. Iflge president Robert Mugabe er det ingen nd avhjelpe i Zimbabwe. (...) 'Telt er for arabere', mener han."
Fokus Politikk og menneskerettigheter, Aschehoug

Menneskelig utvikling kan derfor fort g nedover, like fort som den kan g oppover. N er sjansene sm for at nettopp dette skal skje i Norge i dagens samfunn, men man m alikevel verdsette det man har. Hvem vet nr det kan bli borte.


(Bildet er en link til en artikkel som omhandler det samme som dette innlegget)


For mer om Zimbabwes HDI, trykk her.

Visste du at...

  • 10.02.2011 - 15:20

...i lpet av ret kommer vi til runde 7 milliarder mennesker p jorda?




hits