ingrid gurine

3096 dager.

  • 21.03.2012 - 20:43

For nrmest en halv evighet siden fikk moren min selvbiografien til Natacha Kampusch, 3096 dager, i posten. Ettersom jeg har ei eviglang venteliste av bker jeg skal lese, tok det litt tid fr jeg kom til den. N er den derimot lest, og jeg sitter igjen med blandene inntrykk.

Under hele boka fikk jeg sterk flelse av at Natacha hadde ftt det skalte Stockholmsyndromet, for meg var det egentlig ganske tydelig at hun ble rammet av dette slik som hun snakker om og nrmest forsvarer kidnapperen sin. I boka nekter derimot Natacha for dette som om det skulle vre bunnen av skam oppn det, noe jeg ikke ser det er. Som hun skriver, ja han gjorde henne vondt, men han var ogs den eneste personen som kunne holde henne i live. Slik som hunden som ikke biter handa som slr den, fordi det er denne handa som gir den mat.

Det er en gripende bok. Man kan ikke la vre tenke p hvilken skjebne jenta har blitt utsatt for, og hvor tft det har vrt for henne - bde under fangenskapet og i tiden etterp. Hun mistet hele barndommen sin, kom hjem og ingenting var som fr. Men som det str bak p boka: "Dette er historien til en kriger, som holdt ut det ufattelige og som aldri lot seg knekke." Skal du lese n biografi i r, vil jeg anbefale denne.



Husker du ikke Natacha Kampusch? Les om henne her.

hits