ingrid gurine

Tanzania '12: sndag 08. januar

  • 20.02.2012 - 16:41

Det er merkelig skulle skrive om noe som hendte for over n mned siden, men samtidig er det kjekt se tilbake p det man har opplevd. ret 2012 startet for meg med en eventyrlig reise ned til Tanzania, et land som liggeri st-Afrika og som blir ansett som minst utviklet av FN. Befolkningen i landet har en gjennomsnitlig forventet levealder p knappe 58 r, og like under 73% av innbyggerne (15 r og eldre) kan lese og skrive. Landet er derimot i utvikling, noe som var hovedtemaet for reisen vr. Helsetilbudene blir stadig bedre og mer tilgjengelig, barn gr lengre p skolen (for barn flest er det obligatorisk) og antall arbeidsplasser er stigende. Mange tanzanyanere ser for seg en bedre fremtid, med mindre korrupsjon (som for tiden er et alvorlig stort problem i landet), gode ledere og konomisk stabilitet.

Det er merkelig tenke p at jeg for bare seks dager siden befant meg i den rikeste og strste byen i Tanzania, Dar es Salaam, og at jeg p en seks ukers tid har reist landet rundt i buss og sett p hva landet har by p - bde i positiv og negativ retning. Jeg skal skrive mer om Tanzania og hva jeg har opplevd under min reise i landet i dagene som kommer. I dag skal jeg frst og fremst skrive om mitt frste inntrykk av landet, dagen jeg landet - 08. januar.

Jeg fly alene (til mammas store bekymring) ned til Tanzania, og var en smule bekymret for om jeg i det hele tatt ville bli plukket opp p flyplassen. Reiselederen sa han hadde ordnet det, men var mannen han sendte som taxisjfr til stole p? Frste store bekymring var derimot om kofferten min var finne p rullebndet i Dar, eller om den l igjen p en annen flyplass eller var i noen andres hender. Jeg fant den fort, heldigvis, og fikk tullet meg ut dra p flyplassen. Taxisjfr p taxisjfr sto like utenfor og ropte p de reisende for at de skulle velge kjre med akkurat dem. Jeg s meg rundt etter min sjfr, og etter noen f sekund s jeg en mann med et skilt i handa hvor det stod "Ingrid Gurine Nilsen". Jeg var i trygge hender.
Det tok en femten-tjue minutter kjre fra flyplassen til hostellet hvor vi skulle bo - som forvrig var YMCA. Bilen jeg satt i var fin og i god standard, s at den kjrte en smule fort brydde jeg meg egentlig ikke noe om. Jeg tok det mest som en selvflge at trafikken ikke skulle vre slik den er i lille Norge. Vi kom oss trygt fram til YMCA, jeg fikk et rom og begynte se etter mine andre reisekameraer (vi var tyve til sammen). Klokken 17 mttes vi alle sammen, og studieturen var begynt.

Standarden p YMCA var ikke noe srlig skryte av, men ettersom dette var frste sovested p turen la jeg ikke helt merke til den lave standarden fr etter at vi hadde flyttet p oss. Jeg tok det nrmest som en selvflge at det skulle vre mygg p rommet, firfisler p veggene og varmt som i tropene mens vi sov. Jeg tok det som en selvflge at vannet ikke skulle vre varmt eller med justerbart trykk, og at badene skulle vre felles. Jeg hadde tilogmed forventet meg at ikke alt skulle vre rent! Det var som sagt frst da vi flyttet p oss og kom til Zanzibar (og forvrig resten av turen, frem til Moshi) at jeg inns at standarden p YMCA var noe i laveste laget selv for Afrika vre. Men vi overlevde alle mann, og lav standard er jo p en mte en del av opplevelsen.

Det er ikke mange bildene jeg har fra den frste dagen, men jeg har ett bilde tatt da vi spiste middag frste kvelden i Dar.



hits