ingrid gurine

Tanker.

  • 26.12.2011 - 17:24

Det nrmer seg avreise. Jeg fler tida bare har flyet forbi, som om det var i gr jeg fikk vite at jeg kom inn p frstevalget mitt av studier. Som om det var maks et halvt r siden jeg var i Kenya, mens det egentlig er nrmere to r siden. Det er nr tiden gr s fort, at man merker at tiden er knapp her p jord. Og det er nr noen du vet om drar bort eller blir skadet, at du innser hvor srbart livet er.

Jeg prver hele tiden overbevise meg selv om at livet er bra. Jeg bor i Norge, jeg har alt og litt til. Livet skal vre godt. Men det er vanskelig sette pris p det man har, nr man vet at s altfor mange ikke har det de trenger - ikke engang mat p bordet eller hus over hodet. Det var vel kanskje derfor ogs at julegaven jeg satte mest pris p i r, var den jeg fikk av en av mine brdre: 30 hivtester til UNICEF.

For tida leser jeg ei bok om Pakistan, og ettersom landet ble dannet p grunn av religion er selvflgelig religion en dle av boka. Forfatteren, Imran Khan, er troende muslim, og mten han skriver p fr meg til nske at jeg var troende. Ikke muslim eller kristen, men mer p en New Age-mte. At jeg var fokusert p behandle kroppen min riktig, vre et godt medmenneske, gjre gode gjerninger og s videre. At noe jeg trodde p gjorde meg sterkt fokusert p dette. N er det mer av og p, jeg skulle nske jeg var "god" hele tiden. Og Imran Khan fr meg til tro at tro p noe er rette veien g for dette. Kanskje dagene blir litt lettere da ogs?




hits