ingrid gurine

Russ 2011

  • 08.05.2011 - 20:48

Helt siden jeg som liten pike fikk høre om russ og russefeiring, har jeg gledet meg kjempemasse. Jeg var til tider livredd for at jeg ikke skulle bli russ - mamma sa at det ikke var alle som ble det - og dette skremte meg: hva om jeg gikk glipp av noe så kjekt?
Åra gikk, og russetiden nærmet seg. Av en eller annen merkelig grunn forsvant gleden over russefeiringen, og jeg ble nærmest fast bestemt på å ikke bli russ i det hele tatt. Tankene tilbake til barndommen og hvor mye jeg gledet meg da, fikk meg derimot til å bestille russebukse, -lue og -lappen. For min barndomsskyld skulle jeg i alle fall være russ, om ikke gjøre så mye utav det.

Jeg var ikke på en eneste kro i forkant av russetiden - jeg hadde ikke lyst. Da vi fikk lov til å ta på oss buksene, følte jeg derimot at jeg måtte gå på den siste kroa - jomfrukroa. Stemningen var helt fantastisk, og jeg hadde det kjempekjekt. Jeg ble glad for at jeg hadde endt opp med å bli russ allikevel.
Nå har jeg blitt døpt (navnet mitt ble noe så passende som Blogger'n), tatt to knuter (*kremt*, så å si ingen) og deltatt på Landstreff (ganske så i siste liten). Nå ser jeg kjempemasse frem til de siste to ukene som russ.

Om du som meg ikke føler at russefeiring er noe for deg, bli russ allikevel! Russetiden blir som du lar den bli :-) Og man har ikke mer moro en man lager selv. Bare for å føre på en ekstra, kan jeg også si at russefeiring er en once in a lifetime opportunity - grip den!!!

Bilder fra Landstreffet kommer (kanskje) :)

hits