ingrid gurine

Russ 2011

  • 08.05.2011 - 20:48

Helt siden jeg som liten pike fikk hre om russ og russefeiring, har jeg gledet meg kjempemasse. Jeg var til tider livredd for at jeg ikke skulle bli russ - mamma sa at det ikke var alle som ble det - og dette skremte meg: hva om jeg gikk glipp av noe s kjekt?
ra gikk, og russetiden nrmet seg. Av en eller annen merkelig grunn forsvant gleden over russefeiringen, og jeg ble nrmest fast bestemt p ikke bli russ i det hele tatt. Tankene tilbake til barndommen og hvor mye jeg gledet meg da, fikk meg derimot til bestille russebukse, -lue og -lappen. For min barndomsskyld skulle jeg i alle fall vre russ, om ikke gjre s mye utav det.

Jeg var ikke p en eneste kro i forkant av russetiden - jeg hadde ikke lyst. Da vi fikk lov til ta p oss buksene, flte jeg derimot at jeg mtte g p den siste kroa - jomfrukroa. Stemningen var helt fantastisk, og jeg hadde det kjempekjekt. Jeg ble glad for at jeg hadde endt opp med bli russ allikevel.
N har jeg blitt dpt (navnet mitt ble noe s passende som Blogger'n), tatt to knuter (*kremt*, s si ingen) og deltatt p Landstreff (ganske s i siste liten). N ser jeg kjempemasse frem til de siste to ukene som russ.

Om du som meg ikke fler at russefeiring er noe for deg, bli russ allikevel! Russetiden blir som du lar den bli :-) Og man har ikke mer moro en man lager selv. Bare for fre p en ekstra, kan jeg ogs si at russefeiring er en once in a lifetime opportunity - grip den!!!

Bilder fra Landstreffet kommer (kanskje) :)

hits