ingrid gurine

Hallo?

  • 22.03.2011 - 01:43

Det er merkelig å tenke på at noen faktisk både kan redde og ødelegge dagen min uten at de selv er klar over det. Det sier kanskje litt om hvor seriøst jeg kan ta ting, men livet er ikke alltid like lett med en twisted mind.
Jeg er i en stille periode. Det vil si: jeg er i en periode hvor jeg ikke føler for å snakke. Ikke fordi jeg nødvendigvis ikke har noe å si, det kan være ufattelig mye inne i hodet mitt som vil ut, men munnen min nekter. Jeg bare ødelegger. Ingen vil høre mine sorger, som forøvrig bare er overfladiske uansett. Like greit å tie stilt, ikke spre rundt med negativitet.
Å innestenge negativiteten fører med seg en dyster mine. Jeg sprer ikke rundt meg positiv energi når jeg er slik som dette. Det igjen fører til at jeg isolerer meg. Jeg vil da ikke gjøre andre folk sure og gretne med mitt nærvær, vil jeg vel? Nei, jeg vil ikke ødelegge.
Jeg får fravær på skolen. Fravær, fravær, fravær. En kompis i klassen skrev til meg at jeg snart har mer fravær enn ham. Jeg ble lei meg. Overfølsom? Kanskje. Det var nok ikke noe vondt ment i det han sa. For meg var det derimot et faktum fra virkeligheten, og virkeligheten er noe jeg aller helst ikke vil forholde meg til akkurat nå. Så jeg ble lei meg.
En gammel god bekjent skrev til meg i dag. Jeg har ikke snakket med ham på lenge, mest på grunn av at jeg ikke har turt å ta kontakt med ham selv. I dag skrev derimot han til meg. Jeg ble glad. Ikke fordi han nødvendigvis betyr mye for meg, men fordi det for en gangs skyld var noen som skrev til meg først.


// weheartit.com

Amanda in the bubbleworld!

22.03.2011 kl.09:24

*klem til deg * Håper det muntrer opp dagen din litt! :)

Anne-May

23.03.2011 kl.17:55

hei <3
hits