ingrid gurine

Mitt forbilde.

  • 31.07.2010 - 20:33
Jeg har tenkt litt, og funnet ut at jeg faktisk har et forbilde. Et kjendisforbilde viss du fatter. En kjendis som jeg virkelig ser opp til, og som jeg synes er god til alt hun gjør. Who? Keep on readin'!

Som lita jente var jeg (ikke le) verdens største fan av Avril Lavigne! Jeg ville være henne, på alle områder. Jeg ville se ut som henne, synge som henne, være canadisk og så videre. Du forstår poenget.. Jeg syntes det var dødskult å ha et løst slips rundt halsen, og hadde sååååå lyst til å gå med det. Pingle som jeg var, turte jeg jo aldri det. Husker jeg ble dødssjalu da jeg var i elleveårsdag til ei venninne, og hun hadde på seg hvit skjorte og løst slips. Vi to "fightet" på en måte om å være guttejenta, haha. I alle fall slik jeg så på det.. Vet ikke med hun, er ikke sikkert hun selv vet at det er henne jeg snakker om engang. Ahh, stress!

Anyway, Avril kom og Avril gikk.  Etter sånn ca. 4 (!) år...

Inn kom Lindsay Lohan. Hun hadde lenge vært i tankene, men først nå (da jeg var 14-15 år) ble hun den kuuuleste. Jeg fikk det for meg at rødt hår var dødskult, og Lohan med rødt hår var jo bare digg! Jeg hadde som mål å se alle filmene hennes og kunne alle sangene hennes utenatt. Vel, jeg lærte meg aldri sangene utenatt og har enda ikke sitt alle filmene, men jeg kan én film utenatt; the parent trap. Jeg så den så å si hver dag fra jeg fikk den (tiårsalderen) til jeg ble veslevoksen og ikke kunne se på en barnefilm lengre.
Som kjent ble Lindsay ei lita partyjente, og jeg syntes en periode dette var kult. Ikke det at jeg ville gjøre det samme selv, men jeg digget at hun turte å leve livet sitt slik hun ville. Så fant jeg ut at hun var alkoholiker og narkoman og det som verre er....

Anyway, Lindsay kom og Lindsay gikk.

Etter Frøken Party ble jeg hekta på skating. Eller rettere sagt; jeg ble hekta på Bam Margera. Neste forbilde?
Nei, ikke han, men kona! Bam Margera var (er) jo drømmemannen, og så klart var da kona hans - Missy - dødskult! Jeg grodde Bam's Unholy Union, samt alle nyheter om Bam Margera. Joda, jeg ville være som kona hans, men hun brydde jeg meg ikke så mye om...
På denne tida hadde jeg store planer om å ta VG2 i USA, og jeg skulle jo så klart havne i Pennsylvania. Oh yeah, og Bam Margera skulle være min nærmeste nabo... Keep on dreamin', girl!
Ungdomsskulen var ferdig, og jeg begynte på videregående. Da fikk jeg plutselig øynene opp for politikk og samfunn, og ville gjøre verden til et bedre sted å leve. Hvor kommer Bam inn i bildet? Ingen steder, han måtte ut! Jeg sikler fremdeles over bilder av han, men er det så løye da? Duden er døøøøøøøøøøøøøøøøøøøøødsdeilig! Og til dere som vet at jeg har kjæreste; jeg har allerede bedt han om å akseptere at jeg elsker Bam! FJORTIS!

Anyway, Bam/MIssy kom og Bam/Missy gikk.

Nå var jeg kommet til en periode i livet mitt hvor jeg ville være et godt medmenneske. Som bloggen min tydelig viser (håper jeg!) er jeg fremdeles i denne perioden, og jeg liker meg.
Nå er det ei voksen dame med beina godt plantet på jorda som har tittelen som mitt forbilde. Hun er ei aktiv dame som engasjerer seg i svært mye. Hun er FN-ambassadør, og arbeider med humanitært arbeid ved FNs Høykomissær for flyktninger. Hun har seks (!) barn, hvorav tre er adoptert fra henholdsvis Kambodsja, Vietnam og Etiopia. Dama er veldig opptatt av at alle barn skal ha et godt liv, og frihet til i velge. Hun og ektemannen ønsker å adoptere flere barn, og da helst fra Latin-Amerika. Bussy woman, med andre ord!
Jeg mildt sagt elsker denne dama fordi hun lever for seg selv og alle andre. Hun driver med det hun elsker (skuespill), samtidig som hun kjemper for at verden skal bli så god som mulig.

Angelina Jolie er mitt forbilde.


"One of the first camps I went to had 400,000 people. It was a sea of human misery. In Sierra Leone, I saw tens of thousands with their arms and legs cut off [by rebels], orphaned children. I felt completely overwhelmed. I cried constantly. I felt guilty for everything that I had. Then I realized I wasn't doing these people any favors by crying. I kept getting angry at the injustices until I couldn't think straight. I took a deep breath and focused on how I could help. I discovered that I was useful as a person. When I met suffering people, it put my life into perspective. It slammed me into a bigger picture of the world."



Hvem er ditt forbilde og hvorfor?

Guro

31.07.2010 kl.20:53

Så morsomt å se tilbake på slike forbilder. Selv hadde jeg mange idrettsforbilder opp igjennom, også ikke minst Spice Girls jentene da... I dag har jeg vel heller flere forbilder innenfor "de-som-prøver-å-gjøre-verden-til-et-bedre-sted" og blant dem største for meg er Kofi Annan, jeg har altid hatt sansen for han.

Vilde

31.07.2010 kl.23:32

kjenner meg igjen i det du skriver om Avril Lavigne. Jeg var virkelig en stor fan av henne da hun ble kjent som "punke/rocke jenta". Jeg kjøpte den første CDen, og elsket å høre på alle sangene. Synes hun var såå kul! Husker jeg drømte at hun kom å hentet meg fra skolen på en scooter, og at hun var kusina mi.. haha. Digget også Olsen twins da jeg var yngre. Hvis jeg skulle sagt at jeg hadde et forbilde nå, så må det nok være søstera mi :)

Ida

01.08.2010 kl.10:07

HEY, eg og digga Avril (før hu blei blondie) å Lindsey (så blei hu druggie..) å BAM..Ja..Trenge eg sei mær <3 ?

Ingrid Gurine

01.08.2010 kl.16:06

Ida: Awsome1 Du digge vel kje Angelina nå og eller? ;P

zuzanna

02.08.2010 kl.10:25

Avril var å mitt forbilde en stund. Husker jeg kunne Skaterboy utenatt og drømte om pinnerett langt hår. Jeg har ikke et bestemt forbilde, bare beundrer alle mennesker som ønsker å gjøre noe for samfunnet og verden.
hits