ingrid gurine

Det hender så altfor ofte...

  • 11.06.2010 - 14:43
Det hender så altfor ofte at jeg tenker over alt jeg kunne ha gjort på i løpet av dagen når kvelden kommer. At jeg skulle tatt klesvasken slik jeg hadde planlagt, eller gått den turen i stedet for å legge meg ned foran TV'en. Kort fortalt; når kvelden kommer skulle jeg ønske at jeg hadde gjort noe vetigt i løpet av dagen som gikk, men hvor ofte gjør jeg egentlig det?

Jeg er sytten år gammel, men energinivået mitt er likt som en sekstiåring sitt. Minst. Jeg trenger åtte timer søvn for å fungere, og disse åtte timene er det sjelden jeg får. Vekkerklokka står nemlig på ti over halv seks om morgenen, og jeg forlater hjemmet tre kvarter seinere. Hvorfor så tidlig? Fordi jeg bor mer enn fire mil borte fra skolen, og skolebussen kjører ikke på hovedveien hele tiden. Den må nedom alle krinkelkroker hvor det kan være folk som skal på. Ja, det er kjekt å bo på landet!
Etter circa en time og ti minutt på buss er jeg framme på skolen. Trøtt som bare det ettersom jeg ikke har vært i så mye aktivitet under turen. Med tørre linser ser jeg nesten ingen ting når jeg går av bussen, og blunker som en annen tulling mens jeg går mot skolebygget. Feeling like a retard? Pretty much!
Dagen fortsetter med time etter time med undervisning om alt fra potensregning til spansk grammatikk, med en liten svipptur innom vikingtiden og definisjon av U-land.
Jeg elsker å lære, men det er dessverre ingen energiboost i hverdagen. Enkelte timer kan være så trøttende at til og med læreren sovner! Greit nok, dette hender kun med én enkelt lærer, men når dette er kontaktlæreren din som du har fem timer med i uka?!

Etter jeg så vidt har klart å holde meg våken gjennom skoledagen, får jeg tatt meg en liten lur på skolebussen hjem. Den tar kun femti minutter, men den er lang nok til å gjøre meg trøtt. Altfor ofte ender jeg opp med å sovne foran TV'en når jeg kommer hjem. Jeg sier ofte til meg selv at jeg må gå en tur, men med et så lavt energinivå orker jeg rett og slett ikke. For å poengtere dette, kan jeg si at selv om jeg sover i en-to timer om ettermiddagen, har jeg ingen problemer med å sovne klokka 22 på kvelden.




Jeg har prøvd det meste for å få opp energinivået mitt. Jeg falt virkelig for metoden til Kathy Freston kalt Quantum Wellness. Jeg så en episode av Oprah hvor hun var gjest, og ble virkelig overbevist av henne. Metoden går ut på å først gjennomgå en 21-dagers rens, for så å fortsette med dette. Freston sier at hvis man klarer seg i 21 dager, klarer man å følge metoden videre også.
Quantum Wellness går ut på å leve på en måte som både tilfredsstiller kroppen, sjelen og sinnet ditt. For å oppnå dette må du gjennomføre åtte "øvelser" hver dag:
- Meditasjon
- Visualisering
- Lek og moro
- Bevisst spising
- Trening
- Selvarbeid
- Åndelig øvelse
- Service

Disse skal sammen få livet ditt til å bli bedre, men jeg fant det vanskelig å gjennomføre. Jeg er konstant stresset, og klarer derfor ikke å sitte meg ned og meditere. Jeg orker ikke komme meg ut og trene, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å ha det moro, jeg finner ikke tid til å pleie meg selv, jeg tenker i negative baner og klarer derfor ikke å visualisere, og jeg klarer ikke å gjøre noen form for åndelig øvelse. Derimot har jeg blitt miljøbevisst og meldt meg inn i Amnesty International, så servicedelen har jeg dekket. Jeg ble vegetarianer, og kuttet ut sukker. Alkohol og koffein har jeg aldri hatt noe forbruk av, men jeg sto fast på gluten. Jeg klarte ikke å be mamma kjøpe glutenfrie brød og kornvarer, ettersom jeg krevde å få vegetarisk middag hver dag. Jeg har derfor stått på stedet vil, og etter at jeg gav opp (høsten 09) har jeg ikke gjort noe som helst for å forbedre hverdagen min. Eneste jeg kan peke på, er at jeg har byttet ut en person som hadde negativ innflytelse på meg med en person som fyller meg med positiv energi. En som ikke gjør narr av meg fordi jeg heller tror på Buddha enn på Gud, og en som aksepterer at jeg ikke vil spise kjøtt. En som faktisk vil at jeg skal si i fra når ting går meg imot, og en som jeg vet jeg kan stole på.

Ting går i riktig retning for meg. Kanskje må jeg bare ta tiden til hjelp, og se hva som skjer?

Jeg skulle bare ønske at jeg kunne gått til sengs hver kveld med en følelse av at dagen har vært godt gjennomført. Mange klarer det, så hvorfor skal ikke jeg?



Miriam :)

12.06.2010 kl.23:12

Det er ikke alle som klarer å avslutte dagene med den følelsen, jeg klarer i hvertfall ikke det. Så du er absolutt ikke alene. Men jeg unner deg alt godt <3
hits